mars 2016

Mosseelva 26.03.16

Mosseelva 26.03.16

Vi tilbringer påsken på hytta. Innimellom harrytur, museumsbesøk og bleieskift snek Erica og jeg oss ut med båten en tur.

Min far har en Båtsman (svensk aluminiumsbåt) på hytta med en 20HK 4T EFI fra Suzuki. Båten er av typen bunnsolid, og fungerer bra til litt kortere fisketurer.

Båtsman
Båtsman
Båtsman
Båtsman
Båtsman

Båten er også utstyrt med et Lowrance Elite 5 HDI med 83/200/455/800-HDI ekkoloddgiver som han fikk i bursdagspresang for noen år siden. Elite HDI begynner kanskje å dra litt på årene rent teknisk, men praktisk fungerer det bra. Erica begynner å få brukbar forståelse av ekkolodd, og hyler ut når det dukker opp noe på skjermen. Vi trenger hverken Fish ID eller Fish Alarm.
Erica følger med på ekkoloddet

Vi vertikalfisket litt oppe ved iskanten. Det var en og annen fisk å se, og den ene tok jiggen forbausende høyt i vannet. Ut i fra hoderistingen å dømme var det en abbor, men det finner vi aldri ut av. Den lille isfiskestikka jeg satt med knakk, og fisken forsvant.
Close, but no cigar
Grønn pil på bildet over viser fisken som stiger til jiggen, den tar og slipper igjen ved sort pil. Rød pil er fisken som svømmer nedover og ut av konevinkelen.

Etter en halvtimes tid var Ericas tålmodighet brukt opp. Egentlig like greit, for det blåste og var rimelig kaldt. Vi strakk litt på beina ved Elverhøy før vi kjørte ned elva igjen.
Noe på gang på Elverhøy?

Vi kjører ned til hytta igjen

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/27/2016
Ny software for Lowrance og Simrad

Ny software for Lowrance og Simrad

Da er det tid for å finne frem et minnekort og oppdatere.

For Lowrance Gen 2 Touch:
http://www.lowrance.com/en-US/Software-Updates/HDS-Gen2-Touch-Software-Update-55/
HDS Gen 2 Touch og Precision-9


For Lowrance Gen 3:
http://www.lowrance.com/en-US/Software-Updates/HDS-Gen3-35/
HDS Gen 3

For svenske brukere av Elite Ti:
http://www.lowrance.com/en-US/Software-Updates/Elite-7-Ti-Languages/
Elite Ti

For Simrad NSS Evo2:
http://www.simrad-yachting.com/en-US/Support/Downloads/NSS-evo-2/
NSS Evo2

PS - Jeg ser at Simrad har trukket 3.6-softwaren som lå ute, den er erstattet med 3.5. Det kommer sikkert en ny 3.6 opp i løpet av noen døgn.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/24/2016
Sonarcharts Live - uten betaling

Sonarcharts Live - uten betaling

Navionics Sonarcharts er Navionics navn på kartvarianter med mange dybdekonturer. Dette liker vi sportsfiskere.

Jeg har tidligere skrevet om Sonarcharts Live, varianten av Sonarcharts hvor konturene tegnes opp mens du kjører båten, basert på dybde fra ekkoloddet ditt. I DENNE artikkelen kan du lese om Sonarcharts Live brukt sammen med Lowrance WIFI. WIFI er innebygget i Lowrance HDS Gen 3 og Lowrance Elite Ti. (Vær obs på at Elite Tis WIFI IKKE inneholder de nødvendige dataene.) Men også andre merker har WIFI som kan brukes direkte, feks Raymarine Dragonfly.

Denne gangen ser vi på et produkt som ikke er knyttet opp mot noen av de store merkene. Sonarserver lages av Digital Yacht og kan brukes mot alt som er av ekkolodd og kombienheter (ekkolodd og kartplotter i enkelhet) så lenge disse har NMEA0183.

NMEA0183 er den eldste formen for standardisert marint nettverk, så dette finnes også på eldre enheter. For en gangs skyld er alder ingen hindring, og det er ikke ofte når vi snakker om elektronikk. Prisklasse er nesten ingen hindring det heller, du finner NMEA0183 på ekkolodd fra ca tusenlappen og oppover. Så lenge nettbrettet/ smarttelefonen du bruker Sonarserver mot har intern GPS, behøver du ikke engang GPS-data og kan klare deg med bare et ekkolodd.

Sonarserver må ha strøm, og kobles derfor til et 12V-batteri tilsvarende det du har i de fleste båter. Det er ingen egen av/på-knapp på modulen, så du bør koble via en bryter. Dette, sammen med prislappen, er egentlig den eneste kritikken jeg har å komme med av Sonarserver.

Prislappen på drøye 2.000,- er enten OK eller litt stiv avhengig av hva slags utstyr du har. Hvis utstyret i båten din IKKE er kompatibelt med WIFI fra samme produsent, er prisen på Sonarserver OK. Siden alternativet er å skifte enheten du har til en som er kompatibel med merkets WIFI-varianter skal det godt gjøres å få det billigere enn Sonarserver. Men hvis du feks har en Lowrance HDS Gen 2, er WIFI-modulen til Lowrance ganske lik prismessig, men gir deg mulighet til å speile skjermbildet fra HDSen. Den muligheten er unektelig "kjekk å ha" til omtrent samme pris.

Men tilbake til starten. Bildene under viser appen Navionics Boating på min IPhone 6 i Steinsfjorden/ Tyrifjorden under en tur jeg hadde der i nyttårshelgen. På IPaden min har jeg den samme appen, men der har jeg betalt for kart. På IPhonen har jeg ikke gjort det, og som du ser på bildene under er det ingen dybder der jeg ikke har kjørt før. Kun omrisset (strandlinjen) er tegnet opp.

