2015

Frontmontert elmotor - oppsummering etter en sesong

Frontmontert elmotor - oppsummering etter en sesong

Denne artikkelen er tidligere publisert på Hooked.no.

 Frontmontert elmotor kan utvilsomt by på mye for sportsfiskere. Undertegnede investerte i en slik for sesongen 2015. Har min Motorguide Xi5 levd opp til forventningene etter første sesong?

For deg som ikke orker å lese en masse tekst, svaret på spørsmålet er: JA. 

Hva er en frontmontert elmotor?

Det ligger litt i navnet. Elmotorer i båt har en lang historie, og ideen om å montere elmotoren foran er langt i fra ny. Under ser du et bilde fra Minn Kota, det andre store elmotormerket på markedet, som viser utviklingen av deres elmotorer for aktermontering. Lengst mot venstre ser du en elmotor ala 1934.

Minn Kotas utvikling

De første elektriske motorene for sportsfiske fra båt kom allerede på 1930-tallet. Silvertrol og Minn Kota var blant de aller første, men de første modellene var mildt sagt noe for de spesielt interesserte. De var aktermonterte, tunge i forhold til effekten og med batteriteknologien man hadde tilgjengelig var driftstiden ikke stort bedre enn tiden man brukte på å bære utstyret fra bilen til båten. Dagens aktermonterte elmotorer likner kanskje på disse tidlige modellene rent utseendemessig, men teknologien i både motorer og batterier har endret seg fundamentalt.

Også når det er blikk, er elmotoren kjekk å ha.
På 60-tallet var det endel som begynte å eksperimentere med å flytte elmotoren fra båtens akterspeil og frem til baugen. Dette bød på mange fordeler, ikke minst fordi det ofte var der man stod og fisket. På 70-tallet begynte elmotorene for alvor å vandre fra sin plass på båtens akterspeil og frem til baugen. På 80-tallet var frontmonterte elmotorer et vanlig syn på de fleste amerikanske bass-boats.  Omtrent samtidig dukket en elmotor opp på undertegnedes båt, sterkt inspirert av amerikansk sportsfiskepresse. På det tidspunktet var en modell beregnet for frontmontering langt utenfor hva ukelønnen kunne dekke, og uansett omtrent umulig å få kjøpt i Norge, så løsningen ble en motor for aktermontering montert på en hjemmelaget brakett i baugen.  Sånn er det å være født 20 år senere enn de virkelige innovatørene. Dog fikk jeg virkelig smaken på ideen, og utstyret åpnet opp for å la datidens totakter få stå i fred under dorgingen samt at ankeret ble stadig mindre brukt.
De amerikanske bass-boats er rendyrkede sportsfiskebåter hvor man står foran i baugen under fisket, og dette passet perfekt med elmotorer kontrollert med en fotpedal. Av flere grunner har aldri denne typen båter slått skikkelig til i Skandinavia, og som en konsekvens av det har heller ikke frontmontert elmotor blitt like vanlig her som i USA. I de båtene vi typisk fisker fra, befinner man seg i bakre halvdel av båten under fisket, og vi har ofte vindskjermer eller styrhus som må passeres for å komme til baugen.
Frontmontert elmotor på baugspyd
Frontmontert elmotor på fordekk
Men dette endret seg drastisk på 90-tallet. Den første elmotoren med en variant av automatisert styring var det Minn Kota som lagde tilbake i 1991. I 2003 kom samme merke med en modell som kunne styres med håndholdt fjernkontroll, og åpnet dermed opp et helt nytt marked. Siden den gang har salget av slike motorer i Norge økt betydelig, og noen få butikker tok til og med steget helt ut og begynte å lagerføre motorene. Frontmontert elmotor gikk fra å være noe man hadde lest om, til noe man hadde sett på, og derfra var det siste steget om bord i båtene våre kort for de ivrigste.

Men det var først når Minn Kota puttet en GPS inn i hodet på motorene sine at det virkelig tok av her hjemme. I 2013 gjorde Motorguide det samme, og vi fikk endelig se reell konkurranse i dette markedet. I Skandinavia i dag er det to dominerende merker, og to mindre, som har frontmonterte elmotorer. De to store er Minn Kota og Motorguide, de små er Watersnake og Haswing.    


Hva er vitsen?

Dette er utstyr som koster en del penger. I praksis ser du fort på en investering fra rundt 11.000,- for selve motoren og fra rundt 2.000,- for et egnet batteri og da snakker vi om de minste motorene. Når man skal legge så mye penger på bordet, er det naturlig å spørre seg hva man egentlig ønsker å oppnå. Min ublue påstand er at en frontmontert elektrisk motor er noe av det mest versatile utstyret du kan putte i båten din. Dette blir fort en «må ha» gjenstand når man først har brukt den. Hvis du ikke ønsker å investere i dette, er det derfor lurt å takke pent nei hvis du blir invitert med på tur i en båt som har utstyret om bord…

·         Siden motoren sitter foran fungerer den som en baugthruster og kan brukes til å manøvrere båten på steder du ellers ikke vil komme til eller tørr å kjøre inn i. Du kan stå foran i båten og kikke ned i vannet mens du sakte siger fremover, og bråstanse båten dersom det blir for skummelt. Smale sund, områder med mye stein eller vegetasjon blir plutselig tilgjengelig.

·         Med GPSen får du en del automatiserte funksjoner. Den mest brukte er kanskje ankringsfunksjonen. Med ett tastetrykk på fjernkontrollen holder motoren båten i ro med baugen mot vind/ strøm.

·         Samme GPS gir deg autopilot-funksjoner. Du kan sette en kurs, eller en bestemt rute og motoren sørger for at båten følger din kommando i en hastighet eller med en motorkraft du bestemmer.

·       Til kortere forflytninger behøver du ikke å starte den tradisjonelle påhengsmotoren. Du forflytter deg stille og pent, uten å skremme fisken i samme grad som før. Du sliter også vesentlig mindre på påhengeren din siden antall start-stopp synker drastisk. Bensinforbruket går ned siden bensinmotoren får færre triftstimer.

