I informasjonsteknologiens verden er "Syntax error" en betegnelse på feil som oppstår fordi tegn som er ment å stå i en bestemt rekkelfølge ikke gjør det, og programmet som styres av serien med tegn stopper opp. Omtrent som når du stokker om ordene i en setning, og dermed endrer setningens mening så mye at den ikke lengre gir den informasjonen du ønsket.

Jeg kan ikke unngå å anta at det nettopp er en slik feil som rammer Fiskeridepartementets tankegang rundt hvordan Norges del av ICCATs kvote for makrellstørje (BFT, tunfisk) skal benyttes. Fakta er der, men settes sammen slik at meningen blir borte.

I september 2016 skrev jeg DENNE kronikken, som kort oppsummert dreier seg om at det er helt OK at Norge bruker sin tildelte kvote til å teste ulike måter å forvalte den delen av størjebestanden som svinger innom våre farvann i sitt næringssøk. I likhet med andre som mente omtrent det samme, måtte jeg tåle både dempet applaus, kritiske spørsmål og rent ut idiotforklaringer. Alt helt normalt i en diskusjon hvor mange mener mye, og jeg lever godt med det.

Poenget med praksisen i perioden 2014-2016 var delvis å forske på selve bestanden, og delvis å teste distribusjonssystemet for tunfisk. Det er fult mulig å forske på bestanden uten å ta livet av hele kvoten, og vi er nok alle enige om at testen av distribusjonssystemet var en kattastrofe. (Katta, ettersom fiskene endte på boks som kattemat.) Når en test ender i fallitt, er det naturlig å spørre seg om hvorfor, og ikke minst om hva man skal gjøre annerledes neste gang.

Og det er her vi som nasjon feiler. Ja, det er ikke bare byråkratene i direktoratet som feiler, det er VI. Det er VI som via demokratiet gir byråkratene sine retningslinjer, og de er opplagt helt ute av nettopp retning. Fakta er at forsøkene har feilet, og de landene som gjør det vi sportsfiskere mente Norge burde gjort fra dag en lykkes. De tjener penger, de bidrar til at stammen øker, de får liv i lokalsamfunn langs kysten - vi sikrer spanjolene kattemat.

Dette er på ingen måte overraskende, de av oss som følger med på fiskeripolitikken i steinrøysen vår har sett hvilken vei det går. Vi dumper gruveavfall i fjordene våre, vi gir bort konsesjoner for fiske til selskaper som ikke er interessert i hverken fiskens ve og vel, eller lokale arbeidsplasser og vi lar oppdrettsnæringen rasere kysten vår og utrydde unike stammer av laks og sjøørret, vi ødelegger vassdrag etter vassdrag for så å tillate selskaper å bygge kraftledninger til kontinentet og så tillater vi det samme kontinentet og ikke minst Kina å kjøpe selskapene og rettighetene til vannkraften så profitten forsvinner ut av landet.

Vi har mistet bakkekontakten og fremtidsvisjonene fullstendig innen disse områdene, og flakser rundt som skadeskutte ender over en dam som tørker inn under oss. Konsekvensen er ødelagt natur, folk som mister jobben, og mindre kontroll på egne naturressurser. Feiltrinn kommende generasjoner vil måtte betale for, for mye av dette er ikke reversibelt.

Snu i tide.

Uttrykket "bægging" er ikke helt ukjent i sportsfiskeverdenen, og går ut på å fylle fiskekassen.

Det telles ned til Abbor-NM på Hurdalsjøen, og da jeg endelig fikk en åpning i kalenderen for en hel dags fiske var det derfor lett å bestemme hvor turen skulle legges, og hva det skulle fiskes etter.

Jeg har nevnt det før, men et godt budskap nevner jeg gjerne igjen: Villmarksbutikken og Pikewallis drar i gang konkurranse i abborfiske, og der planlegger vi i Team Colibri å stille med to lag. TC-1 består av Dag Rødberg og Lars Horgen, mens TC-2 består av Anders Fegri (mannen bak bloggen Kajakkfisker) og undertegnede. Du finner mer info om konkurransen som skal avholdes 09.09.17 HER. 

På tide å slippe ut av presenningen for en dag.

