2013

Nytt stæsj i hus - Megabait woblere

Nytt stæsj i hus - Megabait woblere

Fra www.der-sittern.com kom det fem nye woblere i dag. 200,- pluss porto for fem gjeddewoblere er slettes ikke værst.

Woblerne er 6,5" eller 16,5 cm fra snute til haletuppen. Til sammenlikning er en Bomber 16A 6" eller 15,5 cm. Woblerne har høy kvalitet på finish og farger, og selv om det ikke står noe om krokene viste en liten test med en fjærvekt at de tåler en trøkk. Woblerne har også skikkelige skranglekuler, så disse gutta bør høres på langt hold under vann.

Rosa med lilla rander

Hvit med rosa mønster

Grønn

Gul

Blå

Det jeg falt for med disse var den litt spesielle neseskjeen. Den skal visstnok kunne bøyes for å tilpasse hvilket dyp wobleren svømmer på, og ser i det hele tatt litt spesiell ut. Noen ABU Hi-Lo kopi er den definitivt ikke. :)

Noen bilder av nesepartiet:

 





Jeg kommer tilbake til disse når jeg får testet de i sitt rette element. Tanken for bruk av disse er trolling etter gjedde og asp.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/31/2013
Tanker rundt 2014

Tanker rundt 2014

Noen stor tilhenger av nyttårsforsetter har jeg aldri vært, de er ganske bortkastet for en som har et avhengighetsforhold til interessene sine og generelt sliter med litt dårlig impulskontroll.... Derimot har jeg for vane å gjøre opp en strategi- og utstyrsstatus rundt nyttår, og prøve å legge noen retningslinjer for hvilken retning interessene skal gå i i det nye året. For min del betyr det en oppsummering av årene som har gått, hva har fungert, hva gikk nedenom og viktigst av alt; hva var gøy? Om noen få dager passerer jeg 36 vintre, og har faktisk vært innom ganske mye av sportsfiske i løpet av alle årene som har gått. Erfaringsgrunnlaget har med andre ord blitt ganske bredt, og det er dette erfaringsgrunnlaget som skulle gjort planleggingen av 2014 til en lek.

Problemet er at det fungerer stikk motsatt.

For jeg synes svært mye av det jeg har holdt på med har vært gøy, til og med endel av det som rent fangstmessig har gått skeis synes jeg har vært verdig tidsbruk. Noen eksempler:

- Fluefiske

En gang tidlig i tenårene fikk jeg sutret meg til utstyr for fluefiske. Jeg var sterkt influert av gutta (les; gubbene) som hang på flytebryggene ved Holmendammen to dager i uken, der jeg løp rundt med haspelstangen og dengte med flue og dupp. Jeg turte selvfølgelig ikke å snakke med noen av de enda, guttunge med haspelstang som jeg var. Hadde jeg snakket med de, hadde neppe min første fluestang for småørreten i Oslomarkas nærvann vært en 10,6` i klasse 6-7 med DT-snøre. Det ble mye vannblemmer i høyrehånden de første somrene med det utstyret, og ikke av de årsakene som vanligvis gjør at tenåringsgutter får vannblemmer i høyrehånden. Det var først når jeg tok motet til meg og snakket med gubbene, at jeg fikk noen tips om kasteteknikk, og ikke minst fikk prøve stenger og snører som gjorde at ABU-stangen min ble erstattet med en Hardy i klasse 2-4 og vips ble fluefiske i Oslomarka veldig mye mer morsomt. Den hersens ABU-raia henger fortsatt på veggen på hytta, for å minne meg på at jeg skal gjøre skikkelig research før jeg prøver noe nytt.

Holmendammen (Bilde: Oslo Sportsfiskere)


- Moderne meite

I slutten av tenårene var det karpefisk som stod høyest i kurs. Dette var lenge før internett, men i enkelte (sære?) butikker kunne man kjøpe engelske sportsfiskeblader og plutselig ble begreper som feederstang, boilies, pop-up, bolt rig og ymse smaks- og lukttilsetninger en naturlig del av utstyrshysteriet. Det ble ikke så rent få timer langs bredder av ymse tjern, vann og vassdrag i Østlandsområdet av dette, gjerne langt oppe i en eller annen tretopp mens jeg speidet utover for å få en oppfatning av hvor vegetasjon og bunnforhold passet til beskrivelsene i de sønderleste fillene av noen fiskeblader. Min stakkars engelsklærer på Oslo Handelsgym ble ufrivillig ganske god på engelske meiteuttrykk, for det var henne jeg måtte gå til når jeg ikke skjønte hva som var beskrevet i bladene. Meitingen ga lite vannblemmer, men endel tresmak i baken ble det, bedchair var langt utenfor budsjettet mitt.

