Kartverket har gradvis åpnet opp mer og mer for innsyn fra oss forbrukere, og tilrettelagt for hurtige oppdateringer ut mot alle sine kunder. De merkene vi igjen kjøper kart til våre kartplottere fra er blant de kundene.
I går (29.11.17) kom Kartverket med en oppdatert liste over hvilke kartdistributører som hyppigst oppdaterer sine databaser med grunndata fra Kartverket, og her var det en distributør som ga meg bakoversveis.
Var dette noe å rope hurra for?
Du kan lese artikkelen fra Kartverket HER. De tre jeg har ringet rundt er de tre dominerende for fritidsbåtmarkedet. Er du fornøyd med det du ser?
Victron bmv-700 har lenge vært batteribankens beste venn, og med det sportsfiskerens sikkerhetsline med tanke på godt stell av batterier. Men nå har det dukket opp en spennende utfordrer i Simarine Pico.
Simarine PICO+
Simarine er slovensk, og på mange måter et eksempel på den underskogen av gode ideer og entrepenørskap vi ser i kjølvannet til de store etablert merkene. De som jobber der er gode på software, gjennomsnittsalderen er lav og de tør å tenke nytt. Vi kom først borti Simarine i 2015, i form av en informasjonsmail fra Universitetet i Maribor om en "Venture startup" av nettopp Pico-serien. Simarine som sådan har eksistert siden 2013.
Siden den gang har Simarine kommet godt i gang, og har skaffet seg OEM-kontrakter flere steder. (OEM = Original Equipment Manufacturer, dvs standardutstyr i dette tilfellet, montert fiks ferdig i feks en båt.) I 2017 var de på Metstrade, og vi snakket litt med de. Dessverre hadde blitzen min tatt kvelden innen jeg kom til Simarine sin stand, så vi får leve med bilder fra deres egen nettside i denne artikkelen. Simarine ble også nominert til en DAME-pris under Metstrade, for sitt større strømpanel kalt Nereide. Neriede er defintivt spennende, men ment for større båter så den hopper vi over her.
Hva er vitsen med batteriovervåkning?
I DENNE artikkelen skrev vi litt om ulike batterityper, hva de er egnet for, hva de tåler av utladning og hvordan de skal vedlikeholdes. Uansett batteritype er det viktig å ha kontroll på dette, dersom du ønsker lengst mulig levetid på batteriene dine. Det spiller ingen rolle hvor mange tusenlapper du legger i batteribanken din, dersom du mishandler den så vil den måtte skiftes og det heller før enn siden.
PICOone
Dette er den enkleste modellen, og sannsynligvis den mest relevante for sportsfiskere. Med denne kan du overvåke en batteribank fullstendig, men samtidig få spenningsmåling på enda to batteribanker. For de med fast tank for drivstoff eller vann, kan den også vise fyllingsgrad for to slike. I den typiske sportsfiskebåten, betyr dette at du kan få full overvåkning av forbruksbatteribanken, og samtidig holde et øye med spenningen på startbatteriet.
Startbildet på PICOone
PICOone er bare kompatibel med en av Simarines sensorer, SC302T som er en kombinert sensor og shunt. En shunt er rett og slett noe som lar elektrisitet (strøm) passere gjennom et eller forbi et punkt. I sin enkleste form er det en bryter, når bryteren er på er den en shunt som tillater strømmen å passere gjennom bryteren og til hva det nå enn er du skal ha strøm til. Det er svært vanlig å bruke en shunt der man skal måle strøm i ampere, da brukes den sammen med et ammeter. Ammeter er igjen en forkortelse for amperemeter, det vi si en måling av ampere, eller forbruk av strøm om du vil. Hvis du vil fordype deg i temaet, er DENNE artikkelen på Wikipedia en bra start.
Ser du på bildet over, så ser du på startbildet på PICOone. Øverst til venstre ser du barometrisk trykk, en sensor som er innebygget i både PICOone og PICO+. Pilsymbolet ved siden av trykket viser trenden, med andre ord om trykket er på vei opp eller ned. Meget nyttig for sportsfiskere, og kanskje særlig for de som fisker etter abbor og gjørs.
Vi ser ellers klokke og dato, og nederst til venstre ser vi at det er tilkoblet lading (enten tradisjonelt via lader eller via en motor) og et anslag på hvor lang tid det vil ta før batteribanken er full, med den ladestrømmen som står på her og nå. (9 timer og 30 minutter i bildet). Den blå pilen ved siden av tidsanslaget viser at ladestrømmen er sterkere enn forbruket, med andre ord at batteriet faktisk lades. Dersom ladestrømmen hadde vært negativ hadde den blå pilen blitt rød og pekt nedover, symbolet som viser lading (lynet) hadde forsvunnet og timeantallet hadde vist tid igjen til batteribanken er tom. Smart automatisering fra Simarine der.
Det store prosenttallet (73%) sier at batteribanken er på 73% av sin kapasitet, eller "SOC - state of charge" som det egentlig heter. Hadde dette vært et blybasert startbatteri, betyr 73% at vi må se å få koblet til lading, for vi har snart ikke nok futt i batteriet til å starte motoren og vi er uansett inne på en SOC som skader batteriet på sikt.
Ikke lite informasjon for et startbilde, og sannsynligvis midt i blinken for de fleste. Displayet er 3,5" så det er begrenset hvor mye informasjon som kan presses inn i ett slikt oversiktsbilde før det hele blir uoversiktlig. Men så kan man selvfølgelig klikke seg videre, og få mer informasjon om barometrisk trykk eller tanknivå. Vi nøyer oss med å vise barometrisk trykk.
Skjermen er klassifisert til IP67, som betyr at den er støvtett og skal tåle kortere perioder nedsenket i vann ned til en meters dybde. Med andre ord er displayet mer enn godt nok til å brukes utendørs og i åpne båter.
