Team Colibri: juli 2013

juli 2013

Motorguide prøver seg på Minn Kotas I-Pilot

Endelig kommer det en konkurrent til IPilot. :)

Minn Kota sitt IPilotsystem dreier seg i korte trekk om at de har satt inn en GPS i en frontmontert elektrisk motor, som gir mulighet for funksjoner man ellers er vant til med en autopilot. IPilot fungerer via en fjernkontroll, og gir mulighet for å sette en bestemt kurs, mulighet for å legge inn variabel kurs via waypoints og ikke minst en ankringsfunksjon hvor elmotoren holder båten på en gitt posisjon.

Systemet finnes i en variant som kalles ILink, som gjør det samme men via en Humminbird kartplotter eller Humminbird kombinasjonsapparat. Minn Kota og Humminbird har samme eier (Johnson Outdoor), så for oss med annen elektronikk enn Humminbird har det ikke vært mulig å koble kartplotter og elmotor sammen.

I USA er elmotorprodusenten Motorguide Minn Kota sin største konkurrent på elmotorsiden. Frem til nå har de ikke hatt GPS-styring på sine motorer (amerikanere er glade i fotpedal for å styre elmotoren), men til høsten kommer de med noe de kaller Xi5, som likner mistenkelig på IPilot.

Motorguide Xi5 (foto: www.motorguide.com)

Foreløpig er det uvisst nøyaktig hvilke funksjoner Motorguide vil hente ut i fra GPSen, men utifra videoen på nettisden deres, er i hvertfall bestemt kurs og ankringsfunksjon på plass. LINK til Motorguides egen webside, her finner du også en video av motoren i bruk. Motorguide eies av Brunswick/ Mercury, og finnes for salg i Norge feks via Wavekjeden eller Bakken Motor. Naturlig nok har ingen av dise informasjon om Xi5 på sine nettsider enda, og det blir spennende å se hvordan dette produktet havner prismessig i Norge.

Litt overraskende ser det ut til at Motorguide satser på pedalkontroll på ferskvannsmodellene, og fjernkontroll på saltvannsmodellene. Men dette kan ha noe med amerikanernes forkjærlighet for nevnte pedal, så vi får håpe at også ferskvannsmodellene får håndholdt fjernstyring på sikt. Nå er det selvfølgelig ikke noe i veien for å bruke en saltvannsmodell i ferskvann, men de er gjerne noe stivere i pris. Samtidig er jeg litt overrasket over at ikke baugmonterte elmotorer har blitt mer populære blant saltvannsentusiaster i Norge, til kveitefiske og ikke minst til tradisjonelt oppankret fiske med agn må de være helt knall. Bare tanken på å styre med flere hundre meter ankertau gjør at jeg ikke engang vurderer en dypvannssatsning utenfor Drøbak feks.

I følge høyst ubekreftede rykter på noen utenlandske forum, ser Motorguide på å koble sitt nye hjertebarn opp mot Lowrance sine kartplottere (sikkert Simrad også, siden disse er mer eller mindre like). Om dette har noe hold i virkeligheten er særdeles uvisst, men det kunne unektelig vært ganske artig om det kom en reell konkurrent til Minn Kota/ Humminbird....

EDIT:

Det har kommet en offisiell pressemelding om Motorguide og Lowrance sitt samarbeid. Mine antagelser var faktisk riktige (for en gangs skyld). HDS Gen 2 og HDS Touch vil fungere via NMEA2000 som styringsverktøy for Xi5 via diverse tilleggsutstyr. De satser på alle funksjonene i dagens Minn Kota ILink, så dermed har faktisk Minn Kota/ Humminbird en reell konkurrent fra våren 2014. Du kan lese full pressemelding, som også inneholder omtrentlige priser for det amerikanske markedet, her:

http://www.tradeonlytoday.com/images/stories/web/releases/LowranceMotorGuide0712.pdf

Erik Grimsøen

7/29/2013

Røyetreff Randsfjorden 10-11 august?

Jeg planlegger å delta på Norges Trollingforbunds røyetreff på Randsfjorden 10-11. august. Jentene og jeg var en tur i området i dag, og da benyttet jeg anledningen til å svinge innom båtrampen i Røykenvika litt nord for Brandbu for å ta en kikk.

