Live-kartlegging er i vinden som aldri før, her tar Dag R en kikk på Lowrance sin variant Genesis Live.
Per i dag er det modellene Elite Ti, HDS Gen 3 og HDS Carbon som er kompatible med Genesis Live, felles for alle tre modeller er at du må oppdatere softwaren for å få tilgang til denne funksjonen. Oppdateringen er gratis og lastes ned fra Lowrance sine nettsider. Erik skrev utførlig om den oppdateringen i DENNE artikkelen.
Team Colibri har vært stor fan av Navionics kartapp Navionics Boating i årevis, og nå har den blitt enda bedre.
For tre år siden fortalte vi deg hvordan du kunne tilpasse fargene på isobatene (området mellom dybdekurvene) når du bruker kart fra C-Map Genesis på Lowrance-kartplotteren din. Dette er en stor fordel som gjør kartet lettlest nesten uansett zoomnivå. Dessverre har ikke Navionics brukt i Lowrance-kartplottere hatt den samme muligheten, selv om man kan få til litt sjattering ved å endre innstillingene for sikkerhetsdybde og fargen der.
Men i appen har du nå mulighet til å lage deg din egen palett, Navionics kaller det Fishing Range. Her tar vi en kikk på hvordan det fungerer på en IPad Mini. Begynn med å trykke på "Start" nederst på skjermen din, og så "Map Options":
Start og så Map Options for å komme til riktig undermeny.
Scroll litt ned og du vil se Fishing Range i menyen på venstre side. Slå den på, trykk på den fargeboksen du vil begynne med (rødt i dette eksempelet), trykk så på knappen for å justere dybdeintervall (blå pil i bildet under) og sett det intervallet du vil ha for denne fargen. Her bruker jeg 0-1 meters dyp for den røde fargen.
Velg farge og dybdeintervall.
Så trykker du på "+Add range" (rød pil i bildet over) for å legge til neste farge og dybdeintervall. Du kan legge intervaller ned til 100 meters dybde. Her har jeg laget meg fem intervaller:
Legg på flere intervaller, alt fra 0 til 100 meters dybde.
Merk at dette bare farger isobatene for Sonarchart, med andre ord de tette dybdekonturene som delvis er basert på brukerdata. Zommer du for langt ut mister du muligheten til å se Sonarcharts, og dermed også fargene:
Zoomet for langt ut.
Nederst til venstre i bildet over ser du at symbolet for å slå av og på Sonarcharts har blitt blast og gjennomsiktig, det er fordi vi har zoomet for langt ut for den funksjonen. Zoomer vi inn igjen blir knappen igjen friskere i fargene for å vise at funksjonen er tilgjengelig, og dermed kommer fargepaletten vi la opp tidligere frem også:
Zoomet nok inn til at Sonarcharts vises.
Du kan ha Sonarcharts på, men skjule fargene dine også, via Start - Map Options og slå av Fishing Range så ser du igjen Sonarcharts men uten din fargepalett:
Sonarcharts uten Fishing Range
Paletten er heldigvis lagret, så du kan lett slå den på igjen via Start - Map Options - Fishing Range.
Klar tommel opp fra Team Colibri her, markedets beste kartapp for båt og sportsfiske ble med dette enda litt bedre.
Min søken etter aktuelle fiskesteder for båt men med beskyttelse mot vind fortsetter, denne gangen i Sokna.
Nordvestre del av Tyrifjorden kalles Nordfjorden, og helt nord her renner det ut to elver. Lengst vest er Sokna, mens Storelva ligger litt mer mot øst. Sistnevnte får mesteparten av sitt vann fra Randsfjorden og Randselva, og var målet for en oppdagelsestur litt tidligere i år. Den turrapporten kan du lese HER, vi fant flere potensielle fiskeplasser på den turen.
Sokna (eller Sogna) stammer fra Sognevannet men får også vann fra Verkenselva. Sokna har mindre vannføring enn Storelva og man kommer heller ikke så langt opp med båt fra Tyrifjorden i Sokna som i Storelva. Jeg hadde heller ikke noen ambisjoner om å komme særlig langt i dag, men hadde kikket litt på flyfoto og regnet med at vi i hvertfall ville komme opp der toget og Askveien krysser elva ved Flattum.
Båten på vannet, ungene i båten - klar for tur!