- Storørretjakt i Oslomarka

I midten av tjueårene fikk jeg for meg at jeg skulle få meg en ørretpers som var hakket bedre en de 750 grammene jeg hadde som bestenotering fra "fluehueperioden". En 15` Ally og en 130 liters Alpinist II ryggsekk fra Bergans åpnet en verden med enda mer vannlemmer i hendene, og tresmak i baken. Diverse fiskekompiser og studiekamerater ble rekvirert som fremdriftshjelp, men det ble også mange solotimer i kanoen mens jeg padlet på kryss og tvers av de store vannene i Oslomarka. Det eneste som stoppet meg var isen, men et 170 mm isbor åpnet bokstavelig talt mulighetene for en sesong på 365 dager.

Kanoørret

Ismeiteørret


- Gjørs i Vansjø

Ørretjakten åpnet øynene mine for avansert dorging, og med tilgang på båt(er) i Vansjø var overgangen til dorging etter gjørs ganske naturlig. Overgangen var dessuten ganske behagelig, det ble fortsatt endel tresmak i baken men i hvertfall ingen vannblemmer. Et snev av eksosforgiftning ble det nok, men med en far med interesse for firetaktere ble åndedrettsproblemene kortvarige. På dette tidspunktet var jeg godt oppe i tjueårene, og egen båt og motor ble etterhvert en realitet også. En Silver Colibri 405 dukket opp i livet mitt, og har hengt med meg siden. Det har blitt mange minneverdige turer med aluminiumsjolla mi etterhvert, ett av de ser du på bildet under.

Vansjøgjørs

Vansjø inneholdt ikke bare gjørs. Det ble noen sporadiske tilbakefall til meitingen, og i tillegg til karpefisk måtte mang en gjedde og abbor ta en nærmere kikk på undertegnedes hender for å bli kvitt piercingen fra woblere og jigger.

- Trolling

Med bil og egen båt kom mulighetene for å utvide horisonten. Mjøsa, Tyrifjorden, Randsfjorden og Vänern gikk fra å være like utilnærmelige som den peneste jenta i klassen, til å bli gamle kjenninger med felles minner og hemmeligheter. (At jeg også har endt opp som samboer med den peneste jenta, tyder på fremgang på flere fronter.)

Vänernöring


Mellom disse mer langvarige fasene, har det vært prosjekter av mer kortvarig status. Noen stor artsjeger har jeg aldri vært, men hvis det dukker opp informasjon om en art jeg synes er passe kul, har jeg ikke vært fremmed for å legge ned timer, dager, uker og til og med måneder på å sikre arten. Gjerne etterfulgt av studier av trofeet i akvarium. Solabbor, lake, dvergmalle, røye, bekkerøye og regnbueørret er alle eksempler på slike "prosjektarter".

Av prosjekter med nyere dato har røye vært en gjenganger i 2013. Jeg har hatt arten på listen min i mange år, takket være en isfisketur på Mjøsvatn på slutten av kvisealderen, men i 2013 var det trolling med dyprigg og så vertikalfiske som ble prosjektet. Etter litt om og men fikk jeg min første trollingrøye på Randsfjorden, og så en på Tyrifjorden. Dermed var en fisketeknikk krysset av, men vertikalfisket røye er fortsatt et åpent kapittel.

Nok om historikken, la oss se fremover.

2014 vil fremstå som et hakk i plata. Mine gamle nemesis, gjedde over 10 kilo, skal til pers. Jeg har et ambesiøst mål om å komme over 12 kilo i 2014, og et mer overkommelig mål er å bryte den magiske tikilosgrensen. Persen er 7,2 kg, men på en tur i Øyern i høst nappet innsteppende matros Andreas opp en på 7,5 kg rett foran øynene mine. Kapittelet om vertikalfisket røye bør også få en avslutning, forhåpentligvis i form av en rapport på bloggen som innholder mer enn bare ekkoloddbilder av røye.

Gjedde og røye er altså targetartene for 2014. Se der, trollet er ute av esken og du har det svart på hvitt at undertegnede skal jakte på gamle spøkelser. Det tok bare 10-12 avsnitt og noen bilder å få det ut. :)

Sannsynligvis blir det til at jeg skal brenne endel liter bensin i Tyri- og Steinsfjorden også i 2014. Bryggeplass for Evadaen blir den samme som i 2013, forhåpentligvis med en tidligere isgang og mindre flomvann enn i 2013. Den største forskjellen blir at Evadaen vil få litt færre meter med vann under kjølen, siden trollingen vil legges noe mer strandnært i begynnelsen og slutten av sesongen da ørretjakt byttes ut med gjeddejakt. Midtsesongens pelagiske gjedder vil bli trollet etter omtrent som ørreten, bare med litt lavere fart og grøvre godsaker i enden på slepet. En bonus med dette vil være at jeg blir bedre kjent med strandsonen i Tyrifjorden, og får data til dybdekartet mitt.

