2014

Oslofjorden 26.12.14 - kosetur

Oslofjorden 26.12.14 - kosetur

Camilla ville ta noen landskapsbilder til et prosjekt hun holder på med, så da tok vi en liten båttur i Oslofjorden. Å stå opp 07.00 i romjulen med -14 grader ute for å dra på båttur, virket som en helt naturlig ting å gjøre.


Vel utpå møtte vi delfinen fra forrige tur igjen. Denne gangen var den ikke like akrobatisk som forrige gang, men den holdt følge med oss stort sett hele turen.



Titt tei 1


Titt tei 2

Som forrige gang var en del av leken å krysse frem og tilbake foran båten. Fruen overtok derfor roret og jeg klatret frem på fordekket med kameraet for å se om jeg kunne få tatt et par bilder av Flipper i front. Det gikk sånn nogenlunde greit, selv om det ikke var helt enkelt å ta bilder av en delfin i konstant bevegelse, fra en båt som også var i bevegelse.

På kryss

Og på tvers


Delfinen dukket også opp på ekkoloddene mine. Legg merke til størrelsen på utslaget den gir på SideScan i forhold til avstand til båten. På begge bildene under har jeg 30 meter som maksimalavstand (eng; range). På det nederst bildet beveger delfinen seg delvis under båten, og jeg får et klokkerent treff på babord side (sirkel), og et mindre treff på styrbord side (pil).

Fin treff, men lant ute til siden (ca 20 meter)

Bra treff, og nærme

På det tradisjonelle ekkoloddet kom delfinen også inn i ekkoloddkonen et par ganger. Den lager et solid ekko. Siden den følger båten blir det ikke en klassisk bue på ekkoloddet, men streker som plutselig dukker opp og forsvinner igjen.


Flipper med CHIRP 1

Flipper med CHIRP 2

Litt mer ekkolodd, SideScan vs tradisjonelt ekkolodd

Jeg får fra tid til annen spørsmål om hva man egentlig ser på SideScan. Her er et eksempel på en grunntopp med agnfisk rundt. Bildene viser det samme begge to, men altså med litt forskjellig teknologi.



Topp med småfisk

Topp med småfisk


SideScanbildet med "lesehjelp" i form av rød ring rund agnfisken:

Rød ring viser vei 1


Rød ring viser vei 2

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/26/2014
La det bli lys

La det bli lys

Neida, jeg har ikke fått en plutselig religiøs vinkling på bloggen. Derimot har jeg kjøpt et lys for å se hvor jeg kjører under døgnets mørke timer.

Ebay er elsket og hatet. Undertegnede heller nok mot elsk, i hvertfall når det kommer til ymse dingser, som man kanskje ellers hadde handlet på Biltema og Clas Ohlson. Ting som ikke koster fryktelig mye penger, og som man ikke har noe problemer med å vente litt på. Jeg har kjøpt denne lykten på ebay, den kostet 500,- inkludert porto:

Mange pærer er det i hvertfall

Lykten har LED-pærer (light emitting diode), noe som var en forutsetning for mitt kjøp. Skikkelig kjørelys på båten er flott, men jeg må ha strøm til å drive dette også, helst i timesvis mens jeg kjører med dorgemotoren og kartlegger ymse innsjøer. Med hovedmotoren i gang er ikke strøm noe problem, den lader så det holder selv på tomgang. Men den lille Tohatsuen lader ikke engang nok til å dekke strømsuget fra den elektronikken jeg har ombord nå.


Spesifikasjoner

Som bildet over sier, skal denne lykten dra 72W. For å regne om til strømforbruk, deler man W på voltstyrken i systemet, dvs 72/12=6. Lykten drar altså 6A. Mitt batteri er 62A, og skal helst ikke belastes mer enn ned til 50%. Ergo har jeg 31A til disposisjon, som igjen tilsvarer 5,1 timers drift av lykten. (31/6=5,1). Skal jeg kjøre mer enn det med lykten på, må jeg enten bruke den store motoren, eller bytte om på batteriene mine. (Jeg har to batterier som er på 62A hver.) Det bør holde til mine kveldsturer.