Som nevnt er skjermen 3,5", og stiller størrelsesmessig omtrent der svært mange slike data-displayer ligger. Men PICO har to ting de fleste andre mangler. For det første er skjermen av IPS-standard (kontra TFT), som i praksis betyr at den er lesbar i direkte sollys, lesbar selv om du har polaroidbriller på nesen, og lesbar fra de fleste vinkler. Om 3,5" så gjør at du må frem med lesebrillene, noe som er lite trolig, så har PICO innebygget WIFI, så du kan hente opp bildet på både Android og IOS via gratis app. Via appen kan også softwaren i PICO oppdateres enkelt, men Simarine har tatt det hele enda et steg, og satt inn en toveis WIFI-router. Det betyr at via mobildata på din mobil, eller lokal WIFI der du har båten din, så kan data fra PICO lastes opp til Simarines skytjeneste. Kanskje ikke veldig aktuelt for mange, men det gir muligheter for å se på for eksempel batteribruk på sikt, noe man igjen kan bruke når batteribanken skal skiftes ut. Med dette kan du se om neste batteribank skal være større enn dagens, mindre eller tilsvarende. Her ligger PICO mange hestehoder foran konkurrentene, for dette er funksjonalitet du ellers finner i systemer med en 0 til på prislappen.
PICOone kombinert med SC302T (se lengre ned) operer fra 6-35V, som igjen gjør den svært aktuell mot batteribanker for frontmontert elektrisk motor med 12 eller 24V. Forbruket til PICO-systemene varierer mellom 5 og 90 mA, og det er høyst akseptabelt. Det laveste forbruket har du med PICOone slått av, men fortsatt med logging av data på. Systemet er dimmensjonert opp til 300A, som bør holde i de fleste sportsfiskebåter, men i større båter med forbruksbanker for drift av kjøleskap, stekovn etc må man opp en klasse til Pico eller Pico+ som er kompatible med shunter over 300A.
PICOone i pakke med SC302T koster 279 EUR pluss porto og norsk MVA via deres nettside, eller 3.290 NOK fra Ramotech i Norge.
PICO+
Kontra PICOone kan denne fullstendig overvåke 6 batteribanker, gi spenning fra ytterligere seks batterier, måle fyllingsgrad i 14 tanker og lese av forbruk på 20 strømforbrukere. Sannsynligvis overkill så det holder for de fleste, så vi skal ikke gå i dybden på dette. Men er du på dette utstyrsnivået, så finner du Simarines produktinformasjon HER. Prisforskjellen kontra PICOone er dog minimal for selve displayenheten (259 EUR kontra 219 EUR), det er når du også skal ha alle sensorene at prisforskjellen kommer for alvor. PICO+ er kompatibel med alle Simarines sensorer, så her kan du virkelig slå deg løs.
SC302T
Mens PICO+ kan bruke flere ulike shunter/ sensorer, er PICOone begrenset til denne.
SC302T med tilbehør.
SC302T Active Digital Shunt er "hender, ører og øyne" for PICO-displayet. Denne kobles inn på - kabelen mellom batteriet og hva det nå enn er som bruker strøm, for eksempel mellom batteriet og elmotoren eller mellom batteriet og sikringspanelet i båten. Dermed får man målt både spenning (volt) og strøm (ampere) på dette batteriet eller batteribanken. Så kan man også koble medfølgende temperatursensor mellom SC302T og batteriet for den mest presise beregningen av gjenværende kapasitet, siden batterikapasitet er avhengig av batteriets temperatur. Ønsker man å overvåke spenning på enda et batteri, kobles dette til, og det samme dersom man ønsker tanknivå. Dette høres kanskje litt komplisert ut, men i praksis er det ganske enkelt å gjennomføre, og vips så har du det meste du ønsker å overvåke inne på PICO-skjermen.
Hva savner vi på PICO?
Egentlig ingenting, og det skjer ikke ofte. Skal vi virkelig flisespikke ønsker vi oss støtte for NMEA2000, men det er allerede på vei. Siden PICO-displayet typisk vil bli montert ved konsollen, hadde en mulighet til å dele batteristatus til den skjermen man har der man står og fisker vært helt topp. For de aller fleste sportsfiskere har PICOone alt man trenger og mer til allerede, og med NMEA2000-støtte på vei bør alles ønsker være oppfylt. Klarer du å komme på noe annet?
Starweld Fusion 16 DC er undertegnedes nye leketøy fra 2018, og nå har Starweld nettopp kommet med nye bilder av båten.
Jeg gikk grundig igjennom hvorfor/ hvordan/ hvorfra etc det ble akkurat denne båten i DENNE artikkelen. Siden modellen er "ny" for 2018 har jeg sittet på nåler og ventet på flere bilder av båten. Jeg setter "ny" i klammetegn, for det er mer snakk om en facelift enn en helt ny båt, Fusion 16 DC er basert på tidligere 1600 DC. Jeg har plukket ut endel av de nye bildene som jeg synes var spesielt interessante og de følger her. Sikle, sikle....
Bildene viste meg minst en ting jeg ikke hadde tenkt på, så jeg må endre litt på planene rundt stangholdere i båten. Jeg kjenner at det kribler alvorlig i kroppen etter å få båten på min egen båthenger nå, så jeg kan starte rigging og slikt.
Men snille Starweld, dere kunne med fordel brukt bedre oppløsning på bildene på nettsiden deres. Jeg er neppe den eneste som sitter og zoomer inn på detaljer og ender opp med å se på enkeltpiksler i en uforståelig grøt. Spesifiser også om bildet er av 16DC eller 16DC Pro, så blir det mindre sjangs for misforståelser.