·        Til lengre forflytninger i lav hastighet (for eksempel relativt sakte trolling) blir eksos og motordur noe du husker at du opplevde en gang for lenge siden. Litt av den samme følelsen man hadde da man gikk fra 2-takts påhenger til 4-takt, bare enda mer markant.

·       For de lange trollingturene, eller når det skal trolles fortere enn et par knop, kan batterikapasiteten bli en utfordring. Men kombinerer du elmotoren med påhengeren får du det beste fra to verdener.  La påhengeren stå for fremdriften, mens elmotoren står for styringen så du har hendene fri til å styre med fiskeutstyret eller kaffekoppen.

·       Elmotoren har et betydelig sikkerhetsaspekt. Årlig rykker diverse nødetater og redningstjenester ut til utallige båter som har fått motorstopp. Med elmotoren har du en «reservemotor» som fort kan bli redningen der og da. (Ikke minst et godt argument når ens bedre halvdel skal godkjenne investeringen.)

Styring av elmotor via multifunksjonsskjerm

Ankringsfunksjonen er forresten også praktisk når båten ikke er i «fiskemodus». Hva med å lempe familien og bagasjen i land ved badestranden, for så å bruke fjernkontrollen til å kjøre båten pent ut fra land og ankre opp i passelig avstand fra steiner og badende barn mens du står igjen på stranden? Når dagens strandløver er mette, bruker du fjernkontrollen til å styre båten inn igjen. Når du ankommer Middagsbukta (velkjent sted for soltilbedere i Oslofjorden) for ettermiddagsbadet, behøver du ikke lengre å sjekke hvor de 172 andre båtene har ankertauene sine, du slår bare på ankringsfunksjonen og nyter livet.

Hva mener folket?

I en senere artikkel skal vi gå nøyere inn på tekniske spesifikasjoner, motorstørrelser, batterityper, kabeldimmensjoner og alt det andre man bør ha kontroll på. Som du sikkert har skjønt er jeg en stor fan, men hva sier egentlig folket der ute om sine elmotorer? Jeg tok en prat med noen elmotoreiere om hva de mener selv. Jeg stilte det samme spørsmålet til alle sammen. «Hvordan bruker du elmotoren din og synes du den var verdt pengene?».

Erik Walmann – Pikewallis
«Ettersom jeg er spinnfisker så bruker jeg min først og fremst til ankring. En kjempefordel. Man slipper å kaste anker og man slipper å drifte over en plass i alt for rask fart. Jeg bruker den også under korte plassbytter. Nå har jeg på el-motoren minst mulig under selve fisket, hvis vind og strøm gjør det mulig å drifte i riktig retting i rett fart så bruker jeg Moderjords egen motor fremfor den som sitter på båten. Jepp, den er absolutt verdt pengene. Bruker nesten ikke hovedmotoren mer og sparer masse bensin.»


Carl Stiegler – Oslo Havfiskeklubb/ Norges Trollingforbund
"Jeg har IPilot-utgaven av Minnkotas Riptide, det vil si en frontmontert elmotor beregnet for saltvann med mulighet for styring via GPS. Bruker den stort sett til 2 ting: Anker og kontrollert drift under havfiske, samt autopilot light/fjernstyring under dorgefiske. Elmotor med GPS regner jeg som et av de mest fornuftige innkjøpene jeg har gjort, og noe jeg helt klart kommer til å ha på fremtidige båter. "


Dag Christer Rathke – Team Westin
«Jeg bruker egentlig elmotoren til alle formål. Oppankring for å jiggfiske kanter, driftfiske ved vertikal- og spinnfiske. Oppankring når man bare skal slappe av i båten, sole seg, bade og eventuelt grille. Ved dorging med gummibeter som krever lav hastighet er også elmotoren ideell. Sparer også hovedmotoren for mye unødvendig start og stopp ved korte forflytninger, eller hvis du bare skal kjøre tilbake til starten av driftet. Ved dorging i litt høyere hastigheter bruker jeg også elmotoren for å styre båten og holde stø kurs, eller til å bremse ned båten slik at wobblerne får den riktige gangen.
Etter at jeg startet å fiske fra båt med elmotor har jeg blitt bortskjemt, rett og slett. Absolutt verdt pengene. Husk å legge litt penger i et skikkelig AGM-batteri." 

Atle Høidalen – Allroundfisker
“Jeg bruker elmotoren til sakte dorging (1-2 knop, Mercuryen min klarer ikke å gå så sakte), kjører autopilot og sakte drift/kjøring langs kanter og langs land ved spinnfiske og selvfølgelig ankerfunksjonen ved spinnfiske/vertikalfiske. For meg som fisker mye i Drammenselva med mye strøm er ankerfunksjon og autopilot helt genialt. Beste investeringen jeg har gjort. Har MYE mer utbytte av elmotoren enn f.eks. HDS'en som jeg kjøpte. (Selv om jeg selvsagt er blitt hekta på logging).»

Hva mener jeg?

Jeg kan ikke annet enn å være enig med resten av gjengen. En frontmontert elmotor forenkler hverdagen som sportsfisker drastisk. Bortsett fra at det er enda en ting som skal bæres mellom bilen og båten, blir alt annet enklere. Spinnfiske blir noe helt annet når driften er kontrollert, og går den veien man vil nær sagt uansett vind- eller strømretning. Vertikalfiske, uansett dybde, er langt mindre stressende uten å styre med drivanker eller ankertau i alle retninger. Trolling med autopilot er en drøm med en presis autopilot, og skal det dorges sakte nok er det dessuten veldig deilig å slippe motorduren fra bensinslukeren bakpå.

Vertikalfisket røye, elmotoren holder båten på plass.


Du merker godt hvor givende en slik motor er, når du er vant til å bruke en og så befinner deg i en båt som ikke har det. Er man flere som fisker sammen, blir det veldig fort til at den båten som IKKE har frontmontert elmotor blir stående på hengeren.