Vi satte ut ved Mælingen Båthavn i Storelva, og kjørte ned Storelva og bort til Sokna. På vei over så vi 4-5 båter som så ut til å spinnfiske eller vertikalfiske. Vel over ble det som ventet svært grunt i munningen av Sokna, her er det et skikkelig delta med sandbanker og synketømmer, så man bør passe seg litt. Det ble hyppig bruk av flyfoto på Norgeibilder.no for å forsøke å finne den "riktige" veien gjennom, siden ingen kart jeg er kjent med har dekning her.
Gjengrodde sandbanker preger deltaet ved Sokas utløp.
Heldigvis er sandbanker snille med propeller, men jeg måtte frem med padleåren en gang før vi var gjennom og kunne fortsette oppover elva. Turen oppover ble relativt begivenhetsløs, men dessverre også ganske skuffende med tanke på potensielle fiskeplasser. Den antatt beste plassen var helt klart oppe ved Flattum:
Der vei og bane krysser elva er det et visst potensiale.
Kartet som ligger ute på dybdekart.no er allerede oppdatert, her er et utsnitt av nettopp området der vei og bane krysser elva:
Kartutsnitt fra dybdekart.no
Skjermbilde av sidescan fra samme område viser godt med byttefisk i hølen:
Sidescan med byttefisk.
Vi snudde rett på oversiden av bruene da tålmodigheten til matrosene begynte å tæres. På vei tilbake over Nordfjorden merket vi vinden godt, uten at det så ut til å skremme noen ombord. Eine ville helst sitte helt i front i bølgene, visstnok noe med at det kilte i magen.
Redd for litt sjø er han i det minste ikke.
Bortsett fra oppdagelsestur ble det tid til å teste Genesis Live også, ikke minst i form av en sammenlikning med Navionics Sonarcharts Live på min IPad Mini, som igjen får dybde via WIFI fra HDSen. Både Navionics appen og HDSen opererer med andre ord med samme dybde, og begge får posisjon og retning via Point-1. Jeg kommer tilbake til sammenlikningen her når jeg får gått gjennom resultatene litt grundigere.
Navionics Sonarcharts Live versus Genesis Live.
Visste du forresten at Sokna er den elva i Buskerud med størst dokumentert bestand av rødlistet elvemusling?
Igjen må tanken på heldags fisketur skrinlegges, og plasteret blir en minitur. Denne gangen til Vansjø og med barn.
Det var meldt gode 9 sekundmeter på Tyrifjorden så minituren måtte legges et sted der vi kunne være i le. Siden det er lenge siden sist jeg har vært i Vansjø, og Vansjø nettopp er godt egnet som gjemmested for vind, ble turen lagt dit. At Vansjø er fiskerik og derfor godt egnet for fisketur med barn, er en soleklar bonus.
Trygt gjennom Nåløyet og på vei østover.
Allerede ved båtrampen så jeg at det var veldig lavt vann. Skal du ut i Vansjø nå må du følge med for det kommer frem mange "nye" skjær med så lav vannstand. I dybdekartet hos Dybdekart.no er nullpunktet satt til 24,83 i forhold til NVEs måler for vannstand i Vansjø. Den samme måleren viste 24,30 nå, med andre ord er vannstanden 53 centimeter under kartets nullpunkt. Det er defintivt forskjellen mellom å komme frem der man er vant til i Vansjø, og katastrofe.... Vi unngikk heldigvis katastrofer denne gangen, men det var med nød og neppe jeg kom meg gjennom Nåløyet med Starwelden.
Vi hadde bare et par timer til rådighet i dag, og med to barn som skal fiske blir det litt begrenset hvor effektiv man får vært. Desverre fikk ikke ungene fisk i dag, selv om det var så nære på det er mulig å komme. Erica hadde flere kontakter og er blitt riktig flink til å håndtere fiskeutstyret og jiggfiske.
Ikke helt enkelt å jiggfiske i vind.
Eine var også borti fisk i dag, en gjedde som kappet sena og tok med seg jiggen i samme slengen. Han klarer så vidt det er å håndtere abbortstangen min, så lenge jeg kaster ut for ham. At det kan bli litt konflikter når begge ungene skal fiske fra samme hjørne av båten får så være.
Ivrige er de i hvertfall.
Status i båten ble bare en liten abbor, men det ble uansett endel action på de timene vi hadde til disposisjon, så det var en bra tur.
