august 2018

Mini-guttetur Øyern og Storelva - uten fisking

Mini-guttetur Øyern og Storelva - uten fisking

Det er ikke ofte det skjer men i helgen var det bare Eine (2,5 år) og meg hjemme, jentene var på en annen kant av landet. Med bare oss gutta fikk Eine styre løpet, og bestemme hva vi skulle gjøre. Han hadde ett ønske begge dagene "kjøre racerbåt".

Et slikt ønske må selvfølgelig respekteres.....

Øyeren

Lørdagen (25.08.18) tok vi turen over til Øyern, der vi møtte Dag Christer og Kyrre på rampen ved Flateby. Jeg knipset et par bilder av de utpå vannet også, dessverre bare med mobilkamera da speilrefleksen lå igjen hjemme.


Eine og jeg hadde med oss et par fiskestenger, men det blåste opp ganske fort etter at vi hadde sjøsatt så det ble meste kjøring i bølgene. På forhånd hadde jeg sett meg ut en plass jeg ville teste for abbor, og der la jeg ned en halvtimes tid før guttungen ble utålmodig og ville kjøre mer. Minisatsingen etter abbor ble resultatløs, litt nafsing i jiggen på det ene kastet minnet mer om gjørs enn abbor.

Dag Christers bilder av Eine og meg i farta oppsummerer egentlig dagen ganske greit.
Starweld Fusion 16DC + Mercury 115 Pro XS = morro! (foto; Dag Christer Rathke)

Gutta krutt i farta. (foto; Dag Christer Rathke)
Rett etter at bildene ble tatt blåste det opp og ble såpass mye sjø at matrosen på 2,5 år ville tilbake på land.

Storelva

Jeg har så vidt kjørt noen meter opp i Storelva fra Tyrifjorden før, men en lengre oppdagelsetur oppover elva har stått på ønskelisten lenge. Siden Eine ikke har tålmodighet til videre mye fisking, og gårsdagens runde med vind og bølger fortsatt satt i ryggraden, virket det som en perfekt dag å ta en oppdagelsestur i dag. Vi brukte rampen ved Mælingen Båthavn (KARTLINK).

Rampen er verdt noen ord i seg selv. (Jeg skal legge over informasjon om den i listen min over båtramper jeg har brukt også, den listen finner du HER.) Det koster 50 kroner å bruke rampen, de betaler du når du passerer en bom inn til området. Du kan betale kontant eller med Vipps (518495 - Mælingen båthavn)
Eine inspiserer rampen - og mener den er brukbar

Rampen sett fra siden.
Rampen var forsåvidt grei nok, passe vinkel for både store og små båter, men litt kort. Med vannstanden nå (62,76 i følge NVEs oversikt som du finner HER.) er støpen litt for kort ned i vannet så hengeren ramler nedenfor og du får en skikkelig kant å dra den over igjen på vei opp. Ikke noe problem med båt i min vektklasse og skikkelig 4WD, men har du forhjulsdreven bil kan det sikkert være "litt ymse" å komme opp igjen med båten på hengeren.

Hensikten med dagens tur var å logge og rekognosere. Jeg trenger å utvide reportoaret mitt av fiskeplasser som fungerer i sterk vind. Tidligere har jeg pleid i bruke Steinsfjorden ved sterk vind, men siden det vannet garnes fullstendig sønder og sammen med Fylkesmannens velsignelse må jeg finne et alternativ. Tanken her var å se etter dype områder i Storelva for fremtidg fiske etter abbor og gjedde.

Men turen var absolutt verdt det bare på bakgrunn av landskapet og elva i seg selv. På vei oppover passerer vi noen hus innimellom men mest skog og kulturlandskap. Vi bor i et vakkert land.


Kjeks må vi ha.

Mye rotvelt i yttersvingene så elva meandrerer fortsatt.

Busundveien (162) leder til båtrampen og man passerer under brua på vei oppover.

Ved Slepa ligger det noen øyer/ grusbanker i elva men leden er merket,

Passasjen inn til Juveren - det får bli en annen oppdagelsestur.

Ved Monserud der E16 krysser elva snudde vi. På vei ned igjen valgte jeg å ikke følge den merkede leden ved Slepa. Med aluminiumsbåt og padleåre i båten er halve gleden å bruke båten litt utenfor oppmerkede løyper? Vel, denne gangen ble det full stopp. Flyfotoet under fra Gule Sider viser trygg led (grønn) og der jeg kjørte på vei ned (rød). Der stjernen er traff jeg en grusbanke og ble stående bom fast. Strømdraget presset båten mer og mer opp på banken, og jeg måtte stake båten over og av for å komme videre.
Ikke følg rød passasje - det gjorde jeg.

