Visste du at Dag Christer har en fortid som gjeddeguide for TV-serien Paul Padler Nabolaget?
Her er uansett episoden hvor Dag Christer guider Paul på gjeddefiske.
Dag Christers blide åsyn ser du fra ca 8 minutter ut i filmen. Kan du ikke se videoen? Prøv DENNE direktelinken?
Facebook kan man like eller mislike, men faktum er at Facebook er den dominerende formidleren av informasjon i svært mange menneskers hverdag.
Facebook formidler også denne bloggen, siden vi deler nye artikler og andre ting via vår Facebookside. Men vi får tilbakemeldinger om at selv om folk har "likt" siden vår så får de ikke opp oppdateringene våre i sin egen feed. Her får du to tips til å løse det.
Endre sortering i feed
Facebook styrer hva som vises i feeden din, og de styrer i utgangspunktet den slik at de skal tjene mest mulig penger. Med andre ord blir betalte delinger prioritert inn i din nyhetsoppdatering, eller feed om du vil. Vi betaler aldri, og blir derfor ikke prioritert. På bildet over ser du hvordan du manuelt kan overstyre den prioriteringen, og sørge for at du alltid vil se det hvis vi deler noe nytt. Klikk på "Følger", og så klikker du på "Se først".
Det andre alternativet er rett og slett å like innholdet vårt ofte. Facebook sorterer nemlig inn innhold Facebook tror du vil like, for å sørge for at du ofte klikker deg inn og sjekker din feed. (Igjen, noe de gjør for å tjene penger, siden annonsørene betaler for Facebooks evne til å trollbinde deg.) Hvis du ofte liker våre innlegg, vil Facebook vise nye innlegg til deg oftere enn dersom du sjelden liker nye innlegg fra oss.
De siste årene har jeg skrevet en kombinert årskavalkade og fremtidsvisjon. Her følger Team Colibris oppsummering av 2017, og tanker om 2018, sett med Eriks øyne.
Team Colibris julehilsen.
Fjorårets versjon av denne kan du lese HER. Som vanlig har jeg begynt å skrive denne artikkelen det døgnet solens gang bikker over og dagene blir lengre. Det er ikke helt tilfeldig, den dagen er på mange måter startskuddet for en ny sesong.
Bloggen
Bloggen og konseptet rundt Team Colibri har fungert bra også i 2017. Det dukket opp en ny skribent i form av Dag Christer (les hans intro HER), og ellers kjørte Dag (R), Lars og jeg videre i det vanlige sporet. På tampen av 2016 diskuterte vi hva som skulle være bloggens "røde tråd" i 2017, og endte på at det skulle handle om portable farkoster og mobilt fiske. Det føler vi at vi har levd godt opp til, med flere artikler om fiske med jolle, kajakk og kano og litt ekstra fokus på Deeper.
Deeper
Den observante leser har sikkert fått med seg at det er noen nye båter på vei inn i teamet i 2018, da både Dag Christer og jeg har kjøpt hver vår Starweld Fusion 16DC. Lars går også rundt med tanker om ny båt, så det kan fort ende med hele tre nye båter (av totalt fire) i teamet i 2018. Da sier det seg egentlig selv at temaet "ny båt" blir dominerende i 2018. Hvis alt går som planlagt blir det dypdykk i utstyr, montering av utstyr, tester og statistikk på forbruk og fart og alt annet som hører med når det er snakk om ny(e) båt(er).
Starweld Fusion 16DC
Lesertallene i 2017 startet svakt, sannsynligvis som en konsekvens av Facebook og Googles tiltak for å stanse spredning av Fake News. Faktum er at vi rundt februar 2017 opplevde en brems av trafikk fra begge disse, noe som er merkbart når de til sammen står for tilnærmet 100% av alle nye lesere. Nye lesere utgjør igjen cirka 40% av trafikken vår, og når de nye leserne i praksis aldri fikk noe fra oss inn i sin Facebookfeed falt trafikken vår drastisk. Også trafikken fra tidligere lesere falt, og vi hadde per mars lesertall på ganske nøyaktig halvparten av mars 2016. Til sammenlikning har vi hatt 30-40% økning i trafikken hvert år de siste årene. Den trenden holdt seg gjennom hele våren og sommeren, vi kom godt ut på høsten før vi igjen begynte å se "normal" trafikk av lesere. Men vi ligger fortsatt under hva vi nok burde ha hatt av lesere, uten Google og Facebooks endringer i sine algoritmer. Det er ikke til å stikke under en stol at det er litt surt at lesertallene synker som en stein, særlig når man mener man gjør det kvalitativt like bra som før. Heldigvis tok det seg opp igjen på sensommeren og vi er nå nesten tilbake til samme nivå som i 2016. I november 2017 passerte vi 500.000 sidevisninger totalt, og det er en aldri så liten milepæl i seg selv.
Per i dag har vi 770 publiserte artikler på bloggen, en økning på 100 fra (omtrent) samme tid i fjor. Rent statistisk legger vi dermed ut noe to ganger i uken, men vi har også noe mer aktivitet på vår Facebookside der vi deler litt mer bilder utenom de vanlige artiklene, linker til andre etc. Youtubekanalen vår har fått endel nye filmer i 2017, sist ute er DENNE filmen av Lars sin ismeitegjedde:
Vi fortsetter med levende bilder i 2018, og regner med å øke litt på i og med at jeg også har kjøpt kamera. Team Colibri er fortsatt smale og sære, og det er akkurat det vi ønsker å være. Vi kommer sannsynligvis aldri til å levere stoff for bredden, hva nå enn det måtte være. Vi satser hardt på å fortsette på nogenlunde samme vei i 2018, så her er det bare å stålsette seg for fortsatt nerding innen alt og ingenting av det du kan forbinde med sportsfiske. Fisket
Som ventet var 2017 fiskemessig en nedtur for undertegnede. 2017 føyer seg dermed pent inn bak 2016, som riktignok var et bra båtår med over 300 timer i Evadaen, men et like dårlig fiskeår. For 2017 logget jeg inn rett over 100 timer i egen båt, og en betydelig del av de timene kom i forbindelse med fadesen jeg hadde i Sverige i våres. Den turen knakk meg litt og jeg fant ikke igjen godfølelsen før sesongen var på hell. Det varmet veldig med kronerullingen sportsfiskermiljøet fyrte opp i etterkant av fadesen, men lysten fikk seg en knekk uansett.
