I september rundet jeg toårsdagen for mitt første forsøk på å vertikalfiske etter røye fra båt i Tyrifjorden. Den septemberdagen for to år siden ble fulgt av flere forsøk, ikke minst en hel serie høst og tidlig vinter i 2013. Et av flere mål for 2014 var nettopp å lykkes med dette fisket, noe jeg skrev om i
DENNE saken.
Men det har ikke vært tid til så mange forsøk i 2014, delvis fordi jeg har prioritert gjeddefisket og delvis fordi Evadaen ikke akkurat er en ideell båt for vertikalfiske. Jeg er avhengig av ganske nøyaktig 1 m/sek vind for å få vertikalfiske på litt dybde til å fungere rent praktisk. Mindre vind gir null avdrift, som igjen betyr endel styr med motor og drivanker. Mer vind betyr at det er omtrent umulig å holde jiggen innenfor ekkoloddets konevinkel.
Med andre ord har det stort sett blåst for mye (mest det) eller for lite (på
DENNE turen gjorde det faktisk begge deler.) Samtidig har jeg unektelig vært litt lei av å se fisken stige etter jiggen på ekkoloddet, men uten å ta. Men en artikkel i siste nummer av FishEco+ ga ny motivasjon! Ikke fordi det kom frem så mye nytt men fordi bildene var bra og jeg fikk en påminnelse om at fart på jiggen er viktig ved dette fisket.
I dag klaffet plutselig alt. 1 m/sek, strålende sol og bare god stemning hele veien. Egentlig for bra vær til å spinnfiske eller trolle i med tanke på Tyrifjordens klare vann, så Erica og jeg tok bare med vertikalstengene i dag. Bortsett fra hennes rosa Shakespeare bestod stangskogen av en Westin 3776 (6,2` 21-40g) og en ABU Veritas (6,6` Medium 1\8-1\2 oz) . Både 3776 og Veritas er "one piece", dvs de kan ikke deles. Veritasen kommer med en stangsokk som dekker stangen ned til håndtaket, 3776 kommer med et meget forseggjort stangtrekk og en tynn plasttube som er rimelig verdiløs som beskyttelse. For begge to må man med andre ord basere seg på å kjøpe en tube i tillegg, noe man enkelt kan løse med et avløpsrør og et par plastkopper i passende dimensjon.
 |
| Testpanelet, pluss en til |
Prinsessen må selvfølgelig ha sin egen stang, og uten øvrig sammenlikning med de to andre så har hun fått opptil flere fisk med det lille rosa vidunderet også. Jeg er faktisk litt forbauset over hvor lite trøbbel det har vært med den kombinasjonen, med tanke på prisen.
Men det er disse to som nok er de mest aktuelle stengene for oss som er over barnehagestadiet:
 |
| Man skal huske å matche farger på stenger og sneller, det gir visstnok fiskelykke. |
Veritasen har jeg lånt for å teste den. Prisen ligger rundt 1100-1200 så den må kunne sies å ligge i midtsjiktet prismessig. Stangen er bra for sin prisklasse, og er faktisk en meget hyggelig stang for vanlig kastefiske med jigg. Jeg synes egentlig den egner seg bedre til kasting enn vertikalfiske, så for en som kaster mest og vertikalfisker litt er den et godt alternativ. Jeg synes den blir for stiv i tuppen for rent vertikalfiske, samtidig som jeg helt klart foretrekker en lett multiplikatorsnelle for vertikalfiske og Veritasen har ringer for haspelsnelle. En liten detalj som ABU burde ha skjønt selv, er at krokfestet bør vende oppover, ikke nedover. Ikke noen stor sak, men det er en klønete løsning.
 |
| Klønete krokfeste på Veritas |
Westinstangen koster dobbelt så mye som ABUvarianten, så dette er rått parti. Det positive er at begge utvilsomt kan brukes til det meste av vertikalfiske, både det lette og det tyngre. 3776 er hakket stivere enn Veritasen, så for grovere vertikalfiske er valget enkelt. Jeg er litt skuffet over at 3776 ikke har en skikkelig tube, men ellers er stangen en glede å fiske med. Den har en meget smart løsning i håndtaket hvor man trekker ut og låser bakdelen for litt ekstra lengde og støtte, en veldig bra løsning som de dessverre ikke har videreført i stengene som lanseres nå i høst. (Westin W8) Klingen i 3776 kunne kanskje vært enda bittelitt kjappere (det er W8), men dette er uansett en stang jeg kan anbefale og som jeg dessuten har kjøpt selv. 3776 er blitt et veldig bra supplement til min Berkley Skeletor, hvor Skeletor brukes med lettere jigger under 20 gram og 3776 tar de over. Veritasen er levert tilbake til sin rettmessige eier.