Her ble det brågrunt ja.
Jeg ble litt overrasket over hvor kald elva var. Vi hadde 14,8 grader stort sett hele tiden, og det er fem grader under på Randsfjorden og Tyrifjorden. Men det gir håp om at ørreten lengre opp i elva bør ha klart seg godt gjennom den varme og tørre sommeren. (Lengre opp skifter elva navn til Randselva.)

Pakket og klare for hjemtur, men jeg kommer nok tilbake uten minimatros og med mer fiskeutstyr senere.
Takk for nå!

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
8/27/2018
Softwareoppdatering for Lowrance - Genesis live er her!

Softwareoppdatering for Lowrance - Genesis live er her!

En funksjon som Lowrance-fans har etterlyst i flere år er live-kartlegging som er uavhengig av kartet man bruker. Den ventetiden er nå over. Siste oppdatering fra Lowrance bringer deg både ny Live-mapping, støtte for mobiltelefonintegrasjon og utvidet mulighet for motordata.

Her er oversikten over hva denne oppdateringen gir til Elite Ti, HDS Gen 3 og HDS Carbon. Vi er litt overrasket over at HDS Gen 3 fikk denne opdpateringen, men det er selvfølgelig en veldig hyggelig overraskelse. (Ikke minst for meg personlig, siden jeg ikke har Carbon men Gen 3 selv. Takk for den Lowrance.)
Nye funksjoner i forhold til modell.

Oppdatering til software 18.2 inneholder altså mer enn "bare" Genesis-live, men siden det sikkert er den oh-store nyheten for de fleste begynner vi å se på den.

Å jada, Genesis Live er her!


Som nevnt går funksjonen på tvers av modellene så både Elite Ti, HDS Gen 3 og HDS Carbon har fått den. Her er det verdt å merke seg følgende:

  • Genesis Live baserer seg på løpende ekkolodddata. Følgelig må du ha en fungerende ekkoloddgiver med (god) bunnkontakt.
  • Genesis Live fungerer også med nettverksekkolodd, så for HDS-modellene må ikke nødvendigvis ekkoloddgiveren være plugget i HDSen så lenge det er en ekkoloddgiver i nettverket.
  • Genesis Live vil fungere opp til 23 miles/hour eller 20 knop. (Men vi vil sterkt anbefale å kjøre vesentlig saktere, hold deg på 0-5 knop så blir kvaliteten bra.)
  • Siden Genesis Live baserer seg på løpende ekkoloddata, vil kvaliteten på kartleggingen styres av kvaliteten på ekkolodddata. Båtens hastighet (desto lavere desto bedre), tidevann/ vannstand, korrekt montert og justert ekkoloddgiver og konevinkel brukt har stor betydning.
  • Genesis Live har ingen justering for tidevann eller vannstand. Men du kan "lure" systemet litt ved å endre på innstillingene for dybdeavvik på ekkoloddet. (Egentlig ment å justere for ekkoloddgiverens høyde på akterspeilet kontra båtens vannlinje.)
  • Genesis Live er IKKE redigerbart. Får du feil i kartet ditt, feks fordi du har kjørt for fort, kan det ikke redigeres på annen måte enn ved å logge opp en gang til.
  • Genesis Live lagres til et hvilket som helst minnekort. Vi anbefaler IKKE at du lagrer til Navionics-brikker, da dette kan påvirke garantier. 
  • Husk at alle de relevante modellene her tar minnekort opp til 32GB som formateres til FAT32.
  • Du trenger fortsatt bare EN minnebrikke, så lenge den IKKE er en Navionics-brikke.
  • Selv om Genesis Live lagres til minnekort, kan ikke dataene brukes utenfor en kartplotter. Man kan ikke hente ut dybder fra live-loggen, så den kan ikke brukes mot Dybdekart.no eller C-Map Genesis. Du må fortsatt logge ekkolodd som før for bruk med disse. 
  • Genesis Live deles IKKE over ethernet, men kan deles ved hjelp av minnekort.
  • Genesis Live er gratis - du trenger kun en minnebrikke.
Erfaringsmessig vil endel brukere gå seg vill i listen over. Men hvis du husker at du fortsatt må logge ekkolodd for bruk med dybdekart.no og C-Map Genesis, så er mye gjort. (Her kommer det sannsynligvis en endring etterhvert som gjør at Genesis Live kan lastes opp til Genesis men Dybdekart.no vil neppe kunne bruke de filene.) Genesisi Live krever at du har et minnekort i enheten din, her ser du hvilke som fungerer. Merk at Live-dataene lagres til det minnekortet du har i enheten, ikke internminnet.:

  • Ett tomt minnekort. Da ser du bare det vanlige (mangelfulle) bakgrunnskartet på plotteren og Live-laget tegnes opp over dette.
  • Ett minnekort med lagret kart fra Genesis Social Map. Da vil du se kartet fra Genesis og ditt Live lag tegnes opp over dette.
  • Ett minnekort med C-Map Max-N eller Max-N+. Du vil kunne se sjøkartet til C-Map og ditt Live-lag tegnes opp over dette. Har du kartbrikke av type V41 som betyr at det er oppdatert med et lag fra Genesis Social Map, vil du kunne se det laget eller sjøkartet, det er valgfritt. Live tegnes uansett opp som et lag over.


