Vanligvis leser du mest om selve produktene her på bloggen, men nå kommer en liten sak om hva som skjer bak reklamen og messehallene.

"De fem store" innen bransjen er utvilsomt Navico (Lowrance/ Simrad), Furuno, Raymarine, Garmin og Humminbird. Disse selskapene kjemper kontinuerlig om å være størst, best og først innenfor stort sett alt som går på 12V og som du kan finne på å putte i en båt.

Dette er utvilsomt en stor fordel for oss forbrukere, men har du hengt med litt har du sett at et "nytt" produkt oftere er en "rebranding" av et eksisterende produkt enn egentlig nytt. Her kommer noen ganske velkjente eksempler:

• Humminbirds Down Imaging, egentlig noe Lowrance fant på.
• Lowrance SideScan, egentlig noe Humminbird fant på.
• Humminbird ONIX, het egentlig GeoNav før Humminbird kjøpte de.
• Humminbirds "nye" autopilot er identisk med GeoNavs gamle autopilot. Selv designet på displayet er likt.
• Garmin Panoptix kom egentlig fra Airmar og InterPhase. InterPhase ble kjøpt av Garmin.

For en tid tilbake lanserte Garmin sin SideVü, skannende ekkolodd som ser til siden for båten. Fra før har Navico og Humminbird hatt dette, men også Raymarine har kommet diltende etter. Da Navico lanserte sin versjon, SideScan, saksøkte Humminbirds eier Johnson Group Navico for brudd på fire patentrettigheter. Den saken ble avgjort ved forlik, et forlik som ikke er offentlig tilgjengelig. Men den synlige konsekvensen var at Navicos opprinnelige ekkoloddgiver for skannende ekkolodd (LSS-1) ble endret på og LSS-2 så dagens lys. For en tid tilbake saksøkte selvfølgelig Johnson Group også Garmin for deres SideVü.

Johnson Group vinner første runde:
http://www.angling-international.com/johnson-outdoors-wins-first-stage-of-patent-dispute/
Garmins svar:
http://newsroom.garmin.com/press-release/marine/garmin-appeal-itc-judgment

Hvor saken ender er ikke godt å si. Men hvis Garmin skal henge med i ferskvannsmarkedet MÅ de rett og slett ha sideseende skannende ekkolodd. Uten det kan de glemme det amerikanske bass-markedet, og det er der de virkelige pengene ligger på ferskvannsfronten. Garmin har da to alternativer. Enten bite i det sure eplet og bli enige med Johnson Group, eller kjøre saken gjennom rettsystemet og satse på at de vinner. Sistnevnte er i praksis lite sannsynlig, delvis fordi Navico i sin tid måtte gi seg, og delvis fordi slike ting tar uendelig lang tid i USA. Men før den tid vil vi nesten helt sikkert se at Garmin endrer på sitt Sidevü-produkt i et forsøk på å komme unna anklagene i det store og det hele.

I 2014 fikk forresten diverse advokater mye god mat fra denne bransjen.

• Raymarine saksøkte Furuno
• Furuno saksøkte Navico, Raymarine og Garmin
• Navico saksøkte Raymarine og Garmin
• Humminbird saksøkte Garmin
• Og sikkert noen flere som jeg ikke har fått med meg.

Men det stopper ikke der. Selskapene er også stadig på jakt etter de virkelige innovatørene, altså de ansatte som tenker nytt og spennende. I ett tilfelle opprettet selskap A en helt ny utviklingsavdeling rett ved siden av lokalene til selskap Bs utviklingsavdeling for så å tilby de ansatte i selskap B å jobbe der i steden. Denne lokasjonen var laaaangt unna selskap As naturlige geografiske tilhørighet. Selskap B tapte forøvrig det påfølgende søksmålet.

Se mer om ekkoloddkrigen, som ligner mest på en advokatkrig, her:
http://www.bloomberg.com/bw/articles/2014-07-31/fishfinders-spark-patent-lawsuits-among-garmin-humminbird-others

Noen hevder at de fem store for lengst bruker mer penger på jurister enn ingeniører i sin søken etter å sitte på tronen. Det er i hvertfall et faktum at endel såkalte "innovative" selskaper har flere jurister enn ingeniører ansatt, men det gjelder ikke bare innenfor maritim innovasjon.

Er det til fordel for oss forbrukere at selskapene bruker mer tid og penger på å stjele ideer, krangle om ideer og kjøpe ideer enn å finne på ting selv?

Hurdalsjøen 23.08.2015 - Familietur

Perfekt sommerdag!

Alle skuter bør ha en gallionsfigur...

Far fisker abbor...

Superkonsentrerte småtasser...

Skikkelig tøff fisk...

Release...

Torsdag morgen ble det plutselig endel aktivitet på telefon og Messenger for undertegnede. Aktiviteten kom av at man trengte en båt som kunne hjelpe Hooked å ta med TV2 ut på Oslofjorden.