Hverken Anders eller jeg er videre kjent på Hurdalsjøen, og vi følte begge at vi trengte mer praktisk erfaring. Jeg har vært der en gang tidligere, mens Anders hadde sin første tur dit nå. Vi kan med andre ord ikke skryte på oss videre mye lokalkunnskap, og er det noe som er viktig i sportsfiske så er det nettopp lokalkunnskap. Vet du hvordan du skal fiske når og hvor, er mye gjort og mengden god karma man ellers trenger for en bra tur kan reduseres betydelig. Hvis du, som oss, egentlig ikke vet hva du driver med kan resultatet bli trått. Vi trengte virkelig å rekognosere litt.

Siden min Guymarine Evada 540 gjennomgår forberedelser for salg om dagen, ble hun værende hjemme i hagen under presenningen sin, og min Alumarine 10 ("Blikkboksen") ble lempet opp på varehengeren. Det er uansett Blikkboksen jeg kommer til å bruke under konkurransen, så da er det greit at rekognoseringen også skjer med den. Selv om det ante meg at jeg kom til å savne muligheten til å kjøre i plan under transportetappene, det har lett for å bli endel transportkjøring under slik rekognosering og med elmotoren min er Blikkboksen langt fra å plane. 21 punds skyvekraft er ikke all verden.

Uansett så var jeg fremme ved Hurdalsjøen i syvtiden på morgenen og fikk Blikkboksen raskt på vannet. Anders dukket også opp, like giret som meg på testing og rekognosering. Det ble full båt.

Anders og full båt.

Så bar det ut på vannet mens vi diskuterte hva vi mente måtte til, og hva dagen kunne bringe. Vi rakk knapt å starte dagdrømmingen før det dukket opp en stim på SideScan vi nesten bare måtte fiske på.

Abbor?

Vi var begge borti fisk når vi kastet på stimen, men det ble med prøvesmaking av jiggene våre uten fast fisk. Vi kjørte derfor videre så fort min 21 punds elmotor går, dvs 2,2 knop på flatt vann. Da passer det å dorge litt også.

Anders med dagens minste.

Noen timer senere var vi enige om at fisket var seeeeegt, og begge begynte å bli gule i blikket. Vi siktet oss inn på en bukt i le og tok en benstrekk. Det er mange slike fine plasser som denne i Hurdalsjøen:

Strandhogg

Erfaringene fra fisket var litt blandet. På forhånd hadde vi blinket oss ut noen plasser vi virkelig skulle nøte på, og det gjorde vi til gangs også. Det var dog på det mer bevegelige fisket vi fikk fiskene, ikke under nøtingen. Akkurat det passer meg personlig bra, jeg liker meg bedre ved bevegelig fiske enn uendelig kasting på en tilsynelatende død plass.

Under leting etter abbor er SideScan ett fantastisk hjelpemiddel, og her er hovedgrunnen til at jeg har så stor skjerm som en HDS 10m i jolla. Sidescan gjør seg desidert best på en stor skjerm. Her følger to antatte abborstimer, fra to forskjellige steder.

Fiskestim på SideScan

Enda en stim på SideScan

Det er ikke nødvendigvis så enkelt å fastslå om det man ser på SideScan er byttefisk eller abbor, ikke minst i sjøer med karpefisk av litt størrelse kan dette være en utfordring. Samtidig er det ofte slik at små abbor står i ganske store stimer, større abbor i mindre stimer og de virkelig gromme står alene eller med en kompis eller to. Men ser jeg grupper av fisk på SideScan, i nærheten av struktur slik som på bildene over, må jeg nesten ta noen kast uansett.

Vi fikk to greie abbor rundt 30 cm, ellers gikk det mest i nafsing og noen jigghaler forsvant i løpet av dagen. Det skal bli tøft nok å fylle kvoten på fem fisk under konkurransen, hvis den dagen blir en gjentagelse av vår tur.

En ting jeg var litt spent på var batteristatusen på elektronikken og elmotoren, ville de tåle en hel fiskedag? Vi var på vannet ca 07.30 og på land igjen ca 16.30, dvs 8 timer praktisk fiske hvor elektronikken stod på hele tiden og elmotoren ble flittig brukt. Batterier til elektronikken klarte seg med et nødskrik, 5% gjenværende i følge TopBand-appen som henter info fra batteriets BMS:

På håret.