Av ulemper er helt klart prisen den største. Da jeg kjøpte og monterte min egen Motorguide Xi5 på 24V/ 80LBS holdt budsjettet på 30.000,- så vidt. Men i det lå motor, brakett, batterier, lader, diverse kabler og koblinger, landstrømsanlegg i båten samt en ombygging av fronten på båten for å i det hele tatt kunne montere motoren på en båt som absolutt ikke er bygget for det.

Ellers er det som nevnt en ulempe at enda en ting må slepes mellom bil og båt. Selv om motoren kan låses fast, er låsepatentet såpass enkelt at det ikke gir tilstrekkelig sikkerhet for meg. Samtidig må batteriene lades, så ligger båten ved kai slik min gjør er det en stor fordel med tilgang til landstrøm for lading, så man slipper å drasse med seg batteri(er) hjem hver gang for lading.

Konklusjonen er klar.

Nær sagt uansett fiskeform er en frontmontert elmotor en stor fordel.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/26/2015
Fortid, og litt mulig fremtid - hva med 2016?

Fortid, og litt mulig fremtid - hva med 2016?

Så var det den tiden på året igjen. Den tiden hvor man tenker litt på hva man gjorde i året som har gått, og enda mer på hva man skal gjøre i året som kommer. Det har blitt en tradisjon med en slik artikkel rundt årsskiftet, dette året er intet unntak.

Fjorårets utgave kan du lese HER, og året før kan du lese HER. For bloggens del var nok den største forskjellen at det har dukket opp en ny skribent. For meg personlig handlet det som vanlig om fisking og utstyr.

Fisket.

Da jeg så frem mot 2015, hadde jeg dette i tankene:
  • En tur til Vänern
  • Få minst en skikkelig ørret i Tyrifjorden
  • Kosefiske i sommerferien etter abbor, gjedde og gjørs i Vansjø
  • Gjøre en vertikalsatsning etter røye på Randsfjorden

Jeg hadde Frøken Evada i boblehavn i Oslofjorden vinteren 2014/2015. Den erfaringen frister til gjentagelser. Selv om fisket i Oslofjorden gjerne er ganske tregt i desember-februar er det fryktelig mye bedre fiske der enn hjemme i sofaen. Samtidig er det noe med den frihetsfølelsen og naturopplevelsen man får ved å bruke båt vinterstid, isfiske har sine fordeler men det blir ikke helt det samme. Litt fisk ble det også.
Meg med sortkutling

Carl med sandflyndre

Meg med torsk

Carl med torsk

Carl med mini-sjøørret

Øyvinds lyr

Hvitting

Sesongbeste på torsk ble 5,6 kg

Stian ble sånn passe hektet på vertikalfiske etter torsk

Eivind med torsk

Erlend med torsk

Meg med sjøørret
Men vinterens høydepunkt ble pussig nok ikke fiskerelatert i det hele tatt. Det ble mange møter med delfinen som holdt til inne i fjorden sist vinter, noe som toppet seg med luftig akrobatikk på en av turene. Sjelden har følelsen av naturopplevelse vært større enn når jeg fikk oppleve dette:
Delfinakrobatikk i Oslofjorden!

Men alt var ikke bare kos. Ulempen med i ha båten liggende i vannet hele vinteren var utvilsomt behovet for snømåking, vedlikehold og generelt ettersyn. Saltvann sliter MYE mer på absolutt alt. Det ble en hel del av dette:
Hvor ble det av båten?

Der kom hun frem igjen.

Turen til Vänern ble det ikke noe av i 2015 dessverre. Tanken var i gjennomføre dette på vårparten, men det jeg hadde av ledige helger på våren forsvant til andre ting, ikke minst jobb. Hytta i Vansjø har blitt oppgradert innvendig, noe som sikkert blir kjekt i ha i årene fremover ettersom antall sengeplasser har økt, men det tok også tid.

Noe som ble noe av var en satsning etter ørret i Tyrifjorden. Stian og jeg gikk "all in" på trollingkonkurransen der. Jeg var ute flere ganger i forkant for å rekognosere og vi kjørte på med masse fisketid og lite søvn. Rapporten kan du lese HER. Vi endte på tredjeplass i konkurransen, takket være disse to flotte prikkepetterne.

4320g med deilig ørret
4780g med enda deiligere ørret
Så ble det mye jobb igjen, kun sporadiske fisketurer før sommerferien. Som i fjor ble store deler av den tilbragt på hytta i Vansjø. Men i motsetning til i fjor var jeg ikke ute med båt en eneste gang! Bortsett fra noen kast fra brygga nå og da, sånn for å stille de værste abstinensene, gikk all ledig tid med til å montere elmotor på Frøken Evada. (Mer om det under Utstyr).

Etter sommerferien ble det noen turer før det var tid for Norges Trollingforbunds tradisjonsrike røyetreff på Randsfjorden. Rapporten om det kan du lese HER. Karl Johan og jeg trollet ikke, men vertikalfisket oss gjennom hele treffet. Det la absolutt ikke noen demper på noe som helst, så kanskje vi skal gjøre det samme i 2016?

Meg med vertikalrøye fra Randsfjorden
Så skulle det pussig nok igjen bli Oslofjorden som tok fokuset i det sommeren var i ferd med å renne helt ut. En tropisk gjest med det latinske navnet Sarda Sarda har tidligere klart å unnslippe meg. Men med hjelp fra gode venner (les; Carl) skulle 2015 bli året for bonito for flere enn meg. Rapporten fra mitt første av to møter med denne skapningen kan du lese HER. Carl og jeg visste vel egentlig lite av hvor mye liv & røre den solfylte dagen i Oslofjorden skulle bringe med seg. Begge båtene som var ute den dagen fikk bonito, og når bildene spredde seg via Hooked, Facebook, Fiskersiden og blogger var kaoset et faktum.

