Fra www.der-sittern.com kom det fem nye woblere i dag. 200,- pluss porto for fem gjeddewoblere er slettes ikke værst.

Woblerne er 6,5" eller 16,5 cm fra snute til haletuppen. Til sammenlikning er en Bomber 16A 6" eller 15,5 cm. Woblerne har høy kvalitet på finish og farger, og selv om det ikke står noe om krokene viste en liten test med en fjærvekt at de tåler en trøkk. Woblerne har også skikkelige skranglekuler, så disse gutta bør høres på langt hold under vann.

Rosa med lilla rander

Hvit med rosa mønster

Grønn

Gul

Blå

Noen stor tilhenger av nyttårsforsetter har jeg aldri vært, de er ganske bortkastet for en som har et avhengighetsforhold til interessene sine og generelt sliter med litt dårlig impulskontroll.... Derimot har jeg for vane å gjøre opp en strategi- og utstyrsstatus rundt nyttår, og prøve å legge noen retningslinjer for hvilken retning interessene skal gå i i det nye året. For min del betyr det en oppsummering av årene som har gått, hva har fungert, hva gikk nedenom og viktigst av alt; hva var gøy? Om noen få dager passerer jeg 36 vintre, og har faktisk vært innom ganske mye av sportsfiske i løpet av alle årene som har gått. Erfaringsgrunnlaget har med andre ord blitt ganske bredt, og det er dette erfaringsgrunnlaget som skulle gjort planleggingen av 2014 til en lek.


For jeg synes svært mye av det jeg har holdt på med har vært gøy, til og med endel av det som rent fangstmessig har gått skeis synes jeg har vært verdig tidsbruk. Noen eksempler:

- Fluefiske

En gang tidlig i tenårene fikk jeg sutret meg til utstyr for fluefiske. Jeg var sterkt influert av gutta (les; gubbene) som hang på flytebryggene ved Holmendammen to dager i uken, der jeg løp rundt med haspelstangen og dengte med flue og dupp. Jeg turte selvfølgelig ikke å snakke med noen av de enda, guttunge med haspelstang som jeg var. Hadde jeg snakket med de, hadde neppe min første fluestang for småørreten i Oslomarkas nærvann vært en 10,6` i klasse 6-7 med DT-snøre. Det ble mye vannblemmer i høyrehånden de første somrene med det utstyret, og ikke av de årsakene som vanligvis gjør at tenåringsgutter får vannblemmer i høyrehånden. Det var først når jeg tok motet til meg og snakket med gubbene, at jeg fikk noen tips om kasteteknikk, og ikke minst fikk prøve stenger og snører som gjorde at ABU-stangen min ble erstattet med en Hardy i klasse 2-4 og vips ble fluefiske i Oslomarka veldig mye mer morsomt. Den hersens ABU-raia henger fortsatt på veggen på hytta, for å minne meg på at jeg skal gjøre skikkelig research før jeg prøver noe nytt.

Holmendammen (Bilde: Oslo Sportsfiskere)

- Moderne meite

I slutten av tenårene var det karpefisk som stod høyest i kurs. Dette var lenge før internett, men i enkelte (sære?) butikker kunne man kjøpe engelske sportsfiskeblader og plutselig ble begreper som feederstang, boilies, pop-up, bolt rig og ymse smaks- og lukttilsetninger en naturlig del av utstyrshysteriet. Det ble ikke så rent få timer langs bredder av ymse tjern, vann og vassdrag i Østlandsområdet av dette, gjerne langt oppe i en eller annen tretopp mens jeg speidet utover for å få en oppfatning av hvor vegetasjon og bunnforhold passet til beskrivelsene i de sønderleste fillene av noen fiskeblader. Min stakkars engelsklærer på Oslo Handelsgym ble ufrivillig ganske god på engelske meiteuttrykk, for det var henne jeg måtte gå til når jeg ikke skjønte hva som var beskrevet i bladene. Meitingen ga lite vannblemmer, men endel tresmak i baken ble det, bedchair var langt utenfor budsjettet mitt.

- Storørretjakt i Oslomarka

I midten av tjueårene fikk jeg for meg at jeg skulle få meg en ørretpers som var hakket bedre en de 750 grammene jeg hadde som bestenotering fra "fluehueperioden". En 15` Ally og en 130 liters Alpinist II ryggsekk fra Bergans åpnet en verden med enda mer vannlemmer i hendene, og tresmak i baken. Diverse fiskekompiser og studiekamerater ble rekvirert som fremdriftshjelp, men det ble også mange solotimer i kanoen mens jeg padlet på kryss og tvers av de store vannene i Oslomarka. Det eneste som stoppet meg var isen, men et 170 mm isbor åpnet bokstavelig talt mulighetene for en sesong på 365 dager.