Det er ikke bare dette med amerikansk sportsfiskebåt som blir nytt for undertegnede, jeg har også tenkt til å montere noe jeg aldri har brukt før. Jeg har tidligere studert diverse skinnesystemer for montering av utstyr, men siden variantene som finnes ikke har virket særlig passende på mine tidligere båter har VISA-kortet forblitt urørt. Det endres nå, her blir det skinner av typen Bert`s Custom Tackle, og diverse utstyr til å montere på skinnene.
6 forskjellige lengder.
Jeg fisker variert. Den ene dagen er det trolling med dyprigger, planerboard og ti stenger, neste dag er det vertikalfiske etter gjørs, neste dag er det spinnfiske etter gjedde før jeg slår over til vertikalfiske etter torsk. Saltvann, ferskvann, store flater, små flater, solg & bad med vannski, ulike teknikker, ulike personer i båten - og dermed ulikt utstyr. Det å være versatil er noe av det jeg liker aller best innen sportsfiske, variasjon er både morsomt og lærerikt. Utfordringen er at alt utstyret koster penger, og skal kunne monteres rent praktisk. Da er det en fordel om båtens grunnutstyr er like versatilt som eierens fiske. Båten må enkelt kunne ribbes helt for alt som ikke er skrudd og limt fast, rett og slett fordi den tidvis blir stående på steder hvor uærlige sjeler kan finne på dumheter. Siden jeg skal ha transporttrekk på båten ved trailing er dette ekstra aktuelt, for trekket begrenser hva som kan være fastmontert.
Bert`s Custom Tackle sammarbeider med flere båtmerker, inkludert Starweld. Bert`s eies igjen av Tecla Marine, som kjøpte selskapet i 2001. Tecla har holdt det gående siden 1897 mot Bert`s start i 1989. Dette er med andre ord folk som har laaaang erfaring med marine aplikasjoner av ymse sort, og her tas det få eller ingen snarveier. Så får vi se om dette betyr at produktene også tåler en klønete nordmann....
Handlelisten ser slik ut:
2 Rod Holder Ratchet
1 Net Holder
2 Tranceducer Mounting Board 30 cm
2 Fixed mount downrigger base 10 cm
2 Single track korte
2 Single track lange
2 MF2974 Adapterplate
2 MF3492 Triple Tree (?)
Single Track er selve skinnene for montering på toppen av Starweldens reling (sidevegger). Fra vindskjermen og bakover er denne bred øverst, og Bert`s skinner passer på. Siden særlig dypriggene krever solid innfestning, må jeg også finne en måte å forsterke denne relingen fra undersiden, men det får jeg se nærmere på når jeg har fått båten og får tatt mål under selve relingen. Jeg må ha to skinner på hver side, siden festet for kalesjens ene støtteben kommer omtrent midt på. Det blir totalt fire skinner, to på hver side, med feste for kalesjens støtteben i mellom. Det er også en koppholder på relingen som jeg må ta hensyn til. Nøyaktig lengde på skinnene må derfor avvente til jeg har skikkelige mål å gå etter. Men tanken er å ha så lange skinner som mulig.
Triple Tree.
En annen ting på listen som jeg må se an, er Triple Tre stangholderne. Både fordi de koster 2.500,- per stykk, og fordi de havner litt lengre bak enn jeg ideelt ville hatt de. Jeg har kjøpt en Bios Trollingmast som jeg vil montere i front av båten, og det er et poeng at stengene ikke havner lengre bak enn klypene på planerboardlinene, helst skal de litt foran. Dette for å unngå slakk line når klypene løser ut, slakk line er det samme som å miste fisk. Alternativet til Tripple Tree er i praksis rørholdere montert langs relingen ved det fremre kastedekket, noe som kanskje ikke er så dumt med tanke på transport ved vertikal- og spinnfiske også. Konklusjonen er at dette må jeg avgjøre når jeg henter båten, og får litt mer følelse av hvordan ting vil fungere ute på vannet. Per nå aner det meg at det ikke blir Triple Tree.
Rod Holder ratchet
Slik reglene er på de to vannene jeg stort sett troller på (Randsfjorden og Tyrifjorden) blir nok stangparavaner vel så mye brukt som planerboards. Med begrensinger på 4-5 stenger, og to av de på dypriggene, ender jeg ofte med en i propellstrømmen og bare to ut på hver sin side. Da forsvinner noe av poenget med planerboard, gode stangparavaner som drar de to på siden skikkelig ut fungerer bra. Tanken er å ha en dyprigg på hver sin side, montert med Fixed mount downrigger base på skinnene, og så en Rod Holder ratchet ved hver dyprigg. Da kan jeg bruke stangholderen på dypriggen og ratchet-holderen i kombinasjon på riggene ved stacking (mer enn en stang på samme rigg), eller ha en stang på riggen og en med stangparavan. Litt avhengig av hvordan jeg løser det med stangholdere for bruk med planerboard, kan enten holderne foran brukes med stangparavaner (det er en fordel å få stengene med paravaner litt frem, da er de lettere å holde øye med) eller så kan det hende at det blir et par Fixed Rod holder etterhvert:
Fixed Rod holder.
Her må jeg bare prøve meg litt frem. Ved flatlinedorging er det en fordel å kunne vinkle stangholderne ut, med planerboard og stangparavaner er det en fordel om de står mer eller mindre rett opp. Uansett blir det en drøss med stangholdere, men hvilke og hvordan må tiden vise. Det er uansett en fordel med skinnene.
Adapterplater.
Jeg kjøper også noen adapterplater. Med disse har jeg en base som passer i skinnene, og som jeg kan montere andre ting på. For eksempel tester jeg endel ekkoloddgivere, og med en slik adapterplate kan jeg lage meg et stativ for å sidemontere disse. Et annet eksempel er å lage et stativ for grill og primus, så matlaging kan skje utenfor rekka mens det fiskes.