100 Ah AGM-batteriet jeg brukte på elmotoren var friskt og fint og viste 12,48V når jeg kom hjem, dvs ca 30% utladet og godt innenfor hva det skal tåle. (Mer om batteri-status versus volt kan du lese i DENNE artikkelen.)

Hva lærte vi da?

I første del av denne miniserien om baits fra Sensas gikk jeg gjennom noen nye "soft baits". Nå er det dags for å rette fokus mot hardere materialer!

Jakke med fancy logo og tilhørende wobbler

I del I ble det nevnt at vi har fått tilsendt en pakke fra Sensas tidligere i sommer. I pakka fra Frankrike var det en viss overvekt av wobblere og andre hard baits ment for våre mest tallrike predatorer, abbor, gjedde og ørret. Mye av dette utstyret har fått kjørt seg i jakten på abbor og ørret hittil i sommer. På vår facebook-side ligger blant annet en video hvor det fanges ørret på overflata ved hjelp av Illex Deka Mitts. Denne wobbleren er designet for overflatefiske og var sammen med Illex Chubby Pencil og Gunki Megalon representantene for topwater-fiske. Jeg starter del II med å si litt om Deka Mitts, mens de to andre blir å finne i en liten topwaterfilm om ikke så altfor lenge.

Chubby Minnow til venstre med topwater-wobbleren deka Mitts til høyre

Når det er forhold for topwater er det et veldig visuelt og spennende fiske, og Deka Mitts er meget artig å fiske med. Den er veldig lett, så her må man frem med lettspinnstang og tynn line. Men ikke la deg skremme av at den veier 2,1 gram da den kaster overraskende godt. Det er fullt mulig å fiske effektivt i for eksempel en sakteflytende elv med denne. Denne har en artig, vuggende gange i overflaten og tiltrekker seg mye oppmerksomhet tross sin beskjedne størrelse. Så får det bare være at denne elvestrekningen inneholder ørret i barnehageklassen...

Ørret i miniatyr som falt for Deka Mitts

En annen wobbler som er overraskende god å kaste er Illex Chubby Minnow. Med sine 3,5 centimeter og 2,3 gram er det ikke store wobbleren som skal kastes. Likevel virker den å være godt balansert, med en kule i tungsten plassert inne i kroppen på wobbleren. Med lett utstyr går det fint å oppnå gode kastelengder med denne. Et lite tips er å minimere ekstra vekt i form av svivler og fortommer. Av wobblerne vi har fått prøve er dette en av mine absolutte favoritter. Den har fin gange, og veldig fint "heng" ved spinnstopp. Både abbor og ørret har latt seg lure av Chubby Minnow.

Meget detaljert wobbler

Chubby minnow funker veldig bra ved twitching, og abboren spesielt kaster seg over Chubby under lange spinnstopp. Chubby minnow er suspending, og det gjør den godt egnet til spinnstopp. Den synker ikke for raskt, samtidig som den ikke stiger til overflaten. Ettersom jeg bruker wobblerhempe foran wobbleren tilfører jeg litt ekstra vekt som gjør at den synker sakte gjennom vannlaget. Ved vanlig innsveiving gir den fra seg gode vibrasjoner og bra med flash. Chubby ruller ganske bra, takket være profilen som er smal med høy rygg (sett i forhold til lengden). En av hovedgrunnene til at jeg liker nettopp denne så godt er at den jobber bra selv på lav hastighet. Den fisker rett og slett godt uten noen spesiell teknikk, med sin lett rullende gange.

En god fargekombinasjon i klart vann, med sølvaktige sider

Chubby finnes i flere farger som bør være interessante enten du fisker i krystallklare vann eller mer fargete. Prismessig ligger disse rundt det vi er vant med fra Rapala, og kvaliteten virker å være minst like god. Jeg har ingenting å utsette på disse. Det er verdt å merke seg at man ikke skal leke for mye med wobblerne fra Illex, da krokene er sylskarpe. En kombinasjon av at krokene er små, samt ekstremt skarpe gjør at de har en tendens til å "klore" seg fast i fingrene dine i det du roter rundt i fiskeskrinet. Som med resten av wobblerne fra Illex er det verdt å merke seg at man kan påvirke slike lette wobblere ganske mye ved å bruke wobblerhemper. Min erfaring er at Chubby synker i et moderat tempo når man setter på en wobblerhempe foran, og det passer bra til mitt fiske.

