Tradisjoner er til for å holdes, og vår kombinerte årskavalkade for 2020 med fremtidsvisjon for 2021 er intet unntak.

When Lowrance launches a new mid-range unit, it is a big deal. Forums and Facebookgroups light up with questions on the new stuff, differences towards the old stuff and questions on compatibility. As usual, we in Team Colibri will try our best to sort that out, both on a technical level and with a more practical in-your-boat approach.

Havets kardinal er sentral del av kystkulturen langs Oslofjorden, Skagerrak og kysten oppover Vestlandet. Et sikkert høsttegn er å se stabler med teiner på brygger og det er en armada av småbåter som legger fra kai i det sola står opp - alle skal ligge klar på god-plassen når klokka slår 08.00 og teinene kan settes.

Jeg deler ikke plassene "mine" med andre - ikke det at disse er noe unike, akkurat. Jeg brukte de første to ukene av årets fiske til å spre mine ti teiner utover for å snevre inn området jeg skulle satse på resten av sesongen.

Ytre Oslofjord som jeg fisker i, og som jeg mener selv at jeg kjenner ganske godt: det er absolutt verdt å bruke litt tid i en digital karttjeneste for å finne plasser man har tro på å sjekke ut. Selv bruker jeg både Gule sider sin app og Navionics´ "Boating"-app. Her velger jeg meg ut noen formasjoner på det aktuelle dypet og kjører rolig over med ekkoloddet for å finne bilder som det under.

Jeg har sett etter skrenter med hylle eller steinbunn med blokk. Ideen min er å legge teinen inntil disse skrentene. Så her har jeg kjørt over et område jeg har hatt tro på og valgt meg ut en skrent i freeden på ekkoloddet, markert dette og GPSen gir meg en lokasjon for dette, hvor jeg ønsker å legge hummerteine.

Plassen jeg vil plassere teinen på er markert med krysset på ekkoloddet.

Fint eksemplar som ble jaktet med aktiv bruk av ekkoloddet for å finne naturlige habitat for hummer.

Agn

Jeg agner teinene med sel-spekk. Det har fungert veldig fint. Det holder seg godt i agnposen, men blir litt søl i båten av oljen fra spekket. Forskning på hummer viser at den naturlig spiser relativt fersk fisk blant annet, så man kan nok med fordel agne med nettopp det. Ikke nødvendigvis la agnet rotne nevneverdig før det går i teinen. I tidligere tider ble berggylte og annen leppefisk fisket og brukt som agn til hummer.

Det blir unektelig ganske mange flere krabber enn hummer under hummerfisket. I hvert fall for min del. Litt nedtur sammenliknet med hummer, men det er absolutt verdt å ta med fine taskekrabber hjem. I tillegg mener jeg at det er gunstig av forvaltningshensyn, det mangler ikke på dem i fjorden, for å si det sånn.

Dybde

Typisk dyp jeg har fisket på er 12-20 meter dybde. Jeg kan ikke si noe bombastisk om det ene er mer bankers enn det andre. Jeg har fått både på 10 meter og på 30. De fleste har vært på rundt 15 meters dyp. Det kan igjen henge sammen med at de fleste teinene mine har stått på dette dypet.

Teinefiske er en viktig del av kystkulturen for min del. Det er alltid like spennende å dra opp og se hva som er inni. Samtidig er det utrolig viktig å understreke at reglene skal følges, for Oslofjorden er vårt felles ansvar og tilstanden til det biologiske mangfoldet i fjorden er ikke på topp, for å si det slik. Bestandsovervåkingen gjort av Havforskningsinstituttet viser at bestanden er historisk lav - en oppfordring til å følge reglene.

Husk å melde alle tapte teiner i appen til Fiskeridirektoratet! Og merke dem - så får du dem kanskje igjen dersom stormen drar de av grunnen de ligger på...?

Takk for i år! Drøyt 15 hummer ble med hjem. Dette kunne nok vært økt en del med hyppigere røkting av teinene enn 1-2 ganger i uka. Utallige sluppet ut igjen - enten med utvendig rogn eller under minstemål. 

*** En side-note ***

Litt på siden av det faste lesere av denne bloggen er vant til å se her - men en hit denne høsten har vært å lage chilimarinert hummer i ovnen som vendes inn i en lett kremet pasta, med litt grønnsaker. 

Chablis er en god paring til skalldyr mener jeg. Dette området var i den geologiske tidsepoken Jura (145 mill år siden), nettopp havbunn. Følgelig er vinen ganske mineralsk og er en god kombo til skalldyr.

Hummeren kokes litt kortere enn hva man vanligvis ville gjort. Før den stekes på 230C med grill-modus i 3 min. Litt olje og en del fersk, finhakket, chili og noe urter evt.

