Grunnet flytting med tilhørende kjøp og salg av bolig har det blitt lite timer på påhengeren min siden jeg kjøpte den våren 2018, men nå bikket den 100 timer og da er det tid for en liten service.

100 timer med lek unnagjort, da følger et par timer med service.

Dag og jeg, Lars, hadde planlagt en ekspedisjon til Dalarnas dype skoger en god stund, og forrige uke var det endelig dags for å ta fatt på den lange ferden til Rättviks kommun.

Målet var Ejheden, og hytte leid av Guidefathers AB.

Ejheden og båthusene i bakgrunnen

Guidefathers AB, med Olle i spissen, leier fiskeretten for store deler av Storejen og hele Lillejen. Dette er to fiskerike og spennende sjøer som ligger langt fra bebyggelse. Historier om storfangster fra først og fremst Storejen strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet og inn på begynnelsen av 1900-tallet. Da var det slutt på bosettelsen her, og stedet har nok i lange tider sett ut som det gjør i dag. Guidefathers leier flere hus i Ejheden, hvorav to fungerer som utleieenheter for øyeblikket. Dette betyr at de som fisker her stort sett har et helt fiskevann for seg selv. Det er verdt å nevne at man kan leie alt man trenger av Guidefathers, inkludert båt med bensinmotor og frontmontert elmotor for effektivt spinnfiske. Hyttene er utstyrt med sengetøy og vann i dunker. Toalettfasilitetene er også helt kurante.

Stort landskap

Turen til Ejheden tar mange timer, og siden vi begge hadde vært på kontoret frem til eftan ble det midnatt før vi ankom hytta. Vi ble tatt imot av Olle, som ble med oss ut i båten på dag 1 for å vise oss rundt. Vi startet med å nyte utsikten utover Storejen en sen kveld i slutten av juli.

Midnatt i Ejheden, utsikt utover Storejen

Været var strålende, for oss... Det var nok ikke like strålende for storfisken som glimret med sitt fravær. Den første dagen var vi i kontakt med fin fisk og fikk se noen, før de skrudde på lokket og takket for seg altfor tidlig etter vår mening. Nordavind og knallblå himmel er og blir litt kinkig når det gjelder abborfiske. Vi skal uansett ikke klage på omgivelsene, Ejheden er vakkert. Utsikten fra hytta er vanskelig å slå.

Cabin with a view

Slik storslått natur gir mulighet til mange flotte bilder, og minnekortet er fylt opp med mye mer enn det jeg får plass til her. Hver morgen var like storslagen, og selv om tåke ofte kan være skummelt når man er ute i båt var ikke dette noe vi bekymret oss over her som vi var helt alene på sjøen. Fine bilder blir det også.

Tåkete morgen på Storejen.

Tåka lettet til slutt, og avslørte et majestetisk landskap

Jeg har nevnt at vi var alene på sjøen, men dette er ikke helt sant. Sjøen har også et par spesielle innbyggere som holder seg et stykke over vannskorpa. Vi kom veldig tett på et fiskeørn-par som ifølge guiden har holdt til i området i lengre tid.

Fiskeørna var litt usikker på hva den syntes om oss

Siden både Dag og jeg kjører båt fra norske Pioner benyttet vi anledningen til å ta med min båt som er best utnyttet hva plass angår med tiller i stedet for styrekonsoll. Dette fikk vi også testet den første dagen da vi fisket tre mann fra båten i mange timer uten at noen klaget i det hele tatt. Dette er rett og slett en veldig stabil og fin fiskeplattform.

Pioner 14 Fishing Tiller ligger trygt og godt mens gutta lunsjer

Letthåndterlig båt på steder hvor det ikke er anlagt brygge av naturlige årsaker

Gutta boys vinker til drona

Vi visste på forhånd at Storejen er noe spesiell hva gjelder struktur, så her gjelder det å holde seg våken for å unngå å kjøre på blokker store som hus. De kan dukke opp hvor som helst! Disse blokkene fungerer også som magneter på fisken, og vår guide kunne fortelle oss at det er rundt slik struktur at de fleste velger å ankre opp og fiske. At det er lagt ut "risvaser" ved flere slike punkter øker også sjansene for napp.

Dypt område med ca 8 meter, med mindre man kjører rett over blokka på venstre side...