Jeg zoomer gradvis inn:
Zoom laaangt ut

Vi ser loggsporet

Vi begynner å se enkeltkonturer

Zoomet helt inn
Som du ser kan du fint bruke appen til live-kartlegging uten å ha betalt for kartene. Du kan også kartlegge vann som ikke engang er tegnet med omriss, men der må Navionics ha inn litt data før de tegner opp. Jeg foretrekker faktisk å se på mine Live-data der jeg har logget, kontra å se på Sonarcharts ferdig behandlet av Navionics. Navionics har en litt lei tendens til å jevne ut dybdekonturene for mye, som gjør at man går glipp av endel detaljer. (Dette kalles "smoothing" på kartspråk.) Under ser du det samme området via Navionics sin Webapp, du ser på Sonarcharts som altså også inneholder mine data.
Sammenlikning

Hvis du registrerer deg på Navionics.com kan du se dataene du har logget, og statusen med tanke på Navionics sin bruk av de. Data de av en eller annen grunn ikke bruker listes opp med negativ status. Som du kan se av bildet under ble alle mine logger fra denne turen godkjent og brukt.
Status på den enkelte logg

Som nevnt i tidligere artikler kan ikke Navionics oppdatere sine kart med våre data fra saltvann i Norge. I Danmark kan de det, og i Sverige kan de det fra mai 2016. Men her på berget må vi fortsatt leve med en lovgivning fra før glasnost, som forbyr deling av loggdata fra saltvann. Det er verdt å merke seg at selve Live-kartleggingen fungerer fint i saltvann, så bare fordi Navionics ikke kan oppdatere sine kart der betyr ikke det at dette ikke er nyttig for deg som fisker i saltvann. I ferskvann fungerer oppdateringen av kartene også i Norge.

Sonarserver kan også brukes mot andre apper enn Navionics. Søker du på "NMEA data" i AppStore eller Google Play får du opp en hel haug med alternativer. Siden Sonarserver videresender alle NMEA0183-data den får, og disse stort sett er relatert til dybde, posisjon og navigasjon, er det primært apper av tilsvarende type som er aktuelt. Her kan du se en liste over noen av de:


Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/23/2016
Testet: 3 kombinasjoner til isfiske.

Testet: 3 kombinasjoner til isfiske.


For de fleste av oss sportsfiskere handler vinteren om overlevelse. Vi venter på neste sesong. At isen skal gå og at våren skal komme slik at favorittvann og elver igjen skal bli tilgjengelige. I praksis har vi tre valg i denne perioden; youtube og andre former for dagdrømming, saltvannsfiske eller isfiske. En kombinasjon av disse tre er selvfølgelig lov. Isfiske i januar er for de mer spesielt interesserte, men nå i mars/april er det en utrolig trivelig form for friluftsliv. I den anledning har vi testet tre isfiskekombinasjoner fra Pure Fishing.


Vi har testet Abu Garcia's Veritas 2.0 Ice og Volatile Ice, samt Shakespeare Ugly Stik Gx2 Ice. Veritas og Ugly Stik fikk vi levert som komboer, mens vi fikk med en Abu Black Max til Volatile. Vi fikk Fireline til snellene, mer om det senere i artikkelen.

Fra toppen: Shakespeare Ugly Stik GX2 Ice combo, Abu Volatile Ice med Abu Black Max og nederst Abu Veritas Ice Combo



Abu Garcia Veritas 2.0 Ice
Veritas fikk en oppgradering i 2016. Dags artikkel om den finner du her. Samtidig dukket det også opp en modell for isfiske. Stanga er ca 70 cm lang, men bortsett fra det er det overraskende lite ved designet som skiller den fra originalen. Vi kan legge til at det finnes to forskjellige versjoner av denne i Norge, hvor forskjellen er noen centimeter i lengde. Abu har valgt legge litt ressurser på design, og sammenlignet med mange andre isfiskekombinasjoner ser dette veldig bra ut. Veritasstanga er bygget på nano-teknologi som betyr at den har hentet materiale og inspirasjon fra serien for fiske i sommerhalvåret. Stanga består av 24T grafitt og har ringer i rustfritt stål med innlegg i aluminium, som gjør at de tåler en trøkk. Håndtaket er i behagelig EVA, som holder seg varmt og komfortabelt selv under norske vintre.

EVA-håndtak, minimalt med materiale for å redusere vekt, samt Micro Click snellefeste 
(strikken på bildet brukes under meite for å kompensere for åpen bøyle).

Gode komponenter er viktig for kvalitetsfølelsen, og ikke minst er et skikkelig snellefeste absolutt en fordel i forhold til noen brede gummibånd. Abu lanserte et nytt snellefeste til denne serien. Patenten heter Micro Click, og innebærer at ringen man dreier på for å skru fast snella har fått klikkfunksjon. Resultatet er at man får hakk som holder igjen ringen slik at snella ikke løsner ved bruk.
En annen del av moderne design er delt håndtak og synlig klinge. Det ser flott ut, men kan bli litt kjølig uten hansker på de kaldeste dagene.
Abu har paret stanga med en passe enkel haspelsnelle i 500-størrelse. Snella har en overraskende god brems, i forhold til størrelse, som under vårt fiske har fått bryne seg på gjedder i snipeklassen. Bremsen er grei å justere, og helt klart et bra alternativ til andre haspelsneller i budsjettklassen.
Aksjonen i stanga er ganske myk. Den er ikke progressiv og kan nok kalles helaksjon, uten noen definert rygg. Når man belaster den, for eksempel ved gjeddemeite, bøyer den seg helt inn til snellefestet. Til gjengjeld har man her en kombinasjon som passer utmerket til lettere isfiske også. Abborfiske med balanse eller en liten lipless crankbait som alternativ til standard balansepilk fungerer meget godt. Til og med litt tyngre mormyshkaer fungerer fint. Fordelen er at man kan kjøre fisken på en vanlig stang og snelle i stedet for å dra opp sena fra pilkestikka for hånd. Vi har funnet denne komboen til 700 kroner i Norge, noe som må sies å være en god pris for et sett av slik kvalitet.