72W og 5040 lumens med lys er en hel del. Uansett hvordan jeg regner på det, vil denne lyskasteren gi mer lys enn jeg har på bilen. Siden jeg enda ikke har kjørt på noen eller noe med bilen, bank i bordet, satser jeg på at dette holder. At lyskasteren har sentrert stråle fra de midterste diodene, og en form for spredt nærlys fra diodene på hver side, tror jeg kan bli riktig bra.

Opprinnelig så jeg etter lykt for å montere på taket av Frøken Evada. Men etter en diskusjonsrunde med diverse andre på forumet til Scandinavian Trolling, slo jeg fra meg det. Ulempen med takmontering er at det nødvendigvis vil bli lysrefleksjoner fra fordekket, og fra den blanke pulpiten. I værste fall hadde jeg endt opp med å enten blende meg selv, eller ikke ha lys de første 10-30 meterne foran båten. En helt annen ting er at dersom det skulle dukke opp en radar på taket en dag, ville lykten fort gitt en blindsone på radaren. 

Tanken er derfor å montere lyskasteren så langt frem på båten jeg kommer, aller helst i underkant av pulpiten. (Rekkverket i front.) Av spesifikasjonene på lykten ser jeg at det er 15 centimeter mellom de to gjengede beina som lykten festes med, så neste utfordring blir å finne en løsning for å få dette festet. Pulpiten har 25 mm rør, men de er ovale så det må sikkert fores opp litt med gummi. Tanken er en form for brakett på rørene, som lykten igjen skrus fast i.

SeaSea har en variant av et feste som jeg har kikket litt på. Men det virker litt tullete at prisen for festene blir høyere enn prisen for selve lykten....


Feste fra SeaSea

Det står ikke hvor mye lykten veier, så jeg er usikker på om jeg trenger et så grovt feste som det fra SeaSea. Det kan hende at en enklere (og billigere) løsning over temaet slangeklemme kan fungere bra. 


Slangeklemme med gummiforing


Jeg avventer innkjøp av klemme/ brakett til jeg får lykten i hendene. Da får jeg også sjekket dimmensjonen på festeboltene, og en litt bedre gefühl på hva som må til for å holde den på plass. Jeg er med andre ord ikke helt i mål med investeringene her, men det nærmer seg. 

En annen ting jeg må gruble litt på, er hvordan jeg skal dra strømmen frem til lykten. Jeg har allerede en elektrisk ankervinsj i front, men lykten må nødvendigvis kunne slås av og på fra konsollen der jeg sitter. Samtidig er alt det elektriske for ankervinsjen under fordekket, det eneste som går igjennom og opp er selve vinsjen som drar ankerkjettingen. Jeg må med andre ord ha en gjennomføring som fører ledningen innenfra kabinen og ut på fordekket, og da kan det være like greit å strekke egne kabler for lykten hele veien. Diverse slike vanntette gjennomføringer har jeg liggende allerede, men spørsmålet er nøyaktig hvor jeg skal lage hull. Fordekket brukes som fiskeplass, så det skal helst ikke være noen snublefeller i form av ledninger der, samt at vask og feiing av snø er lettere dersom dekket er mest mulig fritt for hindringer.

Det er forresten en god ide å ta en hel haug med bilder av båten sin i ymse vinkler og varianter. Med programmet Paint, eller andre mer avanserte bildebehandlingsprogrammer, kan man så sitte hjemme i sofaen og leke seg med monteringsalternativer og grovskisser. Jeg brukte dette mye i forbindelse med takstativet, og har laget et par bilder for å vise hva jeg tenker denne gangen også.



Vi begynner med et alternativ for skroggjennomføring for ledningen. Lager jeg hull her, kan ledningen følge benet på pulpiten opp og frem, og det blir ikke noe man kan snuble i på fordekket.

Mulig skroggjennomføring

Neste viser hvordan jeg har tenkt at lykten skal stå. Jeg vil ha den på undersiden av pulpiten, delvis fordi den ikke blokkerer for utsynet fra kabinen der, og delvis fordi den da vil være rimelig beskyttet.



Plassering av lykt

Fortsettelse følger...


Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/23/2014
Fortid, og litt mulig fremtid - hva med 2015?

