mai 2016

Steinsfjorden 29.05.16 - ut på tur, aldri sur

Steinsfjorden 29.05.16 - ut på tur, aldri sur

Å ha med barn på fisketur kan gi både gleder og frustrasjon, ikke minst når været best kan karakteriseres som "ymse".

Siden Dag R og jeg hadde felles sesongåpning etter gjedde i Nitelva i mars, har vi prøvd å få til en ny fellestur og denne gangen med barn. Med tanke på at to småbarnsfedre skal få sine kalendere til å klaffe, OG det skal passe i barnas kalendere, er det nesten litt imponerende at det bare tok to måneder å få det til. Dagens 6- og 7-åringer har en ganske annen fritid enn det jeg selv hadde. Om den endringen er bra eller dårlig, skal jeg la det være opp til andre å vurdere.

Turen måtte nødvendigvis bli barnevennlig. Brus, godteri, litt tegnesaker og Lego, en IPad eller to må med som "back-up" og så må man fiske et sted hvor man er rimelig sikker på å få fisk. Vi vurderte både Øyeren, Oslofjorden og Tyrifjorden/ Steinsfjorden men siden værvarselet var litt ymse og vi skulle være hele fire personer falt valget på min båt og Steinsfjorden. Tak over båten og kabinvarmer er unektelig et pluss når YR melder regnvær av rekordformat, og i Steinsfjorden kan vi finne plasser i le for vinden nesten uansett vindretning. Men kom vi til å finne fisken?

Frøken Evada har stått på land siden turen til Västra Silen. Delvis fordi jeg alltid lar henne stå på land og tørke ut etter at jeg har besøkt andre vassdrag, men mye fordi jeg har hatt mye å gjøre på jobben den siste måneden. Dagen begynte derfor med sjøsetting, og den evinnelige lempingen av batterier, bensintanker og annet utstyr. Når hun står på land har jeg ikke tilgang på landstrøm, og da må alt hjem til vedlikeholdslading. (Bensinkanner og annet utstyr tar jeg med hjem uansett.)

Når Dag og sønn ankom var båten nogenlunde klar og vi begynte rett på innsiden av moloen for å se om det stod en snipe eller to der. Det gjorde det ikke, så vi kjørte inn i Steinsfjorden.
Da legger vi i fra.

Plenty klaring der
Vi hadde en halvmeters klaring under brua ved Sundvollen. Vel inne startet vi ved Midtgrunna hvor ekkoloddet viste endel aktivitet på bunnen ved ca 13 meter. Ungene hadde splitter nye stenger for anledningen begge to, og håpet var å innvie disse, men dessverre var det lite fart i det jeg antar var abbor. Noen følgere, men ikke så mye som ett napp.

Vi kikket på en grunne til, før vi gikk over til slowtrolling i 1,4 knop med tre stenger nordøst i sjøen. Da gikk det på en gjedde på en Westin MonsterTeez i gul/ grønn med 40g skalle som gikk bak en sideparavan over ca 12 meters dyp.

Se på den du!

Vi trollet frem til sivkanten rett etter høyspentledningen i nord. Der gikk vi over til spinnfiske. Dag var borti en gjedde, og jeg mistet en som kjentes helt ok ut. Vi fisket oss bortover sivkanten, godt i le for vinden og med noen sporadiske skybrudd. Men med tanke på det været vi fryktet, var det fullt levelig, og hele gjengen nøt å være på vannet. Ungene gikk lei fiskingen etterhvert, men lekte bra sammen inne i kabinen. Valget av båt for dagen var nok lurt, leker i åpen båt og regnvær hadde nok ikke vært helt det samme. 

Så var det tid for en en tissepause og benstrekk helt i nordenden. Svanen på bildet var skikkelig sinna, det var bare så vidt jeg fikk kommet meg i land. Sannsynligvis lå kona hans på rede i nærheten, men henne så vi aldri. 
Strandhogg
Mens Dag og jeg passet henholdsvis barn og svaner, passet båten seg selv. (Tusen takk for lån av brygge, til hvem det nå enn er som eier den.)
Litt grå idyll

Spinn og vertikal fyller stangholderne det også, når det skal være med utstyr for fire fiskere.
Trenger flere stangholdere?