Årsbeste på gjedde med 4,28 kg er begredelig
Det ble endel turer utover i 2017, ikke minst med min lille Alumarine 10 i nærområdet på vårparten. Sesongen begynte egentlig veldig bra med tanke på antall turer, jeg var ute omtrent annenhver helg med jolla. Jeg klokket inn flere turer i mars og april, men fiskemessig ga det ikke det helt store.
På vei til Østernvann.
Tyrifjorden har jeg lagt ned noen tusen timer på de siste 4-5 årene, men i år ble det bare en tur i april. Målet var ørret, men den uteble. For første gang på mange år har jeg ikke en eneste større ørret, ingen gjedder over 5 kilo og ingen store abbor å vise til.
Årets kanskje beste tur gikk til Øyern.
En ting teamet som helhet satset på i 2017 var abbor-NM på Hurdalsjøen. Det ble flere turer dit før konkurransen, særlig Lars og Dag R la ned endel tid for å logge og rekognosere. Det hadde utvilsomt en positiv effekt på resultatet deres også. Jeg rakk bare to turer dit, en med Evadaen og en med Alumarinen.
Strandhogg og pissepause i Hurdalsjøen.
Dag og Lars denger i Hurdal.
Rapporten fra selve konkurransen kan du lese HER, og det var en opplevelse jeg virkelig håper vi kan gjenoppleve i 2018. Da har undertegnede forhåpentligvis en farkost som er hakket mer egnet for raske forflytninger også. At Hurdalsjøen insisterer på å vise meg en kald skulder på hver tur dit får så være.
Startfeltet under NM.
På tampen av 2017 har det blitt noen turer langs Oslofjorden. Jeg har kommet meg ut en time eller to, og delvis sammen med jentungen. Fiskemessig ikke det store, men godt med frisk luft.
Erica i tåke,
Jeg går heldigvis 2018 i møte med betydelig optimisme. Minstemann i familien har blitt to år, og det begynner å bli enklere å forlate familien for å bedrive selvrealisering. Huset vi flyttet inn i sist vinter skriker fortsatt etter tid og penger, men det er i det minste kommet dit at det er beboelig. Med en båt som blir lettere å håndtere inn og ut av hagen, blir også terskelen for å dra på tur lavere. Dermed håper jeg på vesentlig mer fisketid i 2018. Det ser ut som det kan bli minst en skikkelig roadtrip hvor den ene blir til Nord-Norge. Jeg tviler på at det blir noen klassisk vårtur på meg i 2018, kalenderen tillater neppe det, men til gjengjeld kan det hende det blir en flerdagers-tur i august til et (foreløpig) hemmelig sted. Gjeddepersen min på spinnfiske er bare 7,2 kilo, og det burde jeg fått gjort noe med. Mine mål for 2018 i prioritert rekkefølge:
Flere turer enn 2017
Få en havabbor igjen
Bedre spinnpersen på gjedde
Her er det bare en ting å oppsummere med: I 2018 må det fiskes både mer og bedre!
Utstyret
I likhet med de andre gutta har også jeg testet litt utstyr fra Daiwa i år, men det ble for lite tid med utstyret til at jeg vil skrive noe om det enda.
Trollingutstyr fra Daiwa for testing.
Derimot ble det en hel del tid med Deeper, og det resulterte i en skikkelig TEST. Så vidt jeg kan se er vi fortsatt de eneste som virkelig har testet Deeper, dvs sammenliknet skikkelig opp mot andre alternativer, og det er litt morsomt i seg selv. Per nå har vi også fått inn Lowrance FishHunter som vi (Lars og jeg) tester hardt.
FishHunter versus Deeper
Det er litt tidlig å publisere noe om den enda, ikke minst fordi vi fikk den såpass sent. Men her kommer det en artikkel så snart vi er nogenlunde fornøyd med egne konklusjoner.
Denne fra Berkley testes også om dagen.
Årets utstyrshøydepunkt for min del kom treffende nok ikke på vannet, men på land. Hooked.no sendte meg avgårde til Mets i Amsterdam, noe som resulterte i en aldri så liten serie av artikler der. Her ligger sannsynligvis også noe av årsaken til litt svake lesertall på bloggen i høst, artikler som ellers hadde dratt trafikk til bloggen har endt opp hos Hooked. I skrivende stund ser jeg frem til et besøk på Båtmässan i Gøteborg i februar 2018. Den messen er på mange måter min sesongstart, et besøk der har blitt en tradisjon jeg personlig setter høyere enn alle andre messer. Som nevnt tidligere blir det nok vesentlig mer skriblerier om utstyr fra min side i 2018, rett og slett fordi jeg har tømt lommene og kjøpt ny båt. Det begynner allerede å tårne seg opp med utstyr i kjelleren som skal monteres i den nye båten, og da er det fortsatt fire måneder før båten skal hentes. Jeg gleder meg enormt til 2018, og det er rett og slett en skikkelig god følelse å ha etter et litt trøblete 2017. God Jul og riktig Godt Nytt År ønskes fra Lars, Dag, Dag og Erik!
For et par uker siden plukket jeg opp en Deeper Winter Smartphone Case hos Villmarksbutikken på Jessheim. Dette er enkelt forklart en litt stor mappe ment for oppbevaring og beskyttelse av telefon og powerbank.
Jeg har brukt Deepers ekkolodd veldig mye i løpet av 2017, og den har vært en trofast tjener på alle kajakkturer jeg har hatt siden april. En utfordring med bruken av Deeper er batterikapasitet, og da ikke til selve Deeperen, men heller telefonen. Der hvor Deeper holder 5-6 timer mens jeg er ute og padler kajakk streiker telefonen etter 2-3 timer avhengig av hvor forsiktig jeg er med bruken. For å forlenge levetiden har jeg derfor brukt powerbank. Bruk av powerbank og lading av telefon i åpen kajakk er ikke noe jeg er stor fan av og der skal Deeper case komme til sin rett neste sesong. Dette er forøvrig den samme erfaringen jeg har gjort meg på isen. Deeper winter case er vanntett og jeg har sett at lading med powerbank fungerer utmerket både i kulde og mildere temperaturer. Kombiner dette med solskjerming, og touchskjerm så har jeg plutselig fått en veldig solid enhet å ha med meg året rundt!