Fortid, og litt mulig fremtid - hva med 2015?

Så var det den tiden på året igjen. Den tiden hvor man tenker litt på hva man gjorde i året som har gått, og enda mer på hva man skal gjøre i året som kommer.

Fisket

På omtrent samme tid for ett år siden skrev jeg en sak om hva jeg ville bruke tiden på i 2014. Når jeg leser DENNE saken igjen, ser jeg at jeg for en gangs skyld traff ganske godt med tankene om det kommende året. Det ble ikke gjedde over 12 kg, men med en på 11,4 kg fra Øyeren i våres ble hovedmålet som var gjedde over 10 kg slått såpass grundig at jeg kaller det en suksess uansett.

Godgjedda fra i våres

Neste mål var å få røye på vertikalfiske fra båten. Jeg var ganske skeptisk til dette, siden båtskiftet vinteren 2013/2014 betød en båt som ikke er særlig egnet for vertikalfiske på grunn av sin avdrift. Men jaggu skulle det ikke løsne litt her også, med to vertikalrøyer fra Tyrifjorden på en tur.

Godjenta med godrøye
For andre året på rad tok jeg ut nesten hele juli som ferie. Jentene, Frøken Evada og jeg flyttet inn på hytta til mine foreldre i Vansjø, og opplevde en fantastisk sommer der i ukene som fulgte. Som det heter i sangen, det var sol inne og sol ute. Godværet ville ingen enda ta, og jentungen var nesten like mye i vannet som på land. Ferien ble virkelig et minne for livet, selv om det fiskemessig gikk mest i småfisk i vannet som holdt 22-23 grader. Selv jeg badet mer eller mindre hver dag.

Juli i et nøtteskall, kos fra ende til anden.

En tur som kanskje ikke ga det store utslaget rent fiskemessig, men som uansett er verdt å minnes, er turen med Oslomarka JFF til Drøbak. En svært hyggelig gjeng med entusiaster i ymse aldre sørget for god stemning, og fisket var noe helt annet enn hva jeg vanligvis befatter meg med. At jeg i et forsøk på å omvendte agnfiskerne ombord til trollere presterte å kjøre det ene planerboardet fast i tauet til en hummerteine med et hinsides kaos som resultat, får heller være....

Frøken Evada på visitt i Drøbak
De to mest overraskende opplevelsene skulle likevel komme helt på randen av året, etter at båten ble flyttet til (forhåpentligvis) isfri boblehavn i Oslofjorden. I mine barne- og ungdomsår ble utallige timer tilbragt på eller ved Oslofjorden, og rundt 1999-2004 ble det gjerne flere turer hver uke i fjæresteinene med fluestang i hånden. Etter at vi flyttet til Høvik i 2010 ble det nok en gang endel turer på fjorden, før jeg gikk dritt lei igjen og vendte oppmerksomheten mot Tyrifjorden. Oslofjorden og jeg har altså en litt broket historie, med tidvis fantastiske opplevelser og dessverre alt for mye dyp fortvilelse over den elendige forvaltningen av det som faktisk er Norges viktigste sportsfiskearena. Jeg kan ikke fatte eller forstå hvorfor noen få mennesker skal få lov til å ødelegge så mye for 1,5 millioner andre. Oslomarka har fått sitt vern for lengst, til glede for alle som går tur, sykler, camper og fisker der. Hvorfor sitter det så langt inne å frede et området som har minst like stort potensiale for fritidsbruk?

Men tilbake til de positive overraskelsene. Den første var egentlig tre overraskelser på en gang, nemlig tre havabbor som fant det for godt å nappe på en liten ettermiddagstur sent i november.

En av tre havabbor
Tre uker eller så senere fikk jeg en ny opplevelse av de sjeldne, da delfinen som har oppholdt seg i fjorden i hele sommer dukket opp ved båten og innledet en runde med imponerende akrobatikk.