Silveren vil bli brukt til vertikalfiske etter røye, spinnfiske etter gjedde og selvfølgelig til å fortsette å utvide kunnskapen og erfaringen om øvrige (gjedde-)vann på Østlandet.

På utstyrsfronten skal det oppgraderes litt. Jeg er i markedet for flere trollingsneller med litt størrelse på, Shimano Tekota 600 LC står øverst på den ønskelisten og skal på mine Shimano Catana AX trollingstenger. I enden på snøret vil det henge mye av det samme som i 2013, men noen flere Bomber 16A, Stom Kickin Minnow 8" og 10" og Joe Butcher Swimmin Raider i 8" er på vei i posten. Så får vi se om den dårlige impulskontrollen jeg skrev om i starten forårsaker flere overfylte rom i utstyrsboksene, og etterfølgende tomrom på bankkontoen.

Av elektronikk er det også ting på gang. En Lowrance HDS 5x (rent ekkolodd) har nettopp ankommet og skal brukes i Silveren, og som portabel løsning sammen med min HDS 5 (ekkolodd og kartplotter). Det er mer artigheter på gang, men finansene gjør at det må prioriteres litt, og da kan det være greit å se litt på hva jeg har i dag.

Dagens oppsett i Evadaen:
Lowrance HDS 8 Gen 1 med LSS-1 modul og Airmar P66 DST giver samt LSS-1 giver. Evadaen blir brukt til trolling, sporadisk spinnfiske og familieliv. Dagens elektronikk fungerer aldeles utmerket, og selv om jeg har lyst til å bytte ut den lett aldrende HDS 8 skjermen, blir det neppe rom for det i 2014. HDS Gen 1 fungerer helt fint, og skal det være noe vits i å bytte den måtte det blitt til en Lowrance HDS 9 eller 12 Touch, eller den helt nye Simrad NSS Evo2 i tilsvarende skjermstørrelse. Det hadde i så tilfelle blitt en tyngre investering, og til det fungerer dagens oppsett rett og slett for bra.

Dagens oppsett i Silveren:
Lowrance HDS 5 Gen 2, Lowrance HDS 5x Gen 1 og Lowrance Globalmap 5300IGPS med Lowrance HST-DFSBL 50/200 og Lowrance HST-WSBL 83/200 givere. (HDS 5x kom i posten for noen dager siden, så den er ikke montert enda....) Silveren er en real arbeidshest som brukes som "hard core" fiskemaskin til trolling, spinnfiske og vertikalfiske. Silveren er blitt såpass gammel etterhvert at det ikke gjør noe å borre og montere utstyr, mens Evadaen må behandles med forsiktighet (den er tross alt ikke min heller...). 

Jeg har savnet StructureScan i Silveren, altså det samme som er på Evadaen, så det står på innkjøpslisten i 2014. For å få dette må jeg ha en modul og en ny giver, siden StructureScan heller ikke er integrert i HDS Gen 2. Jeg er usikker på om modulen skal bli en StructureScan HD eller en Sonar Hub, sistnevnte er såpass ny at det ikke finnes mer dokumentasjon av Sonar Hub enn det som står på www.lowrance.com, så jeg avventer innkjøp til jeg vet om Sonar Hub virkelig inneholder den samme teknologien som StructureScan HD.

Structurescan HD modul (foto: www.lowrance.com)


Dersom Sonar Hub står til forventningene, blir det nok en slik, siden den både er nyere og fordi den inneholder enkeltbånds CHIRP, som er noe annet jeg har lyst til å teste mer. Jeg smugkikket på Garmins variant av enkeltbånds CHIRP under Båter i Sjøen i 2013, og likte det jeg så når det kommer til målseparasjon, dvs ekkoloddets evne til å skille fisk fra bunnstruktur og enkeltfisk fra en stim med fisk etc. Jeg kommer nok til å bruke litt tid på båtmessen i Gøteborg på å fikle med Sonar Hub, forhåpentligvis har den kommet til den svenske importøren innen den tid så de har noe å stille ut.

