Siden jeg har fått låne en Garmin Gpsmap 8410xsv med Livescope frem til mai 2020, måtte dette nødvendigvis også rigges opp for isfiske.
Garmin Gpsmap 8410xsv rigget portabelt.
Du kan lese mer om selve utstyret i DENNE artikkelen. Kort oppsumert er dette Garmins råeste MFD (multifunksjonsenhet) kombinert med den enkleste utgaven av LiveScope (LVS12). Artikkelen om kassen jeg monterer på finner du HER, med gjennomgang av alle elektriske morsomheter, batteri etc. I denne artikkelen fokuserer jeg på selve stativet for Livescopegiveren.
LVS12 er som nevnt den enkleste av de to variantene Garmin har for Livescope, og er per nå kompatibel med nevnte Gpsmap serie (84xx) og Echomap Ultra (10x og 12x). Forskjellen kontra storebror LVS32 er at denne plugges rett i enheten uten modul mellom, den har vesentlig lavere pris (6.400 kontra 23.000) men er også en merkbart enklere ekkoloddgiver. LVS12 har en total konevinkel på 20X30 grader mens LVS32 har en total konevinkel på 20X135 grader. For spinnfiske er det utvilsomt LVS32 jeg vil anbefale, mens LVS12 har sitt bruksområde mer for vertikalfiske der den mindre konen ikke blir like begrensende. Isfiske er nettopp vertikalfiske, så jeg gledet meg som en guttunge på julaften til å teste LVS12 på isen. Men da måtte jeg ha en løsning for å holde giveren stabilt gjennom et hull i isen.
Garmin har et ferdig stativ for dette, så for de som ikke liker å lage ting selv finnes det et alternativ:
Garmin 010-12676-10
Men siden jeg liker å lage ting selv, rotet jeg litt rundt i boden i steden.
Utgangspunktet.
Til høyre i bildet over ligger stativet jeg bruker i min egen båt. Z-Baitstaivet er dønn stabilt, du kan lese mer om det HER. Det er bygget for å tåle belastningen det er å kjøre rundt i båt med stativet i vannet. Som en konsekvens av det er det også ganske tungt, så selv om jeg kunne montert dette stativet på isfiskekassen min ville jeg ha en lettere variant. Aluminiumsrørene på bildet er rester av rør jeg har kjøpt på SeaSea, der finnes også T-stykket mens RAM-delene blant annet er kjøpt på Clas Ohlson.
Får å være sikker på at festet ikke kan forsvinne ned i hullet i isen ved et uhell, kan man monterte ett T-stykke og et rør på toppen. Jeg droppet dette siden mitt RAM-feste (foreløpig) er fast på aluminiumsrøret, men bruker man for eksempel CLAW-varianten kan det sikkert være lurt å ha noe øverst på røret som sikrer det fra å skli ned i hullet, selv om kabelen fra ekkoloddgiveren til ekkoloddet vil hindre at ting synker. Faller røret langt nok ned til å sette seg på tvers under isen, kan det bli en kjølig fornøyelse å få det opp igjen.
Det vanlige festet til LVS12 er for stort for 25mm rør, så det må fores ut. En stund vurderte jeg å ofre en sykkelslange, men siden giveren ikke skal stå på stativet mer enn en vinter gikk jeg for den enkle løsningen, elektrikertape.
Røret må fores opp.
Med festet på plass er det greit å nevne at festet også er noe vinklet. Dette er fordi Garmin regner med at giveren vil monteres på stammen til en frontmontert elmotor, og vinkelen hindrer at giverens signal treffer selve elmotoren. For oss som bruker det på en vanlig stang, uansett om det er i båten eller på isen, har Garmin et feste med 0 graders vinkel, men det hadde jeg ikke tid til å vente på med minusgrader og godt vær utenfor døren.
For å feste røret til kassen bruker jeg RAM i B-størrelse, men før vi ser på det kan det være greit med en liten påminnelse om hva disse størrelsene er:
RAM-størrelser (foto, rammounts.com)
B-størrelsen bruker jeg ellers bare til mobiltelefon og actionkamera, fordi det meste annet blir vinglete eller siger med denne størrelsen. Men siden røret er i aluminium og bruken her er stillesittende, ikke i en båt som spretter rundt, fungerer B-størrelsen fint.