Flipper
Det har ikke blitt så mye fiske i løpet av tiden Frøken Evada har vært i Oslofjorden. Det blir tidlig mørkt, og jeg har brukt mye tid på å kjøre rundt i 4-5 knop og gjort meg kjent med den indre delen av fjorden igjen. Nå har solen som kjent snudd, og vi går lysere tider i møte. Det er i løpet av de neste månedene jeg får sett om alle timene med rekognosering betaler seg. Jeg er veldig spent på hva den resterende tiden i Oslofjorden vil bringe, før båten igjen skal tilbake til Tyrifjorden på vårparten en gang.

2015 vil altså starte som 2014 slutter, i Oslofjorden. Jeg har egentlig bare ett mål for tiden i Oslofjorden, og det er lyr. Jeg skal være forsiktig med å komme med altfor bastante mål hva gjelder størrelse på lyren, men det bør være mulig å komme seg over 3 kilo. Det er noen på 4-5-6-7 kilo der ute også, og det hadde vært utrolig morsomt å komme i kontakt med disse. En ting som skal testes, er å bruke SideScan langs grunner og rygger, for å se om man kan lokalisere fisken slik, og så presisjonskaste på den med jigg. Det kan også hende at jeg kliner til med planerboard og mange stenger på en tur, for å komme i kontakt med stammen av taggmakrell som finnes i fjorden.

I løpet av våren håper jeg å få til en tur til Vänern, både fordi det begynner å bli lenge siden sist, og fordi fisket der har vært bra i det siste. Det begynner å bli lenge siden jeg hadde en laks på kroken, og Vänern er det stedet innen rimelig kjøreavstand som gir virkelig bra odds for en laks.

Tyrifjorden skal selvfølgelig fiskes i så det holder i 2015. Her blir fokuset i første omgang ørret, jeg har enda til gode å få en skikkelig kubbe i Tyrifjorden og det svir litt for selvfølelsen. (Kanskje ikke så veldig sviende, men nok til at det bør satses litt.) Gjeddefisket vil nok havne litt i skyggen under vårfisket, men etterhvert som vannet varmes opp vil igjen gjedde og selvfølgelig vertikalfisket etter røye fylle timeplanen.

En ting som står på agendaen er en vertikalsatsning etter røye på Randsfjorden. Skumle planer brygges opp sammen med et par andre ildsjeler med høy fiskefeber. Dette er et væravhengig fiske, så vi får se om vi får kalender og vindforhold til å klaffe. Det blir uansett noen turer til Randsfjorden, i forbindelse med treff med Norges Trollingforbund og Trollingkonkurransen 29. august.

For sommerferien er ikke planene lagt, men det skal ikke utelukkes at den legges til Vansjø slik som i 2014. I så tilfelle blir det sikkert klassisk sommerfiske med lett utstyr etter tusenbrødre av abbor, gjedde og gjørs.

Høsten 2015 har jeg ikke tenkt så mye på enda, vi får bare se hva sesongen bringer. :) Mot vinteren må det tas en avgjørelse på om båten igjen skal til Oslofjorden, eller om hun skal på land ved Tyrifjorden eller et annet sted. Den avgjørelsen kommer i praksis meget an på hva Oslofjorden bringer de neste månedene.

Uansett hvor, når og hvordan, kommer jeg til å fortsette å logge sonardata som jeg laster opp til Insight Genesis og Dybdekart.no  Interessen for virkelig gode dybdekart er stadig økende, en interesse jeg tror bare vil fortsette å øke etterhvert som stadig fler får opp øynene for fordelene man har med et skikkelig kart.

Insight Genesis - egen karttjeneste for Lowrance og Simrad

Dybdekart.no, karttjenesten for alle

Utstyr.

På utstyrssiden har overgangen til CHIRP-ekkolodd innfridd forventningene og vel så det, og har utvilsomt vært årets store elektronikk-happening for min del. Jeg er rett og slett litt imponert over hva Lowrance og Airmar har klart å få til her. Dessverre rakk ikke pengene til for å installere en dyrere CHIRP-giver i 2014, men Lowrance SonarHub og Airmar TM150M sammen med mine eksisterende Lowrance HDS har vist seg å fungere meget bra. Kanskje gir 2015 nok spillerom økonomisk til at jeg kan få installert en enda bedre ekkoloddgiver enn TM150M, slik som B175HW. B175HW må være det nærmeste man kommer en perfekt ekkoloddgiver for gjennomgående montering og trolling og vertikalfiske på de dybdene jeg vanligvis fisker. Det vil si 0-100 meters dyp med vekt på 0-40 meter, selv om det er vesentlig dypere under kjølen enn som så. På den annen side frister det litt å montere en giver egnet for større dyp også, siden TM150M fungerer så bra til trolling og grunnere vann som den gjør, så vi får se hva som skjer....