I løpet av sommerhalvåret har vi i Team Colibri testet en av Daiwa Prorex sine nye "soft bags", nærmere bestemt lure bag small. Dette er deres minste modell som også kan betegnes som en skulderveske. Da vi mottok denne fra Daiwa tenkte vi at den ville være ypperlig til kortere turer, og spesielt ved elvefiske etter ørret.
Smidig bag i kjent Prorex-stil
Bagen er laget i mykt materiale tvers gjennom, med litt stivere og tykkere bunn enn vegger. Dermed er form og fasong sikret, og man unngår at bagen kollapser etter en tids bruk. Bunnen er også gummiert for å hindre at fuktighet trekker inn. Alle ytre lag i bagen er vannavvisende, og skal ifølge Daiwa motstå korte regnskyll uten å trekke vann. Vi kommer tilbake til dette senere. Bagen er fremstilt i polyuretan med PVC-belegg som medvirker til at den ikke trekker noe vann. Det gir også bagen den egenskapen at den ikke føles noe tyngre å bære når den blir våt i motsetning til bager i vanlig tekstil. Videre er skulderstroppen utstyrt med en justerbar "pad" i mykt materiale, som sikrer at det er behagelig å bære bagen selv når den er fullastet.
Justerbar "padding"
Sammen med bagen følger to standard utstyrsbokser med målene 36x22,5x5,5 cm. Dette tilsvarer Plano sine 3700 størrelse. Disse to boksene fyller ut hovedrommet i bagen, men det viser også at det rommer ganske så mye i en ellers så liten og nett bag. Det neste rommet om man jobber seg fremover er et smalt rom mellom hovedrommet og de to frontlommene. Dette rommet er ikke fullt så stort at man får ned en slik utstyrsboks, men det er fortsatt rom for eksempelvis løse pakker med soft baits, eller annet utstyr i løs form.
Romslig hovedrom på toppen og tre lommer foran
De to frontlommene er separate lommer ment for ekstrautstyr som jiggskaller i følge Daiwa sine nettsider, men for ørretfiskerne kan man fint plassere små slukesker i disse lommene. Jeg har brukt frontlommene til diverse utstyr som målebånd, avkrokingstang og fortomsmateriale. Lommene er lette å komme til slik at utstyr man gjerne vil ha tak i kjapt fint gjerne kan plasseres her.
Små, lettilgjengelige lommer i front
Glidelåsene på denne bagen har vært et punkt som har trukket ned i tester opp mot andre aktører på markedet. Punktet som trakk ned var visstnok at glidelåsene var noe trege og vanskelige å bruke. I starten av testperioden var det helt klart slik at glidelåsene satt i overkant hardt, og føltes noe trege å operere. Utover sommeren ble ikke dette lenger noe tema etter hvert som bagen var i økende bruk, og jeg vil på ingen som helst måte si at dette er et negativt punkt ved denne bagen. Det er viktig å påpeke at designet er slik at vann ikke skal trenge inn i bagens rom og dermed må glidelåsene beskyttes på et vis. Daiwa har løst dette ved å la overhengende kanter av polyester overlappe glidelåsen og dermed danne et beskyttende lag utenpå glidelåsen. I starten oppleves dette muligens som treg glidelås da man til tider må skyve stoffet til side samtidig som glidelåsen skyves frem.
Romslig mellomlomme
Når det gjelder bagen sin evne til å motstå vann har vi ikke hatt bagen så lenge at vi ønsker å komme med noen direkte konklusjon. Daiwa på sin side påstår heller ikke at denne er 100 % vanntett, men heller vannavvisende. Sistnevnte tør vi stå bak etter å ha utsatt bagen for vått underlag langs Renaelvas bredder en sensommeraften. Det kom også en del små regnskyll i løpet av de timene jeg gikk langs bredden uten at det påvirket innholdet i bagen, som besto av blant annet en lommebok og et kamera for å nevne noen av tingene som helst skulle holdes tørt.
God plass i hovedlomme, og utstyret har holdt seg tørt under vår bruk
Daiwa Prorex lure bag fremstår for meg som et meget godt kjøp om du er ute etter en bag i mykt materiale. Det finnes ulike størrelser, og materialet som er brukt i den omtalte bagen er likt for dens større søsken som nok er bedre egnet til blant annet båtbag. Prismessig ligger Daiwa som vanlig godt an blant konkurrentene, og kvaliteten er i stor grad minst like god. Som skulderveske ved landfiske er bagen et godt alternativ, og meget behagelig å bære med seg på tur.