Tricoroll i en meget spennende drakt

Illex Tricoroll er vel den wobbleren fra Illex som har fått mest oppmerksomhet i Norge. Den har blitt presentert på andre forum, og er muligens den mest kjente av Illex sine wobblere, i hvert fall i Norge. Vi har fått flere varianter til testing, og flere av disse har fanget fisk. Tricoroll får man i flere lengder og vekter avhengig av om det er flytende, suspending eller synkende.

Fiskespiser som ikke kunne motstå en Tricoroll presentert ved twitching

Tricoroll kommer i en rekke varianter, og hver har sin misjon. Derfor tar jeg her en kjapp gjennomgang av de man får kjøpt i Norge. Jeg begynner med minstemann, Illex Tricoroll 47S, hvor tallet angir lengde i millimeter. Bokstaven S står for sinking. Her er det altså snakk om en liten wobbler på 4,7 cm som synker relativt sakte gjennom vannlaget.

Fine fargekombinasjoner på Tricoroll

Opp i vekt fra 47S fører oss til 47HW. Tricoroll i ulike lengder kommer i denne varianten HW, Heavy Weight, som rett og slett betyr at den veier mer. Med samme lengde har vekta gått opp fra 2,3 gram til 3,2 gram. Det er ikke snakk om mye i rene gram, men sett i forhold til utgangspunktet er økningen ganske markant. HW er naturlig nok den enkleste å kaste i sin klasse. Den synker også raskere enn S-versjonen.

Går vi et hakk opp i lengde til 55 millimeter finner man en flytende versjon, F. Denne veier 2,9 gram, som plasserer den midt mellom 47S og 47HW. Det er typisk for flytende wobblere at vekt i forhold til lengde går ned kontra synkende wobblere. Utover flytende versjon finnes Tricoroll 55 i synkende versjoner S og HW, i tillegg til versjonen SP som er suspending.

Tricoroll 55S

Opp fra 55 gjør vi et hopp til en enslig modell på 6,7 centimeter. 67HW er siste tilskudd til Tricorollserien, og tanken bak den er elvefiske. Denne utgaven av Tricoroll ruller godt i lav og høy hastighet. Utformingen av wobbleren gjør at denne kan kastes skrått nedstrøms for så å la strømmen gjøre resten av jobben.

Bekkørret tatt på Tricoroll

Det første man legger merke til med Tricoroll, uavhengig av størrelse, er utformingen med de flate sidene. Dette er en smal wobbler, med en delvis høy rygg og flate sider. Med et toppunkt på midten får man utrolig rullende gange ut av denne wobbleren. Sett litt fart på wobbleren så vil du se at det er få som matcher tricoroll når det gjelder rull og flash. Ved twitching gir den også fra seg mye flash takket være de flate sidene, og drar godt ut til sidene. Dette er metoden å bruke dersom man skal fiske med Tricoroll i lave hastigheter, da de jeg har testet ikke ruller spesielt mye på veldig lave hastigheter. Den krever litt fart for å komme i gang, men det er sjelden noe problem. I strøm fanger den også vannet godt, noe som gjør den til en god wobbler å ha med i elva.

Tiny Fry 50 SP er sistemann ut blant de små wobblerne. Den kan minne noe om Chubby minnow, men er litt lenger, og litt tyngre. Den er også noe mer avlang i formen enn det Chubby er. Den kommer i flere fine farger, og er meget artig ved aktiv stangføring.

Illex Tiny Fry 50, snerten liten sak!

Tiny Fry sin utforming kan minne noe om en torpedo hvor kroppen er noe mer avrundet enn både Tricoroll med sine flate sider, samt Chubby. Den slenger fint fra side til side, har veldig godt heng ved spinnstopp og responderer meget bra på twitching. Ved aktiv twitching gjør den store utslag mot sidene. Tiny Fry er klassifisert som suspending, men synker sakte om man har en wobblerhempe montert foran slik jeg gjerne har for raskt bytte av redskap. Den synker dog meget sakte, og jeg har hatt stor suksess i grunne, små elver hvor man helst ikke vil kjøre wobbleren fast i tømmer og annet skrot på bunnen.