Myk klinge, med god følsomhet gjør at den håndterer balansepilk med opphenger bra. 
Neste sesong skal den få bryne seg på røyeblinker!

Abu Garcia Volatile Ice
Slank hanngjedde over maksmålet en mild februardag...

Volatile er en anerkjent predatorserie, og kommer også en versjon for isfiske. Her snakker vi for eksempel meitefiske etter abbor eller gjedde, med snellefeste for multiplikatorsnelle. Vi har fisket med balansepilk og vanlig vertikalpilk, men vår mening er at triggerdesignet på stanga gjør den veldig godt egnet til statisk meitefiske.

Klassisk triggerfeste, skrufeste foran snella og EVA-foam på håndtaket. 
Et godt sammensatt snellefeste.

Stanga har en lengde rundt 80 cm, og er da litt lenger enn Veritas. Når det gjelder kjøring av fisk har denne også fått bryne seg på sinte smågjedder og takler jobben meget bra. Stanga har halvaksjon, og dermed en definert rygg som takler fisk av litt størrelse greit. Designmessig er den tiltalende, og i likhet med Veritas mer velgjort enn de fleste enkle isfiskekomboer man får kjøpt i Norge.

Volatile Ice ser ut som de mer kjente stengene i serien og ser, etter vår mening, ganske eksklusiv ut!

Med Volatile og Veritas har Abu tatt et steg mot mer eksklusive isfiskestenger slik man gjerne ser fra det amerikanske markedet hvor moderne isfiske er mer en livsstil enn et tidsfordriv. For de som ønsker å prøve seg på isfiske eller vil oppgradere de gamle stikkene er begge Abu-komboene veldig gode valg. Som Veritas er Volatile også bygget på nano-teknologi, 24T grafittklinge med ringer i rustfritt stål med aluminium innlegg. Den har EVA-håndtak, men i motsetning til Veritas et mer standard snellefeste uten klikkfunksjon, men med EVA-foam. Der veritas føles noe kald får man her foam å holde på.

Abu Black Max lavprofil gjør seg godt sammen med Volatile Ice. Denne komboen ligger godt i handa under kjøring av fisk.

Vi kombinerte Volatile-stanga med en Abu Garcia Black Max, ei snelle vi har god kjennskap til fra fiske i sommerhalvåret. Det er en lavbudsjettsnelle, men den får jobben gjort enten du fisker på isen eller åpent vann.
Volatile Ice virker ikke å være tilgjengelig som kombo, men stanga finnes i norske butikker til 400 kroner, og kan settes sammen med din favoritt multiplikatorrulle. Ei multiplikatorsnelle som gjør jobben til isfiske kan man få kjøpt til noen hundre kroner, og gjør at man kan få en kombo i prisklassen til Veritas. Også et meget godt kjøp i våre øyne.

Ugly Stik Gx2 Ice
Med navnet Ugly Stik forbinder vi robusthet pakket inn i en lavere pris enn tilsvarende stenger fra andre merkenavn. Deres isversjon er intet unntak, og her får man faktisk den råeste stangtuppen av alle tre stengene.

Ugly Stik i kamp mot nok ei gjedde. Meget følsom tupp med støtte i en solid rygg.
Stanga har, som de to Abu-stengene EVA-håndtak. Den har de etterhvert så kjente Uglytuff-stangringene som Shakespeare er så kjent for. Disse er laget i ett stykke rustfritt stål, og har vist seg å være meget solide ringer beregnet for tøft bruk. Stanga kombinerer karbonfiber med glassfiber, som gir en sterk og sensitiv stang. Selve stangtuppen er laget i glassfiber som gir en meget myk og følsom tupp, samtidig som at den tåler meget røff bruk. Kombinert med en god rygg gir dette en stang som gjør kjøring av fisk til en lek. Selve stanga er ca 76 cm lang, og legger seg midt mellom de to stengene fra Abu. Ugly Stik komboen leveres med en haspelsnelle fra Shakespeare-Fishing, som ikke kan skilte med like mange kulelagre som snella på Veritas'en, uten at vi har testet over så lang tid at vi kan si noe om forskjellen på nettopp dette. Den kjennes dog ikke like stram som Abu-snella og bremsen er heller ikke like jevn.

Shakespeare sin haspel har fine røde detaljer som matcher designet på snellefoten. 
Snella strammes i likhet med Veritas og Volatile foran snellefoten. Dette fungerer bra, selv om designet på snellefestet ikke er like slående som Abu sine!

Når det er sagt så gjør den jobben, og på siste fisketuren kjørte vi godt over halvparten av gjeddene på nettopp denne komboen, til tross for at det var fem andre komboer i arbeid rundt omkring på isen. Det er ikke noen tvil om at denne stanga, og snella, har et enklere design enn de to komboene vi har kjørt med fra Abu. Vi har hatt mye moro med dette oppsettet, og det kommer til å bli brukt flittig de neste sesongene. Settet koster 500 kroner, mens stanga kan kjøpes løst for 300 kroner. Dette er med andre ord mye for pengene, akkurat som med utstyret fra Abu.

Et navn forbundet med røff bruk. Vi forventer at denne stanga tåler en trøkk som sine større familiemedlemmer!