Deeper i hullet med winter case i bakgrunn. Min powerbank kan skimtes i det ytterste rommet der telefonen vanligvis ligger
Deeper Winter Smartphone Case har myk plastikkfilm i front som virker å fungere bra med touch ved betjening av telefon. Tanken er at man skal la telefonen ligge i den ytterste lommen slik at man kan lese av Deeper mens man isfisker. Videre er Deeper Winter Smartphone Case, eller mappa, delt opp med to isolerende "foam-innlegg" ganske likt diverse sitteplater man gjerne kjøper til turbruk. Jeg har brukt å ha det ene innlegget helt i bakkant av mappa da jeg regner med en del varmetap mot den enden som gjerne ligger på isen eller i snø. Deretter følger powerbank med ledning før neste innlegg som da er stroppet fast i den halvdelen som danner fremre halvdel med vindu. Telefonen ligger selvfølgelig inntil vinduet slik at man kan betjene telefonen fra utsiden.
Deeper winter case gir enkel betjening av telefonen gjennom sitt vindu av myk plast
Telefonen sikres i den ytterste lomma ved hjelp av stropper som jeg fester på baksiden av det ene foam-innlegget. dette innlegget presser dermed telefonen mot vinduet. Deeper winter case åpnes på midten. På baksiden av mappa har man plassert et utfellbart støtteben som gjør at man får en viss vinkel på mappa. På bildet over ser man at dette gir en god vinkel ved plassering på isen. Alternativet er å legge det helt flatt.
Winter case med de to innleggene som følger med. Legg merke til stroppene på ene halvdelen som sikrer at telefonen ligger inntil vinduet
Innsiden av mappa er foret i bakkant, men jeg foretrekker å legge det ene innlegget bakerst etterfulgt av powerbank og eventuelle varmekilder.
Her ligger Powerbank løst i bakre halvdel på et av foam-innleggene som isolasjon
Når telefon er sikret i den andre halvdelen stroppes det fast slik at den ikke ramler ut når man åpner mappa. På den måten kan man åpne for å plugge i ladekabelen ved behov. Legg merke til "hakkene" i foam-innleggene som er ment for å føre kabler mellom de ulike rommene man lager.
Det er ulik tykkelse på innleggene. Her må man bare velge det som passer best
Jeg har foretatt en uoffisiell test av hvordan mappa holder på varme. Litt av poenget med unntak av å holde ting tørt, og at man faktisk har et egnet sted å samle telefon og powerbank, er jo nettopp at man skal ta bedre vare på batterikapasiteten. Det betyr at man ønsker å holde telefon og powerbank unna vind, kald nedbør og gjerne noen grader varmere enn det man opplever vinterstid i Norge.
Den første testen jeg gjorde var veldig enkel. Powerbanken lå allerede i mappa, og i tillegg la jeg inn et enkelt termometer. Alt utstyret hadde da romtemperatur på 20 grader ved testens start. Dette ble så satt utendørs i 10 minusgrader. Det er verdt å merke seg at der testen ble gjennomført ble ikke utstyret påvirket noe særlig av vind. Litt trekk vil det alltid være, men ute på isen opplever man gjerne litt mer vind, som igjen påvirker utstyret mer enn vi får til ved en slik test. Dette er likevel en fin test da vi får tallfestet hvordan varmetapet i Deeper case faktisk er. Resultatet av test 1 var at det tok rett rundt to timer før temperaturen var utlignet. Det er verdt å merke seg at det ikke er et spørsmål om hvorvidt temperaturen inne i mappa blir som utenfor, men heller når. At det tar to timer er vanskelig å klassifisere, men vi kan påpeke at det vil ta kortere tid, jo lavere temperatur utstyret holder i forkant av turen ut i kulda.
Winter case klar for test
Når jeg er ute på isen innebærer det som oftest litt kjøring i forkant. Telefonen har jeg stort sett i nærheten for å sjekke kart eller liknende mens powerbanken oppbevares i Deeper case som igjen ligger i sekken et sted i bilen. Man kan anta at temperaturen er noe lavere enn den ville vært hjemme i stua. Legg til at det er sjelden jeg kan gå ut av bilen og rett ut på isen og jeg vil i mange tilfeller ha utlignet temperaturen når jeg har fått somlet meg til å bore første hullet og kan starte fiskingen. Da kan man spørre seg hva fordelen er når man snakker om temperatur og batteriets levetid. Jeg mener det er litt avhengig av været, da det er rimelig å anta at Deeper case er til god hjelp på dager hvor det er vind. Telefon og powerbank vil dermed ikke være direkte påvirket, men heller litt beskyttet. Mappa beskytter også mot elementene i den forstand at man har et isolerende lag mellom hardware og kald snø/is. Vi skal ikke gå inn på noen teori rundt temperatur og direkte påvirkning vinden har på den, men det vi kan si er at vind og evt. snø som utstyret må utsettes for uten en oppbevaringsmappe vil gjøre at det tar kortere tid før utstyret kjøles ned. På den måten kan vi konkludere med at det hjelper å dekke til telefon og powerbank i for eksempel Deeper winter case.
Temperaturen kryper sakte men sikkert nedover, også i Deeper winter case
For å hjelpe til med å holde hardware innenfor trivselstemperatur lanserer vi en ide som ser ut til å fungere veldig bra. Vi mennesker er ikke spesielt glade i å fryse, og selv om jeg ikke er flink til å bruke håndvarmere eller fotvarmere har jeg skjønt at det er en billig måte å unngå å miste både tær og fingre.
Håndvarmere kan varme mer enn hender
Vi mener også at det kan hjelpe deg med å holde temperaturen noen grader over "ute-temperaturen" inne i mappa. En enkel test med håndvarmer beregnet for å holde 12 timer viste seg å utgjøre en forskjell. Etter to timer med en enkelt håndvarmer var temperaturen minus 2 kontra de 8 blå som var utenfor mappa. For 29 kroner hos Villmarksbutikken kan det være en grei investering på de kaldeste dagene. Man får to stk håndvarmere i en pakke og disse holder en viss varme i opptil 12 timer. Det finnes alternativer som gir mer varme på kortere sikt, men disse vi har testet her vil uansett hjelpe om målet er å øke temperaturen noen grader. Da vil både telefon og powerbank trives bedre. Så fort man kobler powerbank til telefon vil også dette avgi varme som helt klart vil bidra til økt varmeproduksjon inne i mappa, men er ikke nødvendigvis nok til å gi økt temperatur.