Men nok om stenger, la oss snakke om Carl og været.... Vi møtte nemlig Carl ved slippen på Storøen.
 |
| Carl i hans Omre på vei inn. |
 |
| Snart i mål. |
For et vær! Det er ikke lov å klage på noe som helst når det ser slik ut i september.
 |
| På vei utover. |
 |
| Utøya langt der borte til venstre |
Jada, jada, jada. Vi skal snakke litt om fisking også. :) I dag var det altså vertikalfiske det skulle handle om, og målet var som vanlig røye. Vi prøvde noen av de vanlige plassene i dag, men først og fremst var dette dagen for nye plasser. Tanken var å fiske dypere enn før, på steder med minst 20 meters dybde. Under trollingen etter gjedde og ørret ser man ofte store mengder byttefisk på ekkoloddet i Tyrifjorden, og denne fisken står gjerne dypt på dagtid. Jeg har alltid trodd at røya jakter på disse byttefiskene, som jeg har antatt har vært krøkle siden ekkoloddet viser de som skyer og ikke som enkeltfisk. Større byttefisk som sik og mort klarer CHIRP å vise som enkeltfisk ved mindre de står ekstremt tett selv på 30-40 meters dyp og kanskje mer.
Etter diverse resultatløse forsøk etter røye passet det godt å bruke Veritasen til litt spinnfiske etter abbor for å få opp humøret igjen. Små shadjigger er helt topp til dette fisket.
 |
| Abborgodis |
Resultatet drøyde litt, men etter 20-30 kast dukket denne opp.
 |
| Nesten like strålende fornøyd som pappa? |
Etter motivasjonsinnsprøytningen var det tilbake til evighetsprosjektet.
Vi konsentrert oss altså om fiske på steder med 20-40 meters dyp, steder med byttefisk på ekkoloddet på disse dybdene. Etter noen timers resultatløse forsøk, endte vi på et sted med en grunnrygg som går opp til bare 5-10 meters dybde og hvor det stuper ned til snaue 30 meter før det flater ut. Her var det godt med byttefisk å se på ekkoloddet under rekognoseringsrunden, så jiggen stupte ned.
Her skulle jeg egentlig hatt en haug med skjermbilder fra mine Lowrance HDS. Jeg fikk tatt flere fine skjermbilder i dag, men glemte å overføre de fra internminnet til minnekortet før vi dro hjem. De får komme senere.
For på denne plassen var det mye liv på ekkoloddet, og man kunne tydelig se større fisk som skjøt inn og ut av skyen av agnfisk der nede. Etter 20 minutter eller så smalt det til i Westinstangen, noe hadde tatt min lille shadjigg der nede.
 |
| 680 gram med vertikalrøye sendte pappa til himmels |
 |
| Røyegodis |
Det er merkbar forskjell på å fighte disse relativt små røyene på det lette vertikalutstyret med multifilament og de ellers grove trollingstengene mine med monofilament. Med sine snaue 680 gram var ikke røya noe monster, men den sparket godt i fra seg. Trolling med dyprigg kan ellers være vel så effektivt som vertikalfisket, men dette var mye mer morsomt.
En snau time senere kom neste sug i stangen. Merkbart lettere denne gangen men artig lell.
 |
| Litt mindre men like gledelig |
 |
| Mer røyegodis |
Begge røyene ble med hjem, å sette ut igjen fisk (med svømmeblære) som er tatt opp fra disse dybdene er uansett bare tull i mine øyne. Vel hjemme på kjøkkenbenken viste det seg at begge røyene hadde langt utviklede rognposer, og mager fulle av krøkle.
 |
| Krøkle |
Begge røyene hadde et svakt rosa skjær i kjøttet og havner på middagsbordet i morgen.
 |
| Solnedgang over Tyrifjorden |
%2Bredigert.png)
.png)
.png)
.png)