Fra tid til annen bør du lagre ned dine waypoints til minnebrikke. Delvis for backup, og alltid før softwareoppdateringer eller hvis du skal flytte de til en annen plotter. Her ser vi på hvordan dette gjøres.
Kartplotter er fine greier - og gode waypoints er verdt sin vekt i gull.
Jeg holder på å oppgradere elektronikken i båten fra Lowrance HDS Gen 2 til HDS Gen 3, og da kan det være greit å repetere hvordan man best lagrer waypoints mens vi er i gang. Det er dessverre et par snublefeller i denne prosessen, noe som gjenspeiler seg i diverse frustrerte poster på Facebook og nettforumer. Jeg bruker skjermbilder fra HDS 8 Gen 2 her, Men prinsippet er det samme uansett generasjon HDS, bare at på nyere HDSer så finner du Filer-menypunktet nederst i menyen på venstre side etter at du trykker på Pages-knappen.
Begynn med å trykke på Pages knappen, og manøvrer deg rundt til Veipunkter, ruter, spor for vi skal begynne med å rydde litt.
Vi rydder først.
Trykk Enter og sjekk fanene for ruter og spor. Her ligger det gjerne ymse gamle greier som kan slettes. Spor vil jeg uansett anbefale deg å slette før lagring, da de har lett for å tulle til importen i enheten du flytter til. Skal du flytte til et annet merke, så bør ruter og sport slettes så du bare har waypoints igjen å lagre.
Sjekk fanen for Ruter og Fanen for Spor.
Når du har ryddet opp i gammel morro, trykker du Exit for å komme tilbake i menyen og til Filer. Vi skal nå kopiere waypoints fra enhetens internminne og over på et minnekort
Filer - her kan du kopiere, importere og eksportere det meste.
Trykk Enter på Filer-menypunktet og du er inne på oversikten over hva som er av lagrede data. Scroll deg ned til Veipunkter, Ruter og Spor database og trykk Menu for å få opp menyen for eksport:
Trykk Enter på databasen for veipunkter, ruter og spor.
Har du ekstremt mange waypoints kan du eksportere regionvis men for de fleste av oss holder det å gå rett på Eksporter.... Med det kommer valget om hvilket format man vil lagre i:
Valgets kval - mange ulike formater å lagre i.
Du har kanskje hørt om USR-filformatet, eller lagret waypoints tidligere og sett at de ble lagret med det formatet? USR er Lowrance sitt eget filformat for brukerrelaterte data (USR = kort for user, dvs bruker), så hvis du skal bruke filen din i en kartplotter av et annet merke enn Lowrance eller Simrad bør du velge GPX (nederst på listen i bildet over) som er et mer universelt format som de fleste merker godtar. Her er en kort oversikt over de ulike USR-versjonene:
USR2 er et gammelt format og egnet for å flytte waypoints mellom eldre modeller som feks Globalmap. Inneholder posisjon og de vanligste waypointsymbolene. Bør ellers ikke brukes.
USR3 er som USR2 men tar også med dybde hvis du har angitt det i dine waypoints. USR3 kan brukes i mange 3.-parts programmer, inkludert Reefmaster.
USR4 som USR3 men inneholder alle waypointsymboler
USR5 som USR4 men inneholder en unik identifikator per waypoint som skal motvirke doble importer, samt informasjon om klokkeslett og dato.
USR6 kom med HDS Gen 3 og HDS Carbon og støtter temperatur og fartsinformasjon på spor.
For bruk til og fra HDS vil jeg anbefale å bruke USR5. Men skal du bruke filen til andre ting, feks i Reefmaster eller andre GIS-programmer, bør du bruke enten GPX eller USR3.
Når du har bestemt deg for format, markerer du ønsket format og trykker Enter. Da tas du tilbake i Filer-menyen for å angi hvor filen din skal lagres. Marker minnekortet og trykk på OK:
Angi hvor kopien skal lagres.
Under lagring kan du så endre navn på filen, eller bare lagre den med standardnavnet:
Angi ønsket navn - eller la være.
Ser vi på innholdet på minnekortet etter lagring ser det slik ut, waypointfilen er markert:
Ferdig lagret på minnekortet.
På bildet over ser du også at øvrige filer på minnekortet er synlige, i dette tilfellet er det kartfiler det er snakk om.