Kartlink til rampen: http://kart.gulesider.no/m/QxWVy

Jeg har kun vært på Randsfjorden en gang tidligere, og det er sikkert ti år siden. Den turen varte bare noen timer, og var dessuten i kano, så den teller ikke helt. (Ikke fikk vi noe heller.) Uansett så tar Karl Johan og jeg Silveren på slep for å se om vi kan overliste en røye. Jeg har aldri fått røye på dorging, og de jeg har fått ellers har vært av typen "kulepenn", så jeg tør ikke garantere oppdatering med fiskebilder. :)

Jeg knipset noen bilder mens jeg var der. Det første viser avgiften for å bruke rampen, 40 kroner kontant. At man ikke skal parkere på eller ved rampen sier seg vel egentlig selv, men det finnes sikkert noen som trenger en påminnelse....

Neste er selve rampen. Den er veldig slak, så har du stor båt må muligens hengeren bades litt for å unngå at båten slår nedi. Jeg får prøve å huske på å vippe opp ekkoloddgiveren selv også. :)

Det siste bildet er mest for å gjøre det enkelt å finne frem. Dette store trebygget ligger vis a vis rampen. Kommer du fra Oslo, skal du svinge inn til venstre 100 meter etter at du passerer bygget. Kommer du nordfra (feks fra Gjøvik), skal du altså svinge inn til høyre rett før bygget. Det er god plass til å manøvrere bil og henger, og gode parkeringsmuligheter.

Vi kjørte forresten 245 oppover. Denne går på vestsiden av Randsfjorden, og så krysser man over brua ved Fluberg (Rv 139) og kjører sørover igjen til Røykenvika. Den veien tar jeg ikke igjen ved mindre jeg må. Men liker du svinger, humper og dårlige veiskuldre, bør 245 besøkes snøggast råd.

Erik Grimsøen

7/28/2013

Steinsfjorden 18.07.13

I dag var det dagen for å være onkel, så Erica, Live, Isak og jeg tok turen bort til Steinsfjorden for å fiske litt gjedde/ abbor.

Vi var i båten rundt 12 og ga oss ca 17. Alle fikk prøve å ratte båt, særlig Isak må kalles et naturtalent.

Isak ratter

Jentene syntes det var vel så greit å se på Scooby Doo på DVD-spilleren som vanligvis står i bilen. Den spilleren var vel verdt pengene.

Live og Erica ser på film

Vi mistet 4-5 små gjedder, men Isak fikk en snipe ombord. Den sprellet dessverre litt for mye til at han kunne holde den selv.

Isaks gjedde

Vanntemperaturen i Steinsfjorden lå rundt 20-20,5 grader, og det var et par andre båter ute i samme ærend som oss.

Midt i all denne idyllen, fortsatte jeg å sammenlikne 50 og 200 kHz. Naturlig nok ble det ikke tid til så veldig mye knoting med HDSen, det gikk mest i ymse bistand og samvær. Jeg klager ikke, å ha med barn på tur er morro. :)

Her kommer et par skjermbilder som viser fisk som står akkurat på kanten av marbakken. Som du ser, viser det venstre skjermbildet (50 kHz) MER fisk rundt kanten, mens det høyre skjermbildet (200 kHz) viser mindre fisk med større målseparasjon. Mens det venstre bildet viser en uformelig sky av fisk, viser det høyre bildet at skyen består av enkeltindivider eller ihvertfall mer eller mindre kompakte småstimer inne i stimen.

På vei over kanten

Vel over kanten, fortsetter 50 kHz å vise mer, mens 200 kHz viser mindre og mer detaljert. Vi ser altså at fordelen med den vide vinkelen på konen med 50 kHz er at den dekker et større område, mens 200 kHz dekker et mindre område og viser et mer detaljert bilde.

Over kanten

Erik Grimsøen

7/18/2013

Reefmaster ute med oppdatering

Hvis du har lest litt på bloggen min før, har du fått med deg at Reefmaster er et program for å lage egne dybdekart. Som den plagsomme kunden jeg er, har jeg mailet litt med de, og har endt opp som tester av ny programvare for de. Det neste de kommer med av betydning er mulighet for å vise bunnens hardhet (samme som i tidligere Dr Depth), og jeg skal få en testversjon av dette å leke med i løpet av en måneds tid. Jeg har brukt dette programmet et halvt års tid, og det fungerer absolutt. Nå er versjon 1.3 kommet, her er oppdateringene:

* Image overlays

Show images on top of, or behind the generated map layer with adjustable transparency of images and the generated map. Images can be shown in the 2D and 3D views.
Images can be imported in the existing way (standard image files such as jpg, png etc, calibrated within ReefMaster), or imported from Google Earth KML overlays.

