Etter et par uker på hytta i Vansjø summerer jeg opp sommerens hytteferie.

Som vanlig starter det hele med å flytte Frøken Evada fra Tyrifjorden til Vansjø.

På fredag hadde jeg min første opplevelse med popperfiske etter abbor. Dette er en fiskemetode som virkelig falt i smak; masse action og spenning, og alt foregår på overflaten. I går hadde jeg lyst til å se om jeg kunne lure noen litt større abborer, og valgte å teste litt lengre oppe i Nordre Osa. I fjor fikk jeg et pent eksemplar her på wobbler, så håpet var at den hadde vokst og fått seg noen nye venner.

Nordre Osa har mange grunne viker og kanaler.

Jeg fikk satt ut kanoen og startet å fiske. Til forskjell fra forrige gang var det nå en del vind, ca 4m/s, så det ble mye drifting og lite padling. Det virker som at vinden og den opprørte overflaten gjør at fisken tør mer, og allerede etter en time hadde jeg fått 4 abborer, alle i standardstørrelse, mellom 350 og 500 gram. Forrige gang skjedde det ikke all verden før det begynte å bli mørkt.

Grunt parti med mye vegetasjon.

Kanoen gjør at jeg kommer til på steder der jeg normalt ikke hadde gått inn med båten, og derfor kan jeg nå fiske av trange kanaler og viker med veldig grunt vann. Det virker som at popperfiske har mest for seg inne på grunna. Jeg har til gode å få kontakt med fisk på dypere partier. Jeg tror også at mange av fiskene jeg får på popper fra kano også ville ha blitt skremt av båten min med elmotor, i tillegg til at det også blir flere kast fordi man stort sett må kaste inn mot land i steden for langs bredden. Jeg innser også at det er utrolig fort gjort å skremme fin fisk som står helt inntil kanten fordi man ikke er forsiktig nok når man fisker fra land.

Her må det da stå en fisk...

Etter å ha fisket av noen grunne viker kom jeg til en ørliten vik med en steinfylling fra veien og litt spredt siv. Her går det bratt opp fra renna i elva opp i vika, og noe sa meg at et par kast inn der ikke kunne være feil. På andre kastet hadde jeg fisk etter popperen. Som så ofte var første angrepet bom, så jeg stoppet opp, ventet litt, og ga popperen to små rykk. Fisken fulgte etter, tok popperen og dro avgårde. Jeg var egentlig helt sikker på at det var en liten gjedde, helt til jeg fikk se de røde finnene og hanekammen. Dette var en flott abbor. Jeg fikk revansj for den tapte storabboren på forrige tur. Fisken målte 37cm på matta mi. Langt unna fiskene som daglig legges ut på Facebook, men absolutt godkjent i min verden. Ønsker meg en ny vekt...

37 cm hissigpropp...

Høy og grov.

Etter å ha landet etter oppturen begynte jeg å padle meg tilbake mot bilen mens jeg fisket langs sivkantene. Nå hadde det begynt å mørkne, og det tok ikke lang tid før det smalt på nytt. En ny flott abbor til havnet håven. Denne var litt tynnere, og målte 34 cm.

Nest størst i kveld. 34cm.

Rett nedenfor der jeg skulle ta opp kanoen fikk jeg kveldens siste fisk. 33cm lang.

Bare ett kast til, som vanlig...

Disse tre abborene legger seg høyt opp på lista mi. Skikkelig morro! Ekstra gøy er det å vite at jeg mest sannsynlig ikke hadde fått noen av dem på jiggfiske med shad eller kreps. Samtlige dro avgårde etter gjestevisitten i kanoen.

Alle kveldens fisker ble tatt på en blå og hvit Savage Gear popper.

Savage Gear, 7 gram

Gleder meg allerede til neste tur! 
Skitt fiske!

Jeg har lenge beundret både film og stillbilder fra droner. Droner kan brukes til uendelig mye mer enn å droppe bomber i hodet på folk. Feks har det norske trollingteamet A-Team med Frank Ronny laget og lagt ut flere flotte filmsnutter.

Vi er på ferie i Osen, og mellom bading, turer og vedlikehold blir det også tid til litt fisking. Planen for kvelden var å se om det gikk an å lure noen fine abborer på popper.

Jeg har lenge hatt lyst til å prøve popperfiske, og før ferien gikk jeg til innkjøp av noen jeg syntes så lovende ut fra Abu Garcia og Savage Gear. Det lønner seg visst å ha noen i forskjellige størrelser og farger. Disse spenner fra 7 til 19 gram.