Meg med bonito
Andreas med bonito

Plutselig var "alle" rammet av bonitofeber. Woblerne fra IMA fikk masse (velfortjent) oppmerksomhet, artsjegere fra det ganske land flokket til Oslofjorden og selv Aftenposten plukket opp saken. Noen uker senere var det TV2 som ville være med ut på jakt etter bonito, Carl og jeg stilte naturligvis opp på det også. Den turen kan du lese om HER. Vi fikk det vi skulle, TV2 fikk ting på film og alle var lykkelige.

Frøken Evada på TV!

Lørdagen etter TV2-turen var det fiskefestival på Rådhusplassen. Om ikke Frøken Evada, trolling, Team Colibri og undertegnede var eksponert nok det siste døgnet så ble vi det da. Det ble nesten litt for mye av det gode en stund, selv om det var artig gikk det med mye tid. Tid som kunne vært brukt på fisking? Fiskefestivalen var en suksess, så jeg håper den blir gjentatt i 2016. Rekruttering til vårt elskede tidsfordriv er viktig, kanskje DET viktigste, og det får man bare pent bruke litt tid på. Om det betyr å ta med journalister på tur, nye matroser i båten eller en dag på Rådhusplassen så får det heller være. Vel å merke så lenge jeg får fisket litt innimellom selv også.

På høsten ble det nok engang endel jobb, og ikke minst prioriterte jeg tid på familien og litt småplukk i leiligheten vår. Jeg ble far igjen i slutten av oktober, og slike ting har som kjent en effekt på både tid, penger og generelt overskudd. Den forsakelsen er det så absolutt verdt, i den grad noen skulle være i tvil. Tre ble til fire, og slikt påvirker mange ting her i livet. Førstevalget av matros (Erica, min datter) fikk brått en konkurrent (Eine, min sønn). Min kone Camilla og våre barn gir meg mye og det er all grunn til å håpe at de vil fortsette med det. Om noen år er det kanskje de som drar meg med på fisketur, ikke omvendt?

Slik endte båtsesongen 2015.

Med en liten tass i huset har jeg rett og slett ikke turt å sette noen hårete mål for fisket i 2016. Jeg er blitt 6 år eldre siden sist jeg var bleieskiftarbeider, og det kjenner jeg forbausende godt. Selv om tanken på å sove ut når man kunne vært på fisketur er fullstendig forkastelig, er den ikke desto mindre fristende. Jeg har to mål for 2016, og det er å være med på den samme konkurransen på Tyrifjorden som i 2015, samt forbundets røyetreff på Randsfjorden. resten får bare bli som det blir. Håper ikke det blir mest av dette:

Fornektelse


Bloggen.

2015 var året da jeg slapp til en ny skribent på bloggen. "Stillingen" som skribent ble utlyst på bloggen, Og det kom faktisk noen svar også. Dag Røberg har siden skrevet flere fine artikler, og han  fortsetter med det også i 2016. Her er noen av hans artikler:
Lesertallene har også økt med rundt 20% fra året før, selv om netto antall artikler publisert er noe lavere. Artiklene til Dag drar minst like mange lesere som mine egne, så kanskje man skulle lyst ut enda en skribentstilling? Dag Christer "truer" med at han skal skrive litt, så får vi se hva han får skviset inn av lektyre etterhvert. Det heter seg at "content is king" hva gjelder nettsider, og vi vil gjøre vårt beste for å skrive leseverdig stoff også i 2016.

Utstyr.

På utstyrsfronten er det en ting som har vært dominerende for min del i 2015. Det ble noe helt annet enn det jeg tenkte på på denne tiden i fjor. Da tenkte jeg mest på autopilot og Lowrance HDS Gen 3.

Stikkordet er elmotor, et ord som i praksis brukte opp hele sommerferien min og ikke så rent lite av beholdningen på bankkontoen også. Budsjettet for prosjektet var 30.000,- og det holdt sånn nogenlunde. Etter noen år med grubling og sparing var det forløsende å endelig realisere prosjektet, og i etterkant kan jeg ikke si annet enn at det var verdt det. Motoren har allerede gitt mye glede, og det kommer den til å fortsette med også i årene fremover.

Klar til bruk

I bruk
Driver du med spinnfiske, vertikalfiske og/ eller sakte dorging er dette utstyr jeg anbefaler på det varmeste. Men tenk deg godt om både når det kommer til hva du trenger av motorstørrelse, batterier og ikke minst monteringen. Dette er ikke noe man bør "ta på sparket" for det er mye penger i spill, og ikke minst kan det bli store krefter fremme i en båt når bølgene er som værst. Les gjerne min artikkelserie om temaene du skal tenke på før du bestemmer deg for noe som helst:
På starten av sesongen måtte jeg pent levere tilbake Simraden jeg lånte vinteren 2014/2015. Savnet etter skjerm nummer tre ble stort.
Simrad NSS 9 Evo2, du er savnet
Jeg kjøpte derfor en Lowrance HDS Gen 2 7m Touch som erstatter. 7" og 9" har samme oppløsning, og en 12" ble for dyr. Touchen og jeg har siden blitt gode venner.
Lowrance HDS Gen 2 7m Touch, og pølsesteking
Særlig ved vertikalfisket er det en stor fordel med en skjerm på akterdekket, og det passet godt med tanken om enda mer røyefiske. Selv om 7m er en ren kartplotter, får den alt av funksjoner i nettverk med det øvrige utstyret jeg har ombord. Kvalitetsbilder ala det under er hverdagskost.
Røyehogg på Touchen
Touchen er ellers trivelig ved trolling i godt vær, hvor mye av tiden tilbringes ute på akterdekket. At diverse matroser har noe annet enn mobilen å kikke på er en bonus.
Legg vekk den og se på HDSen i steden du!

På tampen av sesongen ble det enda en ny HDS. Denne gangen var det min lett aldrende HDS 8 Gen 1 som ble erstattet med en demo-brukt HDS 8 Gen 2. Etter fem års tro tjeneste har den gamle gått videre til en ny eier, og jeg har modeller nye nok til å utnytte alle funksjoner i nettverket på alle skjermer i båten. Det koster penger å oppdatere elektronikken, og siden jeg sa fra meg alle prostaff-liknende avtaler tidlig i 2015 er kostnadene ved oppgraderinger blitt enda mer merkbare. Heldigvis kan jeg fortsatt låne utstyr litt her og der for testing, men det er hakket mer omstendelig enn å kjøpe det selv.