Drømmen - Airmar B175HW


En annen ting jeg har vært nyskjerrig på siden den kom, var GoFree WIFI. Med den ombord har min eldste HDS (en HDS 5x Gen 1) blitt solgt og nettbrettet benyttes nå på for- og akterdekk i båten. GoFree ble innstallert i høst, og grundig gjennomgått i DENNE artikkelen. Jeg ser frem til nye bruksområder for denne i årene fremover, med lanseringen av GoFree Shop.

Gå deg fri


Jeg har også fått anledning til å teste mye annet gøy i 2014, ting som en utstyrsnerd setter pris på. En testtur med Garmins GPSMAP 527xs og TM150M på Oslofjorden ble for kort til en egen artikkel, mens testing av Lowrance Elite HDI og Raymarine Dragonfly ble til en egen artikkel. Den artikkelen ble delvis elsket og delvis hatet ute på internett, noe jeg forsåvidt hadde regnet med. Det er ingen hemmelighet at undertegnede er ProStaff for ProNav, som blandt annet importerer Lowrance og Simrad til Norge. Jeg kan ikke unngå å stusse litt over deler av kritikken dog, i steden for å argumentere på det tekniske har deler av argumentene gått på meg som person. Heldigvis er det fortsatt et faktum at ingen har klart å bevise noe annet enn konklusjonen i testen, delvis fordi det er svært langt mellom tester som faktisk sammenlikner ekkolodd direkte med hverandre ute på vannet. Dette er en type testing jeg håper å få gjort mer av i 2015, men det er ekstremt tidkrevende å gjennomføre slike tester så vi får se hva jeg får til rent praktisk. Jeg tester ulike ekkolodd stadig vekk, men for publisering andre steder enn på bloggen vil jeg ha med en tredjepart, nettopp fordi jeg ønsker at det er testens resultater som skal bli diskusjonsemnet, ikke hvorvidt jeg er ærlig eller ikke. Innimellom er det greit å fiske litt også...

En ting som er under test, og har vært det en stund nå, er en Simrad NSS 9 Evo2. En artikkel om den kan leses HER, mer om den kommer løpende.

NSS vs HDS

Jeg har også testet (og kjøpt) nye vertikalstenger i år, det kan du lese om på samme tur som jeg fikk gjennombruddet på vertikalrøye. Noe jeg ikke rakk å skrive om, men som kommer i 2015, er en sammenlikning av trollingstenger. Jeg har kjøpt litt ymse varianter, og håper å få opp en artikkel om disse etterhvert. Så får vi se om det gir like mye elsk/ hat som elektronikktestingen. :) Det er uansett spennende å se at folk leser det jeg skriver, og at det engasjerer.

Bortsett fra en ny ekkoloddgiver, står det et par andre ting på den materielle ønskelisten for 2015 også. Først ut er å skifte Evadaens styring til hydraulikk, SeaStar ser ut til å være en sterk kandidat. Det neste punktet er Lowrance sin nye autopilot, og det siste er selvfølgelig Lowrance HDS Gen 3. Hovedskjermen i båten er fortsatt en Lowrance HDS 8 Gen 1, og den begynner å dra på årene. Om jeg beholder min Gen 1 og kjøper en mindre Gen 3, eller om jeg skal kline til å kjøpe en ny hovedskjerm gjenstår å se. Ny styring og autopilot kommer fort på 20.000,- så jeg må rett og slett se an økonomien litt.