Det er god plass til både powerbank og håndvarmer i det midterste rommet. Håndvarmere kan også plasseres sammen med telefon eller for seg selv under powerbanken og det bakerste foam-innlegget
Test nummer tre var å putte begge håndvarmerne inn i mappa. For å prøve å få bukt med litt kondens som dannet seg med en enkelt håndvarmer i forrige test lot jeg glidelåsen være litt åpen fra starten av under denne siste testen. Da sank temperaturen rett under nullpunktet etter 15 - 20 minutter fra 20 varme innendørs. Men ved å lukke igjen glidelåsen økte temperaturen overraskende nok til 4 varmegrader i løpet av de neste 20 minuttene. Det forteller oss at håndvarmere fungerer, men også at mappa er veldig isolerende. Disse håndvarmerne er luftaktiverte og gjorde nok jobben godt i starten når de hadde fått tilført mye luft. Videre taper den seg selvfølgelig etter en stund, da effekten av slike varmere er avtagende med tid. Det er verdt å merke seg at kondensen kom tilbake da jeg lukket igjen mappa. Denne kondensen var nesten fraværende en time senere, samt at temperaturen da var 1 plussgrad. Temperaturen hadde nå sunket tre grader, men var fortsatt langt unna de 8 kuldegradene som var utenfor mappa. Etter to timer lå temperaturen inne i mappa på ca 2 kuldegrader. Selv om dette er samme temperatur som jeg hadde etter to timer med en enkelt håndvarmer må jeg påpeke at utgangspunktet to timer tidligere i denne testen var minus 1, og ikke 20 varmegrader. Begge håndvarmerne hadde nå tapt seg veldig, og ga ikke fra seg mye varme lenger. De varmet seg derimot opp igjen når jeg åpnet mappa og la de på kjøkkenbenken. Disse luftaktiverte varmerne må derfor sies å være et middels alternativ som varmekilde i Deeper winter case. De fungerer, men med en bedre varmekilde vil man få mye mer ut av et slikt system. Vi registrerer at man nå får kjøpt powerbanker med slike håndvarmer-elementer, og det kan nok være et godt alternativ. Mer om dette ved en senere anledning.
Fortsatt minusgrader etter et par timer i kulda, men vesentlig mildere enn utenfor
Det jeg har lært etter disse enkle testene er flere ting. Den aller viktigste er ikke at håndvarmere fungerer, for det var forventet. Det viktigste var nok heller at Deeper case isolerer godt. Så fort glidelåsen ble åpnet sank temperaturen betraktelig, mens den økte når man lukket den helt igjen med et par håndvarmere inni. Har man ingen varmekilder inn i mappa vil ikke temperatur øke om man lukker igjen mappa, men den vil ikke synke like kjapt som med glidelåsen åpen. Temperaturen telefonen og powerbank opplever vil også være en god del mildere enn ved å ligge åpent ute på isen. Avslutningsvis vil jeg legge til at Deeper winter case finnes i to størrelser. Jeg har en Samsung S7 og valgte den største modellen. Denne oppleves ikke stor i det hele tatt, og den mindre utgaven ville vært altfor liten. Dette er verdt å merke seg også for dere med litt mindre telefoner, da det fort kan lønne seg å ta den største utgaven.
PS - CountryFisher har også skrevet og filmet litt om Winter Smartphone Case.
Kom dere ut på isen folkens, det er der det skjer!
Det er få aktører innen marin elektronikk som har brukt mer penger på oppkjøp enn Garmin de siste årene, så når Garmin lanserer nyheter er det lurt å følge med i timen. Rett før Metstrade-messen, lanserte Garmin en nyhet, og to oppgraderte modellserier.
Nyheten er appen ActiveCaptain, og oppgraderingene er mellomklasseserien EchoMap og innstegsserien Striker. Her ser vi nærmere på alle tre.
Garmin Striker Plus
Striker-serien ble introdusert høsten 2015, og den første generasjonen kan du lese mer om HER. Da erstattet Striker de enklere Echo-modellene. Da var Striker basert på 3 skjermstørrelser; 4 (som egentlig var 3,5), 5 og 7. Oppgraderingen fra Echo bestod i widescreen på 5 og 7, mulighet til å bruke de nye chirp-giverne på 7 og en enkel GPS-del kontra Echo som var rene ekkolodd. Med GPS-delen kunne man se hvor man hadde kjørt i form av et tradisjonelt slepespor og markere veipunkter (waypoints) men ikke bruke dybde- eller sjøkart. GPS-delen kunne heller ikke bruke QuickDraw, Garmins system for dybdekart som tegnes opp på kartplotteren live mens båten kjøres. (Ekkoloddgiverne og QuickDraw kan du lese mer om HER.)
Garmin Striker Plus 5cv
Med Striker ga unektelig Garmin merverdi til de som ellers hadde kjøpt en ren ekkoloddmodell. Samtidig var det nok mange som savnet Quickdraw, hvis vi skal dømme utifra kommentarer og spørsmål på Facebook og ymse forumsider. Det savnet har Garmin bøtet på nå, men la oss først se på skjermstørrelser og oppløsning:
Striker Plus, skjermstørrelse og oppløsning
Striker-serien får en ny skjermstørrelse i form av en 9-tommer, og alle de tre widescreen-skjermene (5/7/9) får den samme oppløsningen på 800X480 som nærmest er en bransjestandard i prisklassen. Samtidig får den minste størrelsen et løft med større skjerm, og legger seg dermed opp på samme nivå som konkurrentenes tilsvarende modeller. Den minste er i likhet med minstemann i EchoMap-serien fortsatt ikke widescreen, noe som i seg selv er nok til å gi den en tommel opp i mine øyne.
De to største skiller seg fra de to minste på mer enn bare skjermstørrelsen. 7 og 9 har innebygget WIFI, og er kompatible med Garmins skannende ekkolodd som ser til siden. SideVü tilsvarer konkurrentenes SideScan/ SideImaging/ SideVision, og er ofte en vel så nyttig funksjon som skannende ekkolodd som ser ned. (Varianten som ser ned kaller Garmin Clearvü etter at begrepet DownVü forsvant ut.) Men for å få skikkelig utbytte av teknologien må du i praksis litt opp i skjermstørrelse så det er fornuftig at dette først er tilgjengelig fra 7 tommer.