Du bør ta back-up av waypoints en gang i bland, sånn i tilfelle ting skjærer seg og du må ta en hard reset. Du bør ALLTID ta hard reset etter oppdatering av enheten din, og før det er selvfølgelig lagring av waypoints til minnebrikke et poeng siden hard reset også sletter waypoints. I den forbindelse kan det være greit å minne om hvordan du tar hard reset på alle HDS og det fleste andre Lowrance-modeller:
Slå av enheten.
Trykk på og hold inne begge zoom-knappene (+ og -).
Mens du holder zoomknappene inne, trykk på og slipp Power.
Slipp zoomknappene når du hører et høyt piip eller ser bakgrunnskartet på skjermen.
Helt til slutt bør jeg nevne at HDS-serien (uansett generasjon) synkroniserer waypoints med andre HDS via ethernet (grå kabel med gule koblinger). Så hvis du skal oppgradere til ny HDS, og har mulighet til å sette ny og gammel HDS i nettverk med hverandre bare et minutts tid for synkroniseringen, så slipper du unna hele prosessen beskrevet her.
En måned siden sist fisketur for min del, det er for lenge midt i årets beste fisketid. Tidlig høst og høst er og blir høysesong for det meste av predatorer, men jeg må nøye meg med en liten morgentur.
Om ikke annet er påhengeren min alltid like tøff i soloppgang.
Jeg hadde egentlig en plan om å ta en tur til en for meg ukjent sjø i Haldenvassdraget i går, men planen måtte skrinlegges av hensyn til andre plikter. Jeg bestemte meg derfor for en morgentur, litt sånn på sparket. Havabbor og sjøørret er også trivelige fisk, og med en kilometer fra meg og ned til båtrampa er det ikke lange biten mellom "skal jeg ta en tur tro?" og fiks ferdig ute på vannet.
XID fungerer som det skal, giveren velges automatisk.
Bortsett fra selve fiskingen var det to tekniske ting jeg ville teste litt mer ute på vannet. Siden sist har min trofaste Airmar TM150M blitt pensjonert og en Airmar TM185HW har tatt dens plass. Da må selvfølgelig ting testes, ikke minst at ekkoloddgiveren har fått korrekt høyde og vinkel i forhold til båtens akterspeil.
Fra venstre til høyre; P66, TM150M og TM185HW.
Det neste som måtte prøves var ny plassering av min Point-1. Etter at jeg trakk om endel kabler i båten var ikke den gamle plasseringen min helt heldig lengre, kompasset ble påvirket av de nye kablene og viste feil kurs. Så da var det frem med dobbeltsidig tape og teste noen nye plasser. Denne ser ut til å være bra, både for kompass og GPS-mottager.
Point-1 på nytt sted
I praksis kommer jeg til å ta bort det originale festet for stangholder som du ser til høyre for Point-1 i bildet over, og så montere Point-1 over hullet etter det festet. Da slipper jeg å lage (enda) ett hull i relingen, pøkken kommer lengre vekk fra kryssholtet og jeg blir kvitt en stangholder som egentlig bare irriterer meg siden plasten er for myk.
Jeg kom meg dessverre litt sent avgårde i dag, så sola hadde allerede begynt å krabbe over horisonten innen jeg tok det første kastet. Jeg droppet derfor havabborplassene i dag, og konsentrerte meg om sjøørretplasser. Noen kjente gamle plasser, og en ny plass på utsiden av Langåra som så spennende ut på kart og flyfoto men som jeg ikke har besøkt før.
De kjente plassene leverte bare makrell. Greit nok som tidsfordriv og mat men ikke helt dagens mål. Det ble uansett liv i live-wellen hvor jeg oppbevarer makrellen til jeg kommer hjem og får tatt hånd om dem.
Soon-to-be mat.
Jeg la over til dorging og satte kursen sydover til utsiden av Langåra. I det jeg kommer inn på den antatte nye godplassen, smeller det til på en IMA Komomo II 90mm.
Dagens vinnerwobler.
40 centimeter sjøørret.
Ørreten var både kort og litt tynn for min smak, så den ble returnert ned i matfatet. Og den nye plassen var virkelig et matfat, i motsetning til plassene jeg prøvde først var det godt med byttefisk her.
Byttefisk 1
Byttefisk 2.
Det ble et par makrell etter ørreten også, så var det på tide å gi seg. På vei hjem fikk jeg bekreftet min mistanke om at den nye ekkoloddgiveren min står for lavt, dårlig prestanda i plan og vannsprut fra giveren allerede fra 17-18 knop er noe som må utbedres.