Utenfor sivviken vi stanset i lå det ett garn på tvers, og når vi fortsatte bortover sivkanten vestover lå de tett i tett. Et langt garn sperret hele viken inn mot Sandviken (Steinsfjordens nordvestre hjørne). Garnet hadde godt med blåser så jeg så det før vi kjørte inn i det, men at det er lov å holde på slik midt i gytetiden til flere arter er meg en gåte. I tillegg til det enormt lange garnet, talte jeg tre garn som var bundet fast i sivkvaster og sto på tvers ut fra sivet. Det er egentlig et under at det finnes fisk i Steinsfjorden i det hele tatt, med den elendige forvaltningen som er her. Her trengs det fungerende oppsyn straks! Garnene fra sivkanten var ikke merket og er så vidt jeg kan forstå klart ulovlige. Jeg blir helt dårlig av hele greia.
Garn, garn og mer garn.
Vi ga opp å fiske mer i den enden, uansett hvor vi vendte oss var det garn. I steden trollet vi oss sørover igjen med tre stenger. Denne gangen økte vi farten litt til 1,9-2,1 knop og jeg brukte woblere på mine to stenger mens Dag fortsatt sverget til gummi på sin. Ungen hadde fått pølser og nok snop til å mette en arme.  
Nesten forbausende idyllisk i kabinen
Rett utenfor Småøyene smalt det til på stangen min med sideparavanen. Ja, det smalt faktisk. Gjedda tok så hardt at stangen i takstativet lagde et tydelig smell som forplantet seg gjennom taket på båten. Dag og jeg så litt forundret på hverandre, før vi koblet smellet til frenetisk plasking bak båten.

Denne gjedda var det skikkelig fart i. Til ungenes store fryd både raste den på kryss og tvers bak båten, og sprutet vann mens den nytteløst forsøkte å kvitte seg med wobbleren. På bildet under ser hun litt slank ut, men hun var i godt hold.
Fin frøken klappes av fin frøken.
Så var det på tide å tenke på hjemturen. 
Au revoir!

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/29/2016
Semsvannet - prosjekt kartlegging

Semsvannet - prosjekt kartlegging

Semsvannet er ett av mine "nærvann", og selv om jeg aldri har fisket der har familien og jeg gått utallige turer rundt vannet. Nå var det på tide å gå mer i dybden, bokstavelig talt.

Erlend Damm Søby kom med ideen i februar 2016 en gang; "Hva om vi får låne en båt og logger opp Semsvannet?" Som sagt så gjort. Erlend kontaktet den lokale avdelingen av Norges Jeger- og Fiskerforbund, Asker JFF. Der tente Asgeir Wien på ideen. De har et settefiskanlegg der med en båt, og NJFF har også en av sine utlånsbåter i Semsvannet. Vi spurte pent om å få låne begge, og siden svaret var udelt positivt fikk prosjektet umiddelbart moment.

Forarbeid.

Etter litt kalkulering via kartet på Gule Sider regnet jeg ut hvor lang avstand vi totalt sett måtte bevege båtene for å logge opp vannet godt. Bildet under er halvveis i den kalkuleringen, avstanden rundt vannet og vest-øst er kalkulert.
Måle i vei - for å beregne tid
Med omkretsen, øst-vest og nord-syd kom jeg frem til en total distanse på cirka 37 km. Ideell hastighet for å logge ligger rundt 1,5-2 knop, dvs 2,8-3,7 km/t. Med en hastighet på 1,5 knop ville det altså ta 13,2 timer å logge opp dette vannet på en grundig måte. Med tilgang på to båter og en dag skulle dette være fult gjennomførbart. Vi ville ende opp med å ha logget vannet i et gridmønster, hvor det uansett ikke skulle være lengre enn 60 meter mellom noen av enkeldybdene i loggmaterialet vårt. For de aller fleste områdene av innsjøen ville det være langt mindre enn 60 meter, så totalt gir en slik form for kartlegging et meget godt grunnlag for videre arbeid.

Vi ble enige om å sikte oss inn på uke 21 i 2016, dvs rundt 23-27. mai. Bortsett fra at det passet i både Erlends og min kalender, regnet vi med at vi var garantert at isen var borte, samtidig som sommerens naturlige gjengroing ikke hadde kommet i gang enda. Vi valgte oss en ukedag, siden slutten av mai ellers er preget av mye turgåere i området og vi ville heller bruke tiden på å logge, enn å svare på spørsmål om hva vi drev med. Jeg har absolutt ikke noe i mot å svare på spørsmål og spre budskapet, men med litt tidspress må man prioritere.

Semsvannet er en del av ett verneområde. Nå er det ikke noe problem å bruke båt der så lenge man unngår Tømmervika i nord, men for å spare både tid og krefter ønsket vi å bruke elmotor under loggingen (datainnsamlingen), og vi ville ha med Tømmervika. I den forbindelse tok jeg kontakt med Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Etter en telefonrunde med x-antall deltagere som stort sett ikke skjønte hva jeg snakket om, havnet jeg til slutt på riktig sted. "Riktig sted" var dessverre ute akkurat da, ironisk nok på befaring ved et annet vann i området. Men jeg fikk kontaktinformasjon direkte til ham, og fyrte avgårde en mail 24.02.16.