Import of Google Earth KML overlays

Image overlays described in Google Earth KML and KMZ files can now be imported directly. Images imported via KML overlays are split into a large number of small “tiles”, so that large images (tens of thousands of pixels x) can be displayed at maximum resolution without excessive memory requirements.
Google Earth KML overlay support allows sidescan mosaic images generated by SonarTRX (or similar software) to be imported and shown over 2D and 3D views of the generated maps.
The example below shows the 3D view of a map project, overlaid with an imported sidescan mosai. Map transparency has been adjusted to show both depth colours and sidescan imagery.

* Grab and move 3D models

3D models can now be moved using the “hand” mouse tool, so that any area of the map can be moved to the centre of the zoom.

* Negative depth support

Negative depths can occur after tide adjusting tracks recorded in shallow areas. Support has been added for negative contour values, up to a maximum of 20m.

* CSV Track and Map Export

Support has been added for export of tracks and map contours in CSV (comma separated value) format. CSV is a simple format that can easily be imported into a wide range of further applications.

* Native Lowrance™ SL2 file import, with support for Lowrance™ Elite 7 sonar log files

Lowrance SL2 files can now be imported directly by ReefMaster, which eliminates some problems whereby the Lowrance™ slg2txt application was unable to import SL2 files created by some units.
A separate fix has been added to rectify an issue with Lowrance™ Elite 7 sonar log files, which transpose latitude and longitude values within the SL2 file.

* Fine grained minor contour levels

For maps with depth ranges under 10m (30 ft), minor contours can now be shown at 10cm (3”) intervals.

* 2 Activations per licence

We've updated the terms of the ReefMaster licence (see below) to allow two activations per paid licence key.

* New End User Licence Agreement (EULA)

The EULA for ReefMaster has been updated. Changes include modifications to reflect the move of ReefMaster Software to the UK (from Australia), and also the increase to 2 allowed activations of each paid licence key. This means that ReefMaster can now be installed on two separate PC’s simultaneously.
Please review the new EULA here.

Fixes

Huge improvement in track and user map loading
Contour colours ordered correctly in LCM export.
Fixed crash on export of empty map path in HB format.
Numerous other minor fixes.

Erik Grimsøen

7/17/2013

Mimring

Jeg har bladd litt i noen gamle fotoalbum, og lånt min kjæres fotoskanner (Canon Canoscan 8800F, en meget bra skanner for bilder, dias etc). Bildene under er fra 2002-2005, de fleste tatt med billige engangskamera. på den tiden hadde jeg ikke PC engang, langt mindre digitalkamera og egen blogg. Her følger noen bilder fra en svunnen tid, av diverse artigheter med finner. :)

Jeg begynner med min pers på gjørs. Den tok en wobbler som egentlig var ment for gjedde, dorget tidlig på våren og nære land. Noen ganger har man bare flaks.....

Gjørs fra Vansjø, 4,1 kg. Dorging med Rapala Magnum

Et solid hopp til neste bilde. Denne haien fikk jeg fra en pir like utenfor Cape Town. Agnet var en multe på en stor enkeltkrok og med en vanlig gjeddefortom. Jeg mistet to andre haier den samme dagen, vi kan trygt si at mitt vanlige gjeddeutstyr var noe underdimensjonert for dette fisket.

Gray Shark fra Cape Town i Sørafrika, 1,3 meter og 9,5 kg.

Nå følger noen bilder fra havabborbonanzaen i Oslofjorden i 2002 og 2003. Jeg bodde mer eller mindre på Bygdø disse to somrene, og resultatet var plenty med havabbor. Det er virkelig synd at disse fiskene er blitt såpass uvanlige her i fjorden, for de var ekstremt artige sportsfisk. På min beste morgen fikk jeg 8 abbor og en ørret. Nå er jeg heldig om jeg får en abbor i løpet av en sommer.