Nothing gets an otherwise patient and calm angler appear like a human firecracker than when a softwareupdate on their marine electronic causes issues. Let us take a look at what you can do yourself with softwareupdates generally, and SW 18.2 for HDS Gen 3 specifically.

Det er ingen hemmelighet at vi i Team Colibri har en svakhet for Mercury, for produkter utviklet i Norge og for sikkerhet ute på vannet. Mercury 1st Mate treffer derfor midt i hjertet.

Den som intet våger, intet vinner, og den som ikke spør får ikke svar. Så hva er myndighetenes standpunkt til forvaltning av havabbor? Er den en vinner og verdt å spørre om? 

Har du noen gang kjøpt ei fiskestang hvor du har sett et behov for en annen krokholder? Eller kanskje du har kjøpt ei stang uten krokholder i det hele tatt (ganske vanlig på det japanske markedet da de strekker seg langt for å spare vekt)? Da kan det hende Fuji EZ Keeper er løsningen for deg. Lars har testet et par av disse en sesong og er hittil meget fornøyd.

I dag har nær sagt alle kartplottere og kombienheter som selges innebygget GPS-mottager, så de eksterne "pøkkene" vi kjenner fra 10-15 år tilbake er stort sett borte. Men det er mange fordeler med en ekstern GPS-mottager, og legger du til en retningssensor i samme pakke har du et svært nyttig verktøy.

Jeg innrømmer det gjerne, det er digg å skulke. Ta seg en fridag litt på sparket, sette på fraværsmelding på jobbmailen og bare la det stå til. En tur til et nærvann er perfekt i så måte.

Undertegnede forenkler litt i båten, og har derfor en ekkoloddmodul til overs.

Noen ganger må man ta en dag med stell av båten - og forbausende ofte tar det mye lengre tid enn man tror.

 Vansjø og jeg har ikke vært helt gode venner i år - er det høstfisket som skal snu det?

Høsten er her, det er nå det gjelder. Eller?

Definisjonen på galskap er å gjøre den samme tingen om og om igjen, men forvente forskjellig resultat.

Med gårsdagens fiskeløse kajakktur og de siste fisketurene lagt til ferskvann, passet det fint med en kveldstur med ny horisont.

Ikke alle turer er fisketurer, men alle turer kan relateres til fiske....

Mens noen hadde fokus på abbor i helgen som var, lå mitt fokus på karpefisken asp. Asp glimrer med sitt fravær på min artsliste, og nå var det på tide å endre på det.

 Det er ikke ofte undertegnede blir sint, men Lovvedtak 124 er så komplett idiotisk at det ikke er mulig å unngå stigende blodtrykk.

For andre året på rad var Atle og Fredrik på Langesund fiskefestival (LFF). Med seg i båten hadde vi Kristian Mæland som driver fiskeutstyrsbutikken Campelen på Bryggen i Bergen. Værmeldingen kunne ikke vært bedre og alt lå til rette for en begivenhetsrik helg på sjøen utenfor Langesund.

Atle satte ut båten sin i Nevlunghavn.

På vei ut over det store blå.

Tre forventningsfulle karer klare for en dags fiske i Skagerrak.

Kristian med første fisk i båten, svarthå.

Svarthåen hadde noen fæle parasitter hengende ved ryggfinnen.

Skjermdump av Atle sitt dybdekart for Oslofjorden og Skagerrak.

På grunn av det store dypet ble vi enige om å sette to stenger. En med et pater noster- takkel med bom og slep. Dette er typisk rigg for torskefisker på dypt vann, gjerne lange og brosme. I tillegg satt Kristian et glidende takkel med hel makrell og sirkel i snuten. Dette fungerer også for lange/brosme, men enda mer målrettet mot de mer uvanlige fiskene i dypet som blant annet skater.

Kristian venter spent på at noe skal ta agnet dypt der nede...

Det var Kristian som først fikk føling med noe der nede på 570 meter. Det er en spesiell følelse når man har ventet lenge på kontakt og det endelig vises tegn til liv i snøret. Spenningen holdt seg et par minutter til Kristian tok satset og sveivet inn slakken på snøret. Men akk, ikke noe svar fra dypet. Så gikk det kanskje 15-30 minutter. Fredrik står med full flex i stanga! 

Endelig! Noe seigt og tung svarer der nede i dypet.

Fredrik er en rolig og kald fyr, ser bort på oss og melder fra om at nå, nå skjer det! Vi er etterhvert blitt ganske vant med å få brosme her ute så tankene går umiddelbart dit. Særlig når vi vet at Fredrik fisket med et hattifnatt takkel, altså bom med slep. Men det er liksom noe som ikke stemmer. Fredrik melder om at det er blytungt, vi kan høre lyden av hardt belastet braid som spiller mot stangringene. Den lyden forteller oss at dette er noe tungt. Har han huket en bit sjøbunn som han løfter oppover i vannlaget? Men neida, innimellom kjennes lett lugging i snøret. Noe beveger seg der nede!

