juni 2017

Østernvann 25.06.17

Østernvann 25.06.17

Kartmøte og fisketur på en og samme dag, nesten for godt til å være sant.
Logging i Østernvann.

Dagens første del var opplæring av ny admin på dybdekart.no. Thomas Tovang har vært en ivrig logger og er godt over middels interessert, så da var det naturlig å dra han inn på adminsiden. Thomas vil i likhet med meg administrere vann på Østlandet. Møtevirksomhet og opplæring klokken 07.00 søndag morgen går hardt utover morgenfisket men det får være.

Etter møtet dro jeg rett på tur. Jeg kom meg nødvendigvis på vannet litt senere enn optimal abbortid, men all fisketid teller vel? Fra parkeringen er det en kilometer å gå på grusvei, så Blikkboksen ble dandert på kanotralle og så bar det i vei.

Dagens vann ligger i Bærumsmarka med Bogstadvannet litt øst og en hel del høydemeter lavere. Jeg har en fortid i vannet som isfisker, men var klar for en ny visitt etter at det ble logget opp av nettopp Thomas. Kartet oppdateres snart med mine data også og du finner det HER på dybdekart.no. (Mine data deles også med Navionics og Insight Genesis.)
Sonarcharts Live på IPad.

Live kart med Deeper
Endel av høydemeterne fra parkeringen og opp til Østernvann kommer helt på slutten, når man skal over demningen. Det var bare så vidt jeg kom opp den kneika, men vel oppe på demningen gikk resten som en lek. Jeg satte kursen vestover mot noen plasser jeg har isfisket ved for 10-15 år siden, det vil si sist jeg fisket her.

En pust i bakken før innspurten.

Bortsett fra at det er morsomt å besøke vann jeg frekventerte en gang i steinalderen, var dagens virkelige mål å fullføre testen av Deeper Smart Sonar Pro+ som jeg har lånt fra Deeper i noen uker. Østernvann har en bestand av mort i 20-30 centimeter-klassen, og tanken var at de ville utgjøre fine prøvekaniner. Det gjorde de også, men mer om det i en senere artikkel. Med Deepers fleksiarm gikk det uansett som en lek å feste ekkoloddkula til Blikkboksen. 
Deeper med fleksiarm in action
Litt mer omstendelig er festet for de andre ekkoloddgiverne, en egen artikkel om det kan du lese HER. Men for å få testet Deeper opp i mot en (for meg) kjent referanse er det kjekt å kunne ha flere ekkoloddgivere i vannet samtidig.
Med Lowrance som parameter ved siden av.

Resten av vannets innbyggere glimret stort sett med sitt fravær. Jeg hadde to bomhugg på en IMA mens jeg dorget, og det var det. 

Jeg ga meg ca 13.30, da var "landingsplassen" ved demningen smekk full av folk, og jeg kunne sikker brukt hele ettermiddagen på å snakke med nysgjerrige sjeler. Turen tilbake til bilen gikk betydelig raskere enn turen inn til vannet, lenge leve nedoverbakker.

I dag ladet jeg hverken mobil eller nettbrett i båten, og det begynner å bli tydelig at det hjelper betydelig på driftstiden til batteriet i elektronikkassen min. Jeg får vurdere om jeg skal kjøpe en powerbank til IPad/ IPhone for de lengre øktene. IPaden tåler ikke mer enn et par timer med live-mapping via Navionics Boating før den slukner. Ingenting å si på denne statusen.
Mye å gå på.

Jeg har forresten oppdaget en aldri så liten ulempe med LiFePO som forbruksbatteri, et speilbilde av en av fordelene. LiFePO beholder sin spenning fra start til slutt, i motsetning til blybaserte batterier hvor spenningen (volt) gradvis faller etterhvert som batteriet lades ut. Det betyr at man ikke kan bruke tilførselsspenningen som utgangspunkt for å beregne hvor mye strøm (ampere) som er igjen på batteriet. Nå har mitt Topband-batteri blåtann som gjør at jeg får opp informasjonen over på mobilen og dermed er problemet løst, men en eller annen form for batteriovervåkning er nesten en nødvendighet med LiFePO, og da batteriovervåkning som ikke baserer seg på spenningen alene. 
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
6/27/2017
Livet på skråplanet er slutt

Livet på skråplanet er slutt

Å leve på skråplanet er ikke helt bra, men nå har jeg i det minste sørget for å få ekkoloddgiverne på Blikkboksen i lodd og vater.

