Undertegnedes interesse for båter og utstyr til disse kretser rundt interessen for sportsfiske. Sånn sett kan man lure på hvorfor dette er den første båten jeg har eid som er bygget for sportsfiske fra grunnen og opp.
Jeg var cirka 7-8 år da jeg ble plassert i en jolle alene for første gang, og så må man kunne si at det har eskalert derfra.
 |
| Undertegnede i "Rasken" - min første båt |
Mye takket være en far som også hadde interesse for båter og fisking, ble min interesse heller fyret opp under enn kuet ned. Bildet over lyver litt, for den påhengeren jeg stolt holder hånden på fikk jeg ikke bruke alene, jeg måtte nøye meg med årene i flere år enda. (Heldigvis.) Men jeg har noen aldeles fantastiske minner med den jolla, både fra Skjebergkilen og senere fra Vansjø. Slike barndomsminner må nesten bare ende med å legge føringer for voksenlivet, noe det også har gjort.
Så spoler vi raskt fremover 30+ år til høsten 2017. Jeg har en Guymarine Evada 540 som jeg egentlig er fornøyd med, men den har en stor ulempe og det er vekten.
 |
| X-båten, Guymarine Evada 540 |
Selv om Evadaen er svært lett for sin størrelse og båttype, ble hun uansett i tyngste laget for meg. Jeg måtte enten gå opp i størrelse på bil, eller ned i vekt på båt. Begge deler koster skjorta, Evadaen var 8 år gammel og det verditapet svir, men alle nordmenn har en ide om hva en stor firehjulstrekker koster og det er vesentlig mer.....
Etter noen runder i den mentale bokseringen endte jeg med at jeg skulle skifte til en lettere båt. Siden det er lurt å få inn andres erfaringer og innspill i en slik prosess, startet jeg
DENNE tråden på Fiskersidens forum, og diskusjonen rullet og gikk rundt temaet aluminiumsbåter på cirka 5 meter. Summa summarum så endte jeg opp med 2-3 alternativer, som jeg igjen gikk gjennom i
DENNE artikkelen. Artig nok endte jeg opp ganske langt fra utgangspunktet mitt, skroget ble aluminium og lengden rundt fem meter, men interiør og produksjonsland ble helt forskjellig.
 |
| Undertegnede utenfor lokalene til Borgs Motor - med nyvinningen klar for hjemreise. |
Jeg endte med en Starweld Fusion 16DC kjøpt hos
Borgs Motor i Sverige. Jeg hentet den selv og betalte selvfølgelig MVA for den på vei inn i Norge. I
DENNE artikkelen kan du lese alt du trenger å vite for å privatimportere båt fra Sverige eller et annet EU-land.
Så fulgte en periode med mye prøving, litt feiling og veldig mye tid med å montere alt som skulle monteres. Detaljene rundt det kan du lese om
HER, hvor jeg monterer utstyrsskinner og kalesje, og
HER, hvor jeg monterer deler av elektronikken i båten. Jeg har også montert og koblet opp alt som har med påhengsmotoren min å gjøre, en Mercury 115 Pro XS. Motorvalget, og alternativene som ble valgt bort, ble grundig gjennomgått i
DENNE artikkelen.
 |
| Mercury 115 Pro XS i soloppgang. |
Jeg har helt bevisst ikke skrevet noe om hvordan motoren er montert eller koblet opp. Delvis er dette veldig godt dokumentert i materiellet som følger med Mercurys motorer og motordeler, og delvis er det en ganske stor jobb med en viss vanskelighetsgrad. Motoren er det ypperste Mercury har å by på både mekanisk og elektrisk, og jeg tok den helt ut med utstyret. Så for å montere opp alt dette bør du enten stole på dine egne evner som montør, eller sette bort jobben. Det er en grunn til at proffe montører regner 2-3 dagers jobb for å montere og koble opp alt som har med denne motoren å gjøre. Jeg brukte bortimot en uke selv, og selv om jeg ikke er proff har jeg montert flere påhengere før.