En av mine første havabbor. Huk i Oslo

Min gamle havabborpers på 950 g, Bygdø i 2002.

Mer havabbor, those where the days. :)

Havabbor fra Belly.

Horngjel er en fast følgesvenn i sommerfjorden. Ikke noe uvanlig her, men jeg synes bildet er fint uansett. Fotografen heter Marius Larsen, og hvis jeg ikke husker helt feil fikk han en havabbor på den samme turen.

Horngjel

Jeg har fått noen knurr som bifangst gjennom årene. Dette var min første. Også denne fra Bygdø på en morgentur.

Knurr på fluestang fra Bygdø.

Så følger noen bilder fra varmere strøk. Denne muskelbunten av en fisk fikk jeg fra en av charterbåtene på Grand Canaria i 2004. I følge skipperen veide den ca 30 kilo. Uansett vekt, er dette en av de mest hemningsløse fightene jeg har hatt med en fiskestang i hendene, draget til disse fiskene må bare oppleves.

Tunfisk, Gran Canaria i 2004, ca 30 kg.

Tilbake i hjemlige strøk, og min satsing/ gutsing etter stor ørret i Oslomarka. På den tiden hadde jeg en 15`Ally kano, som ble et slitsomt men spennende verktøy i jakten på de store Osloørretene. Det ble mange timer i kano med verkende rygg, vannblemmer i hendene og tresmak i baken de 3-4 årene jeg holdt på med dette. Den største ørreten jeg fikk fra kano, tok sen kveld/ tidlig natt i Storflåtan helt nord i Nordmarka.

Ørret 3,1 kg. Kanodorging Storflåtan i Oslomarka

I tillegg til kano, var isfiske en metode jeg hadde mye morro (og venting...) med. På denne tiden var det bare lov å isfiske med en stang av gangen i Oslomarka (nå er noen vann definert som vann for "moderne meite", og det er tillatt med inntil tre stenger.) Ørreten under var høydepunktet, med sine fem kilo var den kronen på verket for meg. Det ble liksom ikke helt det samme etter denne, du kan si at den var vanskelig å toppe.

Ørretpers på ismeite. 5 kg på Nøklevann i Østmarka i Oslo.

Noe av det beste med sportsfiske er å ta med seg andre ut på tur. Her har Stian vært med på en dorgetur rundt Jeløya utenfor Moss. Sjøørreten på 1,8 kg var minst en dobling av den gamle persen hans. :)

Stian med klar sjøørretpers på 1,8 kg. Tatt utenfor Jeløya ved Moss.

Jeg avslutter med min første laks. Før dette hadde jeg stort sett sett på laksefiske som tull og tøys, hva var vel vitsen med å fiske på en fisk som visstnok ikke vil spise? Min gode venn Marius hadde lenge skrytt av hans hjemlige elv Otra, og hadde overtalt meg til å henge med til en langhelg. Vel fremme i Vennesla, gikk Otra flere meter over normal vannstand, og det var en risikosport å i det hele tatt bevege seg langs elva. Helt på slutten av det siste døgnkortet mitt, nede på et brekk, nappet denne smålaksen på 1,8 kg til på flua som jeg for ørtende gang hadde lempet ut.

Siden laksefiske ikke egentlig var min greie, brukte jeg det vanlige sjøørretutstyret mitt. En rimelig Fenwickstang i #6 og et flytesnøre med en polyleader i hurtigsynk var det beste jeg hadde, og det holdt tydeligvis.

Min første laks noensinne. Otra på fluestang i #6 i 2002.

Erik Grimsøen

7/17/2013

Tyrifjorden 15.07.13

Det er en stund siden sist jeg var i Tyrifjorden nå, men i dag dukket muligheten for noen formiddagstimer i båten opp. Vannstanden er ikke så langt unna normalen nå, så det meste av plattinger og brygger er over vann. :)

Erica er klar

Det blåste friskt i dag, og vinden har rørt om i vannmassene. Inne ved Storøen Marina holdt vannet 18 grader, men utpå fjorden lå den rundt 15. Hvis du ikke liker rapporter uten fisk, er dette et bra tidspunkt å hoppe til neste, for i dag ble det nada.