En fordel med å bruke RAM når man lager arm til å ha ekkoloddgivere på er at alt blir justerbart i alle vinkler. Men det er også en ulempe, for kan noe justeres så kan man alltids justere seg bort...
Justerbart ekkoloddgiverfeste før montering av vater.
En ting jeg har endret på er selve RAM-armen som holder røret med ekkoloddgiverne. På bildet over bruker jeg den originale lange armen, men den er skiftet til en kort arm som fungerer mye bedre. Alt ble mer stabilt, og i praksis også lettere å justere med den korte armen. Men jeg var ikke helt fornøyd, og bestilte derfor diverse små vatere på eBay for å prøve å gjøre det enklere å treffe perfekt med innstillingen av giverarmen.
Spent på denne

Klassikeren


Liten tass
Det er ikke alltid like enkelt å få en bra følelse av form og funksjon på slike dingser fra eBay, men prisene var avslappet så jeg kjøpte tre varianter.
Alle tre

Så var neste steg å teste hvilken av de som ville være best egnet. Ut i garasjen for å fundere på hvordan jeg skulle få festet alle tre variantene, og så ut på vannet for å se hva som fungerer i praksis.

Minstemann festet jeg på RAM-armen. Det er i praksis en bortkastet variant, rett og slett fordi kuleleddet ytterst (det som holder armen med ekkoloddgiverne på) er såpass uavhengig av armens vinkel. Samtidig er det lille vateret så lite at man har minimalt slingringsmonn når man justerer, så selve vateret er heller ikke egnet.
Minstemann
Den varianten jeg opprinnelig hadde mest tro på, T-vateret, festet jeg på røret med ekkoloddgiverne på.
T-vater
Det gjør forsåvidt jobben, men det er vanskelig å få boblen perfekt i vateret i praksis. Vateret havner såpass lavt i forhold til meg, at jeg ikke ser det skikkelig fra min plass i båten, delvis fordi det er under RAM-armen. T-vateret har også en ulempe i form av at det ikke registrerer skjevheter alle veier, med ett slikt vater må man velge om det skal vise skjevheter på tvers eller på langs av båtens fartsretning, eller bruk to stykker.

Siste kandidat limte jeg fast øverst på røret som ekkoloddgiverne sitter på. En solid "klædd" med Sikaflex gjorde nytten. Denne er stor nok til at den er lett å lese av, og siden den sitter øverst på røret er den godt synlig for meg som sitter i båten. Jeg kan faktisk se boblen i vateret fra båtens midtofte, og på den måten fort se om giverholderen har forflyttet seg i marsjen.
Siste, og beste
Den lett fluoriserende fargen på platen i vateret synes godt uansett lysforhold og det hele ble enkelt å justere. Helt perfekt og akkurat det jeg trengte.
Alle tre i bruk - testing, testing.

For ordens skyld så kan det være verdt å nevne at man ikke må ha giverne 100% i lodd og vater. Sidescan påvirkes utvilsom mest av feil vinkel men for 2D med såpass bred konevinkel som med min HST-WSBL så skal giveren være ganske så skjev før det får reell effekt på selve dybdemålingen. Man trenger med andre ord ikke å gå i kjelleren dersom man ikke får dette perfekt, men du vil aldri få skikkelig skarpe bilder på sidescan/ downscan eller fine buer på 2D hvis ikke giverne er i vater.
Med ekkoloddgiveren i vater blir ekkoloddbildet bra.
Mer om stativet jeg har ekkoloddgiverne på finner du i DENNE artikkelen.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
6/26/2017
Video fra Hurdalsjøen

Video fra Hurdalsjøen

Levende bilder fra Team Colibri, nå står ikke verden til påske....


Lars og Dag er større tilhengere av film enn meg, og filmet litt under vårt mini-teamtreff på Hurdalsjøen.