B-kule og arm.
Med rail-feste på aluminiumsrøret.
Aluminium tåler ikke press, så bruk medfølgende plastdel.
Kabelen til LVS12-giveren er lang, 3,6 meter (12 fot). Hvorfor Garmin har valgt en så lang kabel kan man spørre seg om, men det er sannsynligvis for å gi deg muligheten til å aktermontere giveren. For min bruk, front eller midtmontering på en båt og isfiske, er kabelen alt for lang. (Giveren er heller ikke tilgjengelig med kortere kabel.) Da må det overskytende kveiles, og da kan det passe å minne om hvordan en giverkabel skal kveiles. Du skal ikke kveile i den tradisjonelle rundingen, men i et åttetall:
Kveile som åttetall.
Poenget er å minimerer forstyrrelser ved å sørge for at du ikke skaper et magnetfelt. Et par strips sikrer det hele.
Testmonteringen i stua gikk fint:
Klar til bruk.
Så da var alt klart for første testtur. Vinteren i Osloområdet har så langt vært rimelig ustabil, men jeg tok med barna til Ulsrudtjern som både er enkelt å komme til og er smekk fult av tusenbrødreabbor. Denne riggen er langt i fra ideell under mobilt fiske etter tusenbrødre, til det er den for stor og tung, men poenget var å teste oppsettet.
Riggen i sitt rette element - ute på isen.
Under følger noen filmer fra ActiveCaptain-appen hvor jeg speiler Gpsmappen til min mobil. Det du ser er myschaen min med en bitteliten rekebit på, og diverse små abbor. Myschaen ser du liggende på håndtaket på stikka på bildet her, sammen med en av filmstjernene:
Tusenbrødreabbor og myscha - dagens filmstjerner.
Det er med andre ord rimelig smått det som skulle filmes. Dog hadde LVS12 ingen problemer med å spore myschaen min på de dybdene jag testet på denne gangen. Vi begynner frisk og freidig med det eneste av dagens tre hugg jeg klarte å feste til film:
Neste viser en gruppe abbor som studerer myschaen min:
Siste viser to abbor som kommer inn i konen:
Som du ser av filmene fungerer LV12 fint til isfiske, og det er uproblematisk å se både den lille myschaen og tusenbrødrene. Utover i vinter kommer utstyret til å være med også på dypere vann, og forhåpentligvis større fisk.
Testturen ble med andre ord vellykket, men en ting ble modifisert etterpå, lengden på aluminiumsrøret. Jeg har både flyttet RAM-festet så ikke giveren stikker så langt ned, justert litt på vinkelen på giveren, og kappet røret endel.
Kortet ned.
Så får vi se om det blir siste modifisering eller ei. Å prøve seg frem er i mine øyne halve morroa ved å lage ting selv.
Trofaste følgere vet at vi i Team Colibri gjerne fordyper oss i marin elektronikk, og med egen båt som plattform er det en interesse som er enkel å forfølge. Uten ens egen perle må man derimot lage seg en portabel plattform, og her ser vi på Eriks sjette versjon av det siden bloggen ble startet i 2011.
Versjon 6.0 med Garmin Gpsmap 8410xsv
Som ingressen sier er dette min sjette variant av portabelt ekkolodd. For min del er en portabel løsning noe jeg bruker ofte, både til isfiske og når jeg befinner meg i båter uten den elektronikken jeg ønsker å bruke. Men siden jeg tester en hel del marin elektronikk gjennom sesongen, ting som ikke nødvendigvis skal monteres fast i båten min, bruker jeg løsningen også i min egen båt.
Før vi gyver løs på den siste inkarnasjonen, skal vi ta en kort gjennomgang av tidligere løsninger for å se hva jeg ikke var helt fornøyd med på disse, og som derfor er forsøkt forbedret i versjon 6.0.
Min portable historikk.
1.0 ble laget i 2015 og var veldig lik 6.0, bare i mindre skala. 1.0 er fortsatt i bruk og fungerer veldig bra i all sin enkelthet.