Håvholder
Håvholder mistenker jeg at kan bli unødvendig i denne båten, siden det er så store flater å legge håven på. Men jeg har ønsket meg håvholder på de to siste båtene mine, så nå skal endelig ønsket oppfylles. Så får vi se om den er så praktisk som jeg håper, eller om den havner på Finn.no.
Siste punkt på handlelisten hos Borgs Motor er plater for å feste ekkoloddgivere på. Disse kommer som 15 eller 30 cm lange versjoner, og jeg kjøper to på 30 cm. Tanken er å ha en på hver side av akterspeilet, det blir rett og slett litt trangt med alt jeg vanligvis har fastmontert av ekkoloddgivere med bare en. Jeg har allerede en Airmar TM150M, en Airmar P66 og en Lowrance Structurescan 3D liggende for montering, og hvis økonomien tillater det blir TM150M erstattet med en TM185HW på litt sikt. Da må basen ekkoloddgiverne festes på sitte skikkelig, for særlig TM185 er en stor klump av en ekkoloddgiver og ikke noe jeg vil montere på en justerbar brakett.
En ting som vil kreve fortsatt grubling, er feste av ekkoloddgiver ved vertikalfiske. Denne skal selvfølgelig festes på en hev- og senkbar stang på siden av båten, og den må festes såpass langt frem at det er behagelig å sitte ved konsollen med jiggen rett under giveren. Det finnes en variant fra Z-Bait som hadde vært helt topp og som passer i skinnene, men den vil havne for langt bak for meg. Her må de små grå settes i arbeid for å finne en god løsning.
METSTRADE er ulik de fleste andre messer, og ganske unik i sin tilnærming. Vi har vært der og rapporterer tilbake. I denne artikkelen ser vi nærmere på Lowrance sin store nyhet for 2018.
Denne messen er ulik de båtmessene du kanskje kjenner. For det første handler den kun om båtutstyr, ikke båter eller fiskeutstyr. For det andre er det en bransjemesse, den er med andre ord ikke åpen for publikum. Men den er til gjengjeld enorm, med hundrevis av utstillere fordel over flere haller. Her er det konferanser om NMEA-data, påhengere du aldri har hørt om, arbeidsgrupper om radar, frokostbrifinger og rene nettverkingsmøter hvor man møter kolleger og konkurrenter. Messen deler ut en egen pris (DAME Awards) og det er hyppige lanseringseventer både innenfor messehallene og i ymse lokaler rundt. Kort sagt en båtnerds våte drøm, i det minste så våt den kan bli på land.
Utstyrsnerdens svar på Perleporten.
Hooked.no var spesielt invitert til en av disse lanseringene, en lansering litt utenom det vanlige. Ikke bare fordi invitasjonen kom fra en av verdens største innen marin elektronikk, men også fordi de lovte å vise frem noe helt spesielt, noe de hadde jobbet med i nesten to år.
Pressekort og greier - ikke noe press her nei.
Kvelden før åpningen av messen trommet man inn til en "pressemiddag". For de som ikke vet hva det er, jeg var en av de frem til jeg møtte opp, så er en pressemiddag en pressekonferanse med stående buffe hvor diverse mat serveres i små pappbeger. Så mye for glamouren, men innholdet var det ikke noe å si på. Vi skal hoppe over diskusjonene rundt konstruksjoner av seilbåtskrog og ulike epoxyblandingers betydning for utviklingen innen amerikansk motorbåtracing, og begi oss rett inn på indrefileen.
Fra en sportsfiskers synsvinkel var kveldens indrefile lanseringen av Lowrance Hook2. Lowrance er en av de største aktørene innen marin elektronikk for sportsfiske, og når de lanserer en helt ny serie innstegsmodeller er det spennende. VI har tidligere testet og skrevet om noen av forgjengerne til Hook2, vi testet Elite HDI HER og Elite CHIRP HER. Mellom disse og helt nye Hook2 kom Hook, men siden Hook bare handlet om hamskifte på kjent hardvare og softvare hoppet vi over den selv.
Undertegnede og Jeremiah Clark fra Navico (foto: MAA)
Hook2 er derimot helt ny, designet på nytt fra strømkabelen via ekkoloddgiverne og til menyene. Målet var å lage en serie innstegsmodeller så enkle i bruk at alle kan bruke de, alle kan montere de, og alle skal ha råd til de. Eller "The world`s EASIEST fishfinder" som Lowrance selv sier i videoen sin:
Etter noen timers tasting og trykking på Hook2, og en inngående prat (eller "forhør" om du vil) med Lowrance sin Product Manager, ser vi frem til å teste Hook2 ute på vannet i 2018. Men foreløpig får vi nøye oss med en mer teoretisk gjennomgang, da Hook2 først kommer til oss her på berget over nyttår.
Minstemann i serien er Hook2 4x som begynner på 1.230,- inkludert ekkoloddgiver. Som navnet antyder har denne en skjerm på 4 tommer, men i motsetning til sine forgjengere er denne skjermen nå i widescreen-format. Det er ingen hemmelighet at undertegnede ikke er særlig glad i widescreen på små skjermer, men det er bare å innse at jeg tydeligvis er i mindretall, for Lowrance egne brukerundersøkelser etterlater ingen tvil. Derfor kommer både 4 og 5 nå som widescreen, slik de større skjermene gjør.
Overgangen til liggende skjermformat var i høyeste grad ventet, de fleste konkurrentene har gjort dette ved tidligere generasjonsskifter. Om det ble gjort for å sukre pillen for undertegnede er vel heller tvilsomt, men Lowrance endrer på knappene kontra tidligere modeller, og har endelig kommet med en Exit-knapp. (Som vi har etterlyst i tidligere tester.)