Som bildet over viser er det veldig enkelt å lokalisere fisk om man bruker sidescan og leter struktur. Jeg kjører for tiden med Lowrance Elite Ti2 på båten, og med Active Imaging-giveren blir det flotte bilder som gir en klar indikasjon på hvor det kan lønne seg å fiske.

Med litt justering får man veldig skarpe bilder med nye Elite Ti2

Selv om det er mange skjulte farer under overflate på et vann som Storejen er det også en god del skjær og grunner som stikker opp over overflaten. Fiske langs kantene på disse kan også levere fisk, men som vår guide fortalte oss flytter fisken en del på seg, og opptrer ofte samlet på små flekker. Derfor er et verktøy som sidescan helt uvurderlig.

Det er mange skjær i sjøen ved Ejheden

Det mangler ikke på fisk i sjøen, og med en guide som avslørte de fleste plassene og "risvasene" var det bare for oss å prøve å kroke alle de hissige abborene som lurte under overflata. Vi har sjelden opplevd slik abbor-race som vi gjorde her, men det var først når Dag kroket den første av de litt bedre fiskene kameraet ble tatt frem.

Pen abbor fra "Stormklippan"

Den peneste fra dag 1

Som de fleste abborfiskere vet så svømmer det ofte noen grønne slimraketter i samme område, og vi traff begge på flust av disse i løpet av turen. Felles for de alle var at de akrobatiske evnene var finpusset, og kampene ble overraskende heftige.

Dag med en av mange friske gjedder

Vi fisket stort sett med softbaits etter abboren denne turen da vi fant ut tidlig at fiskene holdt seg langs bunnen og rundt struktur. Dette gikk hardt utover utstyr, som både kilte seg fast mellom steiner og blokker, samt at sulten og hissig abbor knep av både en og to haler på jiggene våre. Derfor smakte det ekstra godt da Dag fikk tatt revansj på abboren som bestemte seg for å nappe av hele shad'en jeg hadde servert den noen minutter tidligere. Snakk om flaks, for både meg og abboren!

Ikke noe i veien med appetitten til den karen der

I tillegg til å fiske frittliggende grunner og blokker var det også spennende kanter langs land, og den mest kjente er den såkalte "abborrebakken" hvor vi fant mye fisk. Det skal godt gjøres å kjøre forbi der uten å ta noen kast. Pass dog på, her er det nok av kvist og kvast på bunnen å donere utstyr til.

Spennende kant hvor fisken sto helt inntil land

Når kvelden senker seg over Storejen er det dags for å returnere til hytta og varme opp før natta, som blir kald oppe i de dype svenske skoger. Noen obligatoriske bilder av solnedgang ble det også tid til.

Elite Ti2 med insight genesis i full sving for å skape "live" dybdekart

Hyttene på Ejheden er av den enkle sorten, for her finnes det ikke strøm utenom et solcellepanel for lading av diverse batterier. Men det finnes vel knapt noe som er koseligere enn å fyre opp i peisen i ei mørk hytte etter en lang dag ute.

Herlig peis som varmet godt når temperaturen krøp ned mot 3 grader utendørs

Før vi reiste fra Ejheden måtte vi ta en liten runde i nærområdet, for blant annet å sjekke om vi ville klare å ta opp båten selv, uten 4wd. Vi hadde fra før sett litt glimt av hva som befant seg rett ved hytta, og det skulle vise seg at "kirkegården" hadde noen spenstige historier på lur. Disse var nedtegnet på en infotavle ved inngangen til gravplassen. Som tidligere nevnt har det vært bebyggelse her, og fra midten av 1800-tallet ble man pålagt å gravlegge mennesker et sted hvor den omreisende presten kunne hive på vigslet jord. Tidligere var de aller fleste gravlagt på diverse holmer rundt sjøen. Kirkegården ligger oppe på en høyde, så her hadde man nok veldig fin utsikt på den tiden hvor plassen var i bruk.

Kirkegården i Ejheden

Potensielt flott utsikt

Båten er på land, og vi setter kursen vestover igjen

Det er EN fordel med å bli eldre, og det er muligheten til å kjøpe (stort sett) det man har ønsket seg frem til nå. Z-Bait er et eksempel på akkurat det.

Bak Z-Bait står Joakim Larsson, en trivelig svenske med over middels interesse for vertikalfiske og metallarbeid. Z-Bait har eksistert lenge og var et et av de første "proffe" festene for vertikalfiske som kom på markedet da fiskeformen som svenskene kaller "prickskytte" tok av.