07.03.16 fikk jeg svar fra Fylkesmannen, med diverse informasjon jeg trengte for å sette opp en søknad som ble sendt samme dag. 09.03.16 fikk jeg bekreftelse på at søknaden var mottatt. I korte trekk søkte jeg om:


  •  Unntak fra Verneforskriftens §3, punkt 5. om motorisert ferdsel, for å kunne benytte elektrisk drevet motor på to båter i tidsrommet 23.05.16-27.05.16. Dette for å raskere gjennomføre datainnsamlingen enn ved å ro. Vi ønsker en tidsluke på disse dagene, til tross for at vi kun forventer å bruke en av de. Årsaken er værforbehold, det er en fordel å gjennomføre datainnsamlingen i minst mulig vind.
  •  Unntak fra Verneforskriftens §3, punkt 4. om ferdselsforbud i Tømmervika i samme periode.  Dette for å kunne gjennomføre en datainnsamling i dette området før sommerens gjengroing  starter.

Søknaden ble begrunnet med Verneforskriftens §4 om vitenskapelige undersøkelser og ble sendt avgårde samme dag. 11.03.16 kom svaret på søknaden, begge punkter ble innvilget! 

Gladmelding

Erlend hadde tidligere lånt utstyr for logging av meg, i forbindelse med at han logget litt i et vann i Oslomarka høsten 2015. Siden den gang hadde han dessuten investert i tilsvarende utstyr selv, så han var kjent med hvordan utstyret fungerer. Det var uansett med en viss spenning vi møttes dagen da det skulle logges. Kom alt til å fungere? Ville vi rekke å logge hele vannet så metodisk som vi ønsket? Det er bare en måte å få svar på slike spørsmål.

D-dagen, 25.05.2016.

Det blir endel utstyr som skal håndteres i et slikt prosjekt. Elmotor, batterier til elmotor, kombienheter (ekkolodd og kartplotter), ekkoloddgivere, batterier til kombienhetene, utstyr for midlertidig montering av dette i båtene, flytevester, klær og mat. Alt må ganges med to, siden vi skulle bruke to båter. Full bil med andre ord. Da er det godt å ha behjelpelige ildsjeler med på laget, og mulighet til å kjøre helt frem. Batteriene alene utgjorde nærmere 80 kg. Det er i det hele tatt utrolig hva man kan få til når man kontakter de riktige menneskene, og får de nødvendige tillatelsene.

Jeg møtte opp ved settefiskanlegget klokken 08.20, og så startet vi å rigge de to båtene med nødvendig utstyr. Rent teknisk benyttet vi to av mine kombienheter fra Lowrance, en HDS 8 Gen 2 og en Elite 4 HDI. HDSen hadde en HST-WSBL ekkoloddgiver, mens Eliten brukte en 83/200/455/800-HDI. Ideelt ville jeg brukt ekkoloddgivere med smalere konevinkel på 200 kHz-signalet enn disse, men jeg har bare en slik giver og den står fastmontert på min egen båt.

Monteringen på den lille Pioneren gikk smertefritt, men da vi skulle montere ekkoloddgiveren på Viking-aluminiumsbåten ble det problemer. Jeg hadde med en sugekoppløsning for å feste ekkoloddgiveren på den båten, en løsning jeg har brukt på mange aluminiumsbåter tidligere. Men denne båten var så ujevn i aluminiumsplatene at sugekoppen ikke ville sitte.
Erlend er i gang
Vi fikk Erlend på vannet i Pioneren, mens jeg satte kursen mot Sem Verk for å handle det jeg trengte til aluminiumsbåten. Noen hundrelapper fattigere, men en plankebit og et par klemmer rikere, kom jeg meg på vannet også.
Endelig operativ i Vikingen også
Så kjørte vi på noen timer. Erlend tok runden rundt tett på land mens jeg krysset øst-vest-øst-vest osv.
Godt å komme i gang
Så kom neste utfordring. Det blåste godt, så elmotorene våre måtte kjøres tett på maks for å holde kursen. Minn Kota elmotoren vi hadde lånt av Asker JFF viste seg å være strømtørst, og 62A-batteriet vi brukte på den tok kvelden etter et par timer. (Det batteriet var sannsynligvis ikke helt på topp til å begynne med heller.) Erlend overtok Vikingen jeg hadde brukt til nå, med min Mercury/ Motorguide elmotor og 100A-batteri, mens jeg kastet meg i bilen og kjørte hjem for å hente batterier.

Vel tilbake fikk Minn Kotaen et fulladet 100A-batteri, og jeg fortsatte loggingen i Pioneren.
Godt å være i gang - igjen
Selv om den lille Eliten vi brukte i Pioneren unektelig stiller litt i skyggen av HDSen i den andre båten, gjør den nytten akkurat like godt. Her følger noen bilder fra den, Fiskemodus "Generell bruk", støyfilter og overflatefilter av, følsomhet auto -3, ping normal:
Solide ekko tett på bunnen utenfor badebrygga
Stim med agnfisk

Enkeltekko og sprangsjikt

Enkeltekko tett på bunnen.