4 og 5x har et enklere ekkolodd enn øvrige Hook2, disse får ikke chirp-funksjon i sitt 2D-ekkolodd. 4 har et såpass enkelt ekkolodd at vi tør påstå det ikke er egnet for sportsfiske.
4 og 5 får også nye festebraketter, og her har Lowrance sendt en gavepakke til RAM-Mounts. Den nye braketten kan nemlig ikke vris. Skjermen kan for all del vinkles opp og ned, men altså ikke vris sideveis slik den kunne før. Nå har aldri 9/12- størrelsene av noen Lowrance-modell kunnet vris, og vi har levd ganske godt med det, men særlig for små skjermer er optimal plassering viktig for å få med seg det som vises. Heldigvis har RAM-Mounts allerede en brakett klar:
Klikk, vri, vinkle og vend så mye du vil med RAM på Hook2 4 og 5.
7, 9 og 12 har det samme skjermformatet og samme knappe-oppsett som 4 og 5. Også her kan du med RAM montere stort sett akkurat slik det passer deg om ikke medfølgende brakett gir deg det du ønsker.
Som for de fleste ekkolodd, med RAM kan de monteres nær sagt hvor som helst.
Muligheter for variert montering er spesielt viktig i denne prisklassen, rett og slett fordi de typisk monteres i mindre båter hvor designeren sjelden har tenkt nøye igjennom plassering av elektronikk. 4 og 5 er kanskje nettopp noe for båter med tiller-styring (håndstyring, kontra ratt og konsoll) hvor montering på eller rett under rekka er et stort poeng.
Den kanskje største yttre endringen er dog hverken skjermformat eller Exit-knapp, det er nye koblinger. De klassiske blå, røde og gule skrukontaktene vi kjenner erstattes av trykk-kontakter. Jeg skal ærlig innrømme at når jeg hørte det for første gang, gikk det et lite grøss nedover ryggen til denne elektronikknerden. Et grøss fra gamle dager, hvor nettopp glipping i dårlige kontaktpunkter medførte mye irritasjon, og ikke minst risiko for vann på steder man absolutt ikke skal ha vann. Min bekymring ble dog glatt knust ved å plassere en Hook2 5 nede i et akvarium:
Hook2 - swimming with the fishes.
Ser vi nærmere på de nye koblingene, så har de spor som sikrer de, og en gummipakning som sørger for at de holder tett. Fordelen er at de nye kontaktene er fysisk mindre enn de gamle (og dermed lettere å tre gjennom ymse steder i båten) og tar mindre tid å koble til/ fra. For den minste størrelsen er det nå bare en kobling, siden kabel fra ekkoloddgiver og kabel for strøm er en del. Fra 5 og oppover er det fortsatt er to koblinger, en for ekkoloddgiver og en for strøm.
Plug me in.
En annen yttre endring er ekkoloddgiverne. Her kommer Lowrance for første gang på mange år med ett helt nytt kjeramisk element inne i ekkoloddgiverne, et element som så går igjen i de tre ekkoloddgiverne til Hook2-serien.
I likhet med eksisterende modeller som HDS og Elite Ti er disse tilpasset Broadband-ekkoloddet Lowrance har operert med i snart ti år, men med ny konevinkel. Mens dagens givere som HDI, HST-WSBL og Totalscan tar utgangspunkt i en konevinkel på 20/22-grader ved 200 kHz, har de nye giverne drøye 40 graders konevinkel. Det er svært mye, og vi ser et aldri så lite friere til de som fisker på grunt vann her. Hvordan dette så vil fungere under klassisk norsk saltvannsfiske gjenstår å se, det er en av tingene vi ønsker å teste i 2018.
De tre giverne følger sine respektive Hook2-modeller i pakker, og dette gir oss hele 12 varianter av Hook2. Oppsummert oversikt over Hook2:
Hook2 skjematisk
Ser vi nærmere på ekkoloddgiverne så er det Tripleshot (8-pins) som gir deg full pakke, Splitshot gir 2D og downscan mens Bullet gir deg 2D. Tripleshot er en litt nedskalert versjon av Totalscan-giveren vi kjenner fra før, med en vekt på 480 gram og frekvensene 200 (high chirp), og 455/800 kHz. Maksimal dybde oppgis til 152 meter for 2D, 91 meter for downscan og sidescan har maksimal range på 183 meter (side til side). Konevinklene er 44 grader for 2D, 55/2,5 for downscan ved 455 kHz, 35/1,5 for downscan 800 kHz, 55/0,8 for sidescan 455 kHz, 35/0,5 for sidescan 800 kHz.
Ikke overraskende er konevinkel for 2D den samme for alle tre giverne, men Splitshot har litt videre konevinkel på downscan enn Tripleshot. Splitshot er 55/3 ved 455 kHz og 35/1,6 ved 800 kHz.
Merk at den enkleste 4x (med Bullet-ekkoloddgiver) kun har ekkolodd og kun 200 kHz. Allerede Hook 4X (GPS) har innebygget GPS også, så du kan markere veipunkter og se hvor du har kjørt (slepespor), men denne kan ikke bruke kart. Fra 5x har man mulighet til downscan (med Splittshot-giveren) sammen med det tradisjonelle ekkoloddet (som da også får høy chirp i tillegg til 200 kHz) og fra 5 Combo kommer sidescan (da med Tripleshot-ekkoloddgiveren). Den rimeligste "Alt i ett"-modellen er dermed Hook2 5 Combo. Her får du skikkelig kartplotter og fulle ekkoloddfunksjoner til veiledende pris på 7.290,-
Vi tror mange sportsfiskere kommer til å avveie nøye om det er 5 eller 7 som gir mest for pengene her. Etter overgangen til widescreen-format på skjermene er på mange måter "7 det nye 5" for mange. Med 7 får man fin høyde på skjermen for tradisjonelt ekkolodd, samtidig som bredden er den minste jeg i praksis anbefaler for sidescan. Til 8.990,- for Hook2 7 Combo med Tripleshot-giveren gir denne deg som fisker mest grunnere enn 40-50 meter eller så svært mye for pengene, ikke minst med tanke på at dette tross alt er veiledende priser. Og her ligger litt av utfordringen for kjøperen....