Kanoørret

Ismeiteørret

- Gjørs i Vansjø

Ørretjakten åpnet øynene mine for avansert dorging, og med tilgang på båt(er) i Vansjø var overgangen til dorging etter gjørs ganske naturlig. Overgangen var dessuten ganske behagelig, det ble fortsatt endel tresmak i baken men i hvertfall ingen vannblemmer. Et snev av eksosforgiftning ble det nok, men med en far med interesse for firetaktere ble åndedrettsproblemene kortvarige. På dette tidspunktet var jeg godt oppe i tjueårene, og egen båt og motor ble etterhvert en realitet også. En Silver Colibri 405 dukket opp i livet mitt, og har hengt med meg siden. Det har blitt mange minneverdige turer med aluminiumsjolla mi etterhvert, ett av de ser du på bildet under.

Vansjøgjørs

Vansjø inneholdt ikke bare gjørs. Det ble noen sporadiske tilbakefall til meitingen, og i tillegg til karpefisk måtte mang en gjedde og abbor ta en nærmere kikk på undertegnedes hender for å bli kvitt piercingen fra woblere og jigger.

- Trolling

Med bil og egen båt kom mulighetene for å utvide horisonten. Mjøsa, Tyrifjorden, Randsfjorden og Vänern gikk fra å være like utilnærmelige som den peneste jenta i klassen, til å bli gamle kjenninger med felles minner og hemmeligheter. (At jeg også har endt opp som samboer med den peneste jenta, tyder på fremgang på flere fronter.)

Vänernöring

Mellom disse mer langvarige fasene, har det vært prosjekter av mer kortvarig status. Noen stor artsjeger har jeg aldri vært, men hvis det dukker opp informasjon om en art jeg synes er passe kul, har jeg ikke vært fremmed for å legge ned timer, dager, uker og til og med måneder på å sikre arten. Gjerne etterfulgt av studier av trofeet i akvarium. Solabbor, lake, dvergmalle, røye, bekkerøye og regnbueørret er alle eksempler på slike "prosjektarter".

Av prosjekter med nyere dato har røye vært en gjenganger i 2013. Jeg har hatt arten på listen min i mange år, takket være en isfisketur på Mjøsvatn på slutten av kvisealderen, men i 2013 var det trolling med dyprigg og så vertikalfiske som ble prosjektet. Etter litt om og men fikk jeg min første trollingrøye på Randsfjorden, og så en på Tyrifjorden. Dermed var en fisketeknikk krysset av, men vertikalfisket røye er fortsatt et åpent kapittel.

Nok om historikken, la oss se fremover.

2014 vil fremstå som et hakk i plata. Mine gamle nemesis, gjedde over 10 kilo, skal til pers. Jeg har et ambesiøst mål om å komme over 12 kilo i 2014, og et mer overkommelig mål er å bryte den magiske tikilosgrensen. Persen er 7,2 kg, men på en tur i Øyern i høst nappet innsteppende matros Andreas opp en på 7,5 kg rett foran øynene mine. Kapittelet om vertikalfisket røye bør også få en avslutning, forhåpentligvis i form av en rapport på bloggen som innholder mer enn bare ekkoloddbilder av røye.

 

Mer siloksaner i ferskvannsfisk

I 2010 ble det funnet miljøfarlige siloksaner i fisk fra Mjøsa. Nå viser en ny rapport at siloksaner hoper seg opp i fisk også i innsjøer som Femunden og Randsfjorden. – Funnene er viktige i arbeidet internasjonalt for å redusere bruken, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Mindre vind og bølger ved avreise

På vei hjemover tikket det inn en sms fra min kjære og uendelig tålmodige samboer, som sa at det var strålende solskinn og ikke så mye vind hjemme ved Høvik. Jeg svingte derfor bare kjapt hjemom, hentet det berømmelige nettet og så ble neste stopp båtslippen på Kadettangen i Sandvika. Om ikke annet, så kunne jeg i hvertfall få en torsk eller ti?

Slippen på Kadettangen er litt i slakkeste laget til å begynne med, og med springflo var slippen nesten som et stuegulv. Jeg rygget så langt ut jeg turde, slapp båten forsiktig av hengeren til akterspeilet traff bunnen, og så kjørte jeg bil og henger fremover til båten lå i vannet, delvis med god bunnkjening. Ikke direkte smidig, men noen fordeler er det med aluminiumsskrog. Bil og henger ble parket på kaia som vanlig.

Jeg begynte fisket i sundet mellom Ostøya og Brønnøya, men vinden gjorde det vanskelig. Jeg fikk i hvertfall mine nye Lunker City jigger i vannet. Jeg har kjøpt de på Nordisk Sportsfiske på Lysaker, tanken var å teste signalfargene etter røye i Tyrifjorden. Men gult og rødt pleier å være gode torskefarger også, så da fikk det stå til. (Jeg brukte diverse Relax shadjigger også, de er klassiske torskekillere.)

4,5" Shaker #143 Atomic Chicken

YR har noe av det nærmeste man kommer et dommedagsvarsel her på Østlandet for morgendagen. Jeg satser på at værsjamanene tar litt feil, og at Steinsfjorden er nogenlunde skjermet for vindretningen. 

På www.lowrance.com har det nettopp dukket opp en ny utgave av Elite 4. Jeg har ikke mer informasjon om enheten enn det som står på nettsidene til Lowrance, men dersom Elite 4 er like bra som spesifikasjonene tilsier, har de kommet med en alvorlig bra enhet til en billig penge.

FishBrain

Morgenstemning 1