Jeg er ikke noen stor tilhenger av slik "i siste liten"-planlegging, men etter litt om og men ble det klart at jeg skulle stille in corpus med båt og utstyr på Oslofjorden. Helt greit for min del, jeg måtte uansett ha hentet båten i forbindelse med Oslo Internasjonale Fiskefestival lørdag samme helg. Målet med turen var opplagt, fiske opp en stripet pelamide og fronte festivalen. Man kan si mye om TV som mediakanal, men at den treffer bredt og hardt er ikke til å komme unna. Med en passelig haug med gode formål i baklommen må man stille opp, så en fridag fra jobben ble avklart med sjefen, og fruen stilte villig opp på hjemmefronten. (For n`te gang forøvrig, Camillas tålmodighet med min hobby er imponerende på alle vis.) Carl var det opplagte matrosvalget, mye av pelamidefeberen som har herjet de siste ukene er tross alt hans fortjeneste.

På vei opp fra Tyrifjorden

Fredag morgen tydet lufttemperaturen på at vi var i Norge, men stemningen var av den mer tropiske sorten. (Mye takket være palmene ved Kongen i Frognerkilen.)

Carl og jeg har hatt med oss et TV2-team på Oslofjorden i dag. Resultatet kommer på 21-nyhetene. Bare å benke seg foran skjermen. :)

2.0-softwaren til Lowrance og Simrad Sonarhub var ingen høydare i min verden, jeg gikk tilbake til 1.26. Nå er 3.0 ute og ser bedre ut enn 2.0.


Softwareversjon 1.26 var en stor opptur for alle som kombinerer denne modulen med Airmar TM150M. 2.0 satte ned følsomheten, og ble derfor fort forkastet hos meg. (Heldigvis går det fint å rulle tilbake softwareoppdateringer.) Nå er 3.0 ute, og i følge spesifikasjonene skal forbedringene være:

• Kompabilitet med Forwardscan. (Forutsetter at du har den ekkoloddgiveren og et kompatibelt Simrad display, dvs Evo2.)
• Korrigering av software for å motvirke "no temp" eller feil temperatur når modulen brukes sammen med Airmars ekkoloddgivere med elektronisk temperatursensor. Eksempler er TM150M/B150M/B75/B175.
• Bedre ekkolodd når modulen kombineres med ekkoloddgivere som gir Low/Lav CHIRP. Eksempler er B75L og B175L.
• Rettet bug som gjorde at ekkoloddskjermen kunne fryse.

Pass på at du har oppdatert software i skjermenheten du bruker sammen med Sonarhuben! Hvis du lurer på hvordan du oppdaterer softwaren i SonarHub så har jeg skrevet en guide her:
http://teamcolibri.blogspot.no/2014/07/lowrance-sonarhub-hvordan-oppdatere-til.html

For offesiell spesifikasjon og nedlasting:

Med den dyre batteribanken til Motorguiden kom et ønske om en mer presis form for batteriovervåkning enn grønt-gult-rødt lys.

Ingen fisking i dag, ren kose- og badetur med jentene. Men fikk tatt noen bilder av båten. Legger de ut her i forbindelse med innlegg på diverse forum.

Ny kastewobbler fra Rapala.

Etter at jeg kom meg ut av den verste tørrfluepurismen har jeg fått øynene opp for andre fiskemetoder. Det er lite som slår et spinnerfall i en koselig elv en sommerkveld, men med to små barn i familien bør det helst skje noe når vi er på fisketur. Valget faller da gjerne på mark, sluk eller wobbler.

Rapala Scatter Rap CountDown

Denne sommeren har jeg fisket mest med Rapala Scatter Rap CountDown. Modellen er relativt ny, men konseptet er velprøvd. Dette er nemlig en hybrid.

Scatter Rap-serien er kjent for den særegne skjeen. Med den brede og buede fasongen får man en mer vinglete og livlig gange enn med tradisjonelle wobblerskjeer. CountDown har jeg tidligere omtalt her. Dette er en serie med synkende wobblere. De synker med ca 30 centimeter på 1 sekund. Etter 3 sekunder har den altså sunket ca 1 meter. Når man så begynner innsveivingen vil den holde seg på den dybden. Dette gjør det enkelt å fiske av et område så lenge man passer på å løfte stangtuppen slik at man fisker grunnere når man nærmer seg land.

Ønsker man en wobbler som synker raskere finnes det også en Rapala X-Rap CountDown. Denne synker ca én meter på 2 sek. Den leveres imidlertid kun med standard skje. Om det kommer en Scatter Rap-versjon vites ikke.

Serien finnes i en mengde farger, fra firetiger til fiskeimitasjoner. Jeg har brukt den i 7cm/7gram, i fargene Ørret og Regnbueørret. Jeg trives, som tidligere nevnt, best med å kaste multiplikator, og da er små wobblere med litt kastevekt midt i blinken. Rapala påstår at denne skal kunne kastes lengre enn vanlig CountDown, og det virker som at det stemmer.