Over Hook2-serien finner vi Elite Ti (og over den HDS). På grunn av konkurransen i markedet har vi jevnlig sett Elite 7 Ti med TotalScan-giveren ned mot Hook2 7 Combo sin veiledende pris. Mellomklassen (Elite Ti) er tidvis såpass prispresset at dersom du først ser på en 7"-skjerm, kan du veldig fort ende ett steg opp og inn på Elite Ti.
Øverst på tronen finner vi Hook2 12 Combo som med en 12,1" skjerm og Tripleshot-giveren ligger på 16.990,- Det er MYE skjerm for pengene.
Kongen av innstegsmodellene - Hook2 12 Combo
Hva med innsiden da?
Det er fordeler og ulemper med det meste, og innstilling av ekkolodd er intet unntak. Mens noen av oss knapt kan tenke oss noe mer morsomt enn å justere opp, ned, bort og vekk, anser andre at det kun er en knapp på ekkoloddet som skal brukes til hverdags og det er PÅ-knappen. Hook2 er som skapt for sistnevnte gruppe. Hook2 sitt ekkolodd er som nevnt basert på Broadband-ekkoloddet du også finner i toppmodellene, men auto-konfigureringene er vesentlig endret. Nøyaktig hva det betyr i praksis finner vi først ut av når vi har fått testet Hook2 skikkelig en gang i 2018, men vi mistenker at Lowrance nok har skjult mer enn bare litt over på Raymarines Dragonfly-serie her, en modellserie som nettopp har usedvanlig gode auto-funksjoner.
Ellers er ekkolodd-prosesseringen selvfølgelig rettet mot de nye giverne med svært vid konevinkel, så selv om det vil finnes adaptere som gjør at eldre givere kan brukes vil dette mest være en nødløsning. Hook2 vil sannsynligvis bare fungere optimalt med ekkoloddgiverne designet for og med serien.
At Hook2 skal være enkelt i bruk går igjen i hele meny-oppsettet (interfacen). Ikon-baserte menyer ala smarttelefon, og ikonene er så store og tydelige at de egentlig kunne droppet teksten ved ikonet. Menystyringen er i mine øyne så enkel som det er mulig å få det til på en modell uten berøringsskjerm.
Hva er IKKE Hook2?
Dette er et nesten like viktig spørsmål som hva Hook2 er, når det kommer til å avgjøre om denne modellserien passer akkurat deg og ditt bruk. Hook2 er mye mer rendyrket som innstegsmodeller enn sine forgjengere. Dette er "plug and play", ikke "tilpass etter alle ønsker". Sannsynligvis er dette lurt, og vi tviler ikke et sekund på at en del av brukerne vil trives svært godt med dette.
Aberet er nettopp at du ikke kan bygge på en Hook2. Skulle det vise seg at ditt nye Hook2 øker din interesse for ekkolodd såpass at du nettopp vil endre på mer avanserte ekkoloddinnstillinger, eller sette flere skjermer i nettverk, da må du også skifte ut din Hook2. Hook2 har også lavere effekt enn sine dyrere søsken og ekkoloddgiverne som følger med har svært stor konevinkel på 2D, som i praksis betyr at de kun er egnet på relativt grunt vann. bruker du ofte ekkoloddet ditt på dypere vann enn 10-20 meter bør de medfølgende ekkoloddgiverne skiftes ut til bedre versjoner.
Hook2 har et absolutt fravær av alt som kan kalles nettverk. Her får du IKKE gitt NMEA-data til en VHF, du kan IKKE få inn AIS og du kan ikke sette flere skjermer i nettverk. Hook2 har heller ikke WIFI, så du kan ikke speile skjermen til et nettbrett eller sitte i stua hjemme med nettbrettet og planlegge ruter og legge veipunkter for så å overføre de trådløst til plotteren din.
Denne artikkelen er tidligere publisert på Hooked.no men er her revidert med mindre endringer.
Motorguide er sammen med Minn Kota dominerende innen elektriske båtmotorer. Nå utvider de modellserien Xi5 med en modell med lengre skaft.
Motorguide Xi5 FW
Motorguide Xi5 er en frontmontert elmotor med innebygget GPS-mottager og elektronisk kompass. GPS og kompass gir muligheter for flere autopilot-funksjoner, slik som ankring, følge ruter, automatiske svingmønstre etc. Sammen med Minn Kotas tilsvarende modeller er disse populære blandt alle som fisker fra båt, men Xi5 har hatt en begrensning som har vært særlig merkbar i Skandinavia.
Xi5 tåler norske forhold som kulde og is.
Her bruker vi ofte båter som er ganske høye i baugen (fronten), og frem til nå har Xi5 kun kommet med 48-, 54- og 60-tommers skaft. Særlig saltvannsgutta har ønsket seg en Xi5 med lengre skaft, og nå ser det ut til at de får det som de vil. Nå kommer det en modell med skaft på 72 tommer også. 72 tommer tilsvarer 180 centimeter, og bør være nok for de fleste.