Portabelt ekkolodd 1.0
Du kan lese mer om 1.0 i DENNE artikkelen. Skal du ha en enklere løsning for et lite ekkolodd er denne god som gull, begrensingen ligger nettopp i kassens størrelse som igjen begrenser batteristørrelse og -type og dermed både hvor stor skjerm man kan bruke og eventuelt annet utstyr som feks en USB-lader. Siden boksen ble laget har den vært tilnærmet uendret, jeg har bare satt inn et lite display med batteriovervåkning så jeg kan følge med på GEL-batteriet jeg bruker i den.
Versjon 2.0 kom på plass våren 2016 i forbindelse med logging av Semsvannet i Asker. Versjon 1.0 ble også brukt under dette prosjektet, men siden vi skulle ha to båter måtte jeg lage en vri for den andre båten også.
Versjon 2.0 i all sin enkelhet.
Artikkelen om logging av Semsvannet finner du HER. Ulempen med 2.0 var at kassen ikke var stabil nok for et stort ekkolodd, og måtte derfor sikres med stropper mot en tofte for å ikke tippe over under bruk. Den gjorde dog nytten for prosjektet, selv om den ble pensjonert umiddelbart etter.
Versjon 3.0 kom til verden i 2017 i forbindelse med innkjøp av en liten aluminiumsjolle av typen Alumarine 10 og fikk det interne kallenavnet "Pandoras eske" siden jeg holdt på å skjære av meg en finger da jeg skulle skjære hull til hovedstrømsbryteren.
Pandoras eske
To HDS Gen 2 drevet fra Pandoras eske.
Denne varianten var veldig avansert, bygget spesifikt for jolla den skulle sitte i og Lowrance HDS Gen 2. Derfor hadde den to moduler i seg, moduler som med moderne varianter av ekkolodd er unødvendige. Dette ga mulighet til like avansert oppsett for marin elektronikk som i den store båten, men gjorde oppsettet mindre versatilt mot bruk andre steder (som ved isfiske) og mindre portabelt. Du kan lese mer om Pandoras eske i DENNE artikkelen.
Versjon 4.0 kom også i 2017, i forbindelse med testing av Deeper Pro+.
Versjon 5.0 kom i 2018 i form av testing av Lowrance FishHunter.
Lowrance FisHunter
Fullstendig test av FisHunter kan du lese i DENNE artikkelen, som også sammenlikner FisHunter og Deeper.
Felles for både Deeper og FisHunter er at de er ultra-transportable. Det gir store fordeler, men også noen ulemper.
Lowrance FisHunter og Deeper
Batterikapasitet på både "kulen" og mobil/ nettbrett er nok den største ulempen med tanke på den typiske bruken. Men nerden i meg vil ha mulighet til å bruke de samme dybdekartene som i båten, USB-lader for mobilen og ekkoloddgiver etter eget ønske. Deeper er stadig med på de korte turene, og ved veldig mobilt isfiske der jeg flytter meg mye rundt. Men jeg vil ha mer av alt det gode, og det leder oss til portabelt ekkolodd versjon 6.0:
Versjon 6.0 "in the making".
Før man setter i gang er det lurt å sette seg ned og tenke gjennom hva man vil oppnå, og hva man vil unngå. Skal man bruke en liten skjerm og sjelden holder på mer enn en dag før man lader batteriet, klarer man seg med et lite batteri. Da klarer man seg igjen med en mindre kasse (eller veske) og kan gjerne se på ferdige løsninger slik som disse pakkene fra Lowrance og Garmin, hvor man kan bruke ekkoloddet man har fra før.
Garmin ice fishing kit (foto; garmin.com)
Lowrance ice fishing kit (foto; lowrance.com)
Man kan selvfølgelig modifisere disse pakkeløsningene litt også, koble på en USB-lader for mobilen eller skifte til et større batteri etc. Men siden jeg liker å lage ting fra bunnen av er det der vi starter.
Mitt utgangspunkt var:
Stor nok kasse til å kunne bruke mitt LiFePo4 60Ah batteri.
Stabil nok kasse til skjermer opp til 12 tommer.