Noe av det første jeg gjorde var å benytte meg av maskinskruene jeg kjøpte på Maxbo her om dagen for å få på det manglende festet for dypriggen. Endelig er dypriggen mulig å bruke i Evadaen. Jeg må flytte litt på stangorgelet mitt, for det står litt for nær dypriggen nå, noe som gjør den keitete å svinge på, og den må stå i en bestemt vinkel for at ikke sveiva skal slå borti. Så neste gang får jeg ta med drillen og utbedre.

Klar, ferdig, gå!

Jeg testet flere ting i dag. Alabamariggen har badet, under er bildet av den ferdig rigget. Jeg har satt fire billige wobblere på den som fungerer som lokkemat. Den midterste av metallstengene har jeg satt på en senebit av ca 40 cm 0,40 mm fluorkarbon, med en snapphvirvel i enden så det er enkelt å skifte wobbleren som har hovedrollen i oppsettet. (Den med kroker på med andre ord.) Etterhvert skal jeg også teste med spinnerblader i steden for wobblere som lokkemat. Jeg var litt redd for at hele stasen skulle lage tvinn på snøret, eller at det å feste lokkewobblerne rett i metallstengene med kun en splittring og snapphvirvel skulle drepe gangen fullstendig. Men wobblerne ristet fint i de 2,5-3,1 knopene jeg kjørte i dag, og det var ikke antydning til tvinn heller.

Oppsettet skaper endel motstand i vannet, men det gikk fint å kjøre på dypriggen. Dette må testes mer utover sensommeren og høsten

Alabama Rig i all sin herlighet

Noe annet som fungerte bra, var gangen på 4" Storm Kickin Minnow. Den gjør seg best opp til 2-2,2 knop, høyere fart enn det går utover gangen. Ved 2,5 knop legger den seg opp på siden, uansett hvor finjustert skje og neseøgle er. Jeg har bestilt opp flere i forskjellige farger.

Noe som ikke fungerte bra, var de to leddede swimbaitene jeg kjøpte sammen med Alabamariggen. Den med tre ledd går rett i søpla, den multileddede skal jeg jobbe litt med for å se om jeg kan få til noe. Den dykker ikke av seg selv, så den må ha hjelp for å komme ned. Men får jeg forbedret gangen på den, kan jeg bruke den med blyparavan eller dyprigg.

Søppel

Sannsynligvis søppel

Over til kartplotter og ekkolodd.

I dag har jeg eksperimentert med 50 vs 200 kHz. La meg først si litt om de generelle forskjellene mellom disse to frekvensene og giveren jeg har brukt. (Airmar P66).

Lav frekvens har fordelen med at den når langt. Man kan si at signalet er kraftigere enn ved høyere frekvens (høyere energiinnhold). Dette betyr naturlig nok at også returekkoet, altså det som reflekteres fra feks bunnen, også er sterkere. Dette innebærer at du kan forvente å ha bunnkjenning med 50 kHz på dypere vann enn med 200 kHz. Det betyr også at du vil kunne se fisk på dypere vann, siden returekkoet forhåpentligvis er så sterkt at giveren merker det og at ekkoloddet ditt derfor kan vise fisken på skjermen din.

Høyere frekvens vil derimot kunne gi et mer detaljert bilde enn den lave frekvensen. Man kan si at høyere frekvens gir bedre oppløsning på signalet. (Forutsatt at signalet er sterkt nok til å gi et merkbart returekko.) Et ekstremt eksempel på dette er skjermbilder du har sett av virkelig høyfrekvensekkolodd, slik som bildene fra StructureScan. Det er riktignok litt annet involvert også, men for Lowrance (og Simrad, og forsåvidt Humminbird også) gir altså 455 kHz og 800 kHz tilnærmet fotoliknende bilder av struktur under vann. Med struktur menes her bunnen, steiner, trær og liknende under vann.

Det neste som påvirker hva du ser på skjermen er hvilken utgangseffekt signalet har, og hvor fintfølende giveren og elektronikken i ekkoloddet er, med tanke på å fange opp returekko. Utgangseffekten kan sammenliknes med volumet på et stereoanlegg, desto høyere volum, desto lengre når lyden. På den annen side, kan en person med god hørsel høre selv svakt volum på avstand, mens tenåringer må ha så høyt volum selv i øreklokkene sine, at resten av passasjerene på bussen hører musikken. Denne utgangseffekten måles i watt, desto høyere watt, desto sterkere signal kan ekkolodd og giver sende ut. Høy effekt har ulemper det også, først og fremst koster kraftige ekkolodd og givere mye penger, og dessuten trekker de endel strøm. Noen mener også at kraftige ekkoloddsignaler kan skremme fisken.