Du kan med andre ord bruke dette helt enkelt med bare et tomt minnekort, eller i kombinasjon med Genesis eller i kombinasjon med sjøkart fra C-Map. Eller en kombinasjon av alt hvis din enhet har 2 minnekortporter slik HDS-seriene har. Det ebyr at det også skal fungere over kart fra dybdekart.no.

Da er det på tide å se litt på hvordan dette fungerer.
Tre modeller får oppdateringen med Genesis Live
Ved å lese Release Notes som følger oppdateringen kan vi se mer av hvordan Genesis Live fungerer. Undertegnede har kjørt en tidlig beta-versjon av dette men det er såpass mange endringer kontra versjonen som er sluppet at vi neppe kan basere oss på min erfaring her. Alle bilder i denne artikkelen er hentet fra Release Notes.
Slik ser det ut, konturer tegnes opp "live" over eksisterende kart, basert på ekkoloddets dybde.
Du kan justere for opasitet (gjennomskinn), alt fra at det under Live-laget nesten ikke er synlig i det hele tatt til det motsatte:
Opasitet kan justeres
Du har noe mulighet til å justere hvor tette dybdekonturene skal være i Live-laget, dessverre ikke nok justering for den typiske skandinaviske bruken per nå. Her håper vi å få en oppdateringen som gjør at man kan justere fra 1/2 fot til 30 fot som hadde passet våre dype innsjøer og fjorder langt bedre.
Konturenes intervaller kan justeres - men ikke nok enda

En ting jeg personlig har savnet med Navionics Sonarcharts Live er muligheten til å ha forskjellige farger på isobathene, dvs "mellomrommet" mellom dybdekurvene. Man har det i appen, men ikke på plotteren, der har man kun mulighet til å justere innen en sjattering. Med Genesis Live får man den samme muligheten til å bruke selvvalgte farger som man har med Genesis kart (feks fra Social Map, les mer om akkurat det i DENNE artikkelen.). Du kan også velge mellom ulike visninger og legge inn markering av sikkerhetsdybde.
Velg mellom ulike visninger . inkludert shading
Shading, eller sjattering som vi kanskje bør kalle det på norsk, av isobather er en rask måte å få oversikt over undervannstopografien.
Nærmere kikk på shading

Blåtannstøtte for mobiltelefon på HDS Carbon.

Oppdateringen for HDS Carbon inneholder blåtannstøtte for mobiltelefon. Du vil nå kunne se en inngående tekstmelding til mobilen din på din Carbon. Det ligger også noe annen funksjonalitet her, men det er variasjoner mellom Android (Samsung etc) og IOS (IPhone). Se oversikten her for mer informasjon: 
Forskjeller på Android og IOS
Slik kobler du opp, Carbon og mobil må "parres" akkurat som alt annet du kobler til mobilen via Blåtann.
Hvordan koble opp

Utvidet støtte for motordata.

Støtten for Yamaha er betydelig utvidet, støtten for Evinrude (som var veldig god fra før) er finpusset. Disse oppdateringene ligger i både HDS Gen 3, HDS Carbon og Elite Ti. At Elite Ti nå får full støtte for motordata er i seg selv en stor nyhet. 

Yamaha:


Evinrude:



Som nevnt er det at Elite Ti får støtte for motordata i seg selv en stor nyhet. I tillegg til Evinrude og Yamaha som beskrevet over, får Elite Ti nå de samme mulighetene som HDS har hatt hele tiden for Suzuki og Mercury. Merk at dette bare gjelder Elite Ti i 7, 9 og 12 siden 5 ikke har NMEA2000 i det hele tatt.

Hvor finner du oppdateringen?

Som vanlig finner du den på Lowrance sine nettsider. Gå hit, velg din modell:
Her velger jeg HDS Carbon i mitt eksempel. Helt nederst på nettsiden finner du en link til oppdateringer:
Trykk der
Det tar deg til en side for oppdatering av HDS Carbon. Her står det endel info om om oppdateringen og du finner link til nedlastning.
Klikk der for nedlastning
Klikker du på linken starter nedlastningen automatisk og du får ned en fil som slutter på .UPD. Den skal rett på et minnekort, i din enhet og så starter du enheten. Oppdateringen skal da kjøre automatisk og du får en status-bar opp på skjermen din mens oppdateringen går.

Etter oppdatering vil jeg STERKT anbefale at du lagrer waypoints til minnebrikken (det gjør du via Filer-menyen) og så tar du en hard reset. Vær obs på at hard reset IKKE er det samme som "Gjennopprett fabrikkinnstillinger" som bare resetter dine innstillinger. Hard reset sletter all korttidslagring i internminnet, litt enkelt sagt så rydder hard reset opp i alt rotet som vil oppstå under praktisk bruk....