Liten ørret på Tiny Fry fra en sommervarm elv

I denne delen av serien "baits fra Illex og Gunki" har jeg sett på noe av det minste Illex tilbyr av hard baits, eller wobblere. En fellesnevner for alle sammen er at de er godt skrudd sammen, og virker dønn solide. Alle kommer med sylskarpe kroker, en meget fin finish og gode egenskaper i vannet. Kvalitet koster, også i dette tilfellet. Dette er ikke budsjettwobblere, men er heller ikke ment å være det.

Velkondisjonert ørret på Tiny Fry 50

Del III av denne serien vil ta for seg litt større wobblere og cranks, og her vil du finne mer stoff om Gunki!

Pikewallis sitt gjedde-NM har vært et savn hos undertegnede siden den siste konkurransen på Steinsfjorden. Nå tar Villmarksbutikken og starter abbor-NM isteden. 

Dag R og Lars fisker abbor i Hurdalsjøen

Arenaen er Hurdalsjøen (se nederst for litt linker til artikler med mer informasjon ) og konkurransen startes og avsluttes ved Haugnes Camping (KARTLINK). Det er mulighet for å sette ut båt på campingen, skal du det anbefaler vi at du er tidlig ute for det har en tendens til å bli litt kø ved rampen under konkurranser. Her følger informasjonen fra Villmarksbutikkens arrangement på Facebook:

"NM Abborfiske

Vi tar sats på å samle ivrige abborfiskere i landet til en solid konkurranse hvor vinnerne kan titulere seg med norgesmestere i abborfiske! (2-manns lag)

9. September kl. 10.00 på abbor-rike Hurdalsjøen!

Konkurransen baserer seg på C&R- bildebevis
Tidspunkt for fisket.10.00-16.00

premieutdeling kl. 18.00

- Totalvinner, 5 største fisk per båt teller.
- Største fisk.

Det er lengde på fisk som er tellende i konkurransen. Det vil bli delt ut måleutstyr i form av "målebrett" på konkurransedagen.

Det konkurreres i 2-manns lag senior. Junior kan stille i individuell klasse.

Båtslepp ved Haugnes Camping.
Arrangementet forøvrig har base herfra, også bankett vil finne sted her etter premieutdeling. Håper mange vil delta på denne!

Klasser:
Senior og Junior, Junior (15 år) kan stille i begge klasser.

Det fiskes fra land eller båt.
Full oversikt over alle regler ser du lenger ned.

Sosialt på kvelden (bankett) kl. 19.00
kr. 150,- Grillbuffe. Drikke medbringes av den enkelte.

Forhåndsbetaling:
Senior: 500,- PR lag.
Junior: 150,-
Fiskekort er dekket av påmeldingsavgift.

Påmelding: sondre@villmarksbutikken.net

Premieoversikt:
Kommer! Dette er definitivt noe du burde bli med på!

Mulighet for overnatting i telt/lavvo på campingen.
Oppmøte bør være et par timer før konkurransen starter på grunn av utsetting av mange båter.

Regler NM i abbor.
Hurdalsjøen 09.09.2017

Klasser:
• 2 – mans lag senior (offisiell klasse).
For senior så konkurreres det kun i lag. Dette er grunnet krav til vitne, samt at kontroll ute på en så stor sjø er krevende.

• Individuell junior.
Junior kan stille i egen individuell klasse, men kan også stille i lag. Junior kan stille i samme lag sammen med en annen junior eller med en senior. Junior som stiller i lag-klassen deltar også i den individuelle junior klassen.

Dokumentering og registrering av fisk.
Det er de 5 største fisk (lengde) som teller i konkurransen om NM tittelen. Det skal også premieres for største fisk (lengde) i begge klassene (Senior og Junior). Lengde er tellende i konkurransen. Dette ettersom feilveiing kan fort intreffe, spesielt fra båt. Bilde som viser fiskens lengde (utstyr for mål av lengde utdeles) skal sendes omgående via MMS / Facebook etter fangst. Nærmere informasjon om dette vil forekomme under konkurransedagen.

Det er krav om fang og slipp på all abbor over 500g.