Om sneller til isfiske
Veritas og Ugly Stik kom som nevnt som komboer, altså med tilhørende sneller. Snellene er for oss helt ukjente og plukket ut for å passe disse stengene. Snella som sitter på Veritas virker veldig tight og fin, og bremsen er ganske jevn. Alt i alt vil vi si den leverer bedre enn forventet når vi snakker om en kombo til noen hundrelapper. Alternativet er å kjøpe en litt bedre budsjettsnelle til like mange kroner som denne komboen koster, og det er ikke sikkert at vil gi noe særlig mer glede!

En godt matchet kombo med påspolet Fireline godt synlig ved isfiske.

Snella som sitter på Ugly Stik virker litt svakere enn Abu sin, men den leverer en jevnere brems og gange enn sneller vi har brukt sammen med andre isfiskekomboer i denne prisklassen tidligere. Alt i alt vil jeg si denne fungerer bra til dette bruket.

Den minst imponerende snella av de tre vi har fått låne er fortsatt et veldig godt alternativ, og har fungert prikkfritt under vinterens fiske.

Abu Black Max trenger neppe noen videre introduksjon, men her snakker vi snelle i budsjettklassen, og milevis fra toppsjiktet. Vi har testet en slik av 1. generasjon på både abborfiske og gjeddefiske på sommeren, og den takler dette greit så lenge man holder seg unna tyngre baits. Den er definitivt god nok til både aktivt isfiske og ismeite. Fordelen med en multiplikator kontra haspel er klar ved ismeite i den forstand at man kan frikoble spolen uten at sena raser av pga. vind. (Tips; på haspelsneller lønner det seg å sette en strikk rundt klingen på stanga som lina kan legges innom når man meiter).
En fordel med en litt rimeligere snelle under isfiske er at kombinasjonen olje og minusgrader påvirker snellene negativt. Jo finere snellene er, desto tightere er alle klaringer. Alt skal rotere lett og fint, uten slark. Når det blir kaldt blir oljen treg og gjør at snella stivner. Derfor er ikke dyre, påkostede sneller nødvendigvis veien å gå hvis man skal fiske i januar.

Til snellene fikk vi med Fireline av den nyeste typen. Dette er standard multifilament, men med oppgradert coating, eller belegg rundt fibrene. Fordelen med coating er at det hindrer vann å trekke inn i sena som i sin tur ødelegger oppbyggingen og nærmest "sprenger" fibrene i stykker.

Multifilament forbindes med høy bruddstyrke i forhold til diameter, og de siste årene har coating gjort at dette er alternativer også om vinteren.
Hvorvidt man velger å bruke multifilament, mono eller fluorocarbon som line ved isfiske er smak og behag. Dersom det ikke er altfor kaldt fungerer multi utmerket, mens vi nok kommer til å sette på mono eller FC til neste sesongs røyefiske da dette gjerne foregår under den kaldeste delen av vinteren.


Hva er bruksområdene?
Siden alle tre stengene har noe ulik aksjon, har de også styrken sin på forskjellige områder. Vi har kjørt smågjedder på alle tre stengene, og det klarer de uten problemer. Dette er ikke stenger man tar med på isen om målet er å bryte den beryktede 10-kilos grensa på gjedde, snarere et artig supplement til de stive storgjeddestengene. Vi vil heller påstå at dette er stenger man tar med på isen for å fiske de mest tallrike fiskene våre, abbor, ørret, røye og smågjedder. Selv om stengene ikke er beregnet for de største saltvannsfiskene våre kan de likevel by på hyggelige opplevelser på fjordisen. Skulle du da få på en større torsk eller annen tung saltvannsfisk blir vi ikke overrasket om du klarer å lande den. Alt handler om å kjøre fisken på best mulig måte, og bruke bremsen riktig.
Som vi skrev tidligere er en av tre triggerstang, og etter vår mening best til meitefiske. Dette er en smakssak, og noen vil sikkert synes det er vel så ålreit å fiske aktivt med trigger som haspel. Fordelen med haspel når man fisker aktivt er at man kan holde den i såkalt pistolgrep, som gir en veldig god og avslappende vinkel på håndleddet.

Litt større avstand til hullet enn ved bruk av tradisjonelle stikker, men i motsetning til stikkene får man overført bevegelser under isen til håndleddet desto bedre med en slik stang. legg forøvrig merke til hvordan stanga holdes. For en mer avslappet håndleddsposisjon kan man gjerne holde rundt snellefoten i såkalt pistolgrep!
Et annet punkt man må ta hensyn til ved valg av kombo er hvor lang stang man ønsker. Det er ikke store forskjellene på de vi har testet, med Veritas rundt 70 cm, Volatile på 80 cm og Ugly Stik et sted i midten. Her bør man gjøre en vurdering av hva man foretrekker når det gjelder å sitte tett på hullet og ha mest mulig stangrygg å kjøre fisk med.

Med en lengde rundt 80 cm har man fortsatt god oversikt over hva som skjer i den kritiske fasen mens fisken er ved iskanten.

Hvorfor investere i en slik kombinasjon til isfiske?
Som alt annet sportsfiske er det mye fokus på utstyr også blant ivrige isfiskere. Mens konkurransefiskerne nok kommer til å sverge til tradisjonelle, korte stikker også i årene som kommer skal man ikke se bort fra at de som tar en tur på isen for selve fiskeopplevelsen kan få mer moro ut av en dedikert isfiskekombo. Der konkurransefiske på is handler om å få mest mulig fisk, handler sportsfiske mer om opplevelsene. Disse vil utvilsomt forsterkes gjennom å bruke bedre og mer følsomme stenger. Vil du kjenne motstanden i fisken, er det lite som slår en god isfiskestang med en responsiv klinge. Der presterer alle tre komboene meget bra på hvert sitt vis.