Agnfisk

Elitens spor ved avslutning
Her følger skjermbilder fra HDSen. Fiskeinnstilling "Generell bruk", støyfilter av, overflatefilter av eller lav, ping 14 og scroll 1/2.
Enkeltfisk på ca 14 meters dyp og noen agnfisk

Enkeltfisk på 20-22 meters dyp og "hump" på bunnen

Små stimer agnfisk

Større stim agnfisk rett under overflatestøyen

Enkeltfisk tett på bunnen rett utenfor en kant.
Etter å ha tilbragt en hel dag med nesen i en ekkoloddskjerm satt jeg igjen med to inntrykk. Det ene var at Semsvannet har en spennende undervannstopografi, og det andre var at det var forbausende lite pelagisk småfisk. Vi så en hel del fisk, men nesten all fisken var relatert til strandsonen, og det var generelt mindre agnfisk enn jeg hadde forventet. Mest agnfisk så vi utenfor viken hvor settefiskanlegget ligger, og utenfor "hesteenga". Men også i viken helt i vest, under strømledningene, var det endel fisk.

Etterarbeid.

Etter avsluttet logging kunne jeg begynne å jobbe med dataene vi hadde samlet inn. Den primære programvaren bak dybdekart.no er Reefmaster. Reefmaster kan håndtere data direkte fra Lowrance-kombienhetene vi brukte, og med alle enkeltloggene importert så det slik ut i Reefmaster:
Grunnlaget er lagt
De fargerike båndene på kryss og tvers er loggsporene der vi har logget. Fargen sier noe om dybden. Hver prikk i hvert spor er en enkeltmåling av dybde, kombinert med posisjon fra GPS.

De svarte strekene rundt strandlinjen og øya er ikke fra loggingen vår, de er tegnet opp av meg via Kystverket Adaptive, en nettbasert løsning med fly- og satellittbilder som er georeferert (ligger "riktig" med tanke på posisjon) som man kan tegne etter. Fremgangsmåten er omtrent som når et barn legger et tynt ark over en tegning de synes er fin, og så tegner etter den opprinnelige tegningen. Så lenge bildene man tegner etter er noenlunde oppdatert og korrekt georeferert, gir dette en presis strandlinje. Poenget med å ha en presis strandlinje er for at kartprogrammet (Reefmaster) skal skjønne hvor vannet begynner og land slutter. Tegnedelen av jobben er kanskje den kjedeligste, men den må gjøres for at sluttresultatet skal bli bra. Du kan lese mer om hvorfor det er viktig å ha en strandlinje i DENNE artikkelen, og mer om hvordan man kan tegne den i DENNE artikkelen.

Hvis man ikke har tid til å tegne selv, har dybdekart.no en hel del slike strandlinjer på nettsiden sin. Disse stammer fra NVE, og har stort sett alle en ting til felles: de er unøyaktige. Derfor foretrekker jeg å tegne selv, så lenge tiden tillater det. Men har man ikke tid til å tegne selv er de ferdige strandlinjene gull verdt.


Resultatet.

Dybdekart for semsvannet

Til Asker JFF og Fylkesmannen har vi også levert endel tallmateriale på sedimentsammensetning (bunntype) og vannvolum. Vi kan nevne at vi har kartlagt et areal på 699018 kvaratmeter eller 0,7 kvadratkilometer om du vil. Største oppmålte dybde er 33,51 meter og gjennomsnittsdybden er 15,54 meter. Totalt vannvolum er 10.859.515 kubikkmeter. Via linken til dybdekart.no nederst kan du se høyoppløst dybdekart, og kart som viser bunnsedimenter (hard/ myk). Alle kartvarianter ligger åpent for alle.

Siden vi har full kontroll på alle dataene, kan vi også lage kart for bruk i Google Earth, et program du kan laste ned gratis til PC og Mac HER  eller til nettbrett etc via Google Play eller AppStore. Google Earth er et glimrende verktøy for å planlegge turer, men kan også brukes ute på tur så lenge mobildekningen er god. Med GPSen du har i de fleste moderne nettbrett og smarttelefoner får du i praksis en kartplotter som viser din posisjon i kartet vi har laget. Dette er ikke like nøyaktig som på en "skikkelig" kartplotter, men veldig mye bedre enn ingenting. Jeg bruker dette selv når jeg fisker fra land, og ikke minst på isfiske eller når jeg er i andres båter. 

Vi kan også lage en 3D-modell av vannet:
3D sett vestfra

3D sett sydvestfra

3D av ryggen
Under er et kart som viser sedimentsammensetningen i Semsvannet. 
Bunnkomposisjon

Som du vil se har vi ikke logget opp i Tømmervika, til tross for at vi hadde dispensasjon for det. Årsaken var at både planter og fugler hadde kommet lengre i sin årlige syklus enn vi hadde forventet. Vi anså det ikke som forsvarlig å gjennomføre logging der inne nå, det ville ha vært forstyrrende for fuglelivet. Kartene for Semsvannet ligger tilgjengelig for alle på dybdekart.no, så ta gjerne en nærmere kikk der og ikke minst har du nå et veldig godt utgangspunkt for din neste fisketur dit!