Foreløpig må saltvannsfiskeren opp på utgaven for 36 volt (105 LBS) for det lange skaftet nå i første omgang, men vi antar at også 24 volt (80 LBS) vil komme som SW-utgave etterhvert. Ferskvannsfiskeren har valget mellom både 36 volt og 24 volt (80 LBS) som 72-versjon.
Med lengre skaft blir montering på større båter enklere.
Med NMEA2000 kan selvfølgelig også modellene med det lange skaftet kobles sammen med Lowrance sine modeller Elite Ti, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch, HDS Gen 3 og HDS Carbon slik at motoren kan styres via kartplotteren.
Til tross for at min korte reise i England medførte at jeg passerte både Emirates Stadium, White Hart Lane og Wembley kan jeg berolige dere med at dette skal handle særdeles lite om fotball. Det finnes ganske mange som mer enn gjerne reiser på weekendtur til England, og London spesielt for å se fotball. Jeg personlig kunne gjerne reist på en slik tur, men har etter hvert skjønt at landet har mye mer å by på!
Finvær oppe i høyden!
Målet for turen var byen Milton Keynes som jeg visste lite om på forhånd med unntak av at gutta i Top Gear har grisekjørt gjennom sentrum ved et par anledninger. Utover det har jeg ikke hverken sett eller hørt noe om byen. Det viste seg dog at denne ukjente og relativt beskjedne byen målt i Europeisk målestokk er på størrelse med en stor norsk by om man teller innbyggere. Selve sentrum var jeg aldri innom, men skjønte fort at dette var en by spredd utover et stort geografisk område. Ettersom byen er plassert i relativ nærhet til en metropol som London ble det etter hvert tydelig at byen har mange gjennomreisende.
Herfra kommer man seg helt til høylandet i Skottland, om man ønsker det...
Som ved et hvert besøk på et nytt sted er det nærmest blitt obligatorisk å besøke en lokal fiskesjappe. Ettersom England er et meitemekka kan det være vanskelig å finne en butikk med stort utvalg spinnfiskeutstyr. Jeg fant noe spennende, men det ble ingen storfangst denne gang. Det mest spennende var nok utvalget i ferskvaredisken.
Maggot i ymse fasonger og stadier.
Planen med turen var å bli med en utflyttet nordmann, Vidar, som har funnet seg godt til rette i Milton Keynes og har meget god kjennskap til predatorfisket sør i England. Planen var lagt på forhånd, og dagen etter ankomst skulle Grafham Waters besøkes. Kort fortalt er alle store vann i denne delen av England oppdemte elveløp som dermed fungerer som vannmagasin for distriktene rundt. Dagen jeg ankom Milton Keynes hadde Vidar konkurrert i en "street fishing event", i en utslagsrunde hvor han plasserte seg godt innfor finale senere i vinter. I motsetning til her på Østlandet er det fullt mulig å drive spinnfiske hele året, noe jeg glatt innrømmer at jeg misunner de. Kanalfiske, som jeg ikke testet denne gangen er noe jeg har lyst til å teste ut neste gang!
Et annerledes hotell!
Ettermiddagen ble brukt til å utforske områdene rundt hotellet, en tidligere mølle strategisk plassert ved veien som leder til Grafham Waters. Her plukket Vidar meg opp etter endt konkurranse, og kvelden handlet deretter om fiskesnakk og en sinnsyk samling av sneller og stenger Vidar har opparbeidet seg gjennom årene.
Daiwa SV snelle som er kamuflert for å skjule det Vidar mente var en kjedelig gråfarge.
Det er veldig fascinerende å se hva noen klarer å få til når det gjelder fiskeutstyr. I fiskerommet til Vidar var det japansk import så langt øye kunne se. På bildet over mener jeg å huske vi ser en Daiwa SV på en Evergreen eller Megabass. Uansett, dette er noe vi aldri kommer til å se i Norge med mindre man velger å importere privat!
Daiwa snelle med custom håndtak.
For en som er vant med norsk utvalg var det nesten overveldende å få se, og kjenne på sneller og stenger av denne kvaliteten. Dette er rett og slett smykker og det å samle på slikt utstyr blir nærmest en egen hobby. Jeg må også legge til at dette ikke bare er pynt, men faktisk brukes.
Neste morgen ble jeg plukket opp grytidlig utenfor hotellet og vi satte kursen mot Grafham. Alle disse reservoarene har forbud mot egen båt, derfor var det viktig å være tidlig ute for å sikre at vi fikk rett type båt, i følge Vidar. Jeg tenkte først at det var litt overdrevet ettersom det var mandag morgen klokka 8, men det dannet seg faktisk en kø av ivrige fiskere som alle skulle ut på vannet denne dagen.
Ikke det dårligste utvalget av utleiebåter kanskje?!
Å leie båt er relativt rimelig. Vi betalte drøye 600 norske kroner for båt en hel dag, samt fiskekort for to mann. Det er klart dyrere enn å bruke egen båt, men siden dette ikke er mulig blir alternativet å fiske fra land. Sammenliknet med å leie båt et sted i Norge kommer man nok helt greit ut i England. Grunnen til at man må leie båt er forklart med såkalte invasive species. Sebramusling og ferskvannsreker fra fastlands-Europa har inntatt flere av disse vannene, og dette er arter man definitivt ikke vil eller bør spre videre.
Grafham fremstår som et ganske stort vann med tanke på at det er formet nærmest som en stor bolle.
Vind er en viktig faktor ved fiske, og noe jeg personlig legger stor vekt på ved mitt fiske. For en gangs skyld var mitt hat mot vind var lagt igjen i Norge, siden jeg forventet ganske annerledes forhold i flate England. Som forventet var det veldig vindutsatt, men alt i alt kom vi godt ut av det værmessig. Vi hadde varierende forhold hele dagen, men med tanke på at vi var kommet et stykke ut i oktober var det mange hakk bedre enn Norge.