Mye vannsprut = for lavt montert ekkoloddgiver.
For lavt montert ekkoloddgiver gir også turbulens rundt giveren, og elendig bunnkontakt i plan.
Derimot fungerte prøvemonteringen av Point-1 meget bra, så den skal få en permanent plassering nå.
Et lite tips hvis du er usikker på om din retningssensor (Point-1 i dette tilfellet) viser riktig kurs, er å slå på kursforlenger både for GPS og kompass, og sammenlikne de to. Det gjør du ved å trykke på Pages-knappen, og så velge "Kart". På skjermbildet under ser du hva som skal slås på::
Aktivisere både GPS-kurs (nederst) og kompasskurs (øverst).
Da får du opp begge variantene av kurs på kartplotteren din, og så lenge båten kjører fremover i minst 3-4 knop skal disse to linjene smelte sammen i en linje. I det første skjermbildet her gjør de IKKE det, da er noe galt. I det andre bildet er linjene gått helt sammen, etter at jeg fjernet kilden til magnetisk forstyrrelse fra min Point-1.
Kompasskursen (den røde) er feil, GPS-kursen (den blå) er riktig.
Alt OK.
Jeg er litt usikker på når jeg får tatt neste tur, så vel hjemme fikk båten en skikkelig vask. Jeg håper inderlig det ikke blir en hel måned til neste gang....
To år har gått siden sist Lowrance oppdaterte sin toppmodell HDS. Her ser vi på hva det nye flaggskipet har å by på.
Nytt flaggskip - Lowrance HDS Live
HDS Live blir den sjette generasjonen HDS siden modellserien ble lansert. I følge numerologi er tallet seks det mest produktive av alle tall. Tallet seks er visstnok til å stole på, samt kurerer feil og urettferdigheter. Nå skal vi se på om dette er treffende for HDS Live, vi begynner med å kort oppsummere høydepunktene:
Nye programmerbare knapper for hurtig tilgang.
Active imaging - ny side- og downscan
Livesight - realtidsoppdatert skannende ekkolodd
Livecast - tilkoblingsmuligheter for smarttelefon
Trådløs fjernkontroll
Kompabilitet med Halo (Simrads beste radar)
Quad core (12 og 16) - raskere prosessor
I tillegg kommer selvfølgelig funksjonaliteten vi ellers kjenner fra HDS-serien. For eksempel har HDS Live den samme IPS-skjermen vi ble kjent med på HDS Carbon, så Live har den samme høye oppløsningen, gode lysstyrken og er leselig med polaroidbriller. Husker vi tilbake til lanseringen av HDS Carbon var nettopp IPS-skjermen en av de største forskjellene kontra forgjengeren HDS Gen 3. (Les forøvrig mer om forskjellene mellom HDS Gen 3 og HDS Carbon i DENNE sammenlikningen.)
HDS Live - merk smarttelefonintegrasjon i hjørnet
IPS-skjermen går videre uendret, men huset rundt og knappene ved siden av skjermen endres. HDS Live er rent fysisk litt større enn HDS Carbon og det har sammenheng med nye tilkoblingsmuligheter på baksiden (mer om det lengre ned) og nye knapper:
Fire programmerbare hurtigknapper.
De av oss som har hengt med Lowrance en stund husker sikkert de programmerbare knappene i underkant av skjermen på HDS Gen 1/ Gen 2 i 8 og 10. Det er tydeligvis flere enn undertegnede som har savnet disse, for nå gjør de comeback på HDS Live. Disse fire knappene er dessverre bare på de to største størrelsene (12 og 16), men er programmerbare slik at du kan legge dine favorittfunksjoner mot disse knappene i steden for å gå via menyen. Du kan for eksempel programmere de til å sette waypoint med ett bestemt symbol, eller aktivere ankringsfunksjonen på den frontmonterte elmotoren din, eller sette enheten i standby (som er veldig praktisk hvis den er montert i front av båten.) Vi hadde veldig gjerne sett at disse hurtigknappene kom på 7 og 9 også, for de er svært anvendelige for en sportsfisker som bruker båtens elektronikk aktivt.