Ingen storgjedde, men artig å kjøre på lett utstyr! :)








Dag Røberg
3/21/2016
C-map + Lowrance = sant

C-map + Lowrance = sant

Jeppesen har solgt sin marine del. Det er ingen hemmelighet at C-map tilsynelatende har slitt litt de siste årene, og når noen med en god ide sliter har de lett for å bli solgt.

Altor er kanskje ikke viden kjent blandt sportsfiskere flest, men de eier Navico, et selskap som igjen eier to selskaper de fleste med litt interesse for marin elektronikk har hørt om: Lowrance og Simrad Yachting.

C-map (eller "The marine division of Jeppesen" som pressemeldingen kaller det) er nylig solgt fra Boing-eide Jeppesen til Altor-eide Digital Marine Solutions (DMS). Dermed ender C-Map, Lowrance og Simrad opp med samme eier.

Jeppesen pressemelding

Leif Ottosson er et kjent navn for alle som følger med på pressemeldingene til Lowrance og Simrad. At han går inn på topp i ledelsen i DMS er neppe tilfeldig. 

Det gjenstår å se hva dette betyr i praksis for C-map og deres kunder. Men kjøpet kan bidra til å forklare Navicos tilsynelatende manglende interesse for Navionics de siste årene, en sak jeg hadde avskrevet som at de heller ønsket at kundene deres skulle bruke Insight Genesis enn Navionics. Men dette kjøpet er neppe en impulsavgjørelse. Med kjøpet utvider Navico sine kart-produkter betydelig, og entrer også kartmarkedet for profesjonell skipsfart. Kanskje ikke tilfeldig at Simrad Professional med sine nye modeller kjører samme programvare som Simrad Yachtings fritidsprodukter? Mulighetene for utvikling på tvers øker stadig, og kostnadssiden av den utviklingen blir mye hyggeligere når programvare-plattformen er identisk. Plattformen kalles forøvrig NOS-Navico Operating System, og er så vidt jeg vet Linux-basert.

Samtidig gir dette Navico en mulighet til å fritt tilpasse C-map til sine plattformer, en mulighet som det ellers bare er Garmin som har hatt med Garmins kartprodukter. Jeg har vondt for å se C-map dratt like langt som Garmin har gjort med tanke på kompabilitet, det er ingen grunn til å tro at dette vil føre til at kun C-map kan brukes på Lowrance/ Simrad, ei heller er det liten grunn til å tro at Lowrance-Simrad låses mot C-map. 

Jeg håper det første som fikses er tregheten Lowrance og Simrad får når man bruker C-map på de. Kartplotteren blir seeeeg.

For mer informasjon:

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/21/2016
Raymarine CP470 og CP570

Raymarine CP470 og CP570

Jeg har tidligere kritisert Raymarine litt når det kommer til ekkoloddene deres. Men nå skal vi se på noe jeg synes ER bra. Raymarine har i det hele tatt kommet med mye bra siden FLIR kjøpte hele butikken.

Jeg har tidligere testet Raymarines enklere modellserie Dragonfly mot det som da var tilsvarende modell hos Lowrance. Den testen kan du lese HER. Men nå legger vi alt forbundet med "enkel" på hylla og ser på de to mest avanserte ekkoloddmodulene Raymarine har å by på, CP470 og CP570. Dette er ekkolodd jeg godt kunne satt i min egen båt.

CP470 er Raymarines billigste alternativ for CHIRP med Airmars givere, og som testen av Dragonfly viste er CHIRP med Raymarines egne givere ikke noe å skryte av på litt dypere vann. Det er her listen legges hvis man skal ha et skikkelig godt ekkolodd fra Raymarine.
Raymarine CP470

CP470 er en dobbeltbånds CHIRP ekkoloddmodul, men Raymarine "jukser" litt for CP470 bruker bare et frekvensbånd av gangen. Jeg bruker klammetegn rundt jukser, for dette er ikke noe dårlig kamuflert knep, Raymarine er helt åpne om det. For brukeren kan man uansett diskutere om det har noen betydning. "Ekte" dobbeltbånds CHIRP kombinert med en ekkoloddgiver som håndterer to ulike frekvensbånd (to av Lav, Medium eller Høy) innebærer at modulen sender på begge frekvensbåndene samtidig.

Men dette er ikke nødvendigvis så viktig. Delvis er ikke høy ping noe enormt poeng hverken på store dybder eller med CHIRP, og delvis er det litt begrenset hvor viktig det er at den første raden med pixler på ekkoloddskjermen oppdateres, så lenge det skjer ofte nok. (Ping sier noe om hvor ofte ekkoloddets akustiske signal sendes ut.)

CP470 kan pumpe ut opptil 2.000W, og det er mer enn nok. Halve poenget med CHIRP er at energien i signalet blir større ettersom man sender en serie med signaler, ikke bare ett signal. Den totale energien i en slik serie blir uansett mange ganger større enn det enkelte signalet dersom alt annet ellers er likt. Til sammenlikning er min egen SonarHub-modul fra Lowrance på bare 250W.

Veil pris i Norge er 18.690,-

CP570 er flaggskipet.
Raymarine CP570

CP570 er noe kraftigere enn CP470, men den største forskjellen er at den er en "ekte" dobbeltbånds CHIRP ekkoloddmodul. CP570 fyrer med andre ord av på begge frekvensbåndene samtidig. Det sier seg selv at dette blir mer kostbart enn CP470. Litt enkelt sagt består CP570 av to separate ekkolodd i en og samme modul.
Veil pris i Norge er 24.990,-

Modulene støtter Airmars XID og digital temperatur. CP470 og CP570 er bare ekkoloddmoduler, for å bruke de må du nødvendigvis ha en skjerm og en (eller flere) ekkoloddgivere. Modulene er kompatible med de fleste av Raymarines kurante multifunksjonsskjermer.