Lowrance Sonar Hub (foto: www.lowrance.com)
 

Foreløpig er Airmars TM150 den eneste ekkoloddgiveren på markedet for aktermontering (TM = Transom Mount) med enkeltbånds CHIRP. Nå er det forsåvidt ikke noe i veien med TM150, men skal jeg først bytte til CHIRP vil jeg helst ha en giver som er hakket hvassere. Airmar har to givere for gjennomgående montering (trough hull) som kunne vært aktuelle, B75 og B175. Men tanken på gjennomgående giver på Silveren frister ikke, så derfor blir det å avvente en overgang til CHIRP ved mindre jeg skulle snuble over en TM150 som er så billig at den dårlige impulskontrollen tar overhånd. Et annet alternativ vil være å lage en brakett for aktermontering av B75, tilsvarende har vært gjort før.

Airmar TM150 (foto: www.airmar.com)
 
Airmar B75 (foto; www.airmar.com)

 
CHIRP er utvilsomt ekkoloddteknologien for fremtiden, så hvis Sonar Hub har den samme kvaliteten på StructureScan som selve StructureScan HD modulen, er det fristende å kjøpe Sonar Hub, så jeg slipper enda en modul den dagen jeg kjøper en CHIRP-giver. De norske prisene på Sonar Hub er ikke klare enda, men i USA koster modulen alene det samme som StructureScan HD, dvs 599 USD eller 7.300,- NOK (veil. priser fra lowrance.com og lowrance.no)

Man kan fint bruke Sonar Hub med LSS-2 giveren (StructureScan-giveren) og en tradisjonell givere ala de jeg har i dag. Men man kan ikke bruke en CHIRP-giver på et tradisjonelt pulsekkolodd. Skal man dele opp investeringen er det altså Sonar Hub som bør være den første delen, og så CHIRP-giveren som nummer to. Den gode nyheten for alle med HDS Gen 1, er at Sonar Hubs CHIRP og StructureScan er kompatibel med Gen 1. 

Så da er den elektroniske ønskelisten klar: Sonar Hub, LSS-2 giver og en CHIRP-giver. Bare å spare. :)

LSS-2 giver (foto: www.lowrance.com)


EDIT: Jeg har akkurat fått en mail fra Airmar hvor de skriver at de ikke har noen planer om flere enkeltbånds-CHIRP givere enn TM150 i 2014.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/30/2013
Enda en miljøgift å bekymre seg for...

Enda en miljøgift å bekymre seg for...

Saken er hentet fra www.njff.no, LINK til opprinnelig sak.

 

Mer siloksaner i ferskvannsfisk


I 2010 ble det funnet miljøfarlige siloksaner i fisk fra Mjøsa. Nå viser en ny rapport at siloksaner hoper seg opp i fisk også i innsjøer som Femunden og Randsfjorden. – Funnene er viktige i arbeidet internasjonalt for å redusere bruken, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.


– De nye resultatene viser at siloksaner er et problem ikke bare i Mjøsa, men generelt i innsjøer ved folketette områder. Den opphopingen av siloksaner vi har sett til nå, gir grunn til å tro at nivåene vil bli enda høyere i framtida dersom det ikke settes inn tiltak. Dette er et viktig funn, sier Hambro til Miljødirektoratets nettsider.
Siloksaner er ei stor gruppe stoff som er mye brukt i kosmetikk, rengjøringsmidler, bil- og båtprodukter, maling, impregneringsmidler, fugemidler og mikroelektronikk. Ringforma siloksaner spres både med vann og luft: I vann binder de seg lett til partikler og sedimenter, mens de i luft kan ha potensiale for å transporteres langt med luftstrømmene. Her kan du lese mer om siloksaner.
 
Mye i Mjøsa, mindre i Femund
I 2010 fant forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Stockholms universitet høye nivåer siloksantypen D5 i ørret, lagesild og krøkle i Mjøsa, samt i dyreplankton og krepsarten Mysis. En ny studie fra 2012 bekrefter nå funnene i Mjøsa, og viser tilsvarende funn fra Randsfjorden og Femunden: Det viser seg at de to siloksantypene D5 og D6 hoper seg opp i både Mjøsa og Randsfjorden. Nivåene av siloksaner i disse to innsjøene er svært mye høyere enn nivåene i Femunden. De nye resultatene tyder på at det er lokale kilder og befolkningas egen bruk som er hovedårsaken til de høye siloksan-nivåene i Mjøsa og Randsfjorden.
– Våre undersøkelser tyder på at siloksanene stammer fra renseanleggene, som ikke klarer å fjerne stoffene helt fra kloakken. Når folk vasker håret eller polerer bilen med siloksanholdige produkter, vet vi nå at det til slutt hoper seg opp i fisk i innsjøene vi har undersøkt, sier forsker Katrine Borgå ved NIVA.
 