Lillebror Striker Plus 4 vil bli solgt med GT20-TM som ekkoloddgiver, som gir tradisjonelt ekkolodd med en smak av chirp rundt de tradisjonelle frekvensene 200/77 kHz, og ClearVü. Men den virkelige volumselgeren blir nok i en pakke med en enda enklere ekkoloddgiver som bare gir 2D-ekkolodd.
Striker 5 vil som før selges med GT20-TM, mens Striker 7 vil selges både med GT20 og mer avanserte ekkoloddgivere. Og det er her det morsomme begynner med tanke på ekkoloddgivere, altså fra 7 tommer og oppover. Garmin har de senere årene lanserte flere gode chirp-ekkoloddgivere, som gir svært gode resultater i forhold til prisklassen. GT52HW, som passer til både Striker 7 og 9, er på mange måter perfekt for deg som jakter på abbor, gjedde og gjørs eller andre arter på relativt grunt vann. Men det unike med Striker i forhold til konkurrentene, er at du også kan bruke ekkoloddgivere som gir god prestanda på dypere vann. Givere som GT51M eller GT23M.
En annen ting som skiller Striker Plus fra konkurrentene er utvilsomt QuickDraw som du har på alle modeller i serien. Her tegnes dybdekonturene opp etterhvert som du kjører, og du sitter igjen med et svært godt dybdekart. Striker kan fortsatt ikke bruke "skikkelige" sjøkart med navigasjonshjelpemidler, men for svært mange brukere er nok Quickdraw akkurat det de trenger. For Striker 7 og 9 vil dette dessuten kunne deles via Garmin Connect over WIFI. Med Garmin Connect kan du dele dine QuickDraw-logger med andre Garmin-brukere, via en base som gir deg tilgang på dybdekart alle steder hvor noen har tatt seg bryet med å logge og dele.
WIFI har lenge vært et "buzzword" i marin elektronikk, og nå finnes dette altså på Striker Plus 7/9. Her har Garmin plukket det beste fra konkurrentene Lowrance (WIFI) og Humminbird (Bluetooth) for å sikre samarbeid mellom enheten i båten og enheten i bukselommen. Sammenkoblingen gjør at informasjon fra mobiltelefonen som tekstmeldinger og andre varsler kan vises på din EchoMap, og med appen ActiveCaptain strømmer det på med muligheter.
Garmin Striker Plus har opplagt en tøff konkurrent i Lowrance Hook2, som vi skrev om HER. Likheten mellom de to er slående, særlig på de minste modellene, og det er tydelig at de to merkene kikker hverandre nøye i kortene. Dersom du føler for litt mer avanserte modeller enn Striker Plus, er neste steg opp i modellhierarkiet EchoMap. Også den fornyes nå.
Garmin EchoMap Plus
Garmin EchoMap Plus sine største konkurrenter er Simrad GO, Lowrance Elite Ti og Humminbird Helix. Forrige generasjon EchoMap (EchoMap CHIRP) hang litt etter Simrad og Lowrance med mangel på touchskjerm og WIFI, mens Humminbird var bedre enn de på nettverk. Til gjengjeld var EchoMap bedre enn alle de andre på utvalg av ekkoloddgivere for nær sagt enhver bruk og lommebok. Har Garmin nå jekket opp EchoMap Plus såpass at den feier gulvet med alt og alle?
EchoMap Plus
Serien består av:
42cv
62cv
72sv/ 72cv
92sv
Som for Striker Plus referer 4/6/7/9 til skjermstørrelsen i tommer, med unntak av 42cv som er 4,2 tommer og ikke 4. Med unntak av 42cv er alle skjermene i widescreenformat, dvs de er bredere enn de er høye.
Unntaket - EchoMap Plus 42cv
Sammenlikning skjermstørrelse/ oppløsning minner svært mye om tilsvarende Striker Plus.
EchoMap Plus, skjermstørrelse og oppløsning
62cv er en helt ny størrelse og erstatter tidligere 52dv. Størrelsen øker med en tomme, og skjermformatet endres til widescreen. Steget opp fra 5 til 6 fremstår som særdeles vellykket kombinert med endringen av skjermformat, 5 tommer er rett og slett for lite for widescreen og mine øyne, mens 6 tommer er til å leve med også uten at lesebrillene må frem.
EchoMap 62cv med Panotix FrontVü
Det er en liten prisoppgang fra tidligere 52 til nye 62, som følger av den større skjermen, men den er minimal sammenliknet med hoppet opp til 72cv og fremstår som verdt de hundrelappene. 62cv er kompatibel med NMEA2000 for å vise for eksempel motordata eller bruke ekstern antenne for GPS, men den har ikke ethernetport slik storebrødrene 7 og 9 har.
Som for Striker Plus skiller 7 og 9 seg funksjonsmessig endel fra 4 og 6. De er kompatible med Garmins variant av MBS (Multi Beam Sonar) kalt Panoptix og får dessuten touchskjerm, slik at du har mulighet til å velge selv om du vil bruke touch eller knapper. Garmin lover også at 7 og 9 vil få en softwareoppdatering i 2018 som muliggjør deling av bruker- og ekkoloddata mellom flere EchoMap, med andre ord nettverksmuligheter vi ellers forbinder med de dyrere GPSMAP-seriene. Dermed bringer de EchoMap opp på samme nettverksnivå som Humminbirds Helix G2N i samme størrelse, men med vesentlig bedre ekkoloddgivere tilgjengelig enn det Humminbird klarer på samme prisnivå.
WIFI finnes på EchoMap 6/7/9, og da passer det godt å ta en kikk på hva den muligheten kan brukes til.
Garmin ActiveCaptain.
ActiveCaptain er Garmins nye app-flaggskip, en teknologisk sentralbanestasjon av muligheter ut mot Internett eller bare mot din mobil, avhengig av hva du selv ønsker. Igjen er det tydelig at Garmin har sett nøye på konkurrentene, og så bestemt seg for å legge seg ett hakk over. Den tidligere Helm-appen er gravlagt for godt, men all funksjonalitet fra den appen er bakt inn i ActiveCaptain. Den nye appen er også kompatibel med kombienheter bakover i modellrekkene, men du må i de fleste tilfeller kjøre en softwareoppdatering for å bruke den på eldre modeller med WIFI. Slike oppdateringer finner du HER.