Apropos aktivt så er Active Imaging Lowrance store nyhet på skannende ekkolodd. Den forbedrede fargepaletten vi så som softwareoppdatering på HDS Carbon er med oss videre på HDS Live men nå også med nye ekkoloddgivere. Active Imaging er Lowrance sitt svar på Humminbirds Mega og Garmins UHD. Kombinert med StructureScan 3D (modul og ekkoloddgiver) ga nye paletter imponerende bra SideScan. StructureScan 3D har vært i bruk i teamet siden 2016 og vi kan skrive under på at dersom sidescan er viktig for deg, så var dette virkelig et betydelig løft fra LSS-2 og TotalScan. Veldig god oppløsning på signalet, veldig god oppløsning på skjermen og veldig god rekkevidde gjør at begrensingen ligger mest på hva dine øyne kan oppfatte, ikke på teknikken som sådan. Men med Active Imaging får også SideScan fra øvrige ekkoloddgivere for skannende ekkolodd et solid løft, LSS-2 og TotalScan erstattes med to nye ekkoloddgivere.
HDS Live byr på nytt skannende ekkolodd
LSS-2 erstattes med "000-14490-000 Active Imaging Transducer" og TotalScan erstattes med "000-14889-001 Active Imaging 3-in-1 Transducer". Begge disse kan brukes med 455 og 800 kHz i motsetning til Structurescan 3D som bare kan brukes med 455 kHz. De første offisielle bildene med de nye giverne er imponerende, rekkevidden versus dybde er på høyde med StructureScan 3D mens oppløsningen er enda ett hakk bedre på kort hold:
Active Imaging 1- rekkevidde versus oppløsning er meget bra.
Active Imaging 2
StructureScan 3D går videre som i dag, men får noen forbedringer via HDS Live.
StructureScan 3D får noen mindre forbedringer via HDS Live.
Oppsummert går altså StructureScan 3D videre, mens øvrige ekkoloddgivere med SideScan skiftes ut. Dessverre sier ikke dokumentasjonen noe om endring av 2D-delen av TotalScan (som nå heter 3-in-1) så vi må fortsatt vente på en TotalScan/ 3-in-1 med ett 2D-element bedre egnet for større dyp enn dagens løsning.
FishReveal er ikke en nyhet, den funksjonaliteten har allerede kommet til Elite Ti, HDS Gen 3 og HDS Carbon som softwareoppdatering. Men jeg synes uansett det er verdt å nevne at HDS Live selvfølgelig også støtter nettopp FishReveal, siden jeg opplever dette som en funksjon som både er særdeles nyttig for de som bare har en skjerm (med andre ord de fleste) og for mye av det sportsfisket vi typisk driver med i Skandinavia. FishReveal blir dog også påvirket av Active Imaging, siden den nyheten ikke bare fungerer med SideScan men også på DownScan.
Active Imaging gir FishReveal enda et løft.
LiveCast er Lowrance sitt navn på smarttelefon-integrasjon. Vi så en start på dette med software 18.2 til HDS Carbon (Les mer om det HER), men med HDS Live kommer hele bøtta med funksjonalitet.
LiveCast - Smarttelefonintegrasjon
HDS Live har innebygget Blåtann og WIFI slik vi kjenner det fra tidligere generasjoner, men HDS Live får både nye tilkoblingsmuligheter tilpasset Android (Samsung etc) og IOS (Iphone) spesifikt, for å dra funksjoner du ellers har på telefonen din over på HDS-skjermen. To nye porter bak på HDS Live vil (uansett størrelse på HDSen) kunne gi deg full funksjonalitet:
Med full funksjonalitet kommer bruk av ymse apper fra din mobil på HDSens skjerm. Om det er å se flyfoto over hvor du er fra norgeibilder.no, se fotballkampen eller kanskje realtidsbilder fra et actionkamera via app på mobilen er opp til deg. Android-integrasjonen er klar allerede mens det forventes tilsvarende funksjonalitet for IOS på litt sikt.
Så er det på tide å ta en kikk på den kanskje største nyheten forbundet med HDS Live, nemlig LiveSight. LiveSight er naturligvis et svar på Garmins Panoptix LiveScope, men selv om praktisk funksjon har mange likheter er det tilsynelatende flere tekniske forskjeller å spore utifra den høyst sparsommelige informasjonen vi har fått så langt.
LIveSight Down - se realtidsoppdatert skannende ekkolodd fra under båten.
LiveSight Forward - se realtidsoppdatert skannende ekkolodd fra foran båten.