Slik gjør du hard reset på alle HDS og Elite Ti:
  1. Lagre waypoints til minnebrikke!
  2. Slå av enheten.
  3. Hold inne + og - knappene.
  4. Mens du holder +/- inne, trykk på og slippp Power.
  5. Fortsett å holde +/- inne til du hører et tydelig piip.
  6. Slipp +/-
  7. Gå gjennom oppstartsmenyen slik du får beskjed om på skjermen.
Helt til slutt minner vi om at en oppdatering hos Lowrance inneholder alle tidligere oppdateringer. Du trenger med andre ord ikke å ha gjort noen opdpateringer tidligere for å ta denne, her er det bare å kjøre på.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
8/24/2018
Røyetreff 2018 med Norges Trollingforbund

Røyetreff 2018 med Norges Trollingforbund

Dette treffet er et av årets høydepunkter for min del. Ikke nødvendigvis på grunn av fisket (heller til tross for det) men på grunn av den sosiale delen.

Det er nesten morsomt å se hvordan folk som har sin debut på dette treffet gjerne klinker til med skikkelig bra fiske. Under mitt første treff her i 2013 fikk vi både et par greie røyer OG en kanonørret. (Les den rapporten HER.) I fjor måtte dessverre Team Colibri stå over treffet, men da ble vinneren også en nykomling, og jaggu gikk det ikke slik i år også. Treffet på Randsfjorden ser i det hele tatt ut til å passe veldig godt for nykomlinger.

Jeg hadde da også med en nykomling på lørdagen selv, men mer om det litt lengre ned her. Treffet for min del begynner på fredagen og i år kjørte jeg til rampen i Røykenvika slik de fleste deltagerne gjør. Dog var fredagen sterkt preget av den ekstreme vinden som rammet hele Østlandet det døgnet, så det var ikke tale om å bevege seg ut på Randsfjorden der og da. I likhet med de aller fleste andre som kom fredagen ble det derfor overnatting i båten, båten på tilhengeren og utsettelse av sjøsetting til lørdagen. (Team Nautilus var eneste team som nådde frem til Sandøya fredagen.)
Som perler på en snor lå vi der landfaste alle mann.

Klar for natten.
Med trivelige mjøstrollere rundt meg på alle kanter bikket jeg i posen rundt klokken 23, etter diverse matlaging og preik. Jeg har så vidt sovet i Starwelden før, men dette var første gang med full kalesje. Ved å vippe opp sofaen bakerst blir gulvplassen bak dashen lang nok til at jeg får lagt meg skikkelig ned, med hodet mellom konsollene. Tregulvet med tykt vinylbelegg er forbausende godt å sove på, men jeg bruker selvfølgelig liggeunderlag og sovepose også. At jeg har et alvorlig tilfelle av morratryne er med andre ord ikke båtens feil....
Frisk, men ikke heeeeelt våken enda.
Jeg bør forresten se på muligheten for en varmekilde i båten etterhvert. For en som er vant med dieselbrenner er det et savn å plutselig skulle klare seg bare med egen kroppsvarme. Det får bli en egen artikkel etterhvert som lommebok og tid tillater det. Men noe som kan tørke ut kondens og gi lunk må til for at undertegnede skal klare å komme seg ut av soveposen litt fortere på morgenen.

For de som måtte være i tvil om hvor sterk vinden var, byr jeg på dette bildet av en båt som har lidd en lei skjebne. Bildet er fra søndagen og jeg så totalt tre båter som hadde endt sesongen langt opp i steinrøysa etter uværet.
Nei, nei, nei.


Etter litt frokost og mye kaffe var det sjøsetting og så kapteinsmøte. Da ankom også dagens matros Håvard, som hadde bedt om en audiens for å se nærmere på fenomenet dypriggtrolling etter røye. Etter bittelitt teori var det på tide å sette dypriggene rett syd for Røykenvika:
Håvard praktiserer dypriggteori.
Vi hadde knapt fått den ene dypriggen ned dit den skulle før det begynte å smånappe mistenkelig i stangtuppen på Håvards side av båten. Full klaff etter ti minutters fiske passer godt inn i treffets tendens til å favorisere nybegynnere.
38cm godkjent Randsfjordsrøye
Med den fikk Håvard også en bitteliten dytt på sin røyepers, og alt var såre vel. Så begynte det som pleier å være gangen under røyefiske, masse venting. Hvis man er i riktig område vil man typisk se både masse byttefisk og endel røyer på ekkoloddet, men røyene later til å ha veldig avgrensede bittperioder så selv om du vet de er der og du presenterer redskapen helt perfekt, så går timene uten napp. Med jevne mellomrom ser vi også røyer stige til dypriggloddene, bare for å sige ned mot bunnen igjen uten å ta.