Det ble selvfølgelig en hel del nye jigger også, og ikke minst mye eksperimentering med rigging av jigger for vertikalfiske. Den varianten jeg er mest fornøyd med ser slik ut:

Røyerigging
Ellers har det ikke blitt så mye testing av elektronikk i år som tidligere år. Jeg gjennomførte en test av Lowrance Elite 5 CHIRP, som en oppfølger til tidligere testing av forgjengeren Elite 5 HDI. Testen kan du leste HER. Slik testing tar mye tid, jeg blånekter å "hurtigteste" elektronikk en time eller tre, det skal kjøres med i mange timer og så mange funksjoner som mulig bør testes opp mot andre ting. Eliten hadde jeg til låns i 3-4 måneder, noe som sier endel om hvor mye tid det tar å gjøre seg opp en formening, vel å merke en formening jeg er villig til å sette navnet mitt på. Et annet eksempel på det er langtidstesten av Airmar TM150M, den oppsummerte nesten to års bruk av ekkoloddgiveren.

Dog har jeg skrevet og snakket endel om utstyr også i 2015. I mars holdt jeg foredrag om bruk og innstilling av ekkolodd hos Villmarksbutikken på Jessheim, og det har også blitt flere artikler for Hooked samt et mindre foredrag for Hadeland- og Ringerike Trollingklubb. Foredrag trives jeg godt med, det er mye jobb bak men det er givende å møte sitt publikum.

Hva som skal bli utstyrsmålet i 2016 er jeg usikker på. Jeg ønsker meg en ny og kortere stang for abborfiske med jigg, jeg kunne fortsatt tenke meg en Airmar B175HW og så har jeg VELDIG lyst til å teste Lowrance sin nye StructureScan 3D. Samtidig kunne det vært morsomt å gjort en sammenlikningstest igjen for Hooked eller noen andre, jeg tenker da på nykommerne i mellomprisklassen fra Garmin og Lowrance. Hvem er kongen på haugen i mellomklassen i 2016?

Jeg har også lyst til å foliere båten, om ikke annet så for å få på blogglogoen og litt reklame for dybdekart.no. Helfoliering koster rett og slett for mye penger, men en logo eller to er muligens innen rekkevidde. Dag (Ø) og jeg har også diskutert teambekledning, utover T-skjortene jeg kjøpte, så jeg regner med at vi ender opp med noen klær med "riktig" logo etterhvert.

Jeg har tidligere fått låne en SonarServer, som er testet mot diverse apper på mobiler og nettbrett, og kanskje mot noe hysj-hysj programvare på PC også. Testingen ble såpass vellykket at jeg har kjøpt en selv, forvent mer om dette i 2016.

SonarServer

Ny Fiskeforskrift for Tyrifjorden.

Undertegnede har fått være med på endel av arbeidet rundt ny forskrift. Det har vært en prosess med både opp- og nedturer, for å uttrykke det så mildt jeg klarer. Jeg skrev min mening om utkastet ett snaut døgn etter at Fylkesmannen sende det ut. Jeg måtte rett og slett ha litt tid på meg, for de første tankene mine da jeg leste utkastet egnet seg ikke på trykk. Siden den gang har prosessen rullet videre, håpet om en fornuftig Fiskeforskrift er tent igjen. Det blir nok flere møter, epost og telefonsamtaler utover våren, det første møtet kommer rett over nyttår. Jeg venter spent på hva resultatet blir, men muligheten til å bevare storørreten i Tyrifjorden og samtidig fremme en sportsfiskearena i Norges tettest befolkede område er rett og slett en sak det er verdt å slåss for.

Takk fra Dag og meg for oppmerksomheten til alle der ute gjennom 2015. Team Colibri går 2016 i møte med håp i blikket!


Takk for i år.


Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/22/2015
Erfaringer med Storm, Muskey Innovations og Dunwright

Erfaringer med Storm, Muskey Innovations og Dunwright

I 2014 kjøpte jeg endel morsomt gjeddegodis, den artikkelen kan du lese HER. Nå kommer erfaringene.


Storm sin Kickn` Minnow har vært en favoritt hos meg lenge. 8" og 10" er fine størrelser for gjedde og de går fantastisk fint i vannet opp til ca 2,5 knop. To (for meg) nye farger i 10" størrelse var i pakken.
10" Storm Kickn` Minnow
Begge har levert gjedder, med en topp rundt 6 kg. Disse er tunge og lager mye motstand i vannet, så det er ikke her du skal bruke UL-stangen. Jeg bruker vanlige trollingstenger på rundt 15-20LBS.

Storm KM er ikke det mest slitesterke alternativet på markedet. De tåler flere gjedder enn endel andre, men leddene i halen er utsatt. Her kunne Storm med fordel fulgt andres eksempel, og lagt inn en forsterkning med myk wire. Får du en rift i leddene, bør den repareres før du fisker videre.
10" Storm i trøbbel i et gjeddegap, her i en annen farge. Damen veide 5,8 kg.