Fredrik i kjent positur, den fyren er en råtass til å å ta stor fisk!

Fredrik valgte å ta det rolig med innsveivingen. Ingen pumping med stanga, kun rolig sveiving med konstant press på snøret. I en sånn situasjon så pumper adrenalinpumpa for alle i båten og vi er vel litt usikre på hvor lang tid det gikk før leaderen viste seg i flata, kanskje var det en halvtimes tid. Kristian tok tak i leaderen mens Fredrik flyttet seg akter i båten for å lande fisken. Fortsatt kan vi ikke se hva det er som henger i enden av snøret, men det er klart at på dette tidspunktet har tankene begynt å svirre rundt en flat og hvit fisk... Så! Vi ser konturene av noe stort og lyst, straks etter bryter Kristian ut; skate! Den er hvit! Den er hvit! Og der kommer den flytende opp, et fantastisk syn etter mange timer med tungt og stille fiske den dagen.

Hvitskate, den første som har sett innsiden av Ibizaen.

En rimelig fornøyd fisker med sin første hvitskate noensinne.

Jubelen stod høyt i båten da hvitskata ble løftet over ripa. Skater har ikke svømmeblære og tåler derfor å bli satt ut igjen, noe mange velger å gjøre. Siden vi deltok i konkurranse denne helgen ble denne ikke satt ut, men avlivet for å kunne fraktes inn til veiing. Etter en foreløpig veiing i båten skjønte vi at vi var i ferd med å få en veldig god avslutning på dagen. Vekta surret frem og tilbake rundt 9,5kg. Dersom dette var tilfelle var det i så fall ny festivalrekord! Utrolig gøy.

Etter dette satte vi baugen innover mot land og innveiing. På vekta på brygga utenfor Langesundfisk målte skata hele 9,673kg og altså over en kilo tyngre enn forrige festivalrekord satt av Trine Fallet i 2005! 

Dag to ble dedikert til å fyke rundt og plukke arter som lever på grunnere vann. Dette er et fiske Atle og Fredrik vanligvis ikke bedriver, men med lett utstyr og full klaff på valg av fiskeplasser ble det en begivenhetsfull dag likevel. Vi valgte å startet fisket ved Jomfruland og fisket med sabikihekler og takler med små kroker agnet med reke og makrell. De første artene kom fort opp i båten, sandflyndre og makrell. Videre gikk det kast i kast og den ene arten etter den andre ble plukket opp.

Fredrik med vanlig knurr.

Atle med fjesing.

Kristian fikk seg også en ny art på lista si, rødknurr.

Etter halvannen times tid hadde vi allerede notert oss for makrell, sandflyndre, fjesing, vanlig knurr og rødknurr. På det tidspunktet vurderte vi det dithen at potensialet var nådd på plassen vi var på og valgte å forflytte oss videre til en plass hvor vi håpet å få opp en lyr.

På vei mot ny plass utenfor Nevlunghavn.

Lyr ble det ikke på denne plassen, men Atle fikk opp en blåstål på et sabikihekkel. Bonus!

God stemning i båten, blåstål krysset av.

Turen gikk så videre til en plass vi hadde fått tips om at ville huse lusuer og brungylt. Luser ble relativt raskt krysset av, brungylten tok litt tid. Kristian fikk endelig opp det vi trodde var brungylt og vi flyttet oss til neste plass for å plukke berggylte. Dessverre viste det seg i ettertid at brungylten var en rødnebb. Kjipt, men sånt som skjer i kampens hete. Fredrik ordnet berggylte.

Atle med sin første lusuer noensinne.

Fredrik med berggylte.

På vei inn før konkurranseslutt stoppet vi i sundet. Her fikk vi vanlig ulke og noe overraskende fikk Fredrik konkurransens største horngjel, på slep på bunn!

Atle med ulke.

Fredrik med konkurransens største horngjel.

Vi endte til slutt opp med 679,56 poeng, noe som gav oss 11. plass totalt. Dette er vi kjempefornøyd med! Det er likevel ikke til å legge skjul på at det står står igjen som den største opplevelsen etter helgen var hvitskata vi hentet opp fra dypet på lørdag. Fredrik ordnet altså ny festivalrekord for denne fisken! I tillegg tok han hjem hele 3 plaketter; mest poenggivende fisk, største hvitskate og største horngjel. 

Premiefangsten og Fredrik sine tre plaketter.

Havabbor er en av mine absolutte favorittfisker, så da det dukket opp en mulighet til en kveldstur måtte jeg selvfølgelige gripe den.