Gir ikke nye kostholdsråd
– Norge har bidratt aktivt med data til en pågående prosess i EU, der man vurderer å begrense bruken av siloksan D5. Årets funn gir oss enda bedre argumenter i kampen mot de mest risikable siloksanene, sier Hambro.
Både Mattilsynet og Folkehelseinstituttet er informert om de nye resultatene. Ifølge Mattilsynet er siloksaner mer et miljøproblem enn et helseproblem. Mattilsynet har derfor foreløpig ikke grunnlag for å skjerpe kostholdsrådene for Mjøsa på grunn av dette funnet.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/27/2013
Steins- og Oslofjorden 22.12.13 - vind....

Steins- og Oslofjorden 22.12.13 - vind....

Det er på dager som denne jeg husker hvorfor jeg valgte å bruke etiketten "Turrapport" i steden for å kalle innleggene fra fisketurer "Fangstrapport".... Jeg var i tvil om jeg skulle fiske eller ei i dag, og for første gang på lenge sitter jeg med en følelse at jeg skulle gjort som resten av familien; spist julegrøt hos søsteren min. Men fiske er for meg som heroin for en rusavhengig, jeg klarer bare ikke å la være når anledningen byr seg.

Dagen begynte 06.00, og med Silveren på slep var målet Steinsfjorden. Siden det var meldt mer vind enn bak en Boeing 747, var tanken at Steinsfjorden skulle være skjermet nok til å være fiskbar selv med de 12-16 m/ sek som YR truet med. Ved båtslippen på Storøen var det søkke mørkt når jeg kom, og vinden kastet sjøspruten opp over veien. Første utfordring var å rygge pent ut på båtslippen, det er vanskelig nok alene i mørket, men i dag var det enda vanskeligere å se noe siden vind, regn og sjøsprut gjorde speilene på Teriosen ubrukelige. Jeg fikk ut båten etter litt knoting, men når jeg gikk ut av bilen så jeg at jeg hadde bommet på det ene av de to støpte sporene, så det ene hjulet på hengeren hadde vann godt over hjullageret. Heldigvis i ferskvann, men ikke helt bra uansett.

Neste utfordring kom når båten gikk av hengeren, det blåste så hardt at jeg ikke fikk Silveren inn på land ved det vanlige fortøyningspunktet. Jeg måtte geileide henne den andre veien, mot glatte svaberg i steden for den relativt trygge steinrøysen jeg vanligvis fortøyer ved mens jeg parkerer bil og henger.

Men jeg kom meg på vannet, regnet forsvant, skyene letnet og jeg kom inn i Steinsfjorden omtrent samtidig som de første solstrålene kom over åskammen i øst.




Soloppgang 1
 

Soloppgang 2

Planen i dag, var å drifte langsmed kantene, med en stang med agnfisk på slep og så vertikalfiske mer aktivt med stang nummer to. En slags mellomting mellom vertikalfiske og slowtrolling med agnfisk, ideen virket i hvertfall god. Dessverre viste det seg at selv med drivankeret ute, var avdriften altfor sterk til fornuftig vertikalfiske, og selv med 60 gram bly på var det en utfordring å få agnfisken ned. Siden jeg ikke har noen dupper som tåler 60 gram bly, ble det hele ganske keitete og bare stress. Jeg endte opp med å spinnfiske, ved å kaste skrått med vinden og inn mot land ble det ikke så galt. Jeg oppdaget etterhvert at jeg hadde glemt "kjøkkenvesken" min hjemme, og uten termos, matpakke, kamera og minnekort sank motivasjonen som en stein. Etter et par timers denging ga jeg meg, og satte nesen i retning båtslippen igjen.

Heldigvis hadde vinden dreiet og løyet, så det gikk i hvertfall greit å få båten opp igjen.


Mindre vind og bølger ved avreise


På vei hjemover tikket det inn en sms fra min kjære og uendelig tålmodige samboer, som sa at det var strålende solskinn og ikke så mye vind hjemme ved Høvik. Jeg svingte derfor bare kjapt hjemom, hentet det berømmelige nettet og så ble neste stopp båtslippen på Kadettangen i Sandvika. Om ikke annet, så kunne jeg i hvertfall få en torsk eller ti?

Slippen på Kadettangen er litt i slakkeste laget til å begynne med, og med springflo var slippen nesten som et stuegulv. Jeg rygget så langt ut jeg turde, slapp båten forsiktig av hengeren til akterspeilet traff bunnen, og så kjørte jeg bil og henger fremover til båten lå i vannet, delvis med god bunnkjening. Ikke direkte smidig, men noen fordeler er det med aluminiumsskrog. Bil og henger ble parket på kaia som vanlig.

Jeg begynte fisket i sundet mellom Ostøya og Brønnøya, men vinden gjorde det vanskelig. Jeg fikk i hvertfall mine nye Lunker City jigger i vannet. Jeg har kjøpt de på Nordisk Sportsfiske på Lysaker, tanken var å teste signalfargene etter røye i Tyrifjorden. Men gult og rødt pleier å være gode torskefarger også, så da fikk det stå til. (Jeg brukte diverse Relax shadjigger også, de er klassiske torskekillere.)


4,5" Shaker #143 Atomic Chicken

Lunker City Shaker (8 stk i pakke til 109,-) er litt av en klassiker ved vertikalfiske, men fungerer glimmrende ved vanlig kastefiske også. Flott halebevegelse, og kroppen svinger fra side til side (gjerne kalt bellyflash) mens den svømmer.

4" Swimmin Ribster #143 Atomic Chicken

Lunker City Swimmin Ribster (10 stk i pakke til 99,-) er ny for meg. Den er ikke en vanlig curlytail (curlytail = jigg med markhale), men har en shadliknende hale med Curlyliknende kropp og ribber på siden. Fin gange i vannet, men uten bellyflash.

Owner Bullethead 5/0 krok i 1 og 3/4 ounce

For ordens skyld, krokstørrelsen er den samme, vekten er ca 20 gram for 3/4 og ca 30 gram for 1 ounce. Owner er litt større i krokstørrelsene enn de fleste andre, 5/0 Owner er omtrent som 6/0 eller til og med 7/0 fra andre merker. Disse jigghodene er en av mine favoritter, grei pris (3 stk i pakke til 79,-) topp kvalitet på krokene og jiggkroppene sitter godt. (Men på store shadder for gjeddefiske bør man uansett legge på litt superlim før man trer på jiggkroppen.)

Ferdig rigget torskekiller



Neste stopp var sundet mellom Kjeholmen og Grimsøya, der var i hvertfall vinden ikke noe problem, og det var noen torsk hjemme også. Men drivankeret måtte til her også:

Drivanker er kjekt å ha


Neste, og lengste, stopp ble sundet mellom Grimsøya og Snarøya. Det var tung sjø i sundet, men den var av typen rullende bølger, ikke de krappe og leie som bryter.

 
Fisk (grønn sirkel) på vei opp mot jiggen (sort sirkel)

Fisken går ned igjen

Og opp igjen, ikke lett å bestemme seg tydeligvis


 
På baksiden av Grimsøya var det flere småtorsk som kikket på jiggenene min.


Fisk på vei opp og så ned igjen (grønne ringer)

Fisk (grønn ring) følger jiggen (sort ring), går ned og så opp igjen mot jiggen


Og slik ser den ut over vann...


Jeg prøvde forresten et par nye varianter (nye for meg i hvertfall) av Toros Rett i Koppen i dag. Begge var gode, kjekt å ha på tur.

Nudelsuppe og Grønnsaksuppe

Tilbake ved båtslippen lå det en hilsen fra kommunen på bilen min, en hilsen av den gule og dyre typen. Det er tydeligvis ikke lov å parkere på kaia ved Kadettangen lengre, så da er det på tide å finne seg en ny båtslipp siden den andre parkeringen ved Kadettangen er dyr og uegnet for bil med henger. 
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/22/2013
Steinsfjorden i morgen

Steinsfjorden i morgen

YR har noe av det nærmeste man kommer et dommedagsvarsel her på Østlandet for morgendagen. Jeg satser på at værsjamanene tar litt feil, og at Steinsfjorden er nogenlunde skjermet for vindretningen. 

Så hvis du befinner deg på Steinsfjorden i morgen, og ser en liten aluminiumsbåt bli kastet rundt av bølger og vind, behøver du ikke ringe Sjøredningstjenesten. Det er bare undertegnede som frister skjebnen...


Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/21/2013
Lowrance med ny Elite 4

Lowrance med ny Elite 4

På www.lowrance.com har det nettopp dukket opp en ny utgave av Elite 4. Jeg har ikke mer informasjon om enheten enn det som står på nettsidene til Lowrance, men dersom Elite 4 er like bra som spesifikasjonene tilsier, har de kommet med en alvorlig bra enhet til en billig penge.

Den nye enheten ser ut til å dele bredbåndsekkoloddet med sine dyrere modellsøsken, og kan ta opp sonarlogger slik at man kan lage egne dybdekart med Insight Genesis eller Reefmaster etc. (Og ligger dermed ann til å bli den rimeligste enheten på markedet som kan brukes til kartlegging.) 

Forhåpentligvis kommer det litt mer informasjon i de kommende ukene, men dette ser veldig bra ut i sin prisklasse. Pris i USA for Elite 4 HDI er 300 USD, og enheten har da:
- Kartplotterfunksjon kompatibel med Navionics sin Gold-serie eller brukerens egne kart fra Insight Genesis etc.
- Bredbåndsekkolodd med 83/200 kHz eller 50/200 kHz avhengig av hvilken ekkoloddgiver man velger.
- HDI, dvs den rimelige versjonen av Downscan. HDI er i likhet med Downscan høyfrekvent ekkolodd med 455/800 kHz som gir fotoliknende bilder av bunnstruktur.




Den har også fått større skjerm og vesentlig bedre oppløsning enn sin forgjenger. 

EDIT: Sannsynligvis vil prisen på denne bli rundt 3.500,- her i Norge, men ta det med en klype salt. :)

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/19/2013
Tyrifjorden 15.12.13 - bomtur etter røye

Tyrifjorden 15.12.13 - bomtur etter røye

Jeg gir meg ikke, men fortsetter å prøve meg på vertikalfiske etter røye i Tyrifjorden. 

Det så lenge ut til at det ikke skulle bli noen fisketur i dag. YR meldte på forhånd at det skulle bli både plenty med nedbør og 10-12 m/sek, og det er i overkant utrivelig for å orke å drasse med seg båten gjennom snøslaps og saltsørpe fra Høvik til slippen på Storøen. Men evig optimist som jeg er, satte jeg vekkerklokken til 06.00 i morges for å sjekke YR en siste gang før jeg bestemte meg. 

Som tenkt, så gjort. YR hadde heldigvis endret oppfatning på morgenkvisten, så da var det bare å komme seg ut. Småregn, tåke og en stusselig plussgrad er da ingen hindring for en fisketur så lenge det er meldt nesten vindstille og solskinn utover dagen?

Jeg burde kanskje skjønt hintet og blitt hjemme når jeg regelrett plumpet med begge føttene og ble gjennomvåt allerede når jeg skulle sette meg inn i bilen på Høvik. Men med Ullvangsokkene på dashbordet og fullt kjør på varmluften satte jeg kursen mot Tyrifjorden med Silveren på slep. Båtslippen ved Storøen var den første utfordringen. Ikke nok med at det lå en centimeter eller tre med sludd oppå et solid islag, det lå noen hundre kilo dyvåt snø rett foran slippen. Her var det bare å ta spaden fatt, ingenting er som litt fysisk fostring på morgenkvisten! 

Vel på vannet la jeg kursen sørøstover, for å teste noen potensielle røyeplasser jeg hadde fått tips om. Bildet under er fra IPaden min og Fishbrainappen som jeg har brukt siden i sommer. Som du ser ligger hele ruten min der.




FishBrain

 
FishBrain er egentlig en ganske snedig sak, som fungerer som en slags fiskedagbok hvor man både kan logge mens man er på tur, og legge in historikk. Du kan legge inn stort sett hva som helst av opplysninger du måtte ønske, samt at den legger inn en del ting av seg selv, slik som vær, luft- og vanntemperatur, lufttrykk og posisjon. Du kan se på turene dine etterpå, og sammenlikne forhold. Den har en variant av sosialt nettsted, slik at du kan dele det du ønsker fra turen med de du ønsker. Hvis du aktiverer push-varsler, kan den også varsle deg når folk du følger drar på tur, og så kan du følge med på turen i form av et bilde ala det over. Så lenge det er vær til å ha telefon eller nettbrett fremme, bruker jeg appen på hver tur.

Da jeg rundet Utøya var det fortsatt vind og bølger nok til at jeg holdt meg på innsiden av øya en liten stund, før jeg la kursen sørøstover. Vinden la seg fort ned på et par sekundmeter, og drivankeret jeg brukte den første timen eller så kunne stues vekk. 

 



Morgenstemning 1

Antydning til solskinnet som YR skrøt av, dessverre var det kortvarig for et ullent teppe kom snart slepende over himmelen igjen.

Morgenstemning 2


Morgenstemning 3

 
  Jeg fikk ganske fort et napp på en balansepilk. Først et knapt merkbart dunk i balansepilken, og så akkurat nok vekt til at jeg skjønte at noe var på gang. Opp kom denne lille frøkna, som havnet i fryseren som mulig gjeddeagn for vinterens ismeite.