Musky Innovations er et merke som lager diverse kunstagn for den amerikanske supergjedda musky (vår gjedde heter northern pike på engelsk). Flere av disse kunstagnene fungerer godt på våre hjemlige gjedder også, så samlingen ble utvidet med to nye varianter. Begge har bakdel i gummi, så jeg regnet med at de ville gå bra i vannet. Deep Invader skal dykke ned mot 25 fot ved trolling, dvs drøye 8 meter. Shallow Invader skulle gå grunt, ned mot 4 fot eller drøye en meter dypt. Jeg bestilte Shallow Invader for vårfisket i Nitelva, det var ikke lurt...
Musky Innovations Deep Invader 10":
Deep Invader
Musky Innovations Shallow Invader 9":
Shallow Invader
Musky Innovations bommer GROVT med dybdeangivelsen på Shallow Invader. I 2-2,2 knop drar den rett ned på 5-6 meter. Deep Invader plantet jeg så trygt på bunnen over en grunne på 11 meter at den ble der for godt. Shallow Invader har jeg blitt god venn med, etter at jeg droppet ideen om grunt fiske og beveget meg utenfor marebakken. Den har en aldeles nydelig gange i vannet fra ca 1,8 knop og er dessuten endel lettere enn flere tilsvarende "baits" så den er riktig så trivelig å kaste med også. Fisk har den også levert, så det har blitt flere Shallow Invaders i boksene etterhvert, i ymse farger.
3,2 kilo med gjedde på Shallow Invader
5,4 kg med gjedde på samme Shallow Invader


Siste nykomling var fra Dunwright, og denne var jeg veldig spent på. Modellen heter Lifelike Suspending Bloody Pike og er 8". Den finnes helt opp til 14" hvis du virkelig har behov for en ubåt. Antatt svømmedyp var ukjent.
Lifelike med lite lys
Lifelike med mer lys
Som bildene over viser, er denne modellen og fargen gjennomskinnelig. Jeg var litt spent på hvor mange gjedder den ville tåle før gummien ble tygd i stykker, for den har ingen form for forsterkning innvendig, og gummien er veldig bløt. Jeg kom aldri så langt at jeg fikk satt Lifelike i bunnen, så nøyaktig svømmedybde er fortsatt ukjent. Men jeg antar den går på 3-4 meter. Jeg har ikke fått en eneste gjedde på Lifelike, derimot flere ørret (!). Min antagelse om kort levetid slo til, etter noen ørret så den mer ut som ferdig tygd tyggegummi enn sin opprinnelse. Artig sak, men jeg kjøper ikke flere.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/18/2015
Gammel skribent på Team Colibri

Gammel skribent på Team Colibri

Jeg heter Erik Grimsøen i det virkelige liv. Her følger noen ord om meg.

Dette er artikkel nummer 600 på bloggen. da kan det kanskje passe å si noen ord om hvem jeg er. I skrivende stund er jeg i slutten av 30-årene, far til Erica og Eine og gift med Camilla. Vi bor i Bærum, ca 20 minutters kjøring vestover fra Oslo Sentrum.
Erik med Tyri-ørret

Undertegnede har alltid vært lidenskapelig opptatt av alt under vann. Mange forbinder kanskje meg mest med trolling, men jeg er like opptatt av både spinn- og vertikalfiske. Rent praktisk har det vært mest trolling og vertikalfiske de siste årene, ikke minst fordi det passer godt sammen med en annen interesse jeg har; marin elektronikk. Kan det brukes i en båt, og har et kretskort, er jeg interessert.

Jeg fikk min første båt da jeg var ca 7 år gammel. En 9` aluminiumsjolle ved navn Rasken. Da hadde jeg allerede plaget og gledet min far på diverse fisketurer i flere år. Oslomarka og ikke minst Skjebergkilen der familien hadde hytte i disse årene var arenaene. Kanskje spesielt Holmendammen ved foten av Holmenkollen, og flytebryggene ved Grimsøen Marina la grunnlaget for den O store fiskeinteressen.

Min far og jeg i Rasken

Etter det har det gått slag i slag.Jeg var heldig nok til å ha en far som delte min entusiasme, og en mor som alltid tro støttende til når jeg hadde ramlet i vannet, fått flis i foten fra bryggene eller kanskje råkt borti de større gutta og fått meg en smell. Slikt gir selvtillit, og en plattform for utvikling og utforskning av både seg selv og verden forøvrig. Sammen med min kone prøver jeg nå å bringe det samme videre til mine egne barn, kretsløpet går videre.

Jeg har vært innom de fleste varianter av sportsfiske opp gjennom de snart 4 tiårene jeg har tilbakelagt. Det eneste jeg aldri har holdt på med er havfiske på skikkelig dypt vann. Ellers har jeg hatt min periode som fluefisker, jeg har drevet med moderne meite, dengt sluk på fjellet, vippet jigg i Saltstraumen, meitet hai i Cape Town og svært mye annet også. Men det morsomme med denne hobbyen, er at desto mer du holder på, desto mer du opplever og lærer, desto flere dører åpner seg. Du kan ikke bli utlært innen sportsfiske. Izaak Waltons "The compleat angler" er en glimrende bok, men tittelen er bare tull for komplett som sportsfisker blir man bare ikke. Det er noe av vitsen.

Det at mine foreldre har hatt betydning for meg og den mannen jeg er i dag er høyst reelt. Men det har også vært mange andre mennesker som har krysset min sti, eller min kjølvannstripe om du vil. Det finnes nok en og annen drittsekk innenfor sportsfiske også, men jeg tør å påstå at det er lengre mellom dem innenfor dette tidsfordrivet enn andre. Alle disse gode menneskene man møter er i seg selv nok til å holde interessen ved live. Noen ganger lærer man bort, andre ganger sitter man selv og måper over andres kunnskap og erfaring. Dere er for mange til å nevne, men dere vet godt hvem dere er. Hvis du selv sitter der litt ensom på din sportsfiske-øy, har jeg derfor en klar oppfordring. Gjør noe med det, du kommer ikke til å angre.

Da jeg opprettet bloggen tilbake i november 2010, hadde jeg egentlig ikke de helt store planene for den. Jeg var allerede en ivrig bruker av Internett og frekventerte diverse forumer for sportsfiske- og båtinteresserte, i tillegg til å lese en hel haug av andres blogger og tidsskrifter. Bloggformatet passet meg godt, man kunne gå litt mer i dybden enn man vanligvis gjør på andre plattformer, samtidig som det tross alt var min blogg så her kunne jeg skrive det jeg ville når jeg ville det. Det skulle bli en slags fiskedagbok, en erstatning for de notatbøkene jeg ellers brukte og det Excelarket jeg nitidig førte inn diverse informasjon i hver gang jeg var på fisketur.