Dessverre hadde mannen med nøklene til båtbrygga lagt igjen disse hjemme slik at avreise fra brygga ble utsatt en drøy halvtime. Det virket rett og slett som at det var nok til å miste den første huggperioden. Vi hadde på forhånd sett oss ut et lite område vi skulle avfiske, og dette ga kontakt med abbor direkte. Vidar mistet flere på dropshot og tradisjonelt jiggfiske, mens jeg hadde kontakter og mistet fisk på min standard rigget shad.
Dagens favorittstang med godplassen i bakgrunnen.
Det er nok en dårlig bevart hemmelighet at "aerator"-tårnene i disse vannene er hotspots. Disse tårnene er ment å gi oksygen til vannet ved å pumpe ut vann. det betyr at noen har bygd et tårn på en ellers ganske så slett flate. Det gir struktur. Videre må det nødvendigvis gå rør til slike tårn som også skaper struktur å fiske. Stanga på bildet er av merke Shimano, men også Jackall. Jackall er japansk, og den franske "datteren" Illex er nok mer kjent. Jeg har skrevet om flere av deres baits her og her. Deres samarbeid med Shimano har ført til stenger i flere serier, og den jeg fikk prøve er en del av Poison Adrena-serien. En stang jeg likte så godt at jeg var farlig nærme å bestille fra Japan etter at jeg kom tilbake til Norge. Mulig en slik havner i mine hender en vakker dag.
Godt tilrettelagt for vannsport og fiske.
Noen kan kanskje finne på å mene at fisket i slike vann er juks, og at all fisk er utsatt. Det stemmer heldigvis ikke. Disse vannene som tidligere nevnt oppdemte elveløp, og deretter har man satt ut ørret og åpnet for sportsfiske. For oss som er glade i predatorer er sannheten noe helt annet. All hvitfisk er nemlig kommet helt naturlig. Det pumpes vann inn fra tilhørende elver, og opp gjennom årene resulterer dette i fantastiske bestander av hvitfisk. For predatorene er slike vann et mekka da det er vanvittige mengder agn som mort, brasme, ferskvannsreker og ikke minst ørret. Ørreten er mye av grunnen til at slike vann produserer noen gigantiske gjedder, og gjedder med kondisjon vi bare kan drømme om i Norge. Vi var heldige og traff på et par slike i løpet av dagen.
Drøy kondisjon!
Gjeddene ble tatt på lett utstyr ment for abbor og gjørs rundt struktur. Gjeddene er kjent for å være pelagiske og jager ofte etter ørreten. At de dukker opp til tider er en ren bonus, men ikke helt tilfeldig da det samler seg mye hvitfisk rundt de nevnte tårnene. Jiggene som ble brukt var følgelig små, men en passe snack for ei forbipasserende gjedde. Abborjiggene blir forbausende små i kjeften på slike fine fisker. Til tross for at de nærmest er bredere enn de er lange fighter de meget bra, og ved release forsvinner de med kraftige tak.
Vidar sin største for dagen.
På Grafham er det kun spinnfiske eller meite som tillates. Man kan fiske i drift, men all form for trolling er forbudt. Med tanke på trafikken som nok forekommer i helgene høres det veldig fornuftig ut. For fisketrykkets del er det heller ingen ulempe. Predatorsesongen starter først i september, og varer til januar. Da jeg besøkte vannet i oktober ble det tidlig klart at fisketrykket hadde påvirket hotspottene negativt allerede. Fisken virket å være mer på farten enn den er tidligere i sesongen og vi ble nødt til å prøve noen flere plasser. Likevel var det et bestemt område som leverte mest kontakter og fisk. Etter hvert ble også jeg belønnet med en oktobergris. Denne ble tatt på vertikalfiske med en ti centimeter lang gul shad.
En lettere sjokkskadet nordmann der ja..
Gjeddene kjemper meget bra, og er rett og slett blytunge å heise opp til båten. Når de først dukker opp i overflaten er det et mektig syn som møter en, et lite hode og en unormalt stor kropp.
Stor håv, stor fisk.
Utpå ettermiddagen var det tid for å prøve et fiske jeg kun har testet en gang tidligere, nemlig vertikalfiske etter gjørs. Med båtene, og motorene tilgjengelig på dette vannet var det ikke gjennomførbart å drive såkalt pelagisk vertikalfiske på store ekko. Vi holdt oss til det tradisjonelle vertikalfiske og satset på kjente områder. Vannet har levert stor fisk, så muligheten er alltid til stede for storfangst.
Det sto ikke på utstyret denne dagen. Westin W8 vertical paret med Daiwa SV.
Vertikalfiske er spennende, og selv om det ikke leverte gjørs denne dagen er det en metode jeg sikkert skal prøve igjen senere. Vi fant uansett noe fisk, selv om disse var feil art enn vi hadde håpet på. Vi håpet i det lengste at det var gjørs vi hadde funnet da vertikaljiggene vi brukte var fra 20cm og oppover. Abboren sier ikke nei takk til en stor matbit den heller.
Vertikalfiske fungerer absolutt på abbor.
Som bildet over antyder begynte dagen å gå mot slutten. Abborstimen vi fant da vi vertikalfisket representerte det siste av fisk på denne turen. En tur som var vellykket på alle måter, med ålreit vær, godt selskap og fine fisker!
Kvelden ble brukt til avslapning og middag. Det ble sene kvelder og tidlige morgener i løpet av denne turen. Man kan ikke regne med mye søvn om man skal rekke slikt med minimalt uttak av fridager. Det frister uansett til gjentagelse, og jeg har fått hint om at jeg er velkommen tilbake i 2018!
Noe av det siste jeg så av landsbygda i England denne turen.