ActiveCaptain i App Store.
Med appen kan du sitte hjemme med mobil eller nettbrett og se på kart, planlegge fisketuren med ruter eller veipunkter, og så synkronisere kartplotteren med det du har gjort. Du kan selvfølgelig kjøpe eller oppdatere Garmins kart, og du kan kjøre softwareoppdateringer. Men Garmin har også sett nøye på Navionics Boating appen, og lagt inn "fellesskapsfunksjoner" som gjør at du kan legge inn informasjon om alt fra umerkede grunner til lokale bensinstasjoner i appen, og dele med øvrige brukere.
Vil du lese mer om Activecaptain så har amerikanske PANBO en fin artikkel om den, Garmins egen informasjon kan du lese HER.
Nesten alt du nettopp leste om kan brukes sammen med Garmin Connect. Connect er Garmins skytjeneste og kan bland annet brukes til å dele QuickDraw. Connect er Garmins svar på Lowrance/ Simrad GoFree.
Oppsummert.
Garmins nyheter handler mer om evolusjon enn revolusjon, de tilpasser seg enkelt og greit markedssituasjonen, men det gjør de til gjengjeld godt.
Garmin Striker Plus kommer til å få tøff konkurranse i Lowrance Hook2, mens EchoMap Plus er blandt markedets beste mellomklassemodeller, særlig for 7- og 9-tommerne men også 6 er et sterkt kort. Her kommer konkurrentene til kort, ved mindre du skal koble sammen med frontmontert elmotor. Så får vi se hva hovedkonkurrentene Lowrance og Simrad gjør med det, når deres Elite Ti og GO ligger an til fornyelse. For akkurat nå trenger de fornyelse for å henge med, i hvertfall på 7 og 9.
Vi er fortsatt ikke helt fornøyd med Garmins Apple-liknende strategi der alt som lukter konkurranse stenges ute eller kjøpes opp. Vi er spent på hva Garmins kjøp av sin største kartkonkurrent Navionics vil bety i praksis, og det er på høy tid at Garmin får til et samarbeid med en leverandør av frontmonterte elektriske motorer. Men bortsett fra det er det bare å gratulere Garmin med produktene over, de vil bli svært tøffe å slå på innstegsmodeller og mellomklassemodeller i 2018.
Denne artikkelen er tidligere publisert på Hooked.no.
Kort, men ikke godt. Eller, det er egentlig alltid godt å komme ut og denge litt.
Jeg har kjøpt en ny stang- og snellekombinasjon, og har ikke minst gjenfunnet en fascinasjon for texas-rigging av jigger. Da passet det fint å ta med jentungen ut en tur et par timer søndag morgen og se om vi kunne finne en sjøørret.
Erica denger (forbausende) tålmodig i tåken.
En håndfull minusgrader skiftet over til rundt null mens vi holdt på, og tåken skapte en vakker trolsk stemning. Men bortsett fra stemningen var det lite i hente i Oslofjorden denne gangen. Ikke så mye som en følgefisk.
Diverse varianter av jigg på texas ble testet, sånn omtrent halvparten gikk fint og resten blir kassert. Så da ligger det an til nye runder med rigging og testing fremover så jeg har et nytt arsenal klart til neste sjøørrettur. Da kan det hende at det blir med en Lowrance FishHunter også, siden det visstnok er en slik på vei i posten for testing.
Dyrt fiskeutstyr er som oftest bra, og når det er tilpasset til det fisket man driver med blir man som regel fornøyd. Men det er ikke alltid comboen til en halv månedslønn er like aktuell.
I 2017 har jeg hatt matrostjeneste flere ganger, det vil si vært med i andres båter. Typisk transport for min del på slike turer er tog og buss, og da er one-pice stenger (stenger som ikke kan deles) til mange tusen kroner litt vel optimistisk å dra med seg. Helt siden i våres har jeg derfor fulgt med litt for å se om jeg kunne finne meg en abborkombinasjon som både skulle være billig, og lettere å transportere.
Jeg digger min ABU Veritas 2.0 6,6 (opp til 30g kastevekt) med en Kastking multiplikatorsnelle. Til vanlig jiggfiske og dropshot er den en drøm. Men den er ganske dyr rundt 1.500,- og den er one-piece:
Fra før av har jeg en firedelt haspelstang som er fin til lett fiske på reise (se link lengre ned), men jeg ville ha en litt stivere stang for multiplikator som supplement til haspelstangen. Ofte bruker jeg haspelstangen på små woblere og lett texas-rigg, mens jeg liker multiplikator bedre ved dropshot og klassisk jiggfiske. En stor fordel ved å ha to stenger er dessuten at man fort skifter mellom ulike teknikker i båten under fisket, så jeg liker å ha 2-3 stenger ferdig rigget i båten.
Steg en var en snelle. Jeg har allerede flere KastKing multiplikatorer i arsenalet. De har ikke helt den samme eksklusive "gefühlen" som de dyrere variantene fra Abu, Daiwa og Shimano, men til en brøkdel av prisen kan jeg leve med det. En KastKing Royale Legend RS1000HL fant derfor veien til postkassen min. Til 290,- på eBay er den uansett et røverkjøp.
KastKing Royale Legend
Ebay, Wish, Aliexpress etc flommer over av lavprofil multiplikatorsneller i alle prisklasser. Mange av de er "no-name". Enten identiske med sneller med merkelapp på, eller mer/ mindre gode kopier. En utfordring ved kjøp av sneller generelt på disse nettstedene er at du ikke aner hva du får. Det er ikke helt uvanlig at merkelappen på snella er klistret på av selger, og ikke har noe som helst med snella som sådan å gjøre. Man skal derfor passe seg litt, og ALDRI handle fra selgere med lavere score enn 97-98%.