Redskap:
Det kan kun benyttes kunst-agn slik som jigg, wobbler, popper, sluk, spinner etc. Dette grunnet at fiske med naturlige agn har en større risiko for å medføre dyp korking, noe som kan komplisere kravet for fang og slipp på all fisk over 500g. Hver fisker kan kun benytte seg av en stang med ett krokoppsett om gangen."

Litt mer info om Hurdalsjøen:
Eriks turrapport (med info om alternativ rampe).
Dag Rs turrapport med tips til abborfiske
Kjøp av fiskekort på Inatur.
Dybdekart for Hurdalsjøen (scroll helt ned for åpent kart i PDF-format).


PS - Team Colibri stiller, kom gjerne bort og slå av en prat!

Da var det den tiden igjen, på tide å finne frem minnekort og oppdatere litt elektronikk.

Som vanlig kan oppdateringer lastes ned fra Lowrance.com. Denne gangen er det HDS Gen 3 og StructureScan 3D-modulen som skal oppdateres.

HDS Gen 3 versjon 5.0-57.1.207

Heat Map - historisk visning av vanntemperatur

Tilpasse visningen av slepespor i Heat Map

Informasjonspanelet har flyttet på seg

Tidligere

Enklere å bruke

StructureScan 3D versjon 1.5-56.1.160

Merkene Illex og Gunki er relativt ferske på det norske markedet. Sammenligner man med andre utstyrsleverandører som for eksempel Shimano, Rapala og Abu snakker vi også om en veldig liten markedsandel. Til tross for at andelen fortsatt er relativt liten her i Norge er interessen stadig økende, og for innbitte predatorfiskere klinger navnene Illex og Gunki godt.

Begge merkene får mye oppmerksomhet rundt omkring i Europa, hvor deres popularitet naturlig nok er større enn den er i Norge, enn så lenge. Etter hva jeg vet var det Gero Sportsfiske på Lillestrøm som var først ute med varer fra Illex og Gunki i Norge. Deres nettbutikk finner du her, men jeg vil anbefale et besøk i selve butikken på Åråsen. Nå finner man også et godt utvalg hos Villmarksbutikken, samt noe hos Skittfiske. Både Illex og Gunki kan tilby fullt sortiment for sportsfiskere.

Denne artikkelen skal ta for seg ting vi henger i enden av lina når vi er ute og fisker. Sensas i Frankrike som eier både Illex og Gunki har sendt oss en stor boks med vareprøver. Jeg starter gjennomgangen med den typen "baits" jeg bruker mest til abbor, jigg.

Årets nye shad fra Gunki, Peps, har allerede fanget mye fisk

Jeg skal innrømme at jeg var noe skeptisk til Gunki Peps da jeg så de første bildene som gjerne var bilder i nettbutikker. Disse burde oppmuntre til kjøp, men det så ærlig talt ikke ut som denne jiggen skulle kunne by på noe spesielt. Jeg valgte likevel å be om noen eksemplarer da jeg ville se med egne øyne hvorfor Gunki valgte å lansere en ny shad etter suksessen G'Bump.

Grov abbor tatt på aktiv jigging

Etter å ha brukt Peps en stund, og spesielt versjonen i 9 cm kan jeg nå trygt anbefale denne videre. Selv om den altså ser kjedelig ut på de fleste bilder, vil jeg påstå at denne er verdt å supplere med selv om du sikkert har mer enn nok fra før. På bildet over, spesielt på de gule, ser man til en viss grad hvor stor paddel Peps har. Dette er, etter min mening, god nok grunn til å vurdere å anskaffe noen eksemplarer. Den flytter mye vann, samtidig som forbindelsen fra selve kroppen er ganske så tynn. Du får med andre ord mye bevegelse ut av denne. Jeg mener den kan være et godt supplement til G'Bump da denne har mer bevegelse i halen. Et slikt bytte kan utgjøre en stor forskjell på dager hvor fisket er tregt.

En av mange abborer tatt på Gunki Peps

Gunki Peps fremstår som en smal, men ikke altfor høy shad-jigg. Den smale profilen er med på å gi Peps fin rullende gange, propellert av den store, runde paddelen i enden. 9 cm, som jeg har brukt mest, er en passende godbit for abboren, og kan fiskes både med tradisjonell jiggskalle og offset.