Link til gjeldene forskrift for Semsvannet:
https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1992-10-02-755
Link til det ferdige kartet på dybdekart.no:
http://www.dybdekart.no/Map/View/448

Erlend på loggetur i Semsvannet




Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/26/2016
Raymarine med live-kartlegging

Raymarine med live-kartlegging

Med det tette samarbeidet mellom Raymarine og Navionics har vi lurt på når dette skulle komme. Svaret er NÅ!

Raymarine med stor nyhet
I skrivende stund slippes det softwareoppdateringer for alle Raymarines multifunksjonsdisplayer produsert etter 2011 som gir brukeren Navionics Sonarcharts Live direkte på plotteren. Dette er en del av flere nyheter som Raymarine oppsummerer som "advanced map options". Merk at dette IKKE gjelder for Dragonfly. Men Dragonfly-modeller med WIFI (PRO-modellene) kan bruke Navionics Sonarcharts Live via Navionics Boating på smarttelefon og nettbrett.

Hva er Sonarcharts Live?

Kort fortalt betyr det at dybdekartet tegnes opp på kartplotteren etterhvert som du kjører. 

Sonarcharts Live bruker dybde fra ekkoloddet og posisjon fra kartplotterens GPS. Da er alt som gjenstår en dose interpolasjon gjort med plotterens prosessor og vips tegnes konturene (dybdelinjene) opp på plotteren foran deg. Jeg har brukt det samme prinsippet via Navionics fine Boating-app på min IPad i et par år og teknisk fungerer alt bra.

Det er verdt å nevne at Sonarcharts Live IKKE interpolerer med øvrige data. Kartet som tegnes opp tar med andre ord ikke hensyn til det opprinnelige sjøkartet, hverken dybder eller strandlinjen, øyer eller holmer. Det interpoleres kun mot data fra Sonarcharts Live. Det betyr i praksis at hvis du feks kjører veldig tett på strandlinjen, eller rundt en mindre holme, vil dette "viskes ut" på plotteren. Nå er forsåvidt ikke dette noe stort problem, man kan enkelt slå av og på visningen av Sonarcharts Live og dermed få frem igjen strandlinjen og andre opprinnelige data i kartet.

Her følger noen skjermbilder fra min IPad Mini, Raymarines utgave av Sonarcharts Live vil se tilnærmet identisk ut.
Sonarcharts Live på IPad

Sonarcharts Live på IPad
For mer informasjon om Sonarcharts Live via Navionics Boating appen, se her:
http://teamcolibri.blogspot.no/2015/03/navionics-sonarcharts-live-na-via.html

Slik ser det ut på en Raymarine plotter:


Du finner softwareoppdateringene her:
http://www.raymarine.com/view/?id=8291

Info direkte fra kilden:
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/20/2016
Oslofjorden 16.05.16 - Snartur

Oslofjorden 16.05.16 - Snartur

"Carpe diem" har pent lite med karpefiske å gjøre, og egentlig ikke så mye med musikk å gjøre heller, men desto mer med hverdagslykke.

Jentungen skulle i bursdagsselskap klokken 15.00, hos noen som bor et steinkast fra Holtekilen her på Høvik hvor vi bor. Jeg benyttet anledningen og leverte prinsessen med fiskestang på ryggsekken min, før jeg ruslet ned til vannet.

På med en etterhvert velbrukt IMA Komomo II, med 0,37mm fluorkarbonfortom mellom den og 0,12mm Fireline. Sistnevnte bør nok skiftes, det første kastet resuterte i to floker så det ble til å kappe av endel meter før jeg fortsatte. Ikke det jeg vil kalle en knallstart, men hvem bryr seg når solen skinner?

Velbrukt IMA Komomo II
På det syvende kastet hadde jeg en følgefisk, en sjøørret som fulgte etter Komomoen. Egentlig ble jeg litt overrasket, for selv om jeg stod på en plass jeg vet at det kryr av små sjøørret, går Komomoen bare noen få centimeter under overflaten og her krydde det av alt fra ender til badende hunder.

Siden følgefisken var liten, ble det med noen kast til før jeg ruslet utover i retning Sandvika. For hver 40ende meter eller så stoppet jeg og kastet i vifteform før jeg ruslet videre.

Digg, rett og slett digg.

Det dukket opp et par små følgefisk til, men ingen som virkelig fikk i gang blodpumpa. Etterhvert byttet jeg til noe så klassisk som en Sølvkroken Spesial 10g i sølv/rød og etter noen kast kom det et skikkelig hogg. Om det var makrell, horngjel, sjøørret, havabbor, stripet pelamide eller noe annet gøy vet jeg ikke, for det ble med hogget. Men i en fjord badet i solskinn er det mange muligheter.