I tillegg må du nødvendigvis ha en eller flere ekkoloddgivere fra Airmar. Se DENNE artikkelen for en oversikt over konevinkel og frekvensområde for de vanligste CHIRP-ekkoloddgiverne fra Airmar.

Det kan hende det blir litt praktiske eksempler her på bloggen med dette utstyret etterhvert. Den som lever får se. :)

Bildene i artikkelen er hentet fra Raymarine.com
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/18/2016
Camp Villmark 2016

Camp Villmark 2016

Det er snart tid for Camp Villmark igjen. 31.03.16-03.04.16 skjer det ville ting på Lillestrøm.


(foto: campvillmark.no)
Team Colibris rapport fra 2015 kan leses HER. I fjor var altså Villmarksmessen død, og Camp Villmark reiste seg fra asken.

Det er mye "blandet drops" blant utstillerne, komplett liste ser du HER. Hvis jeg tar en tur skal jeg innom:
Angling IQ
Mjøsservice
Stangtuppen
Villmarksbutikken
Gero

Jeg er svært usikker på om jeg skal ta turen til messa i år, etter fjorårets negative opplevelse. Å betale flere hundre kroner for å komme inn og se på noe jeg kan se på gratis i butikkene til Gero og Villmarksbutikken byr meg i mot. Du skal handle ganske mye til rabattert pris for å forsvare kostnaden med å ta med familien på Camp Villmark.

Som for båtmessen Sjøen for Alle må prisnivået ned hvis besøkstallet skal opp, alternativt må hele opplegget gjøres verdt prisen. Jeg ser ikke en eneste småskalaprodusent av fiskeutstyr på utstillerlisten, så nok en gang velger Camp Villmark å drite i den spennende småskalaproduksjonen og casher heller inn på sikre betalere. Her gjør de stikk motsatt av et par svenske messer, hvor småskalaprodusentene får leie en plass til lav pris, siden de i seg selv trekker folk til messen til glede for både øvrige utstillere og arrangør. Hadde Camp Villmark hatt disse på plass, hadde også billettprisen vært akseptabel, siden de da faktisk hadde hatt et unikt tilbud. Nå er det bare en ansamling med akkurat det samme du finner i en butikk. Camp Villmark har ikke engang det, for de mangler fortsatt aktører som XXL, Gressvig, Skitt Fiske etc.

"Arrangementet er fullpakket med spennende utstillere og morsomme aktiviteter. Camp Villmark er en inspirasjonsarena for alle med interesse for jakt, fiske og friluftsliv." Hevder Camp Villmark selv. Skal de komme i nærheten av sin egen beskrivelse må de gjøre det bedre enn dette.

Jeg er ikke imponert av Camp Villmark så langt.

Billettprisene er til å få hikke av:
Voksen 180,-
Ungdom 100,-
Familie (2+2) 450,-
Honnør 120,-
Barn under 10 år gratis.

EDIT: Det viser seg at Camp Villmark kommer til å ta enda drøyere priser i døra enn på nett. Dette i følge deres egen Facebook-side. Du er herved advart.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/16/2016
Simrad Professional - det er lov å drømme litt

Simrad Professional - det er lov å drømme litt

Simrad Professional kom i vinter med noen nye modeller, her tar vi en kikk på de jeg gjerne skulle hatt i båten min. Dream on...


Du har tidligere lest at jeg foretrekker dedikerte skjermer til ekkolodd og kart. Jeg vil for eksempel heller ha to 5" i portrettformat (4:3) enn en 9" i widescreenformat (16:9). Årsaken er at jeg mener at det er skjermens høyde som betyr noe både for kart og ekkolodd, selv om skjermens bredde er hyggelig når man bruker sidescan eller kjører med delt skjerm. Skal man bare ha en skjerm er widescreen mer fornuftig, men her ser vi på dedikert ekkoloddskjerm.


Simrad S2009 har tatt meg på ordet. Dette er en 9" skjerm lik som Simrad NSS Evo2 i 9" jeg lånte vinteren 2014/2015, men snudd 90 grader så den står på høykant.
Simrad S2009 (foto:www.navico-comercial.com)
Når du ser hvordan Simrad NSS Evo2 i 9" ser ut er likheten slående, men S2009 har ikke touch-funksjonaliteten.
Simrad NSS Evo 2 9" (foto; www.simrad-yaxhting.com)


Inne i S2009 er det også flere likhetstrekk med NSS Evo2. Ekkoloddet er tilnærmet identisk, dvs et tilsvarende CHIRP-ekkolodd. I NSS Evo2 har CHIRP-ekkoloddet en RMS på 250W, mens S2009 har 500W. (Til sammenlikning har Simrads dyreste ekkoloddsmodul, BSM-3, 250W). RMS-effekten for CHIRP ekkolodd er egentlig ikke enormt viktig. Årsaken er at man kan øke pulslengden i frekvenssveipet uten at det går utover oppløsningen. Dette i motsetning til ekkolodd med låst frekvens, hvor økt pulslengde automatisk betyr dårligere oppløsning.


Skjermen til S2009 har den samme oppløsningen også, 800X480, men siden skjermen er på høykant blir nødvendigvis oppløsningen i forhold til den vannsøylen man viser på skjemrmen nesten dobbelt så stor på S2009 som på NSS 9 Evo2. Begge skjermene er 1200 nits, med andre ord lyssterke nok til å stå ute på dekk i direkte sollys, og fortsatt være leselige.