Peps sammen med Illex sin egen offset-krok

Mest suksess har jeg hatt ved å pare den med Gunki G'slide 7gram skalle. Denne skallen er avbildet med en Gunki Whiz på bildet under. Den er formet som en torpedo, og oppfører seg derfor annerledes enn runde jiggskaller. Med en slik skalle får jiggen en mer uregelmessig gange, og i fritt fall skjærer den ut til siden. Dette kan være det lille som skal til for å trigge abboren.

Gunki Peps nederst, rigget med en offsetkrok. G'slide jiggskalle i fluo-oransje i midten

På bildet over har jeg lagt frem to Gunki Whiz i 10cm, samt en Peps 9cm. Disse er ganske forskjellige både i bevegelse og utseende. Mens Peps er relativt smal og shad-formet, har Whiz en bredere profil, samtidig som den er lavere. Dette gjør at Whiz har en tett gange uten stor sideforskyvning på kroppen. Den har forholdsvis mye bevegelse i halen på grunn av den tynne bakdelen, men selve paddelen er en del mindre enn den man finner hos Peps. Jeg kan ikke si at jeg foretrekker den ene foran den andre, da det varierer med både fisketeknikk og fiskens humør den aktuelle dagen. Legg merke til at silhuetten blir større med Whiz ettersom den er rundere i fasongen enn Peps.

Mens Peps er smal i buken gir Whiz en bredere profil for fisk som ser den fra undersiden

I dette innlegget har jeg presentert Peps i fire forskjellige fargekombinasjoner. Det finnes flere, men disse har jeg ikke gått til anskaffelse av. Valg av farger er både personavhengig og situasjonsavhengig slik jeg ser det, og noe synsing rundt fargevalg har jeg ikke tenkt å drive med. Det jeg kan si om fargene på Peps, og til dels Whiz er at det er spennende med kontrastene man får med to farger. Min favoritt er den som er avbildet sammen med Whiz, hvor buken og halve siden er lys, mens rygg har en mørkere grønnaktig farge.

Whiz i en gjennomgående brun farge hvor buken er delvis gjennomsiktig

 Whiz har også en del spennende farger, og på bildet over ser man en farge som har fungert bra for meg i relativt klare sjøer. Riggingen på bildet er også en klar favoritt. I år har jeg kjørt en del med cheburashka-skaller som gir jiggen friere bevegelse enn fast jigghode. Ved fiske i åpent vann kan man med fordel bruke kroker av typen aberdeen, altså rette "markkroker" som stikker ut akkurat som ved vanlig jiggskalle. Er det derimot en del vegetasjon er offset å foredra. Det er nettopp ved fiske, og spesielt riggingen, med offset-kroker at Whiz scorer solide poeng med sin utforming!

Illex Nitro shad 90

Illex leverer også meget gode jigger til abborfiske. Nitro shad var, for meg, den mest betrodde shad'en i fjor og leverte klart best. Nitro shad finnes forøvrig i større utgaver som også egner seg til abbor, men spesielt til gjedde. Selv om denne ikke er noen nyhet for i år har det kommet noen nye farger hvorav to synes øverst i bildet. Disse fargene er hentet fra Dexter shad og er mer direkte imitasjoner av byttefisk enn de tre nederste variantene. Min favoritt blant disse er den nederste, gjerne med en oransje flekk i buken. Akkurat som Peps og Whiz fra Gunki kommer Nitro shad med tilsatt lukt. Dette gir flere fordeler, blant annet maskering av fiskerens egen lukt. Det hevdes også at fisken holder lenger på agnet dersom det er en kjent smak eller lukt.

Som man kan se av bildet er Nitro shad noe annerledes utformet enn de to nykommerne fra Gunki. Nitro shad er for det første litt kortere, men også en kraftigere shad. Den er høy, men også bred slik at den ikke får like mye sideveis bevegelse som Peps. Den har likevel mye rull i seg og hele shad'en vibrerer ved vanlig innsveiving. Den jobber også godt med halen i droppet.

En av årets "Nitro-fisker" som hviler på avkrokingsmatta Illex Stream Master

Nitro shad har en form som gjør den perfekt til rigging med tilhørende jiggskalle, Nitro head. Jeg bruker stort sett bare Nitro head når jeg fisker etter abbor, men til gjedde har jeg også brukt vanlig rundt jiggskalle. Forskjellen er utformingen på Nitro head som kan minne noe om Gunki G'slide. Den gir altså en "darting action", som vil si at ved jigging glir den gjerne ut til siden.