For de lokalkjente kan det nevnes at hogget kom ved den første badebrygga når du går utover, rett før man kommer til stranden som kalles "Hawaii". 

Badebrygge
Nå var det dessverre på tide å snu, og tusle i retning prinsesser på sukkerrus. Selv om det bare ble med følgefisk og bomhugg, var det en meget fornøyd småbarnsfar som etterhvert ruslet hjemover sammen med jentungen.


Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/17/2016
IGC 2016 - snart startskudd

IGC 2016 - snart startskudd

Insight Genesis Challenge har du kanskje lest om her før?

Nå braker det snart løs med en ny sesong i denne konkurransen som dreier seg om å logge så mye som mulig, og laste det opp til kartjenesten Insight Genesis.

Som tidligere år er konkurransen delt i månedsdeler, og vil gå fra juni til september. Hver måned blir det et race om å logge størst mulig areal, og premiene er over middels fine.

1. plassen hver måned er en HDS Gen 3 i 7".
Lowrance HDS Gen 3 i 7"
2. plassen er en Elite 7 Ti.
Lowrance Elite 7 Ti


Du melder deg på via nettsiden til IG Challenge, påmeldingen åpner om noen dager. Det er viktig at du laster opp til IG via linken du får etter registrering, laster du opp direkte vil ikke dine logger telles med.

Det er verdt å merke seg at også norske brukere kan logge i saltvann og laste opp, dette vil telle med i konkurransen selv om dataene ikke blir synlige i IG. Du kan delta med alle Lowrance eller Simrad som kan logge data, altså også eldre modeller enn de som er kompatible med kartene fra IG. Så har du en HDS Gen 1 kan du fortsatt delta, og kanskje ende opp med en oppgradering av båtens elektronikk?

Du finner IGC på nett her:
http://insightgenesischallenge.com/
Og på Facebook her:
https://www.facebook.com/InsightGenesisChallenge/?fref=ts


IGC på Facebook
Et lite tips fra meg; spar opp logger og last opp i en bestemt måned. Hvis du feks bestemmer deg for å laste opp i august, kan du laste opp logger fra tidenes morgen og frem til august. Den eneste begrensingen er at loggene ikke kan ha vært brukt i IGC tidligere. Hvis du derimot laster opp litt hver måned, er sannsynligheten for å vinne en måned svært liten.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/09/2016
Västra Silen 29.04-01.05.16 - Team Colibri på harrytur

Västra Silen 29.04-01.05.16 - Team Colibri på harrytur

Sverige har mer å by på enn billig bacon, øl med merkelig lav alkoholprosent og snåle blå trehester.

Team Colibri er ikke fremmed for en skikkelig harrytur, men nå var det lenge siden sist. Vi må tilbake til 2011 for å finne siste tur til Vänern. Det er ikke enkelt å få både kalender og forhold til å klaffe, men 2016 ble året da kalender og vær endelig møttes på midten. Planen var egentlig Vänern denne gangen også, men i dagene før avreise viste vindvarselet at Vänerns store flater ville bli lite trivelige, og vi la derfor om planen.

Etter at en luring kappet kontakten på det elektriske anlegget på hengeren min i fjor, har det fungert dårlig. Det elektriske anlegget på HSS-hengeren har aldri vært helt på topp, systemet har vært humørsykt og fungert/ ikke fungert alt etter dagsformen. Men etter at jeg skiftet kontakten døde det ene lyspanelet bak og det går en sikring i bilen hver gang hengeren kobles på. Første steg på veien til Västra Silen var derfor å levere inn hengeren til service på Norsk Tilhengersenter. Jeg har revet av meg nok hår over denne hengeren, og var mer enn klar for å la en proff få prøve seg. I samme slengen fikk hengeren en service hvor hjullagre og bremser ble ettersett og rullene skiftet til hardere varianter. 5.517,- kroner og noen dager senere var hengeren fikset. Ikke overraskende måtte de rive av det meste av det opprinnelige elektriske anlegget, som til tross for at hengeren ikke dyppes i vannet og har tilbragt største delen av sitt liv under tak, var korrodert mer eller mindre i stykker. De fant til og med et ledningsbrudd til det ene lyspanelet, på et beskyttet sted hvor den eneste forklaringen er elendige koblinger fra fabrikken. Hurra for HSS, her snakker vi kvalitet!

Neste forberedelse var å oppdatere seg på fisket generelt, og fiskeregler spesielt. I den forbindelse finner du noen nyttige linker nederst i artikkelen.

Fredag 29.04.16

Den store dagen. Planen var å plukke opp Øyvind etter å ha levert min datter på SFO, og så møte Stian som kjørte egen bil. 