S2009 er basert på mye av den samme softwaren som i NSS Evo2, men skal i følge Simrad være "mer robust". Du kan logge sonar med S2009, og den kan settes i nettverk med de samme ethernetkablene som vi ellers kjenner fra Lowrance og Simrad.


S2009 har en bror i R2009 som er en ren radarskjerm. S2009 har i USA en pris rundt 1400,- USD, og det er egentlig ikke så hakkandes galt.


Hvis du virkelig vil klinke til, så har S2009 en storebror i S2016. Her ser vi på en 16" ekkolodskjerm i widescreenformat. At formatet ikke er portrett er kanskje til å leve med når oppløsningen er hele 1366X768 og vi har en høyde på skjermen som er høyere enn S2009. Men vær obs på at lysstyrken bare er 400 nits så dette er en skjerm som bør stå inne, selv om den i likhet med lillebor er klassifisert som IPX7  og derfor tåler elementene vi ellers møter utendørs.


Simrad S2016 (foto:www.navico-commercial.com)
Det er ikke bare størrelsen som drar på her, prisen øker også. Ca 4000,- USD må du regne med. På den annen side vil ikke S2016 passe på dashen i båten min, så jeg får se meg om etter noe annet.....









Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/15/2016
Sjøen for alle 2016

Sjøen for alle 2016

Det ble bare tid til et kort besøk i dag, sammen med familien.

Det første jeg reagerte på var billettprisene. 150,- for voksen eller 300,- for to barn og to voksne. Jeg mener familiebilletten kostet 200,- i fjor og 50% prisøkning er drøyt. At man i det hele tatt må betale for å komme inn i en butikk kjenner jeg at er drøyt. Med bensin, bompenger, parkering og litt mat er besøket på messen i praksis en kostnad på rundt 1000,- Det er for mye.

Riktignok hjelper aktivitetshallen betydelig på fars tilfelle av gjerrigknark-humør. En gratis båttur med en av de to Elias-båtene var populært:

Erica i Elias-båten


 Klatreveggen var også gratis og enda mer populær.
Erica utfordrer tyngdekraften
Hoppeslott og sjørøverskute ble også besøkt, mens vi stod over radiostyrt båt. Da var det slutt på ting som ikke kostet penger. 

Oslofjordmuseets aktivitet var dog verdt å bruke 40,- på. De hadde et smått genialt opplegg der barn fikk lage sin egen lille båt, som igjen fikk motorkraft fra en gummistrikk. At pengene går til en god sak er et pluss.
Erica lager båt
Aktivitetshallen var stort sett det vi rakk, men jeg kom meg så vidt innom standen til ProNav der jeg ble stående og snakke med en hyggelig kar om gjørs i Øyeren. På vei ut svingte vi innom Antares 5.80. Dette er den minste båten i Antares-serien, og kan kanskje være et alternativ for meg ettersom familien har ekspandert og pt har jeg ikke soveplass for både meg og barn i min Guymarine Evada 540. Men smaker det så koster det. 320.000,- med Suzuki 90HK. Båten er også et par hundre kilo tyngre enn min, som gir ringvirkninger med tanke på henger og bil. I praksis vil et slikt båtbytte komme på langt over 500.000 siden jeg også må bytte bil. Det får bli med tanken.
Erica og Camilla inspiserer Antares
En båt som er flunkende ny er Aluventure 6500. På mange måter den rake motsatsen til Antares.



Jeg håper på bedre tid til neste år, kanskje jeg da kan få kommet meg til båtmessen i Gøteborg også. Men kjære arrangører av SFA, enten må dere få inn 3-4 ganger så mange barnevennlige aktiviteter eller så må dere gjøre noe med prisnivået. 
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/13/2016
Sverige skifter kurs - snart lov å logge i saltvann

Sverige skifter kurs - snart lov å logge i saltvann

Nå snur Sverige i saken om logging for å lage dybdekart, og følger etter Danmark ved å lempe på de gammeldagse reglene som forbyr privat kartlegging i saltvann. Svenskene kommer til å tillate dette fra 01.05.2016.

Da gjenstår det å se om også Norge vil følge etter Sverige og Danmark i denne saken. Jeg har mine tvil, det er ikke mer enn et par år siden det norske forsvaret foreslo å innstramme reglene her i Norge, altså det stikk motsatte av hva våre naboland gjør. En kan lure på hva som foregår oppe i hodene til vår forsvarsmakt når de forbyr aktiviteter som vil øke sikkertheten for fritidsflåten, samtidig som de i praksis ikke kan gjøre noe som helst med russernes opplagt kartleggingsaktivitet langs kysten vår. Slik aktivitet kan du lese mer om HER.

Svenskene kan heve flagget!

Så nå kan altså svenske sportsfiskere og båtentusiaster se frem til langt bedre kart i årene fremover. Alle variantene listet opp HER blir nå lovlige.

Link til nyhetssaken:
http://pakryss.se/tillatet-att-mata-och-dela-vattendjup/

Den svenske regjeringens forslag:
http://data.riksdagen.se/fil/72E69601-F827-4024-99B8-17A07AE0C8F5

Det svenske forsvarets uttalelse:
http://data.riksdagen.se/fil/E6FFCB9E-7216-42D0-A94D-36CE0FF4786E
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/11/2016
Nitelva 09.03.16 - sesongstart med flatt startbatteri

Nitelva 09.03.16 - sesongstart med flatt startbatteri

Etter to måneder uten fisking, begynte selv nyttårsturen med kulde, snø og null bett å fremstå som en drømmetur. Når hjernen begynner med slike sprell, er det godt å komme seg ut og få virkelighetsoppfattelsen tilbake.