Det ble sånn. Jeg har hatt noen fisketurer siden 2011 som ikke finnes under "Turrapport" til høyre i menyen her, men ikke mange. Men bloggen ble etterhvert noe mer, den ble en kanal for å skrive om stort sett alt og ingenting relatert til vår hobby. Slik kommer det til å fortsette.

Takk for din oppmerksomhet.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/17/2015
Testet: Veritas 2.0

Testet: Veritas 2.0

Vi har testet en av neste sesongs mest spennende nyheter fra Abu Garcia.


Veritas 2.0 er en helt ny stangserie til det lette og mellomtunge fisket.
Veritas (versjon 1.0) har allerede vært på markedet noen år. I USA har denne stangserien først og fremst vært rettet mot bass-markedet. Prisene har vært ganske hyggelige, og stengene har blitt tatt godt imot. Imidlertid har Veritas kommet i skyggen av de dyrere modellene til Abu i dette segmentet. Fantasista Regista har fram til nå vært den grommeste stangserien deres, med den siste teknologien. Denne har imidlertid vært priset veldig høyt, og i Norge har den fått lite oppmerksomhet.

Det skjer som kjent mye i markedet nå. Både Shimano, Westin, Savagear og Gunki har kommet med gode serier med godt utvalg. Det er hard konkurranse om kundene, og det handler om å tilby den råeste teknologien til best mulig pris.

I våres lanserte Abu sin Volatile-serie. Denne serien var ment å dekke predatorfisket, med stenger både til vertikal og castingfiske. Vertikalmodellene er 6,5 og 6,9 fot, og er klasset for inntil henholdsvis 40 og 60 gram. Castingmodellene spenner fra 7,9 fot (50-90gram) til 8,6 fot (50-250 gram).
I likhet med Volatile har nye Veritas 2.0 fått mye av teknologien som tidligere har vært forbeholdt de dyreste stengene.

Det er brukt Abu's 30T Graphite, med såkalt Spiral Core Construction. Kort fortalt dreier det seg om solide stenger i karbon. I tillegg er det lagt på karbonfiber i spiral rundt stengene for økt bruddstyrke og følsomhet.

Moderne design og håndtak i EVA-skum

Alle håndtak er i solid EVA-skum. Enkelte har langt håndtak, mens andre har moderne, delt håndtak med synlig klinge.
Stangringene er nå i rustfritt stål, og gjør stengene interessante også til saltvannsfiske. I tillegg er de forsterket for å tåle mer slitasje fra braid-liner.

Rustfrie stangringer med zirikoniumforsterkninger

Abu har lansert et nytt snellefeste til denne serien. Patenten heter Micro Click, og innebærer at ringen man dreier på for å skru fast snella har fått klikkfunksjon. Resultatet er at man får hakk som holder igjen ringen slik at snella ikke løsner.

Nytt, forsterket snellefeste med klikk...


Veritas 2.0 leveres til Skandinavia i over 30 modeller, både for haspel og multiplikator. Tillegg er det en del utgaver som kun leveres i USA. Blant annet er det flere vertikalutgaver med Micro Guides (små stangringer), og en modell som heter Veritas Toro, som er tiltenkt en kombinasjon med nye Revo Toro S. Dette er en typisk softbaitstang. Sammen med den moderne snella er denne vel så aktuell til predatorfisket her på berget. Hvorvidt denne også kommer til Norge vites ikke.

Haspelmodellene inneholder 9 modeller, og jeg tillater meg å nevne noen:
- 5,6 fot 3-12gram Ultralight
-8,2 fot 12-38 gram Medium
-9,2 fot 9-28 gram Medium Light
-10,2 fot 8-32 Medium Light
-8,2 fot 40-100 gram Heavy

I tillegg kommer flere vertikalmodeller. Disse er klasset for vekter fra 30 til 60
gram og lengder fra 6,6 til 7 fot.

Multiplikatorserien er noe smalere:

Vertikalstenger:
- 6,6 fot -30gram Medium
-6,9 fot -45gram Medium Heavy
-7 fot  -60gram Heavy

Jerkbait:
-6,2 fot -100gram Heavy
-6,2 fot -150gram Extra Heavy

Casting:
-10,2 fot 10-32gram Medium Light
-9,2 fot 15-38 gram Medium
-8,2 fot 40-100 gram Heavy

Boat:
-7,2 fot 50-130 gram Heavy


Ultra Light er for det aller letteste fisket. Medium Light er nok den aksjonen som kan sies å være mest allsidig, og det nærmeste man kommer den tradisjonelle stangaksjonen. Mediumaksjon vil si at stengene har litt mer rygg og passer bedre til fiske med softbaits og tyngre sluker eller wobblere. Heavy er den stiveste aksjonen, og håndterer de tyngste kastevektene.
I tillegg til varierte kastevekter kan man også velge forskjellige lengder. En stang på 10 fot gir som kjent lengre kast og egner seg godt fra land, mens en kortere stang er lettere å håndtere hvis man fisker fra båt.

Jeg har fått lov til å teste 9,2 fot 15-38 gram, 8,2 fot 40-100 gram og 6,9 fot -45 gram. Alle til multiplikatorsnelle.

Det første som slår meg er at stengene virker lette. Samtidig er finishen god, og stengene framstår som eksklusive. Med tilpassede sneller føles balansen svært god. Det nye snellefestet fungerer fint, og snella sitter godt fast uten at man trenger å dra ringen hardt til. Stengene jeg har fått låne er helt nye, og det skal noe kraft til for å løsne ringen, selv om man ikke drar den hardt til. Jeg tenker at det betyr at dette er en holdbar patent. Et snellefeste som ikke holder snella fast leder fort til mye irritasjon...
Håndtakene virker myke og behagelige uten at det føles som at det går ut over kvaliteten. En god pekepinn på skumkvalitet kan være at det tar kort tid før skummet går tilbake hvis det presses inn, for eksempel i en stangholder. Skumhåndtak er også behagelige å holde i, ikke minst når det regner og/eller er kaldt.