KastKing er et stort asiatisk merke fiskeutstyr, og deres produkter selges verden over. Både med deres eget merke på, og med andre merker som kanskje er mer kjent her i Skandinavia. Du kan fint betale 3-4 ganger mer for denne snella med et "anerkjent" merke på den om du vil det... Jeg er ikke helt sikker, men etter å ha sammenliknet innmaten i snellene mine med informasjon på internett er jeg ganske sikker på at det er Trulinoya som faktisk produserer snellene. (Vær obs på at det er en ren antagelse, jeg vet ikke.) Trulinoya selges også med eget merke på, ikke minst modellen TS1200 som jeg har to stykker av i forskjellige generasjoner. Det er verdt å nevne at disse snellene har kompositthus (les; plast) og at jeg på ingen måte går god for de til bruk i saltvann. Dog har mine TS1200 klart seg godt også i saltvann, men skylles godt i ferskvann etter bruk.
Siden jeg har brukt Trulinoya/ KastKings modeller i flere år kjenner jeg det ganske godt etterhvert. Som nevnt er de ikke på nivå med værstingmodellene, men de gjør jobben.
Sprengskisse.
Oppbygging av bremselameller.
At snella skal ha 17,5LB brems er en sannhet med modifikasjoner, min erfaring tilsier rundt halvparten. men til skandinavisk fiske er det uansett mer enn nok.
Snella finnes også med høyresveiv for de som foretrekker det, og som en high-speed versjon:
Fritt valg av høyre/ venstre og utveksling.
Så stoppet det litt opp, snella ble liggende i esken sin i kjellerboden mens jeg jaktet på en passende stang. En stang jeg kjente på i butikk og som virket passende var lillebroren til min Veritas 2.0. Berkley Pulse EVX 6,6 med 7-30g kastevekt er riktignok bare todelt, men siden stangen er så kort til å begynne med spiller det mindre rolle.
Berkley Pulse EVX 6,6
Det var bare ett problem, prisen. Til 1.099,- er stangen utvilsomt bra for sin prisklasse, men den lå godt over min målsetning om billigsett. Men så kom høsten, og vipps kjørte Skitt Fiske 70% på noen få varer, blant annet denne stangen. Dermed var jeg innenfor budsjett og klinte til.
Siden plussgradene stadig taper for minsugradene om dagen drøyer det nok før det kommer en skikkelig test av komboen, men ett delmål her er nettopp å sammenlikne Pulse med storebror Veritas. Er Veritas verdt en halv tusenlapp mer? Det får tiden vise, så får vi se om stangen overlever nok buss- og togtransport til at jeg får testet den skikkelig. Men komboen er i det minste pen å se på:
Kartverket har gradvis åpnet opp mer og mer for innsyn fra oss forbrukere, og tilrettelagt for hurtige oppdateringer ut mot alle sine kunder. De merkene vi igjen kjøper kart til våre kartplottere fra er blant de kundene.
I går (29.11.17) kom Kartverket med en oppdatert liste over hvilke kartdistributører som hyppigst oppdaterer sine databaser med grunndata fra Kartverket, og her var det en distributør som ga meg bakoversveis.
Var dette noe å rope hurra for?
Du kan lese artikkelen fra Kartverket HER. De tre jeg har ringet rundt er de tre dominerende for fritidsbåtmarkedet. Er du fornøyd med det du ser?
Victron bmv-700 har lenge vært batteribankens beste venn, og med det sportsfiskerens sikkerhetsline med tanke på godt stell av batterier. Men nå har det dukket opp en spennende utfordrer i Simarine Pico.
Simarine PICO+
Simarine er slovensk, og på mange måter et eksempel på den underskogen av gode ideer og entrepenørskap vi ser i kjølvannet til de store etablert merkene. De som jobber der er gode på software, gjennomsnittsalderen er lav og de tør å tenke nytt. Vi kom først borti Simarine i 2015, i form av en informasjonsmail fra Universitetet i Maribor om en "Venture startup" av nettopp Pico-serien. Simarine som sådan har eksistert siden 2013.
Siden den gang har Simarine kommet godt i gang, og har skaffet seg OEM-kontrakter flere steder. (OEM = Original Equipment Manufacturer, dvs standardutstyr i dette tilfellet, montert fiks ferdig i feks en båt.) I 2017 var de på Metstrade, og vi snakket litt med de. Dessverre hadde blitzen min tatt kvelden innen jeg kom til Simarine sin stand, så vi får leve med bilder fra deres egen nettside i denne artikkelen. Simarine ble også nominert til en DAME-pris under Metstrade, for sitt større strømpanel kalt Nereide. Neriede er defintivt spennende, men ment for større båter så den hopper vi over her.
Hva er vitsen med batteriovervåkning?
I DENNE artikkelen skrev vi litt om ulike batterityper, hva de er egnet for, hva de tåler av utladning og hvordan de skal vedlikeholdes. Uansett batteritype er det viktig å ha kontroll på dette, dersom du ønsker lengst mulig levetid på batteriene dine. Det spiller ingen rolle hvor mange tusenlapper du legger i batteribanken din, dersom du mishandler den så vil den måtte skiftes og det heller før enn siden.
PICOone
Dette er den enkleste modellen, og sannsynligvis den mest relevante for sportsfiskere. Med denne kan du overvåke en batteribank fullstendig, men samtidig få spenningsmåling på enda to batteribanker. For de med fast tank for drivstoff eller vann, kan den også vise fyllingsgrad for to slike. I den typiske sportsfiskebåten, betyr dette at du kan få full overvåkning av forbruksbatteribanken, og samtidig holde et øye med spenningen på startbatteriet.
Startbildet på PICOone
PICOone er bare kompatibel med en av Simarines sensorer, SC302T som er en kombinert sensor og shunt. En shunt er rett og slett noe som lar elektrisitet (strøm) passere gjennom et eller forbi et punkt. I sin enkleste form er det en bryter, når bryteren er på er den en shunt som tillater strømmen å passere gjennom bryteren og til hva det nå enn er du skal ha strøm til. Det er svært vanlig å bruke en shunt der man skal måle strøm i ampere, da brukes den sammen med et ammeter. Ammeter er igjen en forkortelse for amperemeter, det vi si en måling av ampere, eller forbruk av strøm om du vil. Hvis du vil fordype deg i temaet, er DENNE artikkelen på Wikipedia en bra start.