Får du ikke opp videoen kan du se den vi linken: https://youtu.be/W4Z-Ptg21rs


PS - min rapport fra turen er som vanlig tekst og "døde" bilder, den finner du HER
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
6/23/2017
Nytt på markedet: Sunline og Keitech

Nytt på markedet: Sunline og Keitech

Team Colibri er så heldige at vi har fått noen vareprøver tilsendt fra Profisker.no. For de av dere som ikke kjenner til Profisker.no, kan dere ta en titt på denne artikkelen. Hos blant annet Villmarksbutikken (VMB) kan man nå få kjøpt produkter fra Reins, Sunline, Keitech og St.Croix. Sistnevnte er stenger av høy kvalitet som vi håper å få noen kast med i løpet av 2017.

Keitech kommer, i likhet med Reins, fra Japan, og det Profisker har tatt inn til Norge er soft baits til primært abbor og gjedde. Vi har testet Keitech sin kanskje mest anvendelige shad, Easy Shiner (10cm og 12 cm) til abbor og gjedde. Til tross for at den er utformet som en shad, altså med litt høyde, går det fint å rigge blant annet offset. Det er skjært ut "spor" på ryggen av Easy Shiner som gjør at kroken kan skjules, samtidig som det gir litt mindre gummi å trenge gjennom når fisken biter. Dette går forresten igjen i flere av Keitech sine produkter. For tips til rigging, se denne artikkelen som jeg skrev i fjor. Der viser jeg rigging av offsetkroker på gummi av annet merke, men designet på shad'ene gjør det like relevant for Keitech, som man faktisk får kjøpt i Norge.
Finfin abbor som fant ut at Easy Shiner 4" var perfekt frokost
I tillegg til å være allsidig hva rigging angår er Easy Shiner en meget fin shad. Jeg har brukt denne tidligere, da ved fiske sør i Europa. Her viste det seg at denne hadde en høy stjerne blant profilerte fiskere, og når man har fisket litt med denne skjønner man fort hvorfor. Med relativt myk gummi har man en shad med et fint bevegelsesmønster også i lave hastigheter. Dette er til stor hjelp blant annet når man ønsker å fiske sakte for eksempel under vårfisket. Desto viktigere, i hvert fall for min del, er at den beveger seg godt også når den synker etter utkast eller ved jigging. Easy Shiner er derfor et meget godt valg for deg som skal jigge abbor, da du får en shad som gir fra seg godt med vibrasjoner også når du lar den synke fritt. Alt i alt en veldig allsidig shad som kan rigges på utallige måter, og som er såpass myk at den har nok innebygd bevegelse til alt fra vanlig spinnfiske til vertikalfiske.

Her er en pakke med den største varianten, 5 inch, samt en 4 inch urigget shad
Keitech Swing Impact er en annen jigg vi har testet, som etter litt research viser seg å være meget populær blant annet i USA. Den har en utforming som kan minne om en mellomting mellom mark og byttefisk. Det er altså ikke noen naturtro kopi av et bestemt bytte, men med en fin gange og bra vibrasjonsmønster er det en veldig spennende sak!
En Swing Impact 4 inch rigget med cheburashka-skalle
Om Easy Shiner egner seg godt til rigging med offset krok, er Swing Impact like god, eller bedre. Som man ser av bildet over er selve jiggen mer kulepennformet. Her kan man rigge med relativt små kroker, og likevel ha nok luft/opprom under som sikrer god kroking når fisken biter. Poenget er at agnet man har rigget på kroken skal skli ned på kroken når fisken napper. det vil si at man er nødt til å tilpasse kroken til type agn. En mindre krok betyr ofte at krokspissen kommer nærmere skallen, men Swing Impact er såpass myk at dette ikke får noen stor påvirkning på kroking av fisk. Dette gir også en ledigere gange i halen på jiggen.