En usedvanlig vakker skogsabbor

Om du er ute etter litt ny abborgodis håper jeg at jeg har klart å presentere tre gode alternativer i denne gjennomgangen. Neste innlegg blir gjennomgang av diverse "hard baits" fra Illex og Gunki, og der er det, om mulig, enda mer snadder enn det som ble presentert her ;)

Jeg legger ved en film til slutt som viser kombinasjonen Gunki Peps og G'slide i full sving.

Øyeren er stor, artsrik og variert. Dessuten ligger den omtrent midt mellom Dag R og meg rent geografisk, noe som er praktisk logistikkmessig.


Planen var en kortere kveldstur, jeg skulle ta toget til Lillestrøm og så hoppe ombord i Dags bil før vi sjøsatte ved Flateby. (Se nederst i DENNE artikkelen for kartlink til rampen.) Siden jeg reiste kollektivt bestemt jeg meg for å pakke lett og lite, noe som skled ut i det øyeblikk jeg gikk inn i redskapsboden i kjelleren. Definitivt et luksusproblem, men jeg måtte gå fra liten sekk til mellomstor bag ganske fort.

Tre stenger og sneller, noen bokser med jigg og litt annet dill.

En av tingene i baggen var en ny frosk fra IMA, som bærer modellnavnet DaBeat. Jeg har ikke fisket så mye med akkurat frosk før, delvis fordi jeg synes at de jeg har prøvd har vært vel store og tunge, og for meg er overflatefiske i tett vegetasjon primært et fiske med ganske lette stenger. (Det kommer forresten mer om frosk etterhvert, fra både IMA og Daiwa.)

IMA DAbeat klar til bruk

Dessverre fant vi aldri fisk som jaget aktivt i overflaten, så min drøm om asp på overflatefiske forblir nettopp det, en drøm.

Dag har nok blitt noe påvirket av min fascinasjon for marin elektronikk, for hans Pioner 14 Active begynner å likne mer på et flytende utstillingsstativ for slikt enn en klassisk Pioner. Men på en dag som dette, med lite eller ingen overflateaktivitet og på en innsjø ingen av oss er spesielt kjent, er defintivt et godt dybdekart (fra dybdekart.no selvfølgelig) og ekkolodd kjekt å ha. At Dag så er mer opptatt av sin Elite 9 Ti og HDS 7m Gen 2 Touch enn av å se på de vakre omgivelsene får så være:

Intens stirring, er det noe liv nedi her?

Vi fant da litt spennende plasser, og etterhvert litt fisk også. Kvelden ble brukt til lett spinnfiske og endel vertikalfiske. Uttellingen var litt "så där", smågjedder men ellers ikke noe å skrive blogg om.

Dag svinger kjeppen.

Undertegnede vertikalfisker i dyp konsentrasjon

Noe av poenget med turen var også å snakke litt sammen om elektronikken Dag har montert, og leke litt med innstillinger etc. Feks å legge på bilder, noe du kan gjøre på både Elite Ti (venstre), HDS Gen 2 Touch (høyre), HDS Gen 3 og HDS Carbon. Den enkleste fremgangsmåten er å ha bildet du skal bruke på et minnekort, putte minnekortet i enheten din og gå til menypunktet Filer for å hente det opp. Derfra kan du også angi det som fast bakgrunnsbilde. For de over middels interesserte så kan du i steden ha bildet på en smarttelefon, og så hente det inn til enheten via WIFI.

Litt artig må vi ha det - som å legge opp logoen på skjermene

Fiskemessig ikke det store, men jeg må tilbake for å prøve igjen på en bestemt fisk jeg kroket på vertikalen men som dessverre ikke ble sittende. Kanskje et passende prosjekt med Blikkboksen en dag det er like vindstille som det var denne gangen? Vi avslutter med klassisk bilde av båt i farta i solnedgang, i mine øyne en klar forbedring over det enda mer klassiske motivet elg i solnedgang:

Dag R i farta

PS, hvis du vil lese om en litt lengre ekspedisjon på Øyeren (som også fiskemessig ga full klaff) så kan du lese DENNE artikkelen fra 2014.)