Plass til hovedstrømsbryter.
Plass til USB-lader.
Plass til display for batteriovervåkning
Solid lokk for diverse fester.
Jeg startet med å sjekke yttermål på det største batteriet jeg har tenkt å bruke. Her er særlig høyden viktig, selv om batteritypene jeg kommer til å benytte også kan ligge dersom det skulle være vanskelig å finne en kasse som var høy nok. Husk å beregne plass til polsko og kabler på toppen av batteriet også. Så ble det en runde til Biltema, Clas Ohlson og Jula med målebånd i baklommen for å se an utvalget. Jeg endte med å brukte en kasse fra Jula.
Stanley-kasse fra Jula.
Kassen var ikke billig, men siden jeg hadde alt annet jeg trengte liggende fra før (delvis fra demonteringen av Pandoras eske etter at Alumarinen ble solgt høsten 2018) ble totalkostnaden ikke så gal. Men skal du kopiere det jeg har gjort her uten å ha et "reservedelslager" å ta av, så koster dette noen kroner. Batteriet alene koster rundt 4000, med BlueSea hovedstrømsbryter, ledninger, diverse koblinger, RAM-fester, strips, stripsfester, kabelsko og ledninger nærmer jeg meg 7000 for totalen. Jeg vurderte om jeg skulle sette inn et BlueSea sikringspanel også, men droppet det og gikk for sikringsholdere rett på ledningene i steden.
Med kassen i hus startet en liten tankeprosess for å fastslå hvor de ulike tingene jeg vil ha i kassen skal. Noen ting er gitt:
Batteriet må stå inntill en vegg så det er lett å sikre det med en stropp.
Festet for HDSen må stå så midt på lokket som mulig for optimal stabilitet.
Hovedstrømsbryteren må være enkel å betjene, og det må være praktisk gjennomførbart å dra alle positive ledninger til den.
USB-laderen bør plasseres så langt fra strømledningen til ekkoloddet som mulig for å minimere eventuell støy.
Shunten til batteriovervåkningen må plasseres så det er enkelt å dra alle negative ledninger til den.
I den prosessen blir det nødvendigvis litt prøving og feiling, men det er lurt å bruke litt tid på dette før man begynner å lage hull i kassen. "Measure twice, cut once. Measure once, cut twice."
Med en god plan for kassens layout gjenstod litt testing med begge batteriene jeg vil bruke så jeg er sikker på at ledningene mellom hovedstrømsbryter, batteri og shunt er lange nok, og så begynte jeg på toppen. På toppen skulle jeg ha tre RAM-kuler, en i D-størrelsen og to i B-størrelsen. D for større ekkolodd, B for mobilholder, ekkoloddgiver montert på rør og mindre ekkolodd.
To stykk RAM-fester på topplokket.
Festet gjennomgående, med store skiver så de ikke skal dra seg gjennom plasten på sikt.
Jeg tok på en god dose Tec7 på boltene som går gjennom lokket, så det blir tilnærmet vanntett også. Hengslene i lokket på Stanley-kassen virker veldig solide, så jeg kan åpen lokket med ekkoloddet på uten at det kjennes ut som alt skal rakne. Men plast er plast, så det er nok lurt å bruke store skiver på alt som er tungt.
Neste steg var kabelgjennomføring i topplokket for strømkabelen til ekkoloddet, igjen brukte jeg Biltemas produkter. Deres vanntette kabelgjennomføringer har jeg gode erfaringer med fra tidligere. Artikkel 25-495 (6mm) passer fint til Lowrance sin strømkabel. Hvordan gjennomføringen fungerer kan du se i detalj i DENNE artikkelen, nå nøyer jeg med noen bilder.
Liten, men viktig.
Akkurat nok plass til de tre gjennomgående boltene som holder gjennomføringen på plass.
Fra undersiden, tett og fint.
Neste steg var hovedstrømsbryteren. Jeg vil ha en bryter for å unngå at det står spenning i kontaktene når kassen ikke er i bruk, men har batteriet tilkoblet, slik som under transport og lagring. Dette gjør også at jeg slipper å koble fra batteriet ved lading, jeg bare slår av hovedstrømsbryteren og kobler til laderen. Med en gjennomgående bryter slik som denne, er den enkel å betjene uten at jeg behøver å åpne lokket.