På bildet over har jeg montert jiggen på en såkalt cheburashka jig, eller "bottom jig". Disse jiggskallene får man kjøpt hos de fleste dedikerte sportsfiskebutikker i Norge, og man kan velge mellom bly eller tungsten som materiale. Profisker.no har selv kommet med en variant i ulike vekter, og foreløpig finnes disse kun i bly. Med tungsten oppnår man samme vekt som bly i mindre størrelse. Utover forskjell i størrelse skal det visstnok gi en annen lyd når det dunker i stein på bunnen. Jeg bruker slike skaller først og fremst når jeg rigger med offset krok, men ønsker direkte kontakt med agnet. Alternativet ville vært texas rig med "pegged" vekt, som vil si at vekten man setter foran kroken på fortommen fikseres inntil krokøyet. Da oppnår man omtrent samme effekt som cheburashka. Noe ulikt vil det være da Texasriggen er montert på en og samme fortom, mens man med cheburashka får flere frie punkter, som ved festet i skallen, og festet mellom skallen og kroken. Fordelen med cheburashka er i mine øyne at jiggen får en enda friere gange enn om den festes med tradisjonell jiggskalle. På bildet ser man cheburashka med offset krok, men man kan selvfølgelig bruke en vanlig krok også, typ Aberdeen. Da er den ikke lenger beskyttet mot gress og annet, men krokningsegenskapene øker, kontra offset.

Shad Impact er en type non-action jigg som fungerer veldig bra til vertikalfiske, men også tradisjonell jigging når man ønsker å presentere noe med lite egenbevegelse.
Shad Impact og Easy Shaker er to typer non-action jigger som nå er å få kjøpt i Norge. Begge egner seg til dropshot eller annen form for vertikalt fiske. Easy Shaker kan også være spennende for de som ønsker å prøve teknikkene neko, wacky eller kanskje carolinarigg. Easy Shaker er en markimitasjon som kan minne om en krysning mellom Swing Impact og Shad Impact hvor kroppen består av ribber, mens halen er som Shad Impact.

Den siste varianten fra Keitech som jeg vil trekke frem er Keitech Crazy Flapper. Dette er en krepseimitasjon som alle ivrige abborfiskere bør skaffe et eksemplar av. Det finnes mange selskaper som har lagd krepseimitasjoner, hvor noen fungerer bedre enn andre. Av det man får kjøpt i Norge er det flere som mener at Keitech sin er nærme toppen, om ikke på topp.

Crazy Flapper kommer i pakninger som er godt forseglet, heldigvis.
Crazy Flapper lager mye bevegelse i vannet med de store klørne. Ut av pakningen sitter alle klørne sammen, men de kan lett separeres for mer støy og bevegelse. For dager hvor det skal presenteres noe med lite bevegelse er det kanskje en ide å la de sitte sammen? Krepsen kan rigges på mange ulike vis, men siden man oftest fisker slike imitasjoner nær bunnstruktur er det lurt å skjule kroken. Artikkelen som er linket til høyere opp viser slik rigging på shad, men prinsippet fungerer like bra på krepseimitasjoner. På bildet over ser man to forskjellige måter å rigge på hvor den ene er rigget med nevnte cheburashka, mens til høyre ses BFT sin nye Triple-S jiggskalle. Den gir krepsen en fin, stående, posisjon på bunnen. Med litt bevegelse i vannet vil den så sende ut vibrasjoner med klørne sine som lett oppfattes av omgivelsene.
Her ses forskjellen på de to riggene. Lett å se for seg at cheburashka gir en veldig "fri" presentasjon av agnet.
Felles for alle variantene vi har testet fra Keitech er at de er impregnert med salt, samt tilsatt smak. Dette merker man så fort man åpner en pakke og lukter på herlighetene. Fordelen med saltet er at det forsterker smaken når fisken biter i agnet, som igjen skal gjøre at den ikke like lett slipper taket. Slik er i alle fall teorien. En annen fordel med salt er at det maskerer lukt/smak av hendene som berører agnet, samt at det skjuler lukt/smak av selve plastikken brukt for å fremstille agnet.

Sunline er ny i Norge, men anerkjent i spesielt USA og Asia. De er blant verdens ledende lineprodusenter og har mange av de mest profilerte Fluorcarbon- og flettede linene i sitt sortiment.
Vi har testet et par forskjellige flettede liner, og kommer her med et førsteinntrykk. For å kunne si noe håndfast om snører er man avhengig av å teste over lang tid for å kunne si noe om slitasje, fargens holdbarhet og en eventuell sammenlikning med snører man har brukt tidligere.

Som med Keitech vet vi at man kan få kjøpt Sunline hos VMB, men det er mulig Profisker har solgt inn denne andre steder også. Vi henviser til Profisker.no for mer info om utsalgssteder.