Z-Bait (Foto; Z-Bait)

Hva er poenget?

Jeg har allerede diverse ekkoloddgivere på båtens akterspeil, og ekkoloddgiver i den frontmonterte elmotoren (Motorguide Xi5). Så hva skal jeg da med et eget stativ for ekkolodgivere? Stativet har to funksjoner i båten min, det brukes ved vertikalfiske og ved spinnfiske. 

Aktivt vertikalfiske der fisken søkes opp ved å kjøre rundt er ikke veldig utbredt i Norge, men det burde det vært for teknikken er både morsom, utfordrende og (når man kan det) effektiv. Man kjører rundt og kikker på ekkoloddet (både sidescan og tradisjonelt ekkolodd) på leting etter passende fisk å fiske på. Når drømmefisken er lokalisert slipper man så jiggen (eller hva man nå ønsker å fiske med) og følger med på både fisk og jigg på ekkoloddet. Denne typen fiske handler mest om to ting, evne til å lese ekkoloddet og evne til å kontrollere båten. Resten er et spørsmål om tid. Men det er særlig punktet om båtkontroll som favoriserer stativer ala Z-Bait, for du skal korrigere båtens posisjon ved bruk av påhengeren mens du fisker, og da er det en stor fordel å ha ekkoloddgiveren foran deg så du fisker "riktig vei". Både for komfortens skyld og for å gjøre det enklere å dirrigere båt uten at ryggraden skal gjøre et C-moment mens du garantert får sena i propellen akkurat i det drømmefisken hugger. 

Her ser du et eksempel fra vertikalfiske, der en Garmin LVS12-ekkoloddgiver montert på giverstativet viser jiggen min mot venstre i bildet. Så ser du en gjørs om kommer inn fra høyre med stø kurs mot jiggen, før en annen gjørs plutselig kommer inn fra venstre og kommer artsfrenden sin i forkjøpet.

Men det er ikke bare ved vertikalfiske giverstativet kommer til nytte. Med utviklingen innen ekkolodd som ser fremover har man fått helt nye muligheter til å observere fiskens oppførsel under det praktiske fisket. Lowrance LiveSight og Garmins LiveScope og Panoptix er unektelig kostbar morro, men du verden så spennende det er å følge med på også under spinnfiske.

For at disse ekkoloddgiverne skal være praktiske under spinnfiske må du kunne vri på ekkoloddgiveren i den retningen du fisker. Dersom ekkoloddgiveren er montert på akterspeilet betyr det at du må vri båten i den retningen du fisker, noe som ikke er særlig gjennomførbart i praksis. Monterer du ekkoloddgiveren på en frontmontert elmotor er det riktignok enklere å rette ekkoloddgiveren dit du vil, men skal du samtidig bruke elmotoren vil den typisk stå rettet mot vinden og i tråd med Murphys retningslinjer for elendighet er det sjelden den veien du ønsker å kaste, og dermed er du like langt.

Z-Bait kan dreies rundt i festet sitt, både trinnløst og ved å låses i fire posisjoner. Dermed kan du enkelt sikte inn ekkoloddgiveren din i den retningen du fisker, og tilpasse underveis etterhvert som vinden eller vannstrømmen dreier båten. Felles for alle variantene av fremoverseende ekkolodd er at de MÅ rettes dit du ønsker å se noe, og særlig LVS12 (Garmins rimligste LiveScope) er avhengig av å være dønn sentrert mot målet. Det skal ikke mer til enn et avvik på et par grader før oppløsningen blir merkbart dårligere, og bommer du med mer enn noen få grader ender du opp med å ikke se noe som helst. 

Her følger endel bilder av stativet montert på min Starweld Fusion 16DC. Vi begynner med stativet nedfelt.

Nedfelt forfra.

Nedfelt fra siden.

Nedfelt bakfra

Festet forfra med stativet nede.

Festet forfra med stativet oppe.

Festet fra siden med stativet nede.

Under transportkjøring felles hele stativet opp, og legger seg da på høyde med relingen min.

Oppfelt sett bakfra.

Oppfelt sett fra siden.

Og her med Lowrance LiveSight .

Lowrance LiveSight på Z-Bait.

Lowrance LiveSight på Z-Bait.