Lowrance HDS Gen 3

2014 var også det første året med den nye teambåten, Guymarine Evada 540. Det er ikke til å komme unna at jeg tidvis har savnet min gamle Silver Colibri 405, men alt i alt har Frøken Evada fungert veldig bra. Noen utpreget båt for grov sjø er hun ikke, til det er "campingvogngenene" for sterke, men når det kommer til komfort og familievennlighet per kilo (og krone) er hun en klar vinner. Som bildet under viser, er hun også en glimrende badeplattform mellom fiskeøktene:





Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/22/2014
Fra fisk er du kommet, mer fisk skal du gi

Fra fisk er du kommet, mer fisk skal du gi

Undertegnede har latt skrivekløen skli kraftig ut i 2014, og i dag kom den materielle delen av belønningen. Den inmaterielle belønningen har kommet for lengst, i form av at folk har lest skribleriene mine på diverse nettsider. Forhåpentligvis kan jeg stille kløen min også i 2015, det får tiden vise.

Fra Skitt Fiske dumpet følgende inn på mitt lokale postkontor. Først ut er Ugly Stik Tiger, en 7` trollingstang som jeg lenge har ønsket å prøve i praksis. Den er ML, dvs 10-25 LBS, akkurat som mine Shimanostenger, men altså en bit kortere.

Skal denne stangen gi meg en slik fisk som er trykket på mon tro?
Jeg har bestilt seks stykker, kanskje litt i overkant bare for å få testet. Men jeg har tro på de så da klinket jeg til med en gang. Etterhvert som tiden tillater det, skal jeg prøve å få ut en artikkel hvor jeg sammenlikner denne stangen med ymse andre trollingstenger jeg har fra før. Foreløpig "testing" på stuegulvet tyder på god rygg, brukbart snellefeste og skikkelige stangringer. So far so good.

Litt kortere enn jeg er vant til.
Jeg kommer nok til å fiske litt gjedde til neste år også, og etter at jeg fikk se denne i vannet under praktisk fiske tidligere i år måtte jeg bare ha den. Illex Dexter Shad i ymse farger, alle er 25 centimeter lange.

Dexter


Dexter


Dexter


Dexter


Dexter

Gummihandlingen stoppet ikke med det, en pakke vertikaljigger måtte også med. Westin TwinTeez er en sikker vinner for vertikalen.
 
Westin TwinTeez

Shadder for å kaste med fra Westin har jeg liten erfaring med, det skal endres på nå, En pakke Westin PaddleTeez i en lett skrikende farge:
 
Westin PaddleTeez

Jeg er alltid på leting etter gode jigghoder, gjerne med litt tyngde på. Westin Round Up i 15 og 30g blir et nytt bekjentskap:
 
Westin Round Up


Jeg gleder meg allerede ENORMT til dette vintertullet er ferdig.







Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/19/2014
To tanker i hodet på en gang?

To tanker i hodet på en gang?

Det brygger opp til debatt rundt settefisk generelt, og "stor" settefisk spesielt. Slikt kan det bli storm av.

Lars&Lars er to kjente herremenn, som har gjort mye bra og sitter med mye kunnskap. Under er et bilde fra deres Facebookside, med teksten til et innlegg i Ringerikes Blad.

Fra Facebooksiden til Lars og Lars

Innlegget er et svar på en tidligere artikkel i samme avis, hvor settefiskanlegget ved Tyristrand var i fokus, og hvor mannen bak anlegget nok fikk uttale seg i overkant friskt for Lars&Lars, forsåvidt også i overkant friskt for meg personlig. I korte trekk er settefiskanlegget oppgradert, og kan nå produsere langt mer stor settefisk enn tidligere. Denne store settefisken er det Lars&Lars omtaler som pelletsgriser.

Herifra og ut, bør man holde tungen rett i munnen, og tenke på at verden ikke er fult så svart-hvit i praksis. Det er stor forskjell på å TRO, og å VITE, og det kan være fornuftig å innse at vi fortsatt er på et nivå der vi TROR mer enn vi faktisk kan dokumentere at vi VET. Sammenlikningen mellom Hemsila og en hel region, faller på sin egen urimelighet for begge parters del. Jeg er ikke et sekund i tvil om at en elv eller innsjø full av "pelletspurker" vil kunne dra folk, folk med penger til både fiskekort, leie av campinghytter, leie av båter etc. Man skal ikke lenger enn til Sverige før man ser dette, da i form av såkalt Put&Take fiske. Dette baserer seg nettopp på at man henter fisk fra et oppdrettsanlegg, slipper fisken i en mer eller mindre passende dam, og så lar man folk fiske den opp igjen mot en passende betaling. Typisk er det regnbueørret i dammene i Sveariket, men at fiskeformen er populær uansett om ørreten er brun eller har en fargestripe på siden, er det liten tvil om. Med kort kjørevei for 1,5-2 millioner mennesker, kan et slikt fiske absolutt bli god butikk rundt Hønefoss. 