Den eneste ulempen jeg kan se med disse er den litt stive prisen. En synkende sluk eller wobbler kommer oftere i kontakt med bunnen, selv om denne er laget for å kunne beregne fiskedyp. At den setter seg fast er derfor ikke helt utenkelig. Til gjengjeld er Rapala kjent for god kvalitet på sine produkter.

Jeg har fått både ørret og aborr på dem. Dette er nok en wobbler jeg skal ha flere av i skrinet.

Passe stor abbor på Scatter Rap CountDown...

Raymarine var tidlig ute med WIFI på flere av sine modeller, også mellomklassemodellene i Dragonfly-serien.

Lørdag 22. august klokken 10.00 braker det løs når Hooked og NJFF kraftsamler i Oslo.

Det som vil brake er Oslo Internasjonale Fiskefestival på Rådhusplassen i Oslo. Her er det bare å booke inn i kalenderen og ta med hele familien OG fiskeutstyr fra klokken 10 til 18 for her blir det liv.

(foto; oslofiskefestival.no)

Mest ståhei blir det nok rundt fiskekonkurransen som har hele 100.000,- kroner som førstepremie. Det fiskes i perioden 13-15.00. Deltagelse er gratis og du melder deg på HER. Det er fiske fra land som gjelder, og hvem som helst kan vinne.

På Rådhusplassen blir det scene med diverse aktiviteter og show. Rundt scenen blir det ymse stands og enda mer aktiviteter. Hvis alt går etter planen kommer Team Colibri med Frøken Evada til å stå der også, for å representere Norges Trollingforbund. Så er det noe du lurer på innenfor temaene du vanligvis leser om her på bloggen er det bare å ta kontakt der denne står:

Frøken Evada

Det blir gratis fisketurer ut med båt på fjorden, det blir saltvannsakvarie, det blir små kurs og foredrag innen temaer som hvordan man leser et fiskevann og masse fiskeglade mennesker på alle kanter. Blant disse vil stort sett alt som kan krype og gå av "fiskekjendiser" i Norge være, så hvis det er noe DU lurer på om hvordan akkurat HAN gjør ting er det nå du kan spørre vedkommende in persona. I tillegg til folk fra Hooked og NJFF vil det være frivillige fra Nidaros Kysmeitelag, Oslo Havfiskeklubb og Norsk Meiteunion til stede og klare til å hjelpe akkurat deg.

Her har virkelig Hooked og NJFF lagt ned mye arbeid for å lage fest. Så søk dispensasjon der du må søke om slikt, og få dette inn i kalenderen. Ta gjerne med hele familien, dette er på ingen måte noe som bare er spennende for far (eller mor). Har du mulighet til å reise kollektivt er det lurt, for her vil det bli endel trafikk. Det er enkelt å komme til og fra med kollektivt, være seg buss, tog, bane eller trikk. Må du bruke bil er nærmeste parkeringshus Aker Brygge.

Karl Johan og undertegnede var tradisjonen tro med på Randsfjorden og røyetreff med Norges Trollingforbund.

Jeg har demontert trollingbaren bak i båten, så Frøken Evada er uten dyprigg om dagen. Trolling etter røye i overflaten har jeg null (0) tro på, så vi tok med oss den sosiale biten av treffet men trollet ikke. Båten lastet vi opp med vertikal- og spinnfiskeutstyr.

En ting er sikkert, det blir mye bedre plass i bilen uten dyprigg og planerboard...

Fredag

Turen opp begynte med å hente KJ på Bussentralen i Oslo. Så hjemom på Høvik for å hente båthengeren, en tur på Biltema for å handle litt dingser før vi endelig kom frem til Storøen for å ta opp båten fra Tyrifjorden.

Matrosen ratter mens jeg henter båt.

Taping av rulle.

Litt vind når vi skulle ta opp, men heldigvis fra "riktig" retning og med en mann på hengeren og en som kan holde er det uansett en lek å få henne opp på hengeren. Vi kom oss derfor fort på veien, og etter en kort handletur i Hønefoss for å bunkre litt vått og tørt var vi på vei til Jevnaker og båtslippen der.

I farta

Når vi skulle sette ut gjorde jeg en aldri så liten generaltabbe. Kroken på båndet hoppet av, men jeg gadd ikke å feste den igjen. Vanligvis går Frøken Evada så stille og rolig av hengeren at det heller er snakk om å dytte litt ekstra enn å bremse med vinsjen. Men det var ikke tilfellet i dag. Om det var tapen som gjorde utslaget vet jeg ikke, men på et punkt fikk hun skikkelig fart og gikk i vannet med et plask. Jeg hadde et tau å holde igjen med, men det var ikke så langt og jeg klarte ikke å holde igjen siget i båten. Bare å hoppe etter, til KJs latterbrøl fra land. Neste gang gjør vi det på en annen måte. Neste gang skal KJ holde tauet... (Neida, neste gang skal kroken sitte der den skal hele veien.)