Pakket og klar for avreise.
Ting tar som kjent tid, men vi forlot Oslo i 11-tiden med kursen for Silverlake Camping så planen holdt rimelig greit. Jeg har vært i Vänern flere ganger før, men aldri Västra Silen så jeg var spent på hvordan ting så ut og hvordan sjøen var. Campingen ligger fint til helt sør i sjøen, og det er en båtrampe der. (Husk kontanter til rampen) Rampen er litt flat, men med god plass til parkering av henger og en brygge ved siden av rampen. Vi hadde booket en leilighet, vi er blitt for gamle og bedagelige til å ligge i telt... Prisen for leiligheten kom på 1.500,- SEK, så 800,- SEK i fiskekort og 40 SEK i avgift på rampen. (20,- ned og 20,- opp.)

Båten kom i vannet, og så kjørte Øyvind bil og henger rundt til campingen mens jeg tok båten. Stian kjørte egen bil, og kom frem før oss, så han hadde alt på stell i leiligheten, inkludert mat til oss. Vi prioriterte selvfølgelig å komme oss fortest mulig ut på vannet, så kun det mest nødvendige ble pakket ut før alle var i båten, men vi rakk en kald en på terassen før vi dro.

Straks klare
Mens matrosene rigget fiskeutstyr på bakdekket puttet jeg minnekort i HDSene mine. Den ene fikk et minnekort med kart fra Insight Genesis Social Map. Som den gjerrigknarken jeg er liker jeg at ting er gratis, og samtidig retter jeg en varm takk til alle som logger og laster opp til IG.
Insight Genesis på HDS 8 Gen 2
I den andre HDSen puttet jeg ett lett aldrende Navionics Gold, og så har jeg oppdatert Navionics med Sonarcharts på IPaden. Skulle vi rote oss bort eller kjøre på noe kunne vi ikke skylde på elektronikken. Til gjengjeld fikk begge kartalternativene våre loggdata fra turen så neste gang er kartene enda bedre.
Navionics SonarCharts Live
Skjermbildene over og under er fra min IPad Mini med appen Navionics Boating. Jeg har betalt for kart på padden, og bruker min SonarServer som tar NMEA0183-data fra den ene av mine Lowrance HDS Gen 2 og sender ut som WIFI-signal. IPaden kobler opp mot dette WIFI-signalet og "forer" appen med fart, posisjon, kurs og dybde. Dermed kan jeg bruke SonarCharts Live, som korrigerer kartet mens jeg kjører. (I skrivende stund har Navionics allerede oppdatert sitt kart for Västra Silen.)
Navionics SonarCharts Live


Jeg hadde fulgt med på vindretningen på YR i noen uker før avreise, og den siste uken hadde vinden stort sett vært sørøst hele tiden. Vi kjørte derfor strake vegen nordover i sjøen før vi fikk ut planerboardene og de 8 stengene som er maks her. Vi gamblet litt ved å droppe dyprigg denne gangen, men et par av stengene fikk blyparavaner, og et par fikk pæresøkker på 15 og 30 gram for å dra ting litt ned.
Ut med utstyret.
Stian fikk ansvaret for stengene på den ene siden av båten, mens Øyvind fikk styre de på den andre siden. Jeg blandet meg selvfølgelig litt inn i hva de slapp ned i vannet, litt påvirkningskraft må nesten kapteinen få ha. Stian har vært med til Vänern et par ganger før, mens Øyvind var førstereisgutt. Stian begynner i det hele tatt å bli en ganske rutinert trollingmatros, noe han viste til gangs under en konkurranse på Tyrifjorden i 2015.
Jeg blander meg inn.
Gutta på bakdekket var flinke, og bare noen minutter etter at alle stengene var i vannet løste det ut på Øyvinds side. Stor stas at førstereisgutten fikk den første fisken, selv om han kanskje kunne klart seg uten kommentarer om at fisken ikke var "særlig stor" før den i det hele tatt var synlig bak båten. Som troller får man et litt annet forhold til ørret og størrelse enn de som stort sett fisker fra land. Når ørreten kom i håven var det liten tvil om at Øyvind hadde ny pers på innlandsørret, drøye 60 cm og 2,25 kilo. High-fives og god stemning, vi hadde tross alt nettopp startet!
Måleplanken er kjekk å ha

Storfornøyd Øyvind
Så kom det en times tid uten fisk, før vi dro på en mindre ørret. Den gikk ut igjen like fort som den kom opp og var drøye 40 cm. (Fisk opplagt under minstemål hverken veier eller måler vi, de skal fortest mulig tilbake i vannet.) Resten av kvelden ble fiskeløs. Men med tre glade gutter på tur, som dessuten ikke har løst verdensproblemer sammen på lang tid gikk tiden fort og vi hadde en følelse av at vi knapt var i gang da vi ga oss i titiden.