Sunline Castaway med sin lett gjenkjennelige farge
Sunline Castaway er en av linetypene vi har fått til testing. Det første man legger merke til er den lyseblå, og lett diskrete fargen på lina. Det største salgspunktet er likevel følelsen man får når man kjenner på lina, så her er det bare å be selgeren åpne en eske slik at du får teste! En line som føles så glatt og fin som denne gir store forventninger til kastelengde, og foreløpig kan vi si at vi er meget imponert. Denne er foreløpig testet til abborfiske med lette jigger, og erstattet vanlig multiline. Det man straks merker er en markant forskjell i kastbarhet. Kastelengden økte betraktelig, og den glatte, runde lina gir mindre risiko for backlash med multiplikatorsnelle.

En runde med testing viser også at når uhellet er ute og kråkereiret er et faktum, er det relativt enkelt å få løsnet opp igjen. Takket være den glatte overflata virket dette noe lettere enn med tradisjonell braid som gjerne graver seg ned.

Castaway er laget med en blanding av PolyEthylene (PE) og monofilament. PE er det vi i dag kaller braid eller flettet line. Videre er den belagt med coating, som gir den glatte overflaten. Som allroundsene bør denne være et godt alternativ, og mange sluk- og spinnerfiskere bør ta en titt på Castaway. Prismessig ligger den i øvre sjiktet, men det er forventet om man kjenner spesifikasjonene. Her gjelder det å være åpen for å prøve et nytt merke. Kanskje får du en ny favoritt?

Super Braid 5 8-trådig braid
Sunline Super Braid 5 er line nummer to fra Profisker vi har fått testet en del så langt denne sesongen. Igjen, dette blir kun førsteinntrykk da vi ikke har testet over lang tid. Det som skiller denne lina fra andre på det norske markedet er at den er multifarget, altså består av seksjoner på 10 meter med ulike farger. Som navnet tilsier består den av 5 farger, og hvite felter på 10 cm for hver meter. Dette kan være kjekt ved for eksempel dorging uten telleverk for å holde oversikt over hvor langt ute agnet er. Det kan også brukes ved jiggfiske fra båt for eksempel i dype vestlandsfjorder. I grove dimensjoner finnes det alternativer til denne typen liner i Norge, men her snakker vi liner med dimensjon ned i 0,15. Super Braid 5 har foreløpig blitt testet til lett ferskvannsfiske i diameter 0,15. Som Castaway kaster den godt, selv om den ikke føles like glatt. Dette skyldes at det er en ren flettet line, samtidig som den muligens har noe mindre coating enn Castaway.

Kvalitetssnelle med kvalitetsbraid!
Super Braid 5 har så langt vært problemfri, og har ikke gitt noen vindknuter eller backlash. Det er verdt å nevne at denne er en videreutvikling Sunline har gjort fra 4-trådig utgave, og versjonen du får kjøpt i Norge er 8-strand, som betyr at den består av 8 flettede tråder. Nå finnes det mange alternativer til dette på markedet, men det er verdt å ta med i betraktning ved kjøp av ny line. At den er flettet med 8 tråder sikrer en rundere profil, som igjen hjelper linepålegging, gjør at du får mer line på snella samt at det gir mindre friksjon når du kaster. Kommer man over billig braid, bør man sjekke hvorvidt det er 8 eller 4 tråder. Jeg er ikke i tvil om at jeg heller legger litt ekstra penger på bordet for en rundere line!

Profisker leverer også Sunline Super PE 8 Braid i Norge. Dette er vanlig 8-trådig flettet line (PE), men i motsetning til Super Braid 5 kommer den i en meget tiltalende oransje farge. Jeg sier tiltalende fordi dette er midt i blinken for meg når jeg skal fiske etter blant annet abbor med jigg. Ved jiggfiske er man avhengig av å ha kontroll på lina, og en godt synlig line er alfa og omega. Jeg har foreløpig ikke testet denne ennå, men kommer tilbake med noen ord om den senere i år. Er du på utkikk etter ny braid har Sunline flere gode alternativer. Jeg har kommet med mine tanker rundt to av disse i form av et førsteinntrykk. Utpå høsten regner jeg med å kunne si noe mer håndfast hva gjelder langtidsbruk. Så langt ser det bra ut, og noe annet er ikke å forvente fra Sunline.