Med et hulltagningsverktøy på drillen går det fort å lage et perfekt hull, og med en dose Tec7 rundt kombinert med de fire gjennomgående boltene blir det også helt tett. (Uten at det er så veldig viktig når bryteren er på siden av kassen, det er på toppen og i bunnen det må være helt tett.)
Innsiden, dekselet skjuler koblingene.
Uten deksel, godt med plass til mange kabelsko.
Ovenifra (før alle ledninger var festet).
Lett tilgjengelig bryter på baksiden av kassen.
Neste steg var plassering av batteriet. Som du ser av bildene over satte jeg dette mot kassens ene kortvegg, delvis fordi det passet fint der men også fordi jeg trengte langveggene til henholdsvis hovedstrømsbryter og USB-lader. Montering av batteriet gjorde jeg enkelt, det holdes på plass med en stropp.
Utsiden.
Innsiden.
Siden vi i Team Colibri er glad i å holde oss på nett, og mine Apple-produkter ikke liker kulde, var en USB-lader selvskreven. Her er det verdt å nevne to ting man bør være klar over.
USB-ladere er notoriske støykilder. Så hvis du har en slik i ditt elektriske system og er plaget med støy på ekkoloddet, prøv å koble den fra og se om den kanskje er årsaken til støyen. Min praktiske erfaring her er at det er stor forskjell på de ulike laderne på dette området, noen lager litt støy selv uten mobilen plugget inn, mens andre er støyfrie når IPaden min drar maks med strøm. I skrivende stund har jeg ikke testet den jeg har brukt her skikkelig, men skulle den vise seg å være en støykilde er det enkelt å skifte den ut. (Her har jeg ikke brukt Tec7).
Ting nummer to å ha i bakhodet er ladestrømmen. De aller fleste USB-ladere der ute oppgir TOTAL ladestrøm, det vil si summen av de to portene laderen typisk har. I dette tilfellet er det 3,1A. Dersom jeg plugger inn to dingser til lading, vil den ene få 2,1A mens den andre bare får 1A. 1A er for lite for de fleste moderne smarttelefoner til å lade mens de er i bruk, som et eksempel skal min IPad Mini ha 2,1A for å lade samtidig som den er i bruk og helst 2,4A for maksimal lading. Får de mindre strøm forlenger du for all del driftstiden kontra å ikke ha lading i det hele tatt, men de vil gå i svart før eller siden.
Et bedre alternativ enn den laderen jeg har nå, hadde vært å bruke en av Scanstruts ladere. Fristelsen var stor sist jeg var innom SeaSea, men prislappen på de gjorde at jeg satset på en eBay-utgave denne gangen. Skulle jeg få problemer med den jeg har her, vil veien tilbake til SeaSea og Scanstrut bli kort. Min test av den ene av Scanstruts to modeller kan du lese i DENNE artikkelen.
Dobbel USB-lader.
Sett fra innsiden.
Neste dings for montering var også fra eBay, nemlig batteriovervåkningen. Det lille LiFePo4-batteriet mitt har riktignok Blåtann forbundet med sin BMS (BMS = Battery Managment System) så med det batteriet i bruk har jeg full kontroll via app på mobilen. Du kan lese mer om TopBand-batteriet mitt i DENNE artikkelen. Men det større Skanbatt-batteriet mitt har ingen slik luksus med sin BMS, og da er det greit å ha kontroll på både strøm (A) og spenning (V).
Siden displayet til batteriovervåkningen er rektangulært måtte dette skjæres til, noe som gikk rimelig greit med en tapetkniv og litt tålmodighet.
Ferdig hull, klar for montering.
Jeg har en liknende variant også i den lille portable kassen min (1.0) men varianten jeg bruker her har litt mer informasjon i selve displayet.
Batteriovervåkning (her uten belastning).
Etter diverse testing var den klar for å limes fast, da oppdaget jeg at jeg var tom for sort Tec7 men tenkte at det sikkert gikk fint med hvitt. Sånn i retroperspektiv kan vi nok enes om at jeg tenkte feil...