Den siste faktoren jeg skal si noe om, er vinkelen på konen signalet går ut i. Tenk deg signalet som går ut fra giveren som et iskremhus snudd på hodet, altså den spisse enden mot giveren og den store åpne enden mot bunnen der nede et sted. Desto lengre ned, desto større diameter i konen, ergo "ser" man et større område dest dypere det er. Vinkelen på denne konen påvirker også hvor stort område under båten du "ser". Større vinkel betyr større "vindu" mot undervannsverdenen.

Da høres det ut som stor vinkel er veien å gå ikke sant? Nja, som alt annet her i verden er det en bakside her også. Hvis vi fortsetter å tenke på den konen som et iskremhus, fylt med iskrem, og så øker størrelsen på siskremhuset, er effekten av det et halvfullt iskremhus.... Hvis vi ser bort i fra problemet med svekket signal, har man en utfordring i form av hvordan all dataen skal kunne vises på en skjerm. Uansett hvor god oppløsning du har, og uansett om skjermen din er 5-7-8-10-12 tommer, det blir rett og slett for mye av det gode.

Men siden vinkelen gjør at området man ser blir større desto større dybde, vil en fisker som hovedsakelig fisker på grunt vann kunne dra nytte av en kone med stor vinkel, mens en som fisker på dypt vann bør ha en smal vinkel.

På de to skjermbildene under kjører jeg med skjermdeling med 50 kHz til venstre og 200 kHz til høyre. På 50-skjermen ser man et skikkelig "bananekko", som sannsynligvis er en fisk. Det er ikke helt rent, dvs halen på venstre side er lenger enn på høyre og det har bare to farger. At halene på bananen er ulike, kan være et tegn på at fisken ikke er rett under båten, men litt ut til siden. At bananen bare har to farger (denne paletten viser sort-blått-rødt for svakt-middels-sterkt returekko) tyder på det samme.

På 200-skjermen sees det samme ekkoet som en flekk uten bananformen. 200 har mindre vinkel på konen enn 50, og en mindre del av fisken er innenfor konen her enn på 50-skjermen. Loddet til dypriggen sees på begge skjermene som en stripe tvers over skjermen på 10 meters dyp.

Det samme bildet, men med litt mer følsomhet på 200-skjermen. (Nå er innstillingene identiske på begge skjermene, bortsett fra paletten.)

Litt høyere følsomhet

Her er et bilde som viser hele vannsøylen. Legg merke til at dypriggloddet ikke vises på 200-skjermen.

Dyprigglodd synlig på 50, ikke på 200.

De to siste skjermbildene handler om Sidescann. Her har jeg rotet meg inn på lovlig grunt vann for ørrettrolling (denne grunntoppen var ICKE merket på det nye Navionicskartet). Til høyre for den hvite midtlinjen på Sidescanskjermen sees en stim med agnfisk. Den samme stimen sees også på det vanlige ekkoloddet, fra seks meters dybde og nedover.

Stim med agnfisk

Her har jeg zoomet inn på stimen på Sidescannsiden av skjermen. Ved å zoome inn ser man mer detaljer, siden skjermens oppløsning kan brukes til å vise et mindre område av det ekkoloddet totalt sett ser i sin kone. Dette prinsippet gjelder i høyeste grad også for det vanlige ekkoloddet. Zoomfunksjonen bør brukes uansett om man leter etter pelagiske eller bunnlevende arter.

Zoomet inn

Zoom løser ikke alle problemer dog, ekkoloddet må nødvendigvis ha et returekko for at du skal ha noe å zoome inn på. :)

Erik Grimsøen

7/15/2013

Humminbird 360 og et par andre nyheter

At Humminbird har en løsning for å få ekkoloddet til å se 360 grader rundt båten er ikke noe nytt. Jeg skrev om dette systemet etter at jeg tok en titt på det på båtmessen i Gøteborg i våres, og jeg kalte det da en god ide men for dårlig utført på grunn av den usedvanlig store og klumpete løsningen de hadde valgt for ekkoloddgiveren.