I motsetning til hva endel Garmin-fans later til å tro, er ikke teknologien bak Garmins Panoptix egentlig utviklet av Garmin selv. Den opprinnelige teknologien ble utviklet i sammarbeid med Airmar og et selskap Garmin kjøpte. (Misforstå meg rett, jeg ser ikke noe galt i at man kjøper teknologi kontra å utvikle den selv.) Via Simrad ForwardScan og Lowrance SpotlightScan har Navico (som eier både Lowrance og Simrad) hatt teknologi som ser fremover og oppdaterer mer eller mindre løpende. Steget over til LiveSight er derfor mindre enn man kanskje skulle tro, og LiveSight bærer preg av at Lowrance har dratt med seg Navicos tidligere erfaring med fremoverseende ekkolodd når de nå later til å ha fått rettigheter til å bruke mye av den samme grunnleggende teknologien som vi nettopp finner i Garmins Panoptix.
LiveSight er med andre ord et skannende ekkolodd som benytter en kombinasjon av flere ekkoloddelementer som hver har en smal strobeliknende konevinkel, sammen med sensorer som registrerer både ekkoloddgiverens vinkel og båtens bevegelse i vannet og avansert software til å generere et realtidsoppdatert ekkoloddbilde av hva det nå er du har rettet ekkoloddgiveren mot. Teknologien er omtrent like avansert som foregående setning var lang....
LiveSight forutsetter ikke bare at du har en HDS Live i båten, den forutsetter også en egen ekkoloddgiver:
LiveSight ekkoloddgiver.
Som du ser av bildet over er Lowrance sin variant av ekkoloddgiver ikke helt klar enda, og vi har heller ikke fått særlig mye informasjon om ekkoloddgiveren. Antall kjeramiske elementer, strobevinkler for hvert enkelt element og totalt, typen sensorer involvert, antatt rekkevidde både for dybde og fremoverseende funksjonalitet, eventuell data-input fra LiveSight til sonarlogger og Genesis Live og ikke minst pris er ting vi må vente med å få svar på.
En kul detalj med LiveSight er at hvis du også har en Point-1 eller tilsvarende retningssensor i nettverket, så vil du kunne se hvilken retning Livesight-ekkoloddgiveren peker på kartplotteren din. Kombinert med nøyaktige dybdekart eller StructureMap bør det gjør at du lett skjønner hvor fisken du ser med LiveSight er i forhold til deg selv.
En ting vi trygt kan anta er at LiveSight IKKE er egnet for montering på frontmontert elmotor med GPS-styring, som nettopp er den vanligste formen for frontmontert elmotor i Skandinavia. Årsaken er selvfølgelig at en slik elmotor stadig korrigerer seg selv, og er et elendig utgangspunkt for skannende ekkolodd siden skannende ekkolodd må ha en stabil plattform. Det er med andre ord all grunn til å anta at vi vil se mange sportsfiskebåter adoptere svenskenes rekkemonterte ekkoloddgiverstativer i 2019. Merk ellers at selv om HDS Live lanseres nå, regner vi ikke med at Livesight-giveren er tilgjengelig før våren 2019.
Uten at vi har testet selv enda, er det naturlig å anta at HDS Live i likhet med HDS Gen 3 og HDS Carbon IKKE bør stå i ethernetnettverk med eldre HDS-generasjoner enn HDS Gen 3. Vi så dette med HDS Carbon, og så etter oppdatering til software 18.2, på HDS Gen 3. Det er all grunn til å anta at nettverk med eldre HDS Gen 1, Gen 2 og Gen 2 Touch kun bør være med NMEA2000, ikke ethernet. Ethernet med disse eldre generasjonene vil medføre ymse bugger. Det kan også være verdt å nevne at HDS Live trekker mer strøm enn eldre modeller, så husk å oppgradere ledninger (om nødvendig) og sikring hvis du skifter en eldre modell til en HDS Live.
På papiret ser det ut som numerologien treffer bra med HDS Live. Overgangen fra HDS Carbon til HDS Live virker funksjonsmessig større enn overgangen mellom HDS Gen 3 og HDS Carbon. Vi vil naturligvis be om å få teste HDS Live, så får vi se hva vi får til rent praktisk utover i 2019. Inntil det får vi nøye oss med denne korte reklamevidoen:
Tilsvarende artikkel om forrige generasjon HDS Carbon finner du HER.For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at HDS Live ikke er testet av teamet (enda) og all informasjon og bilder i denne artikkelen er basert på Lowrance sin egen produktinformasjon. bilder i denne artikkelen er basert på Lowrance sin egen produktinformasjon.