Lørdag 30.04.16

Vekkerklokken kimte til i syvtiden. Vi ble sittende såpass lenge og prate tull kvelden før at noe tidligere oppstandelse fra køya var utelukket. Men med frokosten på plass var det bare å komme seg i båten og gi gass. Denne gangen kjørte vi enda lengre nordover, og begynte fisket i den øvre tredjedelen av sjøen.
Regntung start.

For å gjøre en lang histore kort, ble morgenen preget av mange men små fisk. Vi fikk hele 6 ørret og en laks på ganske få timer men alle var under minstemålet. Mangelen på agnfisk på ekkoloddet leder meg til å tro at vi ikke helt fant de beste fiskestedene, til tross for at vi kjørte både nordover og sørover, og på kryss og tvers. Vi fant noen få angfiskballer, men ikke noe i nærheten av det jeg ellers er bortskjemt med å se i svenske innsjøer.
Mye av dette, dvs ikke mye
Men matrosene fikk da kjørt seg litt på diverse småfisk:
Stian håver mens Øyvind sveiver

Kjapp titt før retur, behøvde ikke engang å måles.

Fisket dabbet drastisk av i tolvtiden, og bortsett fra en fisk som løste ut en klype men uten å bli sittende, fikk vi ikke kontakt med fisk igjen før på kvelden. Vi benyttet derfor anledningen til å bedrive litt sightseeing i steden, all den tid ingen av oss hadde vært i Västra Silen før. Vi kjørte en tur helt inn til Årjäng, og en tur ned kanalen til Alcatraz, eller Gustavsfors som det egentlig heter.
Stian holder utkikk.

Smal og lang, men morsom.

Endel steder henger trærne over kanalen, så pass på stengene.

Her er det en sluse ned til sjøen Lelång. Vi brukte ikke slusen, men strakk litt på beina før vi snudde og kjørte ut igjen på Västra Silen. Skulle du finne på å ta den samme turen har jeg ett viktig tips til deg. Når du kommer fra Västra Silen møter du en oransje stake omtrent midt i kanalen, den må du ha på styrbord side ved passering. I regn og tåke ser staken rød ut, og jeg antok at jeg skulle ha den på babord. Vi kan trygt si at det var feil, og det var med noen centimeters margin jeg unngikk å plassere Frøken Evada på tørt land. Stian stod foran på båten, og takket være hans brøling fikk jeg slått i bakk akkurat i tide og passert på riktig side av staken. Bortsett fra det er turen gjennom kanalen ganske spennende, med overhengende trær, bruer og tydelige spor etter bever. Det er også både pub og en ICA-butikk omtrent ved slusen.

Etter over 12 timer på vannet ga vi oss og kjørte hjem til campen hvor Stian disket opp med en fantastisk entrecote med soppstuing og fløtegratinerte poteter. Sammen med diverse god drikke medførte dette at vekkerklokken igjen ble stilt litt senere enn vanlig på disse turene.
Jeg fikk litt tyn for min daters smak i planerboardflagg...

Søndag 01.05.16

Det heter seg at alle gode ting må ta slutt før eller siden. Vi pakket oss ut av leiligheten og kom oss i båten. Været var nå vesentlig bedre, og siden dagens fiske måtte bli kort fisket vi nære campen i sjøens sydende.

Babord planerboard i knallvær

Like pent vær for styrbord planerboard.

Fint i front også.

Her var det merkbart mer agnfisk å se, og vi hadde klokketrua når stengene var i vannet. Stigende lufttrykk, klarvær, mer agnfisk og en grad varmere vann er alle ting jeg ellers ser på som plussfaktorer ved trolling på våren.
Insight Genesis på akterdekkets HDS Touch
Men den gang ei, da vi ga oss 12.30 var nederlaget et faktum. Siste fiskedag ble blankedag, null, zero, nada og niks. Det var uansett tre fornøyde karer som pakket sammen og satte kursen tilbake til Fedrelandet.
Pakket og klar for hjemreise.

Litt mer info.

Oppsummert må turen til Västra Silen og Silverlake Camping sies å ha vært veldig bra, selv om den store ikke ville leke med oss. Sjøen er rett og slett trivelig, og ser dessuten ut til å by på mye mer enn bare ørret og laks som var målet vårt nå. Med drøye to timers kjørevei fra Oslo skal man ikke utelukke at vi kommer tilbake for å prøve oss på røye, abbor, gjørs eller gjedde en annen gang. Strandlinjen rundt sjøen er lite bebygget, og det finnes flere fine øyer man kan sette opp telt på hvis man ikke vil benytte en camping.

På bildene over vil den skarpsynte leser merke seg to ting; noe alkohol og lite fisk. Vær obs på at svenskene har brutale bøter for fyll i båt, jeg holdt meg til en pils og ellers alkoholfri drikke til vi var i land. (Matrosene står mer fritt der, det er båtførers tilstand som betyr noe.) Fisk under minstemål skal raskest mulig slippes pent tilbake, og vi prioriterte det i steden for å ta bilder av de. 

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/03/2016