Det beste.
Det beste er rett og slett totalen. Jeg klarer ikke å la være å glise hver gang jeg vrir om tenningen på Mercuryen og legger kursen bort fra båtrampen. Det er bare ikke mulig for meg å mistrives i båten, uansett vær. Deler av den gleden er at båten passer min kombibruk godt. Den ene dagen er det spinnfiske etter havabbor i Oslofjorden, den neste dagen er det trolling etter ørret på Tyrifjorden for å så ta en tur uten fiskeutstyr men med ungene for å bade eller utforske ukjent farvann og slik går sommerhalvåret.
 |
| Straks klar til å bringe frem det gode humøret. |
Kastedekkene fungerer selvfølgelig som de skal til spinnfiske, men med ungene ombord fungerer de også som både soldekk og lekeplass. Kastedekket bak vippes enkelt opp og blir en komfortabel sofa bak også, dersom man trenger flere sitteplasser. Sofaen er dessuten todelt så man kan ha bare den ene halvparten oppe om ønskelig, en løsning som både passer fint som på bildet under ved lunsjpause men også når det spinnfiskes fra under biminien i regnvær og man vil ha full ståhøyde helt ut bak på en side for håving etc.
 |
| Vippesetene bak er skikkelig forseggjorte. |
Endel liknende båter har ikke motorbrønn i det hele tatt, mens Starwelden har en liten og ganske grunn motorbrønn kombinert med at kastedekket ikke går rett ut bak men brytes med akterspeilet. Denne løsningen fungerer veldig godt i praksis og gir nok beskyttelse til å ta unna det meste av sjø som måtte komme bakfra i tillegg til at vann som måtte komme inn ikke renner direkte ned i kjølsvinnet men ut via drenert motorbrønn. Kanten på akterspeilet kan også brukes for å montere en elmotor, noe jeg bruker ved trolling hvor jeg da har elmotor både foran og bak.
 |
| Fra tur med barn til full trollingrigg - multibruk. |
Båten går som en kule, og jeg er barnslig nok til å innrømme at jeg synes det er et poeng i seg selv. Kjøregleden er defintivt der, med et skrog som takler akkurat passe mye sjø uten at man må ned fra plan, og som dessuten går nesten lydløst i vannet. (Til sammenlikning har jeg kjørt både Silver og Anytech, som er veldig forskjellige skrog men som alle har det til felles at de har alumniumsskorg og alikevel går stille i vannet.)
Båten spretter opp i plan med minimalt gaspådrag, og selv om jeg ligger i 30 knop så er akselerasjonen merkbar hvis jeg gir mer gass. Min sønn på tre år kaller båten "racerbåten vår" og han har et poeng der. Toppfarten er 41,5 knop, men med full tank og tre voksne ombord gjør den fortsatt 39 knop på topp og har fin marsjfart rundt 27-30 knop. Nå har jeg riktignok overmotorisert båten noe med en 115-hester når skroget er CE-godkjent for 90, men det er ingen grunn til å tro at ikke skroget vil gå svært godt også med mindre motor. Mercury bruker den samme motorblokken (2,1L) i sine mindre motorer på 80-90HK også så bunndraget får du med deg med mindre motor selv om du mister litt toppfart.
 |
| I farta! (Foto Dag Christer Rathke) |
Kalesje og bimini fungerer meget bra både som beskyttelse mot sol og for å holde unna regn og møkkavær.
 |
| Bøttregn - men tørr båteier. |
Ståhøyde med god margin for mine 185 centimeter er topp, og det er mulig å spinnfiske mens man står under tak ved å felle opp halve kastedekket bak. Selv ved trolling med dypriggene kan jeg ha oppe bimini og bruke sidevegger så det blir tett, og så dra unna og åpne ved napp. Jeg har overnattet noen netter under kalesjen også, og en voksen pluss to barn sover like godt der som i et telt.
Jeg kommer ikke unna at endel av tilleggsutstyret jeg har montert er blitt veldig vellykket. Spesielt fornøyd er jeg med skinnesystemet på relingen hvor dyprigg og stangholdere enkelt tas av og på etter behov, og kan skyves frem og tilbake så det passer med kalesjen.
 |
| Skinne med utstyr fra Berts Custom Tackle. |
Starweldens brede reling er perfekt for et slikt skinnesystem, og det eneste jeg angrer på er at jeg ikke kjøpte et par stangholdere til når jeg uansett kjøpte resten.
Jeg har brukt RAM Mount sine produkter i mange år, og de har unektelig endel gode løsninger. Men når det kommer til å holde på plass store multifunksjonsskjermer har jeg alltid ment RAM er "lite sådär". Helt ok, men ikke helt topp. Det var derfor med litt spenning jeg kjøpte Cisco sitt CFS Sure-lok stativ, men det har virkelig levert og er dønn solid:
 |
| Lowrance HDS 12 Carbon på Cisco Sure-Lok. |
Sist, men defintivt ikke lettest, kommer et tungveiende argument om ekvipasjens totalvekt. Som nevnt innledningsvis var dette hovedgrunnen til at jeg skiftet båt i det hele tatt, og nå som jeg har hatt båten innom vekten på diverse trafikkstasjoner vet jeg at jeg som regel ligger rundt 1140-1180kg vekt på akslingen på min 1350-henger.
 |
| Pakket og klar med alt utstyr oppi - men fortsatt under 1200kg på akslingen. |
Det er helt perfekt for både båthenger og min bil, og ikke minst mitt førerkort (klasse B) OG for bilens bensinforbruk under de lengre turene. Dårlige ramper og bratte veier er null problem, vi kommer frem dit vi vil og tilbake igjen uten problemer. Under NM i abborfiske 2018 tok jeg til og med opp båten direkte på sandstranden uten problemer, og uten å måtte bade hengeren. På bildet under er det rampen i Aspern som benyttes, en grusrampe med helt feil helning.
 |
| Elendige ramper er ingen hindring med såpass lett båt. |
Siden jeg er barnslig nok til å inrømme at jeg liker båtens fartsegenskaper, så må jeg også innrømme at jeg liker utseendet. Jeg synes rett og slett båt og motor gjør seg godt sammen og er behagelig å hvile øynene på.
 |
| Det er lov å mene at båten er pen? |
Det mindre gode.
Jeg irriterer meg over tungvindt påfylling av drivstoff, her burde Starweld ha skiftet til et system bedre egnet for europeiske pumper før båten ble sendt fra USA. Jeg kommer sannsynligvis til å bygge om dette selv, men det krever at slangen mellom tank og påfylling får en egen ventil og at påfyllingsdelen som er innfeldt i dekket skiftes, så det er ikke noe som gjøres på fem minutter med venstrehånden. Dette punktet er nok det jeg mistrives mest med, delvis fordi det ER irriterende og delvis fordi Staweld burde ha unngått hele problemet.
 |
| Denne dingsen hjelper ved påfylling, men fjerner ikke problemet helt. |
Det er merkbart kaldere å dra på dorgetur tidlig vår og sen høst med denne båten enn med min forrige (kabin-)båt, delvis fordi kalasje ikke blir like lunt som glassfiberhus og delvis fordi jeg ikke har kabinvarmer i denne båten slik jeg hadde i den gamle. Litt i samme gate så er Starwelden en lett båt, og det innebærer at man må tenke seg om når baggasjen (og matroser) skal plasseres så den går rett i vannet i plan.
Stangholderne som følger med båten er under pari, billig dritt som ramler fra hverandre. Disse er det bare å legge rett i plast-gjenvinningen dag en, før du rekker å irritere deg over de.
På grunn av skrogets konstruksjon havner det dypeste punktet i skroget ikke helt bakerst i båten, men rundt halvannen meter frem. Siden vannet som kommer inn i båten renner ned i kjølsvinnet, betyr det også at vannet samler seg på det dypeste punktet, mens lensepumpen derimot er plassert helt bakerst. Det medfører at det er først når du drar båten opp i halvplan og vannet renner bakover mot lensepumpen at du får ut vannet. Det samme er merkbart på tilhengeren, det holder ikke at hengeren tiltes litt med nesehjulet for at vannet i skroget skal renne ut, du må tilte hengeren skikkelig opp før vannet renner ut. Her burde Starweld ha sørget for å plassere en lensepumpe på det som faktisk er båtens laveste punkt når den ligger på vannet, og ikke bare bakerst der det er enkelt å plassere en pumpe.
Som elektronikknerd mener jeg at Starweld burde designet konsollen slik at det var enklere å plassere store multifunksjonsskjermer. To nitommere bør være et minimum av hva en moderne sportsfiskebåt er tilrettelagt for ved førerplass.
 |
| Litt trangt for mye skjerm. |
Lukene er ikke vanntette, hverken i lokkene eller rundt. Dette var jeg klar over da jeg kjøpte båten, men man må ta forholdsregler rundt dette. Jeg har lagt ned plastfliser i lukene så ikke ting skal bli liggende rett i tekstilfibrene og holde på fuktighet, men man må også huske å la båten stå med åpne luker etter regnvær så alt får tørket skikkelig ut:
 |
| Også i "elektronikkluken" har jeg lagt plastfliser i bunnen for å motvirke fuktighet. |
Litt i samme lei som at lukene ikke er tette, er behovet for å tørke ut båten. Med interiør laget av treverk og tekstilkledde flater så må båten settes til tørk hvis man skal unngå mugg og andre problemer relatert til fuktighet. Ikke noe problem i seg selv hvis man er forberedt på det, men man bør ha det i bakhodet. Siden denne bloggen leses av mange med saltvann i årene bør det også nevnes at Starweld ikke bør ligge i saltvann over lengre tid, det er ikke lakken beregnet på å tåle. Jeg skyller båten godt etter bruk i saltvann, og kjører selvfølgelig gjennom motoren med ferskvann også. Dette er først og fremst en båt for oss som trailer.
Mitt siste ankepunkt er plasseringen av horn og lanternefeste i fronten på båten. Her har det nok kortsluttet litt hos Starwelds designer, eller så har denne designeren aldri brukt en elmotor på dypere vann. Hvis du gjør det vil du nemlig vite at elmotorens propell bør være på motsatt side av kjølen enn den primære ekkoloddgiveren din. Hvis ikke sender elmotoren turbulent vann rett bak på ekkoloddgiveren og du må nødvendigvis få litt støy på ekkoloddet fra dette. På Starwelden er dessverre horn og lanterneholder plassert slik at den i praksis ikke bør flyttes, og slik at den hindrer deg i å montere elmotoren mot babord:
 |
| Elmotor mot styrbord er en designfeil. |
Det er verdt å nevne at min Starweld er en "billig" sportsfiskebåt, og som med alt annet som er "billig" er det ulemper. Feks er det utvilsomt bedre med vanntette luker, og det kan du få i liknende båter fra feks Ranger, men da også til en annen pris. Tilsvarende har Tracker liknende båt uten treverk i interiøret, men med den fordelen kommer det en merkbar vektøkning og du må ut med mer dineros også. Selv om vi ikke tar med andre sportsfiskebåter, men bare ser på andre alumniumsbåter rundt fem meter med skikkelig dobbelt konsoll og vindskjerm, så kommer Starwelden godt ut av den sammenlikningen prismessig.
Oppsummert.
Som forventet er det litt småplukk men sånn blir det når penger er en faktor i innkjøpsplanene. I det store og det hele er jeg strålende fornøyd med dagens ekvipasje og gleder meg til 2019-sesongen som en liten unge. Jeg var skeptisk til om jeg skulle trives med amerikansk sportsfiskebåt med masse luker, pelskledd interiør og semi-åpen løsning, men det gjør jeg virkelig. Starweld+Mercury= Sant for min del.