Etter liming.
Men pytt sann, dette er en bruksgjenstand og skal ikke stilles ut. Tett ble det i det minste.
Siden jeg har en Garmin Gpsmap 8410xsv til låns om dagen, lagde jeg en egen gjennomføring til strømkabelen for denne også.
Gjennomføring nummer to til Garmin.
Når den leveres tilbake erstatter jeg bare gummipakningen i gjennomføringen med en pakning uten hull for å sikre at gjennomføringen er tett også uten kabelen i. Den tette gjennomføringen er en rest jeg hadde fra Scanstruts kabelgjennomføring, den følger dessverre ikke med i Biltemas tilsvarende. Om det er den detaljen som gjør at Scanstruts gjennomføringer er 3-4 ganger dyrere enn Biltema er uvisst, de er ellers svært like.
Et produkt som virkelig kommer til nytte under slike elektronikkprosjekter er Biltemas krympeslange med lim. Denne koster litt mer enn krympeslange uten lim, men det er den verdt. Den krymper mye, beholder en viss fleksibilitet etter krympingen, og med limet er du sikret en vanntett kobling.
6 og 8 millimeter er mest anvendelig i dette tilfellet, men det skader ikke å ha 5 og 10 mm på lager heller.
Biltemas krympeslange med lim.
Med disse ligger alt til rette for fine, jevne og vanntette overganger som tåler en trøkk:
Blir så fint atte.
Jeg legger som regel elektrikertape utenpå krympeslangen igjen. Dette er rett og slett for å lett huske hva som er positiv (rød) og negativ (sort) leder av ledningene, spesielt når jeg bruker ledninger i andre farger enn sort eller rød.
Ledningene inne i kassen sikres med strips (kabelbånd) og festeplater for strips. Igjen har jeg brukt Biltemas variant (art 61-748) men jeg har tidligere brukt Clas Ohlson sin og den har holdt i årevis så lenge flaten man fester den på er jevn og fettfri. Jeg har til og med brukt disse under vannlinjen på akterspeilet av båten min, og de sitter som støpt.
Biltemas monteringsplater for buntbånd.
Rett og slett genialt for å enkelt og uten å skru fast noe få orden i ledningsjungelen. Orden i ledningene ser ikke bare proft ut, det gjør også at risikoen for å hekte fast noe og dermed rive av en ledning eller kobling blir mindre. Med det lille batteriet i kassen oppbevarer jeg både HDSen og ekkoloddgiveren i kassen, og da er det fort gjort at ting hekter seg fast i hverandre.
Øvrig verktøy og utstyr brukt var en batteridrill og diverse borr, fastnøkler, skrutrekkere, tapetkniv, hulltagningsverktøy, elektrikertape i ulike farger, crimptang med kabelstripper, avbiter og et utvalg ledninger i ymse dimensjoner.
Lowrance HDS Gen 3 portabelt.
I praksis med Garmin LiveScope
PS - ekkoloddgivere for isfiske:
Lowrance sin ekkoloddgiver for isfiske heter PTI-WBL, og er tilgjengelig med to ulike plugger. Artikkel 000-0106-94har den tradisjonelle blå pluggen, ofte kalt 7-pin selv om den i dette tilfellet bare har 3. Artikkel 000-14889-001har den sorte xSonic-pluggen, ofte kalt 9-pin selv om den også bare har tre pinner på isfiskegiveren. Du finner vår oversikt over ulike Lowrance-givere HER. Skulle du ha den ene men trenge den andre, så les DENNE artikkelen om adaptere.
EDIT 08.02.21:
Portabel 6.0 har blitt tilpasset for Lowrance LiveSight, og har fått et display for lufttemperatur.
Lowrance HDS Live (9) og LiveSight.
Kjekt med lufttemperatur når man skal skryte av kalde fisketurer...
Riggen har blitt brukt i flere filmer også, her er tre av de.
Isfiske på litt dypere vann med ekkolodd som hjelpemiddel:
Alt du trenger å vite (og litt til) om å bruke Lowrance LiveSight ved isfiske:
