juli 2019

Lowrance LiveSight - akvarium i båten?

Lowrance LiveSight - akvarium i båten?

Ekkolodd som viser bunnen og fisk i realtid, i et evig oppdaterende skjermbilde, omtrent som å se inn eller ned i et akvarium. Høres det spennende ut? 

I så tilfelle kan du trygt fortsette å lese. Som en av to nordmenn har undertegnede hatt gleden av å bruke Lowrance LiveSight en dag, i forbindelse med ett presseevent i Palma, Mallorca. Og for en dag det ble. Undertegnede tar neppe munnen for full hvis han hevder han er over middels interessert, og da blir det naturligvis full klaff når man får flere timer på vannet med for eksempel Jacob Scott, som er Lowrance sin "Product Specialist". Som han sa selv, "tittelen tilsier at alt med Lowrance-logo på er mitt ansvar". Tilsynelatende en enkel jobbbeskrivelse, om ikke annet.....

LiveSight Down

Første runde med Lowrance LivSight var fra en Merry Fisher, godt kjent bland norske sportsfiskere med hang til trolling eller havfiske. 
Jeanneau Merry Fisher 795

I denne båten var en HDS Live 9 koblet til en 3 in 1 ekkoloddgiver for 2D, downscan og sidescan, og en LiveSight-ekkoloddgiver vinklet nedover for Livesight. Her var Livesight-ekkoloddgiveren montert på akterspeilet,  slik det vil være naturlig å montere for trollingfiske eller vertikalfiske på dypere vann.
3 in 1 nærmeste motor, LiveSight utenfor.

Det er ikke enkelt å skulle ta bilde av en ekkoloddgiver under vann, montert på båten du står i, men siden Merry Fisher veier hakket mer enn jeg klarer å løfte, ble bildet over det nærmeste jeg kom. Det var ellers interessant å se at teknikerne fra Lowrance som monterte ekkoloddgiveren, hadde valgt å montere på babord side. Årsaken var i følge båtens eier at han allerede hadde fult opp med ekkoloddgivere på styrbord side. Merk også at den må stå litt høyere enn en eventuell ekkoloddgiver som gir sidescan, så den ikke ender opp med å skygge for sidescangiveren.

Før vi forlater montering og beveger oss over til hvordan det ser ut på en HDS Live, kan det være greit å minne om at LiveSight-ekkoloddgiveren plugges i den blå porten på HDS Live, her er det med andre ord ingen modul og ethernet inne i bildet. LiveSight vil bli kompatibel også med forrige generasjon Lowrance HDS, HDS Carbon, men da via modul og pakke med modul og ekkoloddgiver kommer først til høsten.
Baksiden av HDS Live - Livesight brukes i port 4.
Selve LiveSight-ekkoloddgiveren
Livesight med feste for akterspeil (down).
Med i pakken ligger det feste for akterspeil (transom mount), feste for elmotor (Forward mount og trolling-motor mount). Men den vil også bli tilgjengelig for gjennomgående montering, kanskje mest aktuelt for diverse trollingbåter. Personlig tipper jeg vi vil se LiveSight i Skandinavia primært montert på rekkemontert stang ala Z-Baits og liknende løsninger ellers brukt til vertikalfiske.
En ekkoloddgiver, mange alternativer for montering

Med teknikalitetene ute av bildet kan vi bevege oss inn i kabinen, og se på LiveSight down slik den typisk vil bli brukt i en trollingbåt. Skjermbilder og video er tatt i 2-2,5 knop, i saltvann og i relativt møkkete vann. Merk at dybde/ range er i meter på videoene og skjermbildene.
Ser du ikke videoen? Prøv DENNE direktelinken.

I videoen ser du fisk som typisk kommer inn i konevinkelen til LiveSight i forbindelse med at båten kjører over de. For å lettere se hvilken retning fisken bevger seg i legger Lowrance på noe de kaller Ghost-trail altså et slags spor etter fisken som viser hvor den har vært i LiveSight-bildet. Poenget er å gjøre det lettere å se hvilken retning fisken svømmer i.
Fisken er synlig, og ghost-trail viser at denne fisken beveger seg skrått bakover. Men både fisk og ghost-trail er svake, så fisken er ikke direkte under båten.
Basert på både fiskens ekko og ghost-trail kan man anslå hvilken retning fisken beveger seg i.
Her har fiske nesten forsvunnet, mens ghost-trail henger tydelig igjen. Fisken var midt under båten, men har forsvunnet bakover.
I situasjoner med mye (små-) fisk i vannet kan det bli for mye "grøt" på skjermen med ghost-trail, men funksjonen kan heldigvis slås av også og etterlater et renere skjermbilde.
Uten Ghost-trail (Skjermbilde; Navico)
Neste videosnutt er ikke ulik den første, men med en annen palett (palett = kombinasjonen av farger brukt i ekkoloddbildet), og en halv knop eller så saktere fart på båten.

Ser du ikke videoen? Prøv DENNE direktelinken.

Personlig synes jeg palett 1 fungerte klart best og ga de skarpeste bildene, og den hvite bakgrunnen fungerer også godt i sterkt sollys. Skulle du lure på hva slags fisk vi ser på så ser du det her:

Primært multe, med en og annen havabbor innimellom. Som du ser var vannet også ganske grumsete. Oppgitt maksimal rekkevidde på LiveSight er 250 fot/ 83 meter, I mangel på fiskeutstyr tok jeg med meg noen småstein i klinkekulestørrelse og hadde ingen problemer med å spore disse med LiveSight ned til 20 meter. Dypere enn det fikk jeg dessverre ikke testet denne gangen, men det finnes videoer der ute som viser at Down fungerer fint for å spore selv små jigger ned til minst 32 meter. Hvor godt det vil fungere enda dypere gjenstår å se.

Hvordan fungerer så dette?

Første og fremst må man ha en ekkoloddgiver med flere kjeramiske elementer (såkalt MBS, multi beam sonar), hvor hvert element er nøye tilpasset bruken. hver av disse elementene sender så ut sine akustiske signaler, og lytter etter ekkoet. Ekkoet omformes til en elektronisk puls, som sendes til ekkoloddet for fortolkning der. På dette området fungerer alle ekkolodd på samme måte, men det er kombinasjonen av flere elementer, kvaliteten på elementene, frekvens, konevinkel og ikke minst en hel del software, som skiller klinten fra hveten.

Det leder oss til den andre viktige delen av etthvert ekkolodd, og spesielt såpass avanserte varianter som LiveSight og StructureScan 3D. Det skal mye prosessering til før de elektriske pulsene fra alle elementene i ekkoloddgiveren kan føre til et forståelig bilde på skjermen i båten. Her er også deler av årsaken til at LiveSight har blitt forsinket kontra den opprinnelige lanseringsplanen til Lowrance. Det har vært krevende å produsere de avanserte ekkoloddgiverne med jevnt høy kvalitet, og ferdigstillelse av endelig software er i skrivende stund fortsatt ikke helt i mål. Man bør forvente softwareoppdateringer også etter 19.1-softwaren.

Hva er det du ser? 

I down-modus "ser" Livesight ca 40 grader ut til siden for båten, og ca 90 grader i båtens fartsretning:

Dekningsområde med LiveSight Down
Det bør gjøre den velegnet til trolling med dyprigger, så lenge du kjører med ganske kort slep, og til oppsøkende vertikalfiske der du kjører rundt og aktivt leter etter fisk med ekkoloddet ditt. Til sammenlikning ser dekningsområdet med LiveSight i forward-modus slik ut:
Dekningsområde Livesight forward
Med Livesight forvard må du enten dreie båten, eller det du har festet ekkoloddgiveren på, typisk en frontmontert elmotor eller rekkemontert rør ala Z-Baits, dit du ønsker å "se". Her i Skandinavia er elmotorer med GPS-styring populære, men disse går dårlig sammen med denne teknologien. Delvis fordi elmotorene snurrer seg rundt seg selv flere ganger, noe som skaper utfordringer når du skal ha en kabel ned langs skaftet til ekkoloddgiveren, og delvis fordi de nettopp styrer seg selv. Med andre ord vil LiveSight peke dit elmotoren vil, ikke nødvendigvis dit du vil (eller dit fisken er). Denne typen ekkoloddgivere er tenkt montert på manuelt kontrollerte elmotorer, og selvfølgelig på separat rør/ pinne.
Livesight montert på elmotor.

Det er vanskelig å skrive om Lowrance LiveSight uten å nevne konkurrenten Garmin, og deres Panoptix og LiveScope. Til det er likhetene for store. Teknisk er forskjellen mellom de mer teoretisk enn praktisk, bruksområdene og prislappene er i samme nabolag, og de henvender seg til den samme brukergruppen (som må kalles "ihuga sportsfiskere med god råd"). Garmin var utvilsomt først ute med denne teknologien i en form og prisklasse egnet for sportsfiske, etter at de kjøpte opp ett av de to selskapene som egentlig var først ute men som aldri rakk å lage et salgsklart produkt. Før vi går over på den fremmoverseende utgaven av LiveSight, kan vi derfor ta det som er min oppfatning etter en dag på vannet. En oppfatning jeg riktignok forbeholder meg retten til å endre, ettersom begge deler skal installeres i egen båt i nær fremtid og bør derfor gi mulighet for mer direkte sammenlikning utover sommeren.  

LiveSight plasserer seg mye nærmere Panoptix enn LiveScope. Den totale konevinkelen (summen av konevinklene fra hvert enkelt element i ekkoloddgiveren) er større enn LiveScope sideveis, spesielt større enn LVS-12, og frekvensen er tilsynelatende lavere. Hvis du synes jeg er litt uklar her nå så har det en naturlig forklaring. Lowrance vil i skrivende stund ikke oppgi hverken antall elementer i ekkoloddgiveren, frekvens eller effekt. Vi får håpe de letter litt på sløret etterhvert, for den typen hemmelighold er fullstendig bortkastet og gir bare grobunn for uendelige diskusjoner på forumer og Fjesboka. De som virkelig vil vite det (les; konkurrentene) finner uansett ut av det hvis de vil, ved å måle og ikke minst demontere ekkoloddgiveren og gjøre egne tester. Men frem til det skjer kan vi uansett basere oss på det viktigste, hvordan ting fungerer ute på vannet. 

LiveSight Forward

Med føttene vel plantet i en klassisk amerikansk bassboat var det duket for runde to, denne gangen med LiveSight-giveren montert på stammen til en frontmontert elmotor. (For anledningen Lowrance sin egen elmotor Ghost, som skal lanseres noe senere i år.)
Klar for bassboat og LiveSight Forward.

Vel ute finner vi en stim med multer som svømmer høyt i vannet:
Tre multer på tur
Og på skjermen ser vi alle tre pluss en som går dypere;
Tre multer og en venn.
Som bildene over viser, har LiveSight ingen problemer med å vise fisk foran ekkoloddgiveren på kort hold. Men hva med fisk vi ikke ser med det blotte øyet? Kikker du en gang til på skjermbildet over, så er det også en fisk litt dypere, 25 fot ute og 5 fot dypt. Dvs drøye 8 meter ute.

Hvordan viser LiveSight skjul og fisk som skjuler seg der? Vi vender båten mot noen seilbåter som ligger ankret. 
Kan du ikke se videoen? Prøv DENNE direktelinken.

Videoen over viser multer som gjemmer seg under båtene, og du ser også ankertauene fra båtene. Maksimal rekkevidde er oppgitt til 250 fot, dvs 83 meter, men den fikk vi dessverre ikke testet her.  

Dommen?

Lowrance har valgt denne vrien på sin variant av realtidsoppdatert ekkolodd basert på sitt eget slagord. "Find. Navigate. Dominate." Her med vekt på "Find", altså leting etter fisk. Man har forsaket ekstrem oppløsning for økt rekkevidde, i alle retninger, en helt bevisst prioritering i følge dem selv. Poenget er å finne og fange fisk, ikke å ha de fineste skjermbildene på sosiale medier - og der ligger det kanskje et lite poeng? Vi fant defintivt fisk i havnen i Palma. Om så kundene "fanges" av det poenget gjenstår å se. Personlig mener jeg det vil være lettere å se hvordan fisken reagerer med Livescope (LVS-32) i forward-modus enn LiveSight i samme modus. Derimot fungerer sannsynligvis LiveSight vel så godt til trolling og vertikalfiske, men jeg har dessverre ikke prøvd Panoptix til dette selv. (Sannsynligvis vil det bli veldig likt.).

Til sist kan jeg nevne at det er flere som ser LiveSight opp mot LiveScope, her er det en større amerikansk forhandler av begge som sammenlikner:
Kan du ikke se vidoen over? Prøv DENNE direktelinken.

På tampen må det nevnes at den andre nyheten som ble testet i Palma var en helt ny elektrisk motor for frontmontering, og her er det bare å glede seg.  
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
7/31/2019
Øyern-deltaet 24.07.19

Øyern-deltaet 24.07.19

Sommerferie, late dager og fisketur. Livet er helt ok om dagen. 

Etter turen til Mjøsa har jeg fortsatt en uke ferie igjen, som er planlagt avviklet hjemme. Litt småfiksing av diverse ting hjemme, litt fiksing i båt og hage var planen. Men så kom guttungen på tre til meg og sa at han ville på fisketur, og han ville fiske med frosk. Slike ønsker må selvfølgelig etterkommes, så da ble det en ganske spontan tur til Øyerndeltaet. Vi satte ut ved Fetsund lenser, og parkerte ved parkeringen til museet. (Som forøvrig nektet å få betalt for parkeringen, så da kjøpte vi noen flasker vann og en is der i steden, flott sted.)

Vi begynte med å kjøre rundt og opp i Nitelva mot Lillestrøm, med Dynovika som mål. Tanken var å respektere guttungens ønske om å fiske topwater med frosk, og håpet var at vi skulle finne noen sultne abbor, gjedder eller kanskje en asp i den vika. Da vi kom frem var det strålende solskinn og inne i vika var det hele 26 grader i vannet, forøvrig samme temperatur som i lufta. 26 grader og strålende solskinn er ikke ideelt, og vi fikk da heller ikke noe her. Vi så noe småfisk innimellom vegetasjonen og inne ved utløpet, men det var det.
Dynovika "in all its glory".
Det er mange år siden sist jeg har kjørt båt oppover her, så vi tok en liten oppdagelsesferd videre oppover også.
Eine vil IKKE dusje i fontenen, ikke var det fisk rundt den heller.
 Vi snudde ved fontenen, uten å ha fått et napp noe sted på veien. Jeg tok en sjefsavgjørelse om å skifte strategi til dyphøler og jigg, noe som var helt ok for matrosen som begynte å gå lei av å ikke få fisk.

Vi kjørte tilbake til Glommasiden, hvor vanntemperaturen var lavere. Da vi satte ut var den 16 grader, nå hadde den steget til drøye 17. Men det er uansett bedre forhold for våre norske rovfisker enn 26.... Vi fant da også ganske fort fisk bak en av lensene, hvor det stod en stim abbor og ventet på at maten skulle komme nedover med strømmen. Dermed gikk dagens status fra bomtur til suksess i løpet av noen minutter, med denne som dagens største:
640g feit og fin abbor ble dagens beste.
Vinnerjiggen var en Relax Kopyto på 14g jigghode. Jeg mistet dessverre tre jigger også, det er mye synketømmer i området.

Vi ga oss i 16-tiden, mette av sol og inntrykk og med tomme vannflasker.

På teknikksiden Har jeg koblet om litt i båten siden sist. Nå går dette på lithiumsbatteriet, et 60Ah fra Alternativenergi.no:

  • Lowrance Sonarhub
  • Lowrance StructureScan 3D
  • Lowrance HDS 9 Gen 3
  • Lowrance HDS 9 Live
  • Simrad 7 GO xse
  • Stereo
  • USB-lader babord side
  • NMEA2000
  • Garmin GPSmap 820xs
  • Garmin GPSmap 8410xsv
Det er for mye til at batteriet kan drifte alt på maks lysstyrke en hel fiskedag. Men jeg bruker uansett ikke alt samtidig, og heldigvis skades ikke dette batteriet av å kjøres helt ned siden BMSen i batteriet kutter spenningen før cellene skades. Så i værste fall går jeg tom for strøm, men uten større negative konsekvenser. De to Garmin-skjermene er "ekstra", på sikt skal jeg tilbake til å ha Simraden som dataskjerm og så to skjermer til fiske (ikke fire skjermer til som nå). Så skifter jeg på om de to skjermene står ved førerplass, eller en foran og en ved førerplass, alt ettersom det er vertikalfiske/ trolling eller spinnfiske som står på agendaen. 

Dette fortsatt går på startbatteriet, som er et 95AH AGM fra Biltema (den gule serien):
  • Simarine Pico 
  • Lensepumpe
  • Lanterner
  • USB-lader styrbord side
  • Dørkbelysning
  • Mercury 115 ProXS
Jeg har en tredje batteribank også, den er til frontmontert elmotor og består av to stykk 12V AGM-batterier. Den batteribanken står dog i boden om dagen, i påvente av en ny elmotor. Etterhvert som jeg får råd til det skal denne batteribanken også byttes til lithium, men ny elmotor og ny propell til påhengeren står høyere på prioriteringslisten så det blir neppe noe batteriskifte der før om et par sesonger. Starwelden går uansett best i vannet med litt vekt i det fremre stuerommet. Jeg har mistet et par knop toppfart etter at jeg tok ut drøye 60 kilo batterier derfra.

Jeg har også flyttet om på Garmin skjermene, så nå står 8410xsv på babord dash, tanken er å teste 2D og Sidevü litt mer fremover da jeg anser meg som nogenlunde ferdigtestet med LVS12. Da er det praktisk å ha skjermen nærmere der jeg sitter og styrer, kontra foran der jeg typisk står når jeg spinnfisker. Min egen 820xs er derfor flyttet frem og står nå sammen med HDS Live.  

Jeg avrunder teknikkpraten med et par skjermbilder fra min IPhone koblet opp med Blåtann mot Mercury Vesselview Mobile. Jeg bikket 100 timer på påhengeren min på starten av denne turen, og dermed kom det opp et nytt symbol i app-vinduet, her fremhevet med rød firkant og pil:

Mercury Vesselview Mobile med servicesymbol.

Symbolet viser at jeg har nådd et serviceintervall (100 timer). Klikker jeg på symbolet får jeg frem en liste med hovedpunktene som skal tas denne gangen:

Dette skal gjøres.
Man bør alltid sjekke dette opp mot serviceheftet som følger med motoren, men i dette tilfellet stemmer de overens. Jeg skal sjekke punktene i den venstre listen, og skifte motor- og girolje. I praksis vil jeg også skifte oljefilteret siden jeg personlig synes det er fornuftig å gjøre samtidig med oljeskift. Her kommer det forresten en hyggelig overraskelse: Oljefilteret og oljen fra Mercurys delemerke Quicksilver er prismessig nesten konkurransedyktig med Biltema. Så for første gang i mitt liv har jeg kjøpt originalolje. 
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
7/25/2019
Testet: Daiwa Prorex AGS -120 & Daiwa Coastal TWS 200HSL

Testet: Daiwa Prorex AGS -120 & Daiwa Coastal TWS 200HSL

Vi har etterhvert testet en god del av stengene i Prorex-serien til Daiwa. Fra de letteste abborstengene til de som er tiltenkt tyngre gjeddefiske. Og vi har latt oss imponere alle mann. Selv om det er Dag R og Lars som har stått for testrapportene har jeg hatt anledning til å leke med godsakene jeg også og jeg har lenge hatt lyst til å prøve toppmodellen, AGS, klasset opp til 120g.

Mine forventninger var skyhøye. Hva sitter jeg igjen med etter en sesong med Daiwa Prorex AGS 802XHFB -120 kombinert med Daiwa Costal TWS 200HSL?


Grunnen til at jeg ønsket meg akkurat denne stanga var at 120g er det jeg oppfatter som en klasse som kan sies å være all-round. Vi er stadig innom spesialstenger, til tungt eller lett fiske, til spesielle arter eller spesielle fisketeknikker. Personlig finner jeg masse glede i å grave meg ned i det som er sært, og drar gjerne med meg en haug med stenger, det til en slik grad at jeg ofte kommer hjem fra tur uten å ha brukt alle stengene jeg tok med. I all ærlighets navn rent sløseri.

Men hva med de som bare skal ha én stang? Ser vi på et gjennomsnitt av gjeddebaits rundt 15-20cm med 10-20 grams jiggskalle er vekten gjerne et sted mellom 80 og 140 gram.
Storms T-bone er perfect match med AGS -120.
Og Kinetic Playmate 62g/ 20cm.
Stanga må altså klare å spenne opp disse kastevektene uten å kollapse. Men det er en ting som er fort gjort å glemme; en all-roundstang må også fungere med lave kastevekter. Markedet flyter jo over av artige baits. Selv synes jeg det er lite som slår kveldsfiske etter gjedde med noe som svømmer i overflata. Eller hva med en økt etter lyr eller sei i saltvann?
Gjeddefiske med AGS -120 og Coastal TWS 200

Førsteinntrykk er viktig, og Prorex-serien ser bra ut. I hånda føles den lett og godt balansert. Stanga har et minimalistisk design sammenlignet med mange andre gjeddestenger. Den har mer til felles med trendene innen abborstenger. Såkalt "exposed blank", altså delt bakhåndtak, håndtak i EVA-skum og manglende fremre håndtak gir et moderne utseende. Vekta er oppgitt til 160 gram. Lengden er 8,2 fot, og egner seg godt til fiske fra båt. Jeg liker bakhåndtaket godt, og synes det både ligger godt i armhulen og gir en god pendel ved kast. (Men jeg har en liten høne å plukke med det også, mer om det til slutt.)
Perfekt balanse og deilig å kaste med hele dagen.

Stangemnet er laget av karbonfiber. De fleste produsentene lager stangemner av karbonfiber, så det i seg selv er ikke revolusjonerende. Kampen står om å utnytte egenskapene i konstruksjonen best mulig. Kombinasjonen av tykkelse på fiber, retningen på fibrene og mengden resin/bindemateriale påvirker egenskapene. Daiwa har sin X45 Bias-konstruksjon. Det vil si at karbonfibrene ligger 45 grader mot hverandre. I tillegg har de lagt på et lag ytterst som er spunnet rundt stangemnet. Aksjonen i AGS er oppgitt til Extra Fast, og den er rask. Den er faktisk overraskende kvikk til å være en gjeddestang. Igjen kommer vi tilbake til abborstengene. Til de tyngre jobbene har stanga en solid rygg. Toppen er ganske følsom, og med lette baits er det toppen som jobber. Den gir også god respons på hva som skjer i andre enden av lina. Et godt stangemne forteller om baitet slepes i grus eller gjørme, om det treffer en stein eller en stokk, eller om det rett og slett er en av de dagene da gjeddene bare smaker forsiktig på det du presenterer for dem. Dårlig følelse i stangemnet fører fort til at jeg setter et realt mothugg i en tømmerstokk...
En fordel med lettere utstyr er at de mindre gjeddene også blir mer morsomme - og det er de man får flest av.
Prorex AGS har stangringer av karbonfiber, såkalt Air Guide System. De er konstruert med en profil som skal hjelpe lina lettere ut av snella. Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk til holdbarheten på ringene. Jeg liker ikke å dele stengene mellom hver økt, og legger de gjerne i bilen i hel lengde, normalt med stangsokk. Etter en hel sesong er de like hele, og jeg ser derfor kun en fordel med den reduserte vekten slike ringer gir.

Snellefestet er levert av Fuji. De er markedsledende innen stangkomponenter, og skuffer ikke på Prorex heller. Som på de lettere modellene er det litt racerbil-/romskipstil på snellefestet. Stangemnet synes gjennom, og det er fine detaljer på aluminiumsringen. Det viktigste er selvfølgelig at snella sitter skikkelig godt, og ikke løsner. Jeg monterte snella på stanga da jeg fikk den, og den sitter like godt etter mange turer. Alt i alt får man mye for ca 2300,- her.

Daiwa Coastal


En ting er å finne en stang til all-roundbruk. I tillegg må man også ut og finne en passende snelle. Mitt valg til denne komboen falt på en Daiwa Coastal TWS 200HSL som koster rundt 2500,- Dette er en moderne lavprofilsnelle. Med en vekt oppgitt til 230 gram gir denne fin balanse på AGS-stanga. Som nevnt innledningsvis er det viktig for meg å kunne kaste lette baits også. Jeg tilbringer endel tid i Vansjø, og selv om det er mye gjedde der er snittstørrelsen langt fra norgesrekorden. Da blir det bare feil å stå og denge med det største og tyngste dagen lang. Det stiller en del krav til hva snella bør være i stand til. En snelle til lettere fiske må være lett. Samtidig må den takle å kaste med vekt opp imot 150 gram. Coastal har aluminiumsstativ. Det er et kompromiss som trekker opp vekta, men som samtidig er svært vridningsstabilt og holder alle komponenter på rett plass ved belastning.

Coastal har 7 kulelagre. Som navnet på snella avslører har den rustfrie kulelagre. Disse har høy kvalitet, og skal klare bruk i vann med høyt saltinnhold bedre enn sneller med tradisjonelle lagre. Ved normal bruk er eneste indikasjon på dette at snella føles veldig myk og behagelig.

En annen viktig detalj på snella er Daiwas etterhvert ganske anerkjente linefører, T-Wing System (TWS). Dette er en linefører som endrer stilling ettersom spolen er frikoblet eller innkoblet. Når tommeltangenten trykkes ned frikobles spolen samtidig som den T-formede lineføreren endrer vinkel. Den øvre delen av T'en er bredere slik at lina kan flyte lettere gjennom. Jeg synes ikke dette utgjør spesielt stor forskjell med tyngre gjeddebaits. Da er vekten såpass høy at lina dras av snella uten at motstanden er merkbar.
TWS - Innkoblet til venstre, frikoblet til høyre.
Med baits med lav vekt opplever jeg at det er lett å finne en optimal innstilling på snella slik at jeg oppnår en god balanse mellom lengde på kast og sannsynligheten for backlash. Det er verdt å merke seg at dimensjonen på lina har litt å si for hvordan snella oppfører seg. Jeg har prøvd med både 0,33 og 0,25mm braid-line og synes forskjellen med lave vekter er merkbar. Daiwa har gjort en liten endring på de siste snellegenerasjonene sine; de har økt avstanden fra spolen til lineføreren. Dette gjør at vinkelen blir mindre, og lina flyter derfor lettere gjennom lineføreren. Dette er en aldri så liten revolusjon, og jeg tror flere produsenter vil ta etter Daiwa her.

En annen faktor som gjør Coastal til et godt valg er Daiwas kastebrems. Denne snella har fått Magforce. Systemet er magnetbasert, og det er altså ingen friksjon. Vi i Team Colibri har etterhvert fisket mye med ulike snellemodeller fra Daiwa, og har blitt godt kjent med flere utgaver av denne kastebremsen. Fordelen med Magforce er at den er veldig stabil, og lett å justere. Coastal har grunnmodellen, uten fjærbelastning på aluminiumsspolen, og jeg opplever at denne er tilstrekkelig til å kaste med baits ned mot 25-30 gram. For å få god en god indikasjon har jeg kastet en del med ulike typer wobblere og poppere. Da har jeg både lav kastevekt og høy luftmotstand. Kastebremsen bidrar til at snella kaster akkurat så godt man forventer av utstyr i denne prisklassen, og at du trygt kan la mindre erfarne få prøve seg uten å frykte kråkereir.

I tillegg til kastebremsen er også størrelsen på snella med på å gi et inntrykk av lav vekt. Den føles liten i hånda. Kombinert med en sveivarm på 122,2 mm med relativt store knapper av EVA-skum. Dette gir mye moment ved innsveiving, og passer godt med det stive aluminiumshuset.

I praksis.

Det første jeg tenkte da jeg holdt kombinasjonen i hendene var "dette var lett og stivt". Den umiddelbare fordelen er god følelse med alt som skjer i enden av snøret, men er motposten en stang som kneler under hard belastning eller gir kråkerede på snella i annethvert kast fordi tuppen overspennes?

Trofaste lesere husker kanskje Dag R sin test av Shimano Yasei 40-120 tilbake i 2016 eller Abu Veritas 2.0 40-100 i 2015? Jeg kan også nevne ABUs Victis 40-100 sånn for referansens skyld. Her plasserer jeg Veritas og Victis i samme "type" aksjon og følelse som AGS -120, mens Yasei havner i "typen" som er mer klassiske gjeddestenger og der kan vi putte inn Zvartsonkers tilsvarende (som forøvrig er en av stengene i min bod) mens vi ramser opp. Jeg vil påstå at sneller handler mye om hva som er eller ikke er bra, teknikken avgjør, mens stenger etterhvert handler mye om smak og behag. AGS -120 treffer meg rett i hjerteroten, den kaster svært godt, den kan presses litt over 120g om nødvendig men trives klart best der mye av mitt litt tyngre fiske er.

Snella har litt lavere sidevegger i forhold til mange av snellene jeg er vant til. Vanligvis legger jeg tommelen over snella så den hviler mot konstruksjonen over snøreføreren. Med Coastal og full spole kan jeg ikke det, fordi multifilamenten da tar oppi tommelen min. Løsningen er å ha tommelen langs med høyre gavel i steden, noe som føltes litt rart i starten men som har fungert helt fint i praksis.
Kan ikke holde slik....

Men sånn må det holdes.
Jeg bruker forresten hansker i størrelse 9, og med mine never ligger snella ellers fint i hånden.

Som du sikkert skjønner er jeg begeisteret for denne kombinasjonen. Jeg har egentlig bare to ting å plukke på, og det er rene bagateller. Den ene er et ubrukelig krokfeste og den andre er at den nederste stangbutten kunne vært litt flatere på toppen for enda bedre støtte mot underarmen. Det ubrukelige krokfestet er heldigvis utbedret på nyere modeller i AGS-serien

Det viktigste inntrykket jeg sitter igjen med etter en sesong med denne kombinasjonen er at det er en pakke med mange bruksområder. Den er et supert valg hvis man kun skal ha én stang og snelle, som skal takle både gjedde og en god dose sjøfiske. På sett og vis er dette et godt eksempel på at man får akkurat det man betaler for, samtidig som det viser hvor unødvendig det egentlig er å ha en skog av stenger i boden.


Min største gjedde i testperioden ble 5,7 kg kampvillig mjøsgjedde.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
7/24/2019
Minitreff på Mjøsa 19-20.07.19

Minitreff på Mjøsa 19-20.07.19

Etter noen dager i Danmark med familien så jeg virkelig frem til det som jeg antok ville bli sommerens fiskemessige høydepunkt, et mini-treff på Mjøsa.

Dag Christer og Kyrre hadde for lengst booket en campinghytte og siden den hadde et par senger mer enn de trengte (det blir god plass når gutta skal ligge i skje...) så eglet jeg meg innpå der. Jeg kjørte fra Oslo i 12-tiden fredag, og rakk både den obligatoriske pre-fiskingspraten og endel fiske på fredagen.

Det er ikke så ofte vi har begge Starweldene på samme sted, så da benyttes anledningen til å ta litt bilder av begge to. Vi har samme skrog (Starweld Fusion 16 DC) og motor (Mercury 115 Pro XS) men på forskjellige tilhengere og med litt forskjellig elektronikk og stangholdere i båtene. Det er litt morsomt å se reaksjonene fra folk når vi kommer rullende med begge båtene. Folk smiler og vinker, og kommer bort for å slå av en prat.



Etter preik og tull kom vi oss på vannet.
Undertegnede på vei ut (Foto; Dag Christer Rathke)
Jeg la meg pent bak og fulgte kjentmannen.
Siden jeg fortsatt låner en Garmin GPSmap 8410xsv med LVS12-ekkoloddgiver ville jeg gutse litt på vertikalfiske. Jeg brukte utstyret endel til både spinn- og vertikalfiske den første ferieuken min, som ble tilbragt i Vansjø, men der Vansjø er grunn og grumsete er Mjøsa dyp og klar. Det er et poeng i seg selv å bruke utstyret under varierte forhold for å få så bredt erfaringgrunnlag som mulig.

Under følger en video av vertikalfiske med LiveScope, tatt opp via ActiveCaptain-appen på min Iphone 7. Men vi begynner med en skjermdump hvor jeg skal prøve meg på å forklare noe av det du ser i videoen.
Skjermdump fra video.

  1. Etter kalibrering av LVS12 får man opp symbolet i høyre hjørne som viser hvilken vei ekkoloddgiveren peker i forhold til båten. Jeg kan dreie på stativet giveren står på, slik at jeg retter den mot det jeg ønsker å se på. På grunn av den smale konevinkelen på LVS12 er dette i praksis et must ved bevegelig vertikalfiske.
  2. Jeg får mye bedre resultater med LVS12 ved å justere gain/ følsomhet/ forsterkning manuelt enn dersom jeg lar automatikken styre. Det krever stadige små justeringer for å få et optimalt bilde.
  3. Som med gain justerer jeg også rekkevidden manuelt. Automatikken har ellers en tendens til å justere opp og ned med bølgene, noe som blir ganske slitsomt i lengden.
  4. Her ser du jiggen min med et 40g-jigghode. Ca 50 cm ovenfor jiggen ser du svirvelen mellom multifilamenten og fluorkarbon-fortommen. 
Ellers ser du dybden ytterst til venstre, og "range", dvs avstanden utover, øverst. Da er vi sikkert klare for å se på bevegelige bilder av det samme:


Kan du ikke se videoen? Prøv DENNE direktelinken.

Som du ser i videoen er det først en abbor der, men etterhvert får den selskap av to andre også. Ingen av de hugger denne gangen, men du kan følge bevegelsene deres. Etter en revansj noen minutter senere kom denne opp.
Ikke helt targetarten som var gjedde, men artig nok uansett.
På vanlig 2D-ekkolodd ser du den samme abboren, bildet under er fra etter at de forsvant ut av LiveScope-konen mens jeg fortsatt hadde de innenfor konen til den aktermonterte ekkoloddgiveren min.:
Abborjakt.
Via mail har jeg fått spørsmål om hvor dypt jeg ser jiggen min med LVS12. Det har dessverre blåst for mye de turene jeg har hatt for å få en test av maksimal rekkevidde under ideelle forhold.
Maksimal rekkevidde i bølger og vind.
På bildet over ser du jiggen min på omtrent 16 meters dyp og 4 meter ut fra båten. Men du kan også se at jeg driver i 0,6 km/t så dette er langt i fra ideelle forhold. Når jeg har brukt LVS12 i fremoverseende modus ved spinnfiske, har jeg sporet gjeddejigger ut til rundt 22 meter som det beste. Jeg regner med å se jiggen ved vertikalfiske på minst den samme avstanden, men LVS12 er utsatt for vind og bølger. Storebror LVS32 er mye mer versatil i så måte.

Vertikalprosjektet mitt tok hele fredagen og mesteparten av lørdag morgen, men jeg fant bare abbor å fiske på, med ett unntak:
Typisk ekko fra større fisk.
Dessverre stod den fisken i et garn... Derimot dukket Atle i Team Krokodille opp.
Team Krokodille ute og troller.
Det ble med andre ord mest båtkjøring, og lite tid med jiggen i vannet. Etter noen timer på lørdagen slo jeg over til litt enkel trolling, og etter noen timer med det slo en snipe til på en Savage Gear 4-Play. Da ankret jeg opp og gikk over til spinnfiske, noe som ble melodien resten av lørdagen før jeg pakket sammen i 8-tiden på kvelden. Men for et spinnfiske det ble!
Fin gjedde 1

Fin gjedde 1

Fin gjedde 1

Totalt ble det seks gjedder og fire bomhugg. De tre største ser du over, den tyngste av de veide 5,7kg og er sesongebeste for min del. Litt ekstra artig at alle tok på spinnfiske og alle på en stang- og snellekombinasjon jeg tester fra Daiwa om dagen.
Snipe og Daiwa-combo
Jeg fikk alle gjeddene på en Kinetic Playmate i blå 20cm/ 62g.
Gojiggen.

I 20-tiden pakket vi sammen og satte kursen hjemover.


Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
7/21/2019