Å så sette likhetstegn mellom en dam eller fire med P&T-fiske, og det å gjøre om en hel region til P&T er bare ikke riktig. Å tro at (merk; tro) at noen hundre ørret fra eller til i Tyrifjorden vil gjøre det til et trollingmekka ala Vänern i Sverige er like feil. Vi snakker om enorme vannmasser her, et tilnærmet uendelig antall kvadratmeter vannoverflate per settefisk. 

At endel av de som valfarter til Hemsila søker et fiske på ørret som har reprodusert seg naturlig, er sikkert riktig. Men på den ene siden bør man ikke glemme at det også i Hemsila settes fisk (ikke på fluesonene, men fisk har som kjent en tendens til å flytte på seg fra tid til annen). Hvor stor andel av fisken som står i den delen av Hemsila som er naturlig reprodusert, og hvor stor andel som de facto er født i en kum på en settefiskanlegg, vet jeg ikke. 

På den annen side kan det hende at det ikke er ønsket om "ren" ørret alene som drar folk. Jeg tror at det som virkelig trekker folk til Hemsila nettopp er muligheten for ørret av en viss størrelse, kombinert med et begrenset kortsalg (begrenset enten i antall eller ved prissetting) som fjerner køfisket. Dette kombinert med faktorer som at Hemsila faktisk er en riktig fin elv, og at det er brukbart tilrettelagt med campinghytter etc. Jeg tror altså ikke det er tanken på "ren" ørret alene som er det primære trekkplasteret. Jeg vet ikke, jeg tror.

Men bør ikke de (aller helst "vi") som driver med forvaltning av disse vannene og elvene ha litt moral med i tankesettet? Bør ikke forvaltningen nettopp fremme det naturlige fisket, der ørreten gyter naturlig og kretsløpet går som det skal? Hvis fisken uansett tilbringer mesteparten av sitt liv i en tank med pellets regnende ned på nøye kalkulerte tidspunkt, hvorfor kan vi ikke heller bare fiske rett i den tanken? Eller hvorfor ikke bare kjøpe den i butikken, da sparer man både tid og penger? Skal vi mennesker i det hele tatt tukle med dette kretsløpet? Er fisket etter "ren" ørret det rette moralske valget? 

Jeg tror (der var det ordet igjen) at det er både plass og behov for begge deler. For en ihuga sportsfisker, den sportsfiskeren som gjerne vil gå langt og bære tungt, den sportsfiskeren som bruker vinterkveldene på å binde fluer eller spikke woblere, den sportsfiskeren som har kunnskapen som skal til for å praktisere fang og slipp, for den sportsfiskeren er det viktig at man har tilgang på så urørt natur som mulig. Med urørt tenker jeg her vel så mye på naturen under vann som over. Denne sportsfiskeren bruker allerede et betydelig antall timer per ørret, i form av forberedelser, dagdrømming, kastetrening, båtpuss og inntak av ymse fiskeporno. Den sportsfiskeren har rett til å kunne fiske slik han ønsker, på fisk som er slik han ønsker. Det er kanskje ikke en menneskerett, men rett er det.

Men alle sportsfiskere er ikke slik som den ihuga entusiasten. Vi vet (godt å kunne bruke det ordet for en gangs skyld) fra undersøkelsene som NJFF gjennomfører at et mindretall av de som fisker med stang er slik. Fra de samme undersøkelsene vet vi at for mange er det viktig at de får fisk, og kan ta med fisken hjem. Dette er sportsfiskeren som har kjøpt et sett med stang, sene og snelle på XXL, en slukboks med de mest kjente ørrretslukene og en Andersdupp. Han fisker når han føler for det, og det er tross alt ikke så ofte men det skjer en gang eller ti hvert år. Disse sportsfiskerne har da også en rett på å få fiske slik de vil? 