Men med lite vind og en matros som kan styre kan i det minste jeg lage meg lunsj.

Biltemas gassprimus


Matrosen fikk i mye trening i å kjøre båt etter dybdekart.
Og så går det som det må gå når man fisker i riktig område lenge nok, det begynner å smånappe i stangtuppen på min side også.
39 cm og 580g
Min var en liten centimeter større enn Håvards, ca 40 gram tyngre og litt lysere i pigmentene. Men ellers er dette det jeg vil kalle "typisk Randsfjordrøye". Dessverre visste vi godt at det var tatt fisk i andre båter som var vesentlig større enn dette, men slik er fisket. Dagens to vinnere på woblersiden:
Berkley Frenzy og Rapala Original Floating
Dette var min første tur med Starwelden som trollingbåt, så det meste var førstereis denne gangen. Men riggingen (les mer om rigging av dyprigger på båten HER) med skinner og dyprigger fungerte bra, nesten perfekt om jeg får skryte litt av eget arbeid. Men en ting som jeg må justere på er metoden for fremdrift. Fra tidligere har jeg en aktermontert Motorguide R3-40 som jeg hadde tenkt til å bruke til trolling sammen med min frontmonterte Motorguide Xi5. På denne turen brukte jeg ikke Xi5 da den ikke er klar enda, men til gjengjeld brukte jeg et helt nytt batteri til den aktermonterte:

ABAT Lithiumsbatteri fra Alternativ Energi.

Bærehåndtak for snaue 8 kilo fungerte fint
Batteriet på 60Ah ga 1 time og 40 minutter med full gass på Motorguiden. Med bare den ene elmotoren må den gå med full gass, og da er forbruket dessverre ganske drøyt. Heldigvis hadde jeg med to andre 100Ah-batterier også men på slutten av lørdagen måtte jeg gå fra elmotor til bensinmotor for fremdrift. Der må jeg lage meg et par små drivanker, for Mercuryen går litt for fort for røyetrolling med de propellene som er aktuelle å bruke på den.
Jeg kommer ned rundt 2 knop i trollingmodus, men for røye skal det gå enda litt saktere.

Med Håvard tilbake på fastlandet avrundet jeg også og kjørte til Sandøya for å nyte Harrys gode mat og det ellers gode selskapet på treffet. Her er noen av båtene som deltok, totalt var det i overkant av 20 båter hvis jeg husker riktig, og i overkant av 40 enkeltpersoner til bords for middagen. Siden treffet nettopp har et sosialt tilsnitt, er det også mange som har med barn og bedre halvdel og tar det hele som en tur.
Stranden på Sandøya går fort full - men det er mange gode plasser rundt øya også

Plassene på Sandøyas østside er også populære siden man ofte er i le her.

Jeg avrunder rapporten med ett hyggelig bilde av solnedgangen på lørdagen, for søndagens bøttregn og fiskelaushet har jeg mest lyst til å forbigå i stillhet.

Fire in the sky
Søndagen oppsummeres slik:
Etter tre-fire timer begynte sømmene i kalesjen å lekke.
Sømmene i kalesjen er tydeligvis ikke helt tette, så disse får jeg varmvokse for det ble lett irriterende i lengden å få drypp-drypp i hodet.

Konkurransen sier du? Det ble delt 8. plass for Team Colibri med røya på 39 cm. Vinnerne ble igjen førstereisgutter, men det kan du lese alt om på Stigs egen blogg.

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
8/13/2018
Rigging av Starweld Fusion 16DC - del II

Rigging av Starweld Fusion 16DC - del II

Rigging av ny båt, det er kosestund det! Her ser vi på elektronikken i Eriks båt og hvordan den ble montert.

Som kjent endte Dag Christer og jeg opp med å kjøpe identisk båt og motor, Starweld Fusion 16DC med Mercury 115 Pro XS. Men der slutter også likhetene, båtene rigges litt forskjellig siden både lommebok og personlige preferanser spiller inn. Samstidig valgte DC å få sin motor med tilhørende utstyr montert av proffer, mens jeg gjør alt selv. Jeg fikk riktignok Oslo Marineservice til å bolte på påhengeren for meg, men det er fordi jeg ikke har kran tilgjengelig for å løfte på plass 165kg.
Lokat Starweldtreff i hagen min.
Jeg hadde også endel utstyr som ble demontert i min tidligere båt som jeg nå har montert (eller skal montere) i den nye. På min monteringsliste stod følgende elektronikk:

  • Lowrance HDS 9 Gen 3
  • Lowrance HDS 8 Gen 2
  • Lowrance HDS 5 Gen 2
  • Lowrance Sonarhub
  • Lowrance GoFree WIFI
  • Lowrance Structurescan 3D
  • Lowrance Link-8
  • Lowrance Point-1
  • Baroplug
  • Simarine Pico
  • Scanstrut USB-lader
  • NMEA2000-nettverk
  • Motorguide Xi5 FW 24V/80LBS med interface
  • Airmar TM150M
  • Airmar P66
  • Bluewater LED dekk- og lukebelysning
  • Mercury Vesselview Link
  • Mercury Vesselview Mobile
En liten haug med RAM-kuler for å holde HDSer, mobiler, kameraer og nettbrett skal også inn, pluss sikringspaneler for all elektronikken. Sikringspanelene jeg har brukt er BlueSeas sikringspanel med henholdsvis 6 og 12 koblingspunkter. Det er flere punkter enn jeg trenger begge steder, men da slipper jeg å skifte paneler dersom jeg skulle finne på å montere annet leketøy en gang i fremtiden. Dette er ikke minst et poeng ved ymse testing av elektronikk, testingen går mye lettere hvis det er enkelt å få koblet opp. Delvis av samme årsak må jeg få på plass en løsning for rekkemontering av ekkoloddgiver også, men det ligger litt på is til alt annet er på plass og bankkontoen min har fått igjen pusten.

Hvis vi begynner bakerst, så har vi limt (med Tec7) og skrudd fast to "transducer mounting board" som hver er 30 cm lange, ett på hver side av påhengeren. Tanken var å feste 2D-giverne på styrbord side, og StructureScan 3D på babord side, forsåvidt samme oppsett som jeg hadde på mine to foregående båter.
Kloss for feste av ekkoloddgiver
Ulempen med å feste en (eller flere) ekkoloddgivere på babord side er at når du slår bakk (rygger med båten) så vil propellen kaste turbulent vann mot babord og du mister typisk bunnkontakt i en sky av støy fra turbulensen. Nå har uansett StructureScan 3D minimalt bruksområde når man bakker, så akkurat det plager meg ikke. På den positive siden står man mye friere til å montere giverne ideelt med tanke på høyden mot skroget ved min montering. Monterer du på samme side må du ta hensyn til at 2D-giveren skal stå høyere enn structurescan, hvis ikke vil 2D-giveren skygge for sidescan. det betyr som oftest vannsprut bak båten fra structurescan-giveren som da må stå i overkant lavt for at du igjen skal få 2D-giveren lavt nok til at den fungerer i plan.

Noen flere bilder av hvordan giverne er montert. På disse mangler P66, som i dag er montert mellom TM150M og motoren.
StructureScan 3D fra siden.

StructureScan 3D bakfra.

TM150M fra siden.
Begge bakfra.

Beveger vi oss fremover er babord stuerom i kastedekket benyttet til batteriet, her bor et 95Ah AGM-startbatteri fra Biltema. Jeg har gode erfaringer med dette batteriet fra før, AGM er ideelt som startbatteri samtidig som det er stort nok til å takle ladestrømmen fra Mercuryen og kan drifte de delene av båtens elektronikk som det skal drifte uten å tenke på at batteriet belastes for hardt. Et lithiumbasert batteri som skal fungere som rent forbruksbatteri er på vei, og vil bli plassert i samme luke. 

Jeg har montert inn en enkel hovedstrømsbryter som tar "alt". Her kommer jeg til å gå over til to brytere på sikt siden jeg vil ha et batteri til som forbruksbatteri og jeg foretrekker å ha en bryter per batteri så kretsene er helt adskilt. Lensepumpen og Picoen er koblet rett på startbatteriet siden disse skal fungere uavhengig av hovedstrømsbryteren.

På motsatt side er det et stuerom til, her har Starweld montert bensinfilteret (som forøvrig er et standard Mercury) og i kjent amerikansk stil er slangene dimmensjonert for å tåle en verdenskrig. Men for meg er rommet perfekt for moduler, med kort avstand til ekkoloddgiverne og batteriene. Jeg har trukket 6-kvadrat kabel hit og satt inn et 6-punkts BlueSea sikringspanel hvor fire av punktene er i bruk i dag. Da kan det passe å kikke litt nærmere på disse panelene. Her er panelet, egnede kabelsko og sikringer klare til montering:
Klart for montering

Tang og krympeslange er viktige elementer.
Ferdig koblet mot batteri, klar for å koble opp brukerne (enkeltkursene).
Så lenge jeg får tak i det foretrekker jeg å bruke ledninger beregnet for båt, uansett om båten skal brukes i saltvann eller ferskvann. Disse har mange tynne kobberttråder (ikke en tykk) og det er en fortinning mellom kobberet og plasten som motvirker korrosjon. Bruker man så krympeslange og elektrikertape i tillegg blir koblingene tette og vil vare i flere tiår. På bildet over er alt koblet klart mot batteriet, og panelet er klar for at enkeltkursene skal kobles på, Også på disse bruker jeg marin ledning, krympeslange og tape.