En av årets store investeringer er en kano til å ha på hytta. Der Nordre Osa renner ut i Osensjøen er det et flott delta med mye sivkanter og grunne partier, og jeg har ofte sett gjedde og abbor jage i sommerkvelden. Nå var fremkomstmiddel altså på plass, og forholdene lå til rette for testtur. For å lykkes med popper er det en fordel med god vanntemperatur. Nå om sommeren er aborren mest aktiv om kvelden og tidlig morgen.



Da jeg omsider var på vannet padlet jeg inn i en grunn vik der jeg kunne se mye småfisk som var oppe i overflaten. Den svarte Abupopperen fikk prøve seg først. Jeg ble mildt sagt overrasket da jeg fikk et hugg på første kastet! Skuffelsen var imidlertid stor da den ikke satt.
Deltaet har en dyp renne som går tvers gjennom. På det dypeste er det 7-10m. Enkelte steder er det svært bratt helt inn mot sivkanten, mens andre steder er det store grunne partier utenfor sivet. Jeg har stor nytte av å ha vært her i båt med ekkolodd tidligere, og nettopp et ekkolodd til kanoen står høyt på ønskelista. Jeg vekslet mellom å kaste inn mot, og langs med, sivkanten. Der det blir brådypt lønte det seg å kaste på langs av sivet, og da er kano, kajakk eller flytering genialt siden man kan legge seg helt inntil kanten.
Opplevelsen du får når du kan se fisken skyte ut fra sivet for å ta popperen er helt magisk. Enkelte ganger ser man plogen i vannskorpa når det skjer. Andre ganger ser man tydelig ryggfinnen. Dette er visuelt fiske, og sånt gleder en tidligere tørrfluepurist!

Noen kilometer med sivkant

Det var stadig fisk etter popperen, men jeg synes det var vanskelig å få dem til å ta den skikkelig. Etter en time kom det en abbor opp fra dypet i en liten vik. Når man er på kast nummer 100 er det lett at konsentrasjonen faller litt. Denne fisken kom fra undersiden og tok med seg popperen opp i lufta. Deretter satte den kursen ned og inn mot sivet. Jeg kjente med en gang at dette var en skikkelig abbor. Etter litt kamp fikk jeg endelig se den største abboren jeg har fått skli inn mot ripa. Jeg strakk meg etter håven, og i samme øyeblikk spyttet fisken popperen elegant ut og forsvant ned i dypet igjen. Jeg ble sittende en stund og lure på hva som nettopp skjedde, før jeg bestemte meg for å padle videre.

... her skulle det vært bilde av en diger abbor ... :-(

Etter hvert som skumringen kom ble det lettere å fisken til å ta. Jeg tror det skyldes en kombinasjon av at fisken ble modigere da det ble mørkere slik at de tok hardere, samt at jeg jobbet med å skjønne hvordan jeg kan få dem til å ta skikkelig. Det virker som at det første angrepet som oftest er bom, og kunsten er derfor å få dem til å ta en gang til. Ved å gjøre et sveivstopp etterfulgt av et par veldig korte popp valgte flere å ta en gang til. Hvis de valgte å la være å ta på nytt virker det som at det kan være veldig vanskelig å få dem til å prøve igjen på neste kast. Jeg lykkes med å få 6 fisk etter at jeg mistet den store. Alle disse var "standardabbor" med vekt på 500-750 gram. Med høy temperatur i både luft og vann valgte jeg å sette dem raskt ut igjen uten de store fotoseansene.

Standardabbor med Savage Gear-popper

Jeg brukte min Abu Garcia Vendetta 5-20 gram med Revo MGXtreme multiplikatorsnelle og 0,12 braid. Dette er en kombinasjon jeg bruker til wobblere. Stanga har rygg til å sette mothugg, men er likevel myk nok til å kaste lave vekter. Snella har ganske høy utveksling, noe jeg ser som en fordel til poppere fordi man da kan velge om det er innsveiving eller stangbevegelsen som lager poppet. Jeg synes det er lettere å kaste med presisjon med multisnelle enn haspel, men det er nok mest trening. Her kan du lese min omtale av stang og snelle.
Det lønner seg å ha en fortom av wire eller fluorcarbon da gjedda heller ikke går av veien for å ta en popper.

Solotur i fullmåne...

Jeg fisket til midnatt. Da var huggperioden over, og senga ropte på meg. Dette var en en veldig artig fiskeopplevelse, og forventningene mine ble absolutt innfridd. Det blir definitivt mer popperfiske i lyse sommerkvelder!