Min andre vinter på rad uten isfiske er snart et faktum. Ikke noe stort savn egentlig, det har vært litt for mye annet å finne på, og litt for få knallfine dager i vinter. Men nå var det på tide å få båten på vannet igjen. Planen var egentlig å gjøre akkurat det sist lørdag, dagen var til og med godkjent av familierådet. Bare synd værgudene ikke hadde fått med seg vedtaket...

Dagen i dag begynte heller ikke spesielt bra:
Ta litt strøm og la den vandre.
En aldri så liten tabbe fra min side innebar at Teriosen jeg skulle bruke i dag hadde flatt batteri. På med startkabler og den andre Teriosen. Etter 30 minutter var det fortsatt ikke noe liv å spore, og desperasjonen kom snikende. Bare å innse at jeg trenger et nytt startbatteri, og at den ene bilen pent måtte bli stående til det var ordnet.

Dag R ble med i dag, og vi skulle møtes på Storøen i Tyrifjorden for å sjøsette båten min og jakte på gjedder. Flatt batteri betød bytte av bil, bytte av bil betød å pakke om, og ikke minst måtte jentungen leveres på SFO siden alt dette betød at fruen måtte klare seg uten bil i dag. Humøret var ikke på topp hos undertegnede, men takket være en fantastisk snuoperasjon av dagens planer fra min kjæres side kom jeg meg i hvertfall avgårde. Kraftig forsinket, og med et humør som var alt annet enn lystig, men jeg var på vei. 

Humøret ble enda værre da jeg nærmet meg Sollihøgda og så mobilen lyse opp med følgende tekstmelding: "Vi er minst en uke for tidlig ute." Siden jeg kjørte bil fikk jeg ikke sett nærmere på meldingen, men ante uråd. Da jeg kom frem skjønte jeg hva Dag mente, det var ikke tale om å få ut en båt på Storøen nå. De to ukene som var gått siden sist jeg så til båten hadde bragt med seg masse ny snø og en hel del mer is. Alle bryggene hadde gangbar is rundt seg, og båtrampen var både iset inne og skjult under 40-50 cm med snø. Jeg kunne såvidt kjøre inn der båten står på hengeren sin, men å skulle få ut et drøyt tonn derfra var bare å glemme. Bilen hadde mer enn nok med å komme seg ut igjen uten last bak.

Vi trengte en ny plan, og vi trengte den fort. To alternativer kom opp, begge passet nogenlunde med det utstyret vi allerede hadde i bilene våre. Plan en var å dra til Oslofjorden å fiske etter torsk, plan to var Nitelva for å fiske etter gjedde. Der og da var jeg ikke spesielt fristet av noen av alternativene, men kursen ble satt mot Lillestrøm og Nitelva.

Ved Lillestrøm tok vi en kort stopp og diskuterte litt alternative steder nedover elva. Dag lot seg kjapt overtale til å prøve en plass jeg har besøkt før, en bit ned i elva. Det skulle vise seg å bli et godt valg.

Da vi kom frem var det rene påskestemningen. Solen tittet frem fra skydekket, snøen var kram og plussgradene sammen med minimalt med vind gjorde selv Nitelva vakker. Vi fant oss en plass hvor vi rigget opp stengene, og så tok jeg noen korte kast for å sjekke at Pikewallis-shadden min gikk pent i vannet.

På det tredje kastet kjente jeg en merkelig tafsing der ute i møkkavannet et sted. Lett forfjamset gir jeg tilslag, og jaggu svarte det i den andre enden. Det var ingen stor gjedde, men når det er flere måneder siden sist går pulsen gjennom taket ganske fort. Hei du så godt det var å kjenne på spinnfisket gjedde igjen.

Det var ikke helt enkelt å lande fisken der vi stod, men med Dags hjelp fikk jeg klatret ned og nærmest vippet fisken opp og inn. 
Sesongens første!
Hadde noen sett oss der og da hadde de nok ringt etter folk med slike skjorter som har ekstra lange ermer som festes bak. Når to voksne menn presterer å juble høylydt og utveksle high-fives over en gjedde som kanskje bikker en kilo, er det sikkert grunn til bekymring for deres mentale helse. Men det var nå slik det var, det var rett og slett topp stemning.

Slik gikk resten av dagen. Vi fisket sniper og hadde det som plommen i egget. Når vi ga oss 15.30, cirka fire timer etter det første kastet, hadde Dag avkroket 3 gjedder og jeg 8. Omtrent like mange hadde kroket av seg selv, enten i det de tok jiggene våre, eller inne ved land.
Dag fikk tre.

Det var merkbart bedre bett når solen enten tittet skikkelig frem, eller bare såvidt var bak skyene, enn når det var grått og trist. Det virket som gjeddene var like glade i godt vær som oss, noe som er ganske naturlig når vannet er så kaldt som nå.
Dag denger
Jeg fikk alle mine fisk på shadjigger, dvs jigger med fiskehale, ingen på "tailer", dvs jigger med slangehale. Jeg tror statusen var det samme hos Dag. Hans beste jigg for dagen var en McRubber, mens hos meg var det jevnt fordelt mellom PW-shadden og Dexter. Alle forsøk på å fiske med litt tyngre jigghoder endte med tapt redskap, jigger rigget med shallowskrue eller lette hoder opp til 10g var dagens vinnere. 

For de som venter på en test av Lowrance Elite 7 Ti må jeg bare si sorry. Så lenge jeg ikke får ut båten får jeg heller ikke testet noe som helst. Neste mulighet er sannsynligvis i påsken, da regner jeg med litt tid på vannet. For de som reagerer på retusjerte bilder får jeg også si sorry, det skal ikke bli en vane.

Dette var forresten første gang Dag og jeg har fisket sammen. Forhåpentligvis blir det ikke altfor lenge til neste gang.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/09/2016