Listen over det som skal kobles til dette sikringspanelet:
  • NMEA2000 strømnode
  • GoFree WIFI-1 modul
  • Sonarhub modul
  • StructureScan 3D modul
  • Scanstrut USB-lader
I tidligere båter har jeg alltid koblet den gule ledningen i modulens strømkabel mot tilsvarende gul i HDSenes kabel. Da slår man av og på modulene med HDSene, noe som er enkelt og praktisk. Men i denne båten legger jeg opp til at panelet modulene er koblet til skal få en egen bryter, og da må gul og rød i modulens kabel kobles sammen:
Før kobling.

Etter kobling.

Fordelen med dette er at modulene er på straks hovedstrømsbryteren vris rundt. Ulempen er at de står og trekker strøm så lenge hovedstrømmen er på. (Helt til jeg får montert egen bryter.) NMEA-nettverket drar så lite strøm at det knapt er målbart, mens modulene i praksis drar rundt 2,5 Ah til sammen. 

Internt i luken er modulene forbundet med ethernet seg i mellom slik at nettverket er komplett og alle HDSene kan vise eller bruke alle former for data fra modulene. Fra luken med modulene går det så en ethernetkabel til dashen, og en helt frem i baugen. Siden HDS 9 har to ethernetporter kan en eventuell HDS nummer to på dashen få ethernet fra nieren igjen så det holder med en ethernetkabel til dashen.

Apropos ethernetkabler. Her skal man passe seg litt for disse tåler ikke å bøyes og tøyes særlig mye. En liten test av modulmontering i rommet viste fort at hvis modulene skulle stått på høykant ville rommet ikke være dypt nok, og ethernetkablene ville blitt klemt hardt mot lokket:
Ikke høyt nok i luken.
Montering sideveis var heller ikke et alternativ, da hadde det ikke blitt plass til alle tre siden bensinfilteret tar opp mye plass. Løsningen ble å lage en ramme av tre som modulene festes på, og så legge rammen nedi luken:
Moduler på ramme alvor....
På bildet over er nesten alt montert. Det mangler en ethernetkabel til WIFI-modulen, og USB-laderen er ikke koblet på, men alle tre moduler er på plass, NMEA2000 er koblet opp, trerammen er ferdig og jeg har lagt plastfliser på gulvet i rommet så jeg er sikker på at det ikke kan bli stående fukt der. Plastflisene er egentlig ment for terrassegulv og er kjøpt på Biltema. De kan enkelt klippes til og formes med en avbiter. .

Fra rommet dras kabler til dashen, over et flyteelement under dekk helt i styrbord hjørne akter, via en kabelgjennomføring (Biltemas 55X11mm, artikkel 25-0287). Dette blir tilnærmet vanntett, og uansett tettere enn selve luken:
Kabelgjennomføring fra teknisk rom og til relingen.
-

Jeg har laget et 30mm hull i kastedekket for kablene.
Ned i luken skal også dropkabelen fra min Point-1 gå etterhvert som den blir montert. Point-1 er en kombinert GPS-mottager og elektronisk kompass. (Les mer om Point-1 HER) Denne skal monteres bak i båten for å få posisjon så nære ekkoloddgiverne som mulig. Men da må man også passe på så ikke motoren forstyrrer det elektroniske kompasset. (Motoren avgir magnetisme som «drar» kompassretningen feil vei.) Her er det helt nødvendig å prøve seg frem før man monterer for godt, og dobbeltsidig tape er mitt tips på veien hvis du skal i gang med dette selv.

Rekken på styrbord side fungerer i praksis som en kabelgate. Fra Starwelds side er det skrudd inn kabeloppheng i "taket" i rekkas hulrom, men siden jeg vil skille kabler fra hverandre havner uansett noen kabler nede og noen oppe så rommet kan ikke lengre brukes til ting som lett vil henge seg opp i kablene. Rommet reklameres med å kunne romme fiskestenger, noe det sikkert gjør også for de med mindre elektronikk ombord. Vi får kalle det et luksusproblem, men for meg er det bare luken i babord rekke som kan romme stenger.
På babord side får jeg plass til fiskestenger.
Lengre frem kommer dashbordet, hvor det altså er en HDS 9 Gen 3 som skal på plass når bare den kommer men foreløpig sitter det en HDS 8 Gen 2 her. Monteringen av den er verdt noen ord, for her synes jeg Starweld gjør ting unødvendig vanskelig for en elektronikknerd. Det er for trangt mellom vindskjerm og dash til to større skjermer, og det er egentlig litt for dårlig plass til en mellomstor også. Med RAM i D-størrelsen får man kilt inn skjerm opp til 12 tommer, men det er med et nødskrik og skjermen blokkerer da ladeuttaket på dashen og den ene koppholderen. Dette er som nevnt helt unødvendig og grenser mot designfeil.