Som jeg nevnte innledningsvis er alle produkter nevnt i denne artikkelen vareprøver fra Profisker.no, men jeg har selv gått til innkjøp av blant annet Keitech Easy Shiner og Crazy Flapper!
Lars Horgen
Lars Horgen
6/21/2017
Hurdalsjøen 16.06.17

Hurdalsjøen 16.06.17

En og en halv måned siden siste fisketur. Smak på det du. 46 dager, eller 1.104 timer, eller 66.240 minutter. Å si at jeg er nøden er en underdrivelse.

Siste fisketur for min del var med jolla i et lite lokalt vann 30.04.17. Lite visste jeg da om at det skulle gå ett åttendedels år før jeg var på tur igjen, og det midt i den beste tiden på året. Nå har de 46 dagene vært preget av regn og vind, og har unektelig vært brukt på ting som sikkert vil vise seg å være fornuftig senere, men steike så godt det var å smekke båthengeren på bilen igjen. Turen var tatt så på sparket det er mulig for min del om dagen, dvs planlagt to uker i forveien. Lars og Dag (R) fra bloggen kastet seg med i Dags båt, mens jeg hadde med meg en ny matros i min.
Pakket og klar
Thomas er velkjent blant brukerne av dybdekart.no, han er en ivrig logger og har logget opp flere vann rundt Oslo og Bærum helt selv med Packraft og kajakk. Til daglig finner du han på Blommenholm Båtforening. Thomas er med andre ord ingen fersking med båt, selv om det litt avanserte sportsfisket kanskje ikke har vært hans force.

Jeg har arbeidssted på Helsfyr om dagen, og dro med meg båt og bil dit på morgenkvisten for å spare tid. For de som lurer på slikt, kan jeg opplyse om at det ikke er bare bare å skulle finne parkering til 11 meter med bil og båthenger på Helsfyr, men det gikk på et vis. Litt tidlig sorti fra kontoret, og så var kursen satt mot rampen. Rampen (KARTLINK) er verdt ett bilde:
Rampen i Hurdal

Thomas hadde med sin Lowrance HDS Carbon delvis for å leke med og delvis for at jeg skulle få oppdatert min Structurescan 3D modul med siste software. (Siste software finner du HER) Mine HDS Gen 2 er dessverre for gamle til å oppdatere modulen. En liten bonus var at Carbon også kan vise 3D-bildet, mens mine Gen 2 bare kan vise downscan og sidescan. Jeg har tidligere sagt at jeg ikke synes 3D-bildet har allverdens nytte, og den oppfatningen har ikke endret seg siden sist. Detaljene på både DownScan og SideScan er MILEVIS foran 3D.

Thomas og jeg fisket litt også, vi startet med litt dorging (jeg har trollingkort på Hurdal) og så gikk vi over til spinn og vertikal etterhvert. Det ble en liten gjedde på et par kilo på dorgingen, på nytt og spennende utstyr som Daiwa har lånt meg. Det blir mer om det utstyret senere, en kort økt er litt tidlig for konkluderinger. Men særlig den ene trollingstangen på 7' liker jeg svært godt. Fortsettelse følger.

Det er mye fisk i Hurdalsjøen, ekkoloddet etterlot ingen tvil om den saken. Men det å se fisken er langt fra det samme som å få den til å bite. Thomas fikk en innføring i moderne vertikalfiske med ekkolodd, og ble akkurat like hektet som alle andre jeg har vist teknikken. Fisk som enten gir helt beng i jiggen, eller kanskje enda værre stiger opp og kikker på den før de snur og blir borte, gjør at selv den sindigste blir synlig frustrert.

Lars og Dag fant dog fisk som var hakket mer sultne, og hadde et helt annet fiske enn oss. Gutta i vinnerbåten kommer kanskje med en egen rapport?
Dag og Lars
Daiwa for testing, spennende med testing av trollingutstyr fremover:
Daiwa stæsj
Det ble sent innen alle ga seg, jeg overnattet i båten ved den fine gjestebrygga før jeg kjørte hjem dagen etter. Takk for en flott tur gutta!
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
6/18/2017