På ICAST 2013 messen i USA (en av verdens største messer for sportsfiske) lanserte Humminbird neste generasjon av systemet, og denne gangen kan det monteres på en frontmontert elmotor. Les mer her.

Systemet baserer seg på deres velprøvde Side Imaging og Down Imaging system, altså høyfrekvensekkolodd som gir fotoliknende bilder av undervannsstruktur. (Omtrent det samme som Lowrance/ Simrad har i sin SideScan/DownScan). Du kan se skjermbilder av hvordan dette fungerer, kontra tradisjonelt ekkolodd i flere av fangstrapportene mine fra Tyrifjorden.

Johnson Outdoors, som eier Humminbird og Minn Kota har fra før laget et system for å koble disse sammen, som kalles I-Pilot Link. Dette baserer seg på noe av det samme som IPilot (som er et stand alone system på Minn Kota, en slags autopilot), som gjør at du kan styre din Minn Kota elektriske motor fra din Humminbird kartplotter.

Johnson Outdoors har også kjøpt Dr Depth, mykvaren som man kan bruke til å lage dybdekart på egenhånd. www.drdepth.se har hatt en beskjed om at mykvaren er solgt og at salget til forbukere er stoppet oppe en stund, men nyheten om hvem kjøperen er har altså nettopp kommet ut. Jeg regner med at dette er gjort for å kontre Lowrance/ Simrad sin Insight Genesis, og det blir spennende å se hvordan de skal bruke mykvaren.

EDIT:

Lakemaster AutoChart er kanskje svaret på hva Humminbird/ Lakemaster/ Johnson Outdoors skal gjøre med programvaren til Dr Depth. Produktet kommer først ut til høsten, men ser spennende ut. Det gjenstår å se hva slags filer dette "nye" kartprogrammet vil godta, både for input og output. Det er kanskje å tro på julenissen å håpe at det vil fungere for Lowrance-/ Simradeiere. Se

http://youtu.be/ibpKJCB8me4

Erik Grimsøen

7/12/2013

Yoshikawa - nytt stæsj som skal testes

Min nye interesse for leddede swimbaits har ledet meg til et for meg hittil ukjent merke: Yoshikawa. At dette er ukjent kommer ikke som noe sjokk, dette "merket" er bare å finne på diverse nettbutikker basert i Asia og på ebay. :)

Fra samme merke har jeg også kjøpt en Alabama Rig, som er en amerikansk sak typisk brukt til bassfiske. En Alabama Rig er det samme prinsippet som i trolling etter tropiske arter som sverdfisk kalles en Umbrella Rig, altså en sak som gjør at man bruker en kombinasjon av rene lokkeagn og agn med krok i, for å etterligne en stim med småfisk. Her hjemme kan det tradisjonelle markdraget, med flere spinnerblader som blinker og lager lyd i vannet, sies å ha noe av den samme effekten. Men mens markdraget har alle "lokkemidlene" etter hverandre, har denne riggen "lokkeagnene" i en sirkel.

Alle gode ting er tre

Modell KF3, 90 mm, vekt 9,5g farge M136

Modell J-206, 105 mm, vekt 14 g farge M136

De to swimbaitene håper jeg har fin gange, tiden vil vise. Fargen ser veldig bra ut, og krokene er VMC. Begge to har raslekuler.

Erica tar en kikk på J-206

Ditto for KF3

Alabamarigg er helt nytt for meg, men til 20,- er den verdt et forsøk. Kanskje denne kan fungere på dypriggen i Tyrifjorden mot røyene som visstnok skjuler seg på dypet der?

165 mm (4``), 18g (3/5 oz)

Erik Grimsøen

7/12/2013

Hirtshals 11.07.13 - vi spotter multe

Mens vi venter på fergen til Larvik, gikk jentungen og jeg og utforsket havna.

Kanskje ikke direkte idyllisk, men bedre enn å sitte i bilen og vente:

Men så oppdaget vi noe spennende. Akkurat i tangbeltet svømte det en tykkleppet multe, og det var ingen smågutt heller. Jeg kjente fiskefeberen rase, men til liten nytte siden jeg ikke har med noe fiskeutstyr i det hele tatt. Jeg skulle gjerne prøvde meg på disse. Totalt så vi 7-8 multer i løpet av noen minutter, og ingen av de var under tre kilo.