Her har jeg brukt Scanstruts rålekkre men svindyre kabelgjennomføring for flere kabler, og den passer perfekt mellom vindskjerm og plasten i selve dashen. I 20-millimeter-versjonen får man dessuten Lowrance sine ethernetkabler gjennom den, og det er et poeng i seg selv. (Vær obs på at den vanligste versjonen bare er 15mm og dermed ubrukelig med Lowrance og Simrad.)

Først må det selvfølgelig lages hull, her klinker jeg til med 25mm så jeg får gjennom alt som trengs. Strøm, NMEA og ethernet. (Det blir et hull til her senere, for Airmar sin P66 ekkoloddgiver.)

En bukett kabler vokser frem.
 Kabelgjennomføringen til Scanstrut er som nevnt veldig bra, og du lager selv hull i egnet størrelse så du kan få "perfect fit". Merk at jeg har plass til en kabel til her, det mangler en ekkoloddgiver:
Lekker, bra og latterlig dyr.
Jeg hadde egentlig kjøp noen skikkelig fine braketter til HDSene i båten, men de er det rett og slett ikke plass til så da ble det RAM i D-størrelse på dashen:
Snart klart.
Under ser du resultatet fra litt avstand, min HDS 8 Gen 2 ble riktig bra på siden av dashen. Her ser du også HDS 5 Gen 2 i front, Humminbird Helix i dashen og Pico til venstre for babord stol:
Litt skjermer må man ha i 2018.
Her er et annet oversiktsbilde av status per akkurat nå:
Fortsatt mye igjen - men det nærmer seg.
Så fort nieren kommer vil jeg flytte åtteren i front, og femmeren til dashen på babord side. Det leder oss til båtens eneste forhåndsinnstalerte skjerm, en Humminbird Helix.

I dashen sitter det allerede en Humminbird Helix 5 Sonar & GPS G2. (Les mer om andre generasjon Helix i DENNE artikkelen.) Hadde den vært kompatibel med NMEA2000 hadde den sannsynligvis vært trygg der den er, men planen er å bytte den ut med en Simrad GO etterhvert som lommeboken tillater det, og igjen bruke den som NMEA-display for motordata etc. Men før den tid skal Helixen testes litt, jeg har erfaring med Helix G1 men ikke G2 og det må jeg gjøre noe med.

Under dashen er Mercury Vesselview Mobile koblet til Mercurys koblingsboks så motordata går ut med blåtann og kan brukes med tilhørende app:

Mercurys system for å plugge ting på plass er meget bra.
Jeg må si at så langt er jeg rett og slett imponert over hva Mercury har gjort med VesselView-appen og modulen. Den er latterlig enkel å montere, er kompatibel med stort sett alt av deres påhengere fra 40 hester og oppover og den gir deg det du trenger pluss uendelig mye mer uten å virke tung i bruk eller unødvendig komplisert. Har du en Mercury som er kompatibel må jeg bare si at dette er et "løp og kjøp"-produkt som får mine varmeste anbefalinger.

Appen har selvfølgelig informasjon om turtall, fart, forbruk, oljetrykk, motortemperatur og alt det andre man forventer seg. Men den har også en skytejeneste-del som nok bare er i startgropen (mer om den senere - jeg må få inn litt mer data der først) og endel ting som en elektronikknerd med en svakhet for statistikk bare må digge. Et eksempel er at du ikke bare ser forbruk (basert på flow-sensoren i EFI-systemet), du ser forbruk over en bestemt tid, forbruk siden du startet motoren første gang, forbruk i gitte turtall, forbruk siden sist du fylte, forbruk siden sist du nullstilte etc etc etc. Og sånn kan du klikke deg nedover i appens lag, til du har tilfredsstilt alle dine ønsker om motordata og -statistikk, og det gjelder ikke bare forbruk.

En veldig enkel men også interessant del for meg som nettopp har kjøpt motor og båt, er funksjonene som gir deg historikk. Her et lite eksempel fra en tur på Tyrifjorden, du ser snitthastighet, topphastighet og Holeshot fra den turen. (Holeshot sier noe om akselerasjon.)
Morro!

VW Mobile er unektelig ekstra luksus siden jeg også har en VW Link under dashen, en modul som sender motordata ut på NMEA2000-nettverket mitt og gjør at HDSene kan vise dette:

VV Link på HDS Gen 3. (Foto: Dag Christer Rathke)
Tanken er å teste begge VW-variantene grundig og så kommer det en mer typtpløyende artikkel om det senere. Begge er som nevnt kompatible med Mercurys påhengere fra 40HK og oppover.

Under dashen sitter også en Baroplug, kombinert termometer og måler av barometrisk trykk, koblet i NMEA-nettverket. Baroplug er en ekstra luksus siden også batteriovervåkningssystemet jeg har valgt (Simarine Pico) har barometer innebygget. Men det skal vi se litt på i neste artikkel, der jeg fortsetter med utstyret på og under dashen, og beveger meg fremover i båten. 

Andre relaterte artikler:
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
8/06/2018