Når det gjelder selve fiskeopplevelsen oppfattet jeg i utgangspunktet stengene som litt stive. Jeg tenkte derfor at de sikkert ville føles stumme og livløse. Her tok jeg imidlertid grundig feil. Fiskefølelsen er faktisk veldig god.
Jeg har utelukkende brukt braidline. Disse er ganske stumme, og bidrar til at veldig man får god kontakt med betet.
Jeg tror det stive inntrykket skyldes konstruksjonen. Karbon er et stivt materiale. Ved å spinne det rundt grunnstammen, som også består av karbon, økes bruddstyrken og stanga får mer rygg. Dette er selvfølgelig en fordel ved kjøring av større fisk, men stanga får også mer snert. Det vil si at man bør være litt ekstra våken når man tar det første kastet...
Det kan være lurt å ha kastebremsen litt hardere skrudd til i begynnelsen. Muligheten for backlash er STOR. Med haspelsnelle er dette ikke noe problem.
Belønningen man får er at disse stengene kan kaste virkelig langt. Man kjenner at stanga spenner opp, og energien overføres. Med en god snelle, ordentlig kastebrems og litt kastevekt kan man lade ordentlig.

Jeg tror den raske konstruksjonen er den viktigste grunnen til at det foreløpig ikke leveres Veritas 2.0 med trigger i kastevekter under 10 gram. Jeg er i tvil om det lar seg gjøre å spenne opp en slik konstruksjon med kastevekter ned mot 5 gram. Ikke minst lurer jeg på om aksjonen kan gjøres så myk at det lar seg gjøre å lade den uten at snerten gjør at betet akselererer fortere enn man kan kontrollere med en multisnelle.
Jeg håper imidlertid at Abu lykkes med å lage en triggerversjon for lave kastevekter. I mine øyne mangler det en utgave i rundt 8-8,5 fot med kastevekter fra 5-20 gram. I en Medium Light aksjon hadde det vært et godt alternativ til wobblere, eller lett jiggfiske etter for eksempel aborr. Haspelserien er imidlertid rikholdig, og man finner de fleste lengder, kastevekter og aksjoner til de fleste fiskemetoder. Grunnen til at haspelutvalget er bredere kan være at det, i Skandinavia, er flere som fisker med haspelsnelle enn multiplikatorsnelle ved lavere kastevekter.

3 stk Veritas 2.0 klare for test

Min opplevelse av de 3 stengene jeg fikk låne er svært god.
Vertikalstangen er stiv nok til å tåle fiske med noe tyngre jiggskaller. Dette er en fordel både ved fiske i strøm og med litt større jigger. Samtidig som stanga er forholdsvis stiv har den også en følsom toppdel, som gjør at bunnkontakt og hugg kjennes tydelig. Stanga jeg har testet er klasset for inntil 45 gram. Modellen som er klasset til 60 gram passer nok enda bedre til fiske etter store predatorer, men også sjøfiske. Ved vertikalfiske kommer karbonkonstruksjonen virkelig til sin rett. Man må reagere hurtig ved hugg. En stang med litt rygg gjør det lettere å sette mothugget.

Jeg har også testet en 9,2' 15-38gram. Dette er en virkelig spennende stang. Jeg har prøvd den med tyngre wobblere, jigger og sluker. Denne stanga føles også forholdsvis stiv, men jeg synes likevel ikke den blir stum. Den virker imidlertid litt underklasset, og 15 gram er nok litt i minste laget. Det går helt fint å kaste med den laveste vekten, men hvis man vil ha litt kastelengde, dvs få spent om stanga skikkelig, er det en fordel å gå opp til 20 gram. Tilsvarende går det helt fint å kaste noe tyngre enn oppgitt maxvekt. Dette er ei stang jeg gjerne skulle prøvd til sjøørretfiske med kystwobblere. Ønsker man å fiske med beter rundt 15-20 gram er nok modellen som er klasset for 10-32 gram det beste alternativet.

I sommer har jeg fisket litt med ei Westin W3 50-80 gram med haspelsnelle etter gjedde. Jeg trives godt med ei litt lettere stang som et supplement til de grove stengene jeg bruker til store softbaits. Ei stang klasset opp mot 100 gram egner seg fint til softbaits rundt 15cm eller tailbeter som McHybrid osv. Jeg har derfor vært på utkikk etter en tilsvarende stang med trigger til multiplikator. Veritas 2.0 8,2' 40-100gram er en stang som helt fint kan tilfredsstille dette behovet. Jeg har brukt den med Revo Beast, og dette føles som en god kombinasjon. Denne stanga kaster langt, og man har god følelse med betet når man fisker. Her kommer nok også konstruksjonen godt med når man skal sette mothuggene.

Jeg synes det er spennende at Abu Garcia tør å satse på å utvikle en bred stangserie i dagens marked. De fleste produsenter går jo for mange serier med noen få vektklasser.
Når man binder opp design og konstruksjon er det fort gjort at resultatet blir preget av kompromisser. Designmessig synes jeg det er friskt å gå for hvitt, all den tid de fleste andre bruker mørke farger. Men, dette er jo en smakssak, og sammen med den høye finishen bidrar fargen til å gi et eksklusivt inntrykk.
At Abu nå velger å satse tungt på Volatile og Veritas 2.0 gjør det lett å få oversikt over hva de tilbyr, og at de kan fokusere på å utvikle gode stenger framfor nye design.

Veiledende pris på Veritas 2.0 er ikke klar i skrivende stund. Versjon 1.0 kostet imidlertid en drøy tusenlapp. Volatileserien er priset rundt 1500 kr. Den har veldig lik konstruksjon, og jeg mener det derfor ikke er utenkelig at Veritas 2.0 havner i dette prissegmentet.
Kampen om kundene avgjøres i butikkene. Merkenavn, god design og teknologi til fornuftig pris er avgjørende. Med denne nye stangserien vil Abu Garcia absolutt melde seg på når kampen skal avgjøres i 2016.
Dag Røberg
12/13/2015