Det er verdt å merke seg at man ikke starter sitt livsløp som sportsfisker i den første kategorien, og at det finnes en hel drøss med varianter av sportsfiskeren mellom disse to stereotypene. Undertegnede er nok selv nærmest den ihuga sportsfiskeren, men i det øyeblikk jeg har med meg familien, eller andre som ikke fult ut deler min brennende interesse, havner jeg rent praktisk i den siste kategorien. Da er det et poeng å få fisk, aller helst fisk man kan slå i hodet, rense og tilberede. 

Jeg tror (auda, tro igjen) at man ikke kan kombinere disse to interessegruppenes ønsker på en art et sted. Det er nok av folk som IKKE liker hva som har skjedd i Hemsila, og som gjerne uttrykker dette over en pils etter å ha forsikret seg om at de kan snakke uten å bli bombardert med hva som er "riktig". Man bør derfor se på muligheten for å gjøre som Ole Brum, bare på ulike steder. Her mener jeg at OFA har vært tidlig ute, de har gradert fiskevannene de disponerer og tilpasset kultiveringen der etter. Du har noen vann hvor det settes mye og tildels stor fisk, og andre vann som får være helt i fred og som har regler som kan minne om de i Hemsila. Noen vann for purister, noen for familier på søndagstur. Ja takk til fiske for alle.

I Oslomarka er man såpass heldig at det er EN organisasjon som i praksis styrer fisket i svært mange vann, bekker og elver. Der forvaltningen gjøres mer på basis av hvert vann for seg, er det min mening at man bør begynne å snakke litt med naboen, og tenke litt lengre en grensepinnene. De som har de største forutsetningene for dette er våre Fylkesmenn og -kvinner. Her må alle sportsfiskere være bevisste, og presse på for at fylkenes toppbyråkrater er seg sitt ansvar bevisst. Uten dette presset, ender vi opp med en masse problemer og det er ingen av oss tjent med. Uten dette presset blir tiden hos Fylkesmannen brukt på kommunesammenslåing, parkeringsvedtekter og jeg vet ikke hva. Tiden blir i hvertfall ikke brukt på noe så uviktig som fisk.

Det er lov å ha to tanker i hodet samtidig. Tror jeg...

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/19/2014
Oslofjorden 16.12.14 - pattedyr

Oslofjorden 16.12.14 - pattedyr

Nok en mulighet for båttur dukket opp, alle ære til verdens besteforeldre og i særdeleshet de som stiller opp som barnevakt så deres sønn kan komme seg ut i frisk luft.

Det ble ikke noe fisk av det, men derimot så jeg igjen delfinen Carl og jeg så på sist tur. Da trodde jeg det var en nise, men i dag er all tvil borte. Som bildene under viser, var denne litt for spretten til å være en nise.

Til å begynne med var den litt sjenert, og nøyde seg med å vise ryggfinnen slik den gjorde sist.

Litt sjenert


Litt nærmere


Litt sjenert igjen


Foran båten


Hai på deg

Men så tok det helt av...


Delfinhopp 1


Delfinhopp 2


Delfinhopp 3


Delfinen hoppet høyt over vannet 3-4 ganger, surfet på bølgene fra diverse båter, plasket med halen og kastet hode fra side til side i overflaten. En helt utrolig opplevelse, i det ene øyeblikket skraper jeg is av rutene i båten, og i det neste ser jeg på delfinakrobatikk!


Vi må selvfølgelig se litt på hvordan delfinen ser ut på skannende ekkolodd også:










Masse luftbobler etter dykk rett ved siden av båten
















Og et downscanbilde til slutt.




Delfinen fulgte meg i over en time, til det ble helt mørkt. I kveldslyset så jeg også et annet pattedyr, nærmere bestemt en sel.


Dårlig selbilde


Der ligger den


Tredje og siste selsomme bilde i dag

Ikke dårlig for en liten ettermiddagstur rett utenfor havnen i Norges hovedstad, selv om fisken glimmret med sitt fravær (igjen)










Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/16/2014