Ser du på bildet over, så ser du på startbildet på PICOone. Øverst til venstre ser du barometrisk trykk, en sensor som er innebygget i både PICOone og PICO+. Pilsymbolet ved siden av trykket viser trenden, med andre ord om trykket er på vei opp eller ned. Meget nyttig for sportsfiskere, og kanskje særlig for de som fisker etter abbor og gjørs.
Vi ser ellers klokke og dato, og nederst til venstre ser vi at det er tilkoblet lading (enten tradisjonelt via lader eller via en motor) og et anslag på hvor lang tid det vil ta før batteribanken er full, med den ladestrømmen som står på her og nå. (9 timer og 30 minutter i bildet). Den blå pilen ved siden av tidsanslaget viser at ladestrømmen er sterkere enn forbruket, med andre ord at batteriet faktisk lades. Dersom ladestrømmen hadde vært negativ hadde den blå pilen blitt rød og pekt nedover, symbolet som viser lading (lynet) hadde forsvunnet og timeantallet hadde vist tid igjen til batteribanken er tom. Smart automatisering fra Simarine der.
Det store prosenttallet (73%) sier at batteribanken er på 73% av sin kapasitet, eller "SOC - state of charge" som det egentlig heter. Hadde dette vært et blybasert startbatteri, betyr 73% at vi må se å få koblet til lading, for vi har snart ikke nok futt i batteriet til å starte motoren og vi er uansett inne på en SOC som skader batteriet på sikt.
Ikke lite informasjon for et startbilde, og sannsynligvis midt i blinken for de fleste. Displayet er 3,5" så det er begrenset hvor mye informasjon som kan presses inn i ett slikt oversiktsbilde før det hele blir uoversiktlig. Men så kan man selvfølgelig klikke seg videre, og få mer informasjon om barometrisk trykk eller tanknivå. Vi nøyer oss med å vise barometrisk trykk.
Skjermen er klassifisert til IP67, som betyr at den er støvtett og skal tåle kortere perioder nedsenket i vann ned til en meters dybde. Med andre ord er displayet mer enn godt nok til å brukes utendørs og i åpne båter.
Som nevnt er skjermen 3,5", og stiller størrelsesmessig omtrent der svært mange slike data-displayer ligger. Men PICO har to ting de fleste andre mangler. For det første er skjermen av IPS-standard (kontra TFT), som i praksis betyr at den er lesbar i direkte sollys, lesbar selv om du har polaroidbriller på nesen, og lesbar fra de fleste vinkler. Om 3,5" så gjør at du må frem med lesebrillene, noe som er lite trolig, så har PICO innebygget WIFI, så du kan hente opp bildet på både Android og IOS via gratis app. Via appen kan også softwaren i PICO oppdateres enkelt, men Simarine har tatt det hele enda et steg, og satt inn en toveis WIFI-router. Det betyr at via mobildata på din mobil, eller lokal WIFI der du har båten din, så kan data fra PICO lastes opp til Simarines skytjeneste. Kanskje ikke veldig aktuelt for mange, men det gir muligheter for å se på for eksempel batteribruk på sikt, noe man igjen kan bruke når batteribanken skal skiftes ut. Med dette kan du se om neste batteribank skal være større enn dagens, mindre eller tilsvarende. Her ligger PICO mange hestehoder foran konkurrentene, for dette er funksjonalitet du ellers finner i systemer med en 0 til på prislappen.
PICOone kombinert med SC302T (se lengre ned) operer fra 6-35V, som igjen gjør den svært aktuell mot batteribanker for frontmontert elektrisk motor med 12 eller 24V. Forbruket til PICO-systemene varierer mellom 5 og 90 mA, og det er høyst akseptabelt. Det laveste forbruket har du med PICOone slått av, men fortsatt med logging av data på. Systemet er dimmensjonert opp til 300A, som bør holde i de fleste sportsfiskebåter, men i større båter med forbruksbanker for drift av kjøleskap, stekovn etc må man opp en klasse til Pico eller Pico+ som er kompatible med shunter over 300A.
PICOone i pakke med SC302T koster 279 EUR pluss porto og norsk MVA via deres nettside, eller 3.290 NOK fra Ramotech i Norge.
PICO+
Kontra PICOone kan denne fullstendig overvåke 6 batteribanker, gi spenning fra ytterligere seks batterier, måle fyllingsgrad i 14 tanker og lese av forbruk på 20 strømforbrukere. Sannsynligvis overkill så det holder for de fleste, så vi skal ikke gå i dybden på dette. Men er du på dette utstyrsnivået, så finner du Simarines produktinformasjon HER. Prisforskjellen kontra PICOone er dog minimal for selve displayenheten (259 EUR kontra 219 EUR), det er når du også skal ha alle sensorene at prisforskjellen kommer for alvor. PICO+ er kompatibel med alle Simarines sensorer, så her kan du virkelig slå deg løs.
SC302T
Mens PICO+ kan bruke flere ulike shunter/ sensorer, er PICOone begrenset til denne.
SC302T med tilbehør.
SC302T Active Digital Shunt er "hender, ører og øyne" for PICO-displayet. Denne kobles inn på - kabelen mellom batteriet og hva det nå enn er som bruker strøm, for eksempel mellom batteriet og elmotoren eller mellom batteriet og sikringspanelet i båten. Dermed får man målt både spenning (volt) og strøm (ampere) på dette batteriet eller batteribanken. Så kan man også koble medfølgende temperatursensor mellom SC302T og batteriet for den mest presise beregningen av gjenværende kapasitet, siden batterikapasitet er avhengig av batteriets temperatur. Ønsker man å overvåke spenning på enda et batteri, kobles dette til, og det samme dersom man ønsker tanknivå. Dette høres kanskje litt komplisert ut, men i praksis er det ganske enkelt å gjennomføre, og vips så har du det meste du ønsker å overvåke inne på PICO-skjermen.
Hva savner vi på PICO?
Egentlig ingenting, og det skjer ikke ofte. Skal vi virkelig flisespikke ønsker vi oss støtte for NMEA2000, men det er allerede på vei. Siden PICO-displayet typisk vil bli montert ved konsollen, hadde en mulighet til å dele batteristatus til den skjermen man har der man står og fisker vært helt topp. For de aller fleste sportsfiskere har PICOone alt man trenger og mer til allerede, og med NMEA2000-støtte på vei bør alles ønsker være oppfylt. Klarer du å komme på noe annet?
