Tyrifjorden 27.01.13
Endelig tid for sesongdebut 2013.
Etter flere måneder uten mer fornuftig bruk av det våte element enn til tørsteslukking og kroppshygiene, var det med en viss usikkerhet Tyrifjorden og gjeddemeite ble valgt som sted og metode for å åpne ballet i det nye året.
Usikkerheten ble ikke noe mindre i dagene før den store dagen. Snøvær og vind er ikke bare utrivelig, min erfaring er at det betyr at gjedda står og trykker og dermed er lite villig til å lete seg frem til agnfisken min. Samtidig er Tyrifjorden et lite utforsket område for min del, og dette er første gang jeg isfisker der. Lørdag kveld ble brukt til å rigge mine nye ismeitestenger, det hjalp i hvertfall på rastløsheten.
Uansett så var altså målet Tyrifjorden, nærmere bestemt sundet mellom Storøya og Geitøya. Etter et par runder med båten der sist sommer, visste jeg at dybden så fin ut for ismeite etter gjedde (4-6 meter). Anders og jeg parkerte ved Tyrifjorden golfbane og ruslet en kilometer eller to utover før vi satte på totalt 6 stenger. Anders sverget til makrell, mens jeg hadde noen mort og noen sørv. Som vanlig fisket vi med mormyscha imens for å spe på agnfisklageret, og for å få tiden til å gå. Vi satte stengene slik at vi dekket en linje fra Geitøya og litt over halveis av sundet mot Storøya.
Etter noen fullstendig resultatløse timer, og en rimelig nedslående prat med en grunneier som tydeligvis visste hva han snakket om, flyttet vi oss helt oppunder Geitøya i steden. Dette ga noen nye resultatløse timer, før vi ga oss i firetiden. Ikke så mye som et sniperun på meitestengene, og ikke liv på myschaen heller. Det mest spennende som skjedde i dag (bortsett fra praten med den hyggelige grunneieren), var at jeg kjørte borret i grunnfjellet. Heldigvis hadde Anders med reserveskjær, som han selv smalt i fjellet ti minutter senere. :)
Evig optimist som jeg er, satser jeg på at resten av fiskeåret gir bedre statistikk....
Etter flere måneder uten mer fornuftig bruk av det våte element enn til tørsteslukking og kroppshygiene, var det med en viss usikkerhet Tyrifjorden og gjeddemeite ble valgt som sted og metode for å åpne ballet i det nye året.
Usikkerheten ble ikke noe mindre i dagene før den store dagen. Snøvær og vind er ikke bare utrivelig, min erfaring er at det betyr at gjedda står og trykker og dermed er lite villig til å lete seg frem til agnfisken min. Samtidig er Tyrifjorden et lite utforsket område for min del, og dette er første gang jeg isfisker der. Lørdag kveld ble brukt til å rigge mine nye ismeitestenger, det hjalp i hvertfall på rastløsheten.
 |
| Stenger (og campingstol) klare for tur. |
Uansett så var altså målet Tyrifjorden, nærmere bestemt sundet mellom Storøya og Geitøya. Etter et par runder med båten der sist sommer, visste jeg at dybden så fin ut for ismeite etter gjedde (4-6 meter). Anders og jeg parkerte ved Tyrifjorden golfbane og ruslet en kilometer eller to utover før vi satte på totalt 6 stenger. Anders sverget til makrell, mens jeg hadde noen mort og noen sørv. Som vanlig fisket vi med mormyscha imens for å spe på agnfisklageret, og for å få tiden til å gå. Vi satte stengene slik at vi dekket en linje fra Geitøya og litt over halveis av sundet mot Storøya.
 |
| Anders rigger stengene sine. |
 |
| Mine ferdig rigget. |
Etter noen fullstendig resultatløse timer, og en rimelig nedslående prat med en grunneier som tydeligvis visste hva han snakket om, flyttet vi oss helt oppunder Geitøya i steden. Dette ga noen nye resultatløse timer, før vi ga oss i firetiden. Ikke så mye som et sniperun på meitestengene, og ikke liv på myschaen heller. Det mest spennende som skjedde i dag (bortsett fra praten med den hyggelige grunneieren), var at jeg kjørte borret i grunnfjellet. Heldigvis hadde Anders med reserveskjær, som han selv smalt i fjellet ti minutter senere. :)
Evig optimist som jeg er, satser jeg på at resten av fiskeåret gir bedre statistikk....
Erik Grimsøen
1/27/2013