Abbor
 
Det var endel aktivitet å se på ekkoloddet. Bortsett fra de klassiske stimene med agnfisk, var det også noen ekko som viste interesse for mine jigger og balansepilker. Under er et skjermbilde fra min Lowrance HDS 5 Gen 2, litt lengre ned finner du forklaringen av hva du ser.
 

Gjett hva?

Skjermbildene er helt identiske, men på bildet under har jeg lagt på en svart og en grønn ring. Husk at skjermen ruller fra høyre mot venstre, med andre ord er det som skjer i bildets høyrekant "det nyeste". Bildet er todelt, 50 kHz til venstre og 200 kHz til høyre. 50 kHz har en bredere kone på signalet, noe som betyr at det dekker et større område under båten enn 200 kHz, mens 200 kHz har bedre oppløsning. 

Den svarte ringen viser ekkoet av jiggen min på vei nedover, mens den grønne viser en fisk. Fisken stiger mot jiggen mens den synker. Vannet er klart, motoren er av og det er relativt grunt så fisken ser at det er noe spennende der oppe som den vil kikke på. Jeg bremser jiggen rett før de to ekkoene møtes, i håp om at fisken skal ta jiggen, men i steden for å ta svømmer den litt nedover før den holder dybden. De to ekkoene av jigg og fisk smelter sammen på skjermen, og ser ut som ett ekko.


Forklaring følger...


Bildene under viser noe av det samme, men med høyere følsomhet på skjermen, derfor er det også mer støy i bildene.



Gjett igjen?



Den svarte ringen viser jiggen min, den grønne er en fisk. Fisken har allerede fulgt jiggen min en liten stund, så jeg dropper jiggen litt ned for å se om den vil ta. Fisken tar ikke, så jeg prøver å heve jiggen igjen for å se om det trigger fisken, men den svømmer i steden ned på bunnen og blir borte. Jeg fisket endel på denne fisken, ved å kjøre båten tilbake hver gang jeg hadde drevet over fisken. Den gikk litt opp fra bunnen for å se på jiggen, før den la seg på bunnen igjen 2-3 ganger før den enten gikk lei, ble skremt eller så fant jeg den rett og slett ikke igjen den siste gangen. Morsomt å se på, men ganske frustrerende til tider. Lurer på om det vare en røye? (Det kan like gjerne ha vært en annen fisk, men det får vi aldri vite.)


Så nære....
 
 
Det var ikke bare på ekkoloddskjermen det var mye å se på i dag. Naturen langs Tyrifjordens sydøstside er veldig dramatisk, og veksler mellom stupbratte fjellvegger og raviner hvor det har rast ut stein.
 

Bratt

Røye foretrekker gyteplasser (gjerne kalt røyevarp) med grov steinbunn. Jeg konsentrerte derfor dagens fiske rundt plasser som den på bildet under, plasser med grov stein.
 
Røyeplass?
 
Det ble mye prøving og feiling i dag, med mange varianter av jigger og balansepilker i vannet. Jeg prøvde også agnfisk, i form av mort rigget på fireballhode med treblekrok som stinger. Jiggen som sitter på snella til venstre i bildet under har jeg skikkelig tro på, den er fra Berkley sin Powerbaitserie og beveger seg veldig fint i vannet. Den minste bevegelse på stangen får den til å vibrere og bukte på seg, men den er primært en jigg for vertikalfiske for halen har ikke egen "svømmebevegelse" slik som på vanlige shaddjigger.
 
 
Dagens smågodt

Mot slutten av dagen kom tåka rullende, og i firetiden så jeg knapt 30 meter foran båten. 

Tåkeheimen kommer rullende

Jeg regner med at dette var årets siste tur på Tyrifjorden, med 4,4-4,5 grader i vannet kommer isen så fort det blir skikkelig kaldt igjen. Det er litt vemodig at jeg ikke fikk en "vertikalrøye" i år, men neste år er det nye muligheter. Da har jeg en ekstra ekkoloddskjerm ombord (Ett Lowrance HDS 5x er på vei i posten) så jeg kan bruke festet jeg har laget for å få en ekkoloddgiver på siden av båten. Det skal bli fint å slippe å sitte bakover for å se jiggen på ekkoloddet.

PS- Jeg testet kart laget med Insight Genesis på denne turen. En artikkel om IG er på vei, og kommer på en skjerm nær deg om ikke så altfor lenge. Insight Genesis er Navicos (Lowrance/ Simrad) sin tjeneste for å lage egne dybdekart.

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/15/2013