Hold deg fast, her kommer det både statistikk og synsing i en smell. ;)

 

 

Trolling Master Bornholm er en årlig trollingkonkurranse med utspring fra danske Bornholm i Østersjøen. Konkurransen har vært avholdt over flere år, med jevnt stigende popularitet og har de siste årene vært den største og mest prestisjetunge trollingkonkurransen i Skandinavia. Målet er laks og deltagerne er selvfølgelig underlagt strenge regler og det er et godt kontrollregime rundt konkurransen. Jeg skrev en sak om dette også etter Trolling Master Bornholm (TMB) i 2014, den saken kan du lese igjen HER.

 

TMB ved dansk TV 2/ Bornholm har nettopp kommet ut med litt statistikk fra årets konkurranse. Denne er meget interessant, også for laksefiskere som foretrekker å fiske i elv. Laksefisket i Østersjøen og tilhørende elver er ganske forskjellig fra laksefisket her i Norge, ikke minst fordi at en betydelig del av fisken er satt ut enten i sin opprinnelseselv eller rett i Østersjøen. Men det som er interessant er å se på utviklingen, samt sammenlikne fangststatistikken med elvefisket. Det er ingen hemmelighet at undertegnede er mer enn bare litt skeptisk til endel purister som mener at laks kun skal fiskes på i elv, og at trolling er "industrifiske". Vær obs på at "deltagere" på plansjene er det samme som "båter", ikke antall personer. Antallet personer er langt høyere enn antall båter.

Dagens mål var å bli ferdig med testingen av en Lowrance Elite 5 CHIRP, og å logge litt data på noen områder i Steinsfjorden hvor dybdekartet på Dybdekart.no og Insight Genesis har litt dårlig dekning. Når jeg skal ut bare for å logge data, lager jeg et eget kart for det som har lavere interpolasjon enn kartet som ligger på dybdekart.no. I praksis betyr det at "hullene" i kartet synes bedre, så det er lettere å se hvor datagrunnlaget er tynt. På den måten får jeg maksimal effekt ut av timene med logging, i steden for å bruke tid på å logge områder som egentlig har ganske bra dekning.

Jeg tror jeg fikk det jeg trenger av skjermbilder for vettug omtale av Eliten, så når jeg får ut fingeren kommer det en sak om Elite CHIRP og forskjellene på den kontra Elite HDI.

SonarServer er ment å bruke mot Navionics sin app til IOS (Apple) og Android app for mobiltelefon og nettbrett. 

(foto; sonarserver.com)

Det som ikke er videre godt forklart, er om SonarServer også kan brukes til andre ting enn Navionics sin app. I prinsippet bør dette kunne brukes mot det meste av kartapper på mobile dingser, og tilsvarende på PC. Men her må det nok litt utvikling til, antallet apper og programmer som faktisk er i stand til å ta i mot NMEA-data trådløst er ikke enormt, men det er helt klart stigende. Fremtiden er trådløs.

Hvis du ikke synes NMEA0183 er noe gøy, eller har en såpass ny kombienhet i båten at den har NMEA2000, har Digital Yachts et alternativ som omdanner NMEA2000-data til WIFI.

(foto; digitalyaxhtamerica.com)

NavLink kan brukes mot PC-programmer som OpenCPN, og dette gjør den ganske så versatil for båter hvor man har en PC eller Mac ombord. Denne varianten er utvilsomt noe mer fremtidsrettet, og den er dessuten ikke spesielt rettet inn mot Navionics sin app. Den koster 550,- USD så innen du har den i postkassen ryker du fort på 5.500,- med MVA og porto. Den er altså et vesentlig dyrere alternativ. Versatilitet og fremtidsutsikter koster tydeligvis penger...
 

Og for en vei det var:

Bånn gass på vei utover

Stangorgel bakfra

Stangorgel forfra

Siden vi nærmer oss konkurransetid skal jeg ikke si så veldig mye om hvor jeg fisket i dag, men de som er nogenlunde lokalkjente kjenner seg sikkert igjen på bildene uansett.

Vikersund i det fjerne

Styrbord planerboard

Shimano Tekota og IMA Komomo

IMA Komomo

Spredt agnfisk

Jeg har tidligere skrevet endel om å bruke zoomfunksjonen på Lowrance HDS. (Bildet over er med zoom) Men når fisken står i vannsøylen over større dyp, er zoomfunksjonen i seg selv lite givende. Da er det bedre å angi dybdeintervallet man vil se på. Med CHIRP er måloppløsningen så god at man i praksis ikke trenger å kjøre ekkoloddet i manuell modus, men ved å sette dybdeskalaen manuelt blir den relative oppløsningen mye bedre. relativ oppløsning er altså en betegnelse på hvor mye vann du dekker, kontra hvor mye vann som vises på ekkoloddskjermen.

En fordel ved å justere dybdeskalaen, kontra å kjøre manuell modus, er at ekkoloddet beholder bunnkontakten. Du ser med andre ord hele tiden hva totaldybden er. Dette igjen gjør også at man kan fortsette å logge data for å lage dybdekart med, samtidig som man får god oppløsning. Det beste av to verdener her altså.

De to bildene under er tatt rett etter hverandre. På det første ser vi hele vannsøylen, inkludert et tykt belte med agnfisk som står på cirka 20 til 50 meters dyp i frivannet (pelagisk).

Hele vannsøylen

Ved å sette dybdeskalaen manuelt til 20-52 meter, bedrer den relative oppløsningen seg betydelig, og vi ser enkeltfiskene i beltet med agnfisk.

Agnfisk med manuel dybdeskala

Ved pelagisk fiske er det altså fornuftig å endre på dybdeskalaen så man ser mer av det som er interessant, og mindre av alt annet.

Jeg fikk også noen solide returekko på skikkelig dypt vann i dag. Bildet under viser noe jeg antar må være fisk på nesten 100 meters dyp.

Dypt utslag zoomet inn

 Under ser du det samme bildet men zoomet ut. Masse agnfisk på cirka 30 til 50 meters dyp, og så "noe" nede mot bunnen.

Dypt utslag zoomet ut

 Jeg så et tilsvarende fenom noe senere også, her zoomet ut over enda større dybde.


Når jeg zoomer inn ser dette mer ut som en enkeltfisk.

Enkeltfisk med 7 ganger zoom

Fra bruk av dybdeskala og zoom, beveger vi oss innom bruk av støyfilter.
De to bildene under er tatt med bare et sekunds mellomrom. Det øverste er med overflatefilteret av, det under er med overflatefilteret på det laveste nivået. Når jeg troller har jeg ofte overflatefilteret på dette nivået. Det fjerner støy helt øverst i ekkoloddbildet, uten at det nødvendigvis tar bort returekko som er store nok til å være interessante å se. Se for eksempel på de små utslagene rundt 5-tallet til høyre på skjermen.

Overflatefilter helt av.

Generelt sett bør støyfilter brukes med forsiktighet. Det er alltid bedre å kurere sykdommen som skaper støyen, enn å bruke støyfilteret til å fjerne symptomet. Støyen kan nemlig være et symptom på et annet problem enn selve ekkoloddet, men i dette tilfellet er det rett og slett luftbobler.

Overflatefilter på "Lav"

Solnedgang

Slik oppdaterer du:

Trykk på "Help" i menylinjen øverst, velg så "Update". Deretter er det bare å følge instruksjonene som tar deg gjennom oppdateringen. Du mister ingen waypoints, kart etc ved oppdateringen. Du må selvfølgelig ha internettilkobling under oppdateringen, siden programmet henter oppdateringen på nett.

Skjermbildet over viser forresten Vansjøkartet på dybdekart.no, du ser på Mosseelva ved Nedre Vrangen.

Jeg ville kjøre en testrunde i ferskvann også, delvis fordi Navionics-kartet for Tyrifjorden trenger en oppdatering, og delvis for å se hvordan dataene jeg sender inn under loggingen påvirker kartet etterhvert som Navionics oppdaterer. Jeg logget derfor opp et område som på Navionicskartet ser ut som en grunne på rundt 25 meters dyp, men som jeg av erfaring vet at ikke er der i virkeligheten. (I hvertfall ikke med oppgitt dybde.)

Sånn ser denne grunna rett syd for Utøya ut hos Navionics, uten at SonarCharts er slått på. I virkeligheten ligger denne grunnen et par hundre meter lenger nord enn på Navionics-kartet, og er 29 meter på det grunneste. Det er en grunne der Navionics viser også, men den har en helt annen form, dybde og størrelse enn kartet viser. (Kartet på dybdekart.no er korrekt, men kun tilgjengelig for Premium-medlemmer, altså sånne som meg som leverer data til prosjektet.) Du kan selv se kartet via Navionics sin glimmrende web-app.
 

Originalen

Originalen med mer konturer

Etter logging

Neste test blir forhåpentligvis et sted hvor Navionics i utgangspunktet ikke har kart. Utifra en diskusjon på fiskesnack.com ser det ut til at Live-funksjonen ikke vil fungere der bakgrunnskartet ikke viser at det er vann. Jeg skal prøve å kjøre litt opp i en av de to innløpselvene til Tyrifjorden (sannsynligvis Storelva), de finnes ikke på Navionics-kartet.

IMA Komomo II har jeg skrevet om før i DENNNE artikkelen. Jeg har allerede fått sjøørret, torsk og sei på de under spinnfiske, noe du kan lese om i DENNE artikkelen. Men nå er trollingsesongen forlengst i gang (i den grad den i det  hele tatt sluttet) og jeg ser på måter å rigge Komomoen på for dette.

Bortsett fra å leke med gangen på wobleren, er det fem andre grunner til å rigge om. Den ene grunnen er at jeg dorger etter arter som ørret, røye og laks på steder med gjedde, noe som byr på utfordringer. Artene jeg vil ha liker ikke de klassiske gjeddefortommene, og det er heller ikke et godt alternativ å bruke en fortom av 1-1,2 mm fluorkarbon på såpass små og lette woblere for det dreper gangen rimelig fort. Jeg tror forsåvidt at 1,2 mm fortom hadde drept fiskelykken også... Men ved å legge inn en lenke mellom krokhempen på wobleren og selve kroken, fungerer lenken som en mini-gjeddefortom så man mister færre woblere. Dette er bra både for lommeboken, gjedda og humøret til fiskeren.

Den andre årsaken er at flere kroker enn strengt tatt nødvendig gir mer skader på fisken. Jeg setter ut igjen en hel del av fisken jeg får, og de som skal settes ut igjen bør ikke ha mer skader enn det som må til for å få de opp i håven. Har wobleren to eller tre kroksett, kan du banne på at det ene sitter i øyet, og å blinde en ørret er noe jeg helst vil unngå.

Den tredje årsaken er rett og slett at færre kroker gir mindre problemer i håven. Den ene treblekroken jeg beholder på wobleren setter seg langt sjeldnere fast i håvgarnet enn full pakke med kroker i alle retninger.

Den fjerde årsaken at jeg tror at en treblekrok kroker bedre enn flere trebler. Det er et faktum at lenken gjør at fisken ikke får brukt wobleren som brekkstang og revet seg løs, men med færre kroker blir trykket på gjenværende krok(er) større mot fisken og dermed går kroken lettere inn i krokingsøyeblikket. Her kan strengt tatt den ene treblekroken erstattes med en enkeltkrok for maksimal effekt, men så ekstrem har jeg ikke blitt (enda).

Den femte og siste årsaken handler om å skåne fiskeren. Det kan være vanskelig nok å få kroken ut om ikke det skal flagre flere kroksett rundt i prosessen. Det er fort gjort å kroke seg selv når man skal avkroke fisken, og selv om jeg ikke har testet det selv så er det neppe gøy å ha en krok godt plantet i hånden, og den andre kroken i kjeften på en vilter fisk. Jeg har kroket meg selv ved et par anledninger, og det gjør vondt nok som det er om ikke det skal røskes og dras i samme momanget.

Jeg har tidligere vist bilder av hvordan jeg rigger Bomber, Tomic og Apex. Nå er altså turen kommet til IMA Komomo II. Jeg har laget noen alternative krokrigger, og skal her si litt om hvordan de påvirket wobleren i vannet. Som vanlig bruker jeg "prøve og feile"-metoden, dette er strengt tatt den eneste måten å gjøre det på. Krokene og splittringene er originale. Wire, crimps og tønnesvirvler har ingenting med IMA å gjøre.

Vi begynner med originaloppsettet. Slik ser originalen ut med to Owner treblekroker festet med hver sin splittring. Komomo II har en ganske rolig gange med store utslag og ruller med magen.

Originalen

 

Med originaloppsettet har Komomoen gange fra 1,2 knop. Over 4,3 knop snurrer den. Optimal gange ser ut til å være 1,6 til 3,1 knop. Dette er et veldig stort fartsregister! Det er et av de største fartsregistrene jeg har sett. Ved lav hastighet vugger den forførerisk, og så blir gangen mer og mer agressiv. Dette er forsåvidt ikke noe nytt, men det var morsomt å se at den taklet så store forskjeller i hastighet.

Den enkleste måten å rigge på er å ta av den bakerste kroken og sette inn en tønnesvirvel. 

En tønnesvirvel

Litt kort kanskje?

Med en tønnesvirvel som dette har Komomoen gange fra 1,0 knop. Over 2,2 knop snurrer den. Optimal gange ser ut til å være 1,3 til 1,9 knop. Komomoen fikk markant større utslag med denne riggingen, som kan være fint for det veldig tidlige fisket.

Neste variant går i samme spor som den over, men her er det en svirvel til:

To tønnesvirvler

Tilnærmet perfekt?

Wire og crimps

Fordelen er at dette er en billig måte å rigge på, crimps og wire er billig per meter krokrigg sammenliknet med alternativene lengre opp.

Litt langt bak?

Med wire og crimps som dette har Komomoen gange fra 1,1 knop. Over 3,1 knop snurrer den. Optimal gange ser ut til å være 1,5 til 2,5 knop.

Konklusjonen i min test må bli at endringene ikke gikk helt den veien jeg ønsket. Jeg skal gjøre noen nye forsøk med tyngre splittringer og tønnesvirvler, men umiddelbart ser det ut til at Komomoen trives best med det originale oppsettet.

De fleste woblere kan trimmes eller modifiseres som dette. Det som er viktig er at man tar seg tid til å vurdere effekten. For å vurdere effekten må man nødvendigvis prøve wobleren med det originale oppsettet først. Få den i vannet og hold den ved siden av båten mens du gradvis øker farten. Det er lurt å notere litt underveis, for å huske hva som ga hvilken effekt når du kommer hjem og skal endre riggingen. Er du en utstyrsfantast som meg med mange merker og modeller av woblere i boksene dine, blir det etterhvert en nødvendighet å notere litt. Et alternativ som gjør det enklere å huske hva som fungerer i hvilke hastigheter er å organisere boksene sine etter woblernes optimale hastighet. Feks en boks med ting som fungerer i 1,5 knop (primært gummidyr og agnfiskskaller), en som fungerer i 2 knop, en som fungerer i 2,5 knop osv.

Generelt kan man si at lettere (eller færre) kroker gir wobleren større utslag i lavere hastighet enn originalen. Hvis du ønsker det motsatte, altså at wobleren skal tåle mer fart enn originalt gjør du det motsatte, sett på større kroker og kraftigere splittringer enn originalen.

Ekolodsboken, god innføring i ekkoloddets muligheter og begrensninger

For å begynne med det positive, så var det passe mye folk og Camp Villmarks organisering med fiske i en hall, jakt i en hall og dill i en tredje hall var et stort fremskritt. For meg som hverken er særlig interessert i jakt eller viltpølser var det en bra løsning. Jeg svingte innom de to hallene også, bare for å ta en kikk, men med den organiseringen var det lett å vite hvor man skulle legge mesteparten av tiden.

Både Gero og Villmarksbutikken hadde store stands med bra utvalg. Hos Gero traff jeg også på Andy fra rovfiskjeger.no og ble stående og prate om pelagisk vertikalfiske etter gjørs en stund. Det skal bli veldig spennende å se om han får til dette på Øyern i år, det er et fiske som ikke er helt enkelt. Både Gero og Villmarksbutikken hadde nok betjening, men Villmarsbutikken lå et lite steg foran prismessig. Stort pluss for Villmarkbutikkens to bassenger å teste jigger og woblere i og at det var ProStaffere fra både Savagear og Westin til stede som virkelig kjenner produktene ut og inn.

For fluefiskeren var det (som vanlig) mye fint å se på og prøvekaste med. Kastebassenget vi kjenner fra tidligere messer var på plass, og det var flere stands med fluebindere og liknende.

Litt shopping ble det også.

Westin

Gambit

Sufix

Det jeg ikke fikk tak i var BFTs store sammenleggbare håv, og BFT Flexhead jigghoder. Gero pleier å ha håven i butikken, men den var ikke med på messa.

EDIT: JIGGENE ER SOLGT!

Jeg betalte 265,- og selger de for det samme. Eventuell porto må kjøper stå for, ellers kan de hentes på Høvik i Bærum eller overleveres i nærheten av Bjørvika i Oslo. Kan eventuelt byttes i varianten som er 7 centimeter.

5,5 cm

50 stykk

50 stykker a 5,5 cm.

Send en mail til teamcolibrino@gmail.com hvis du er interessert. Husk navn og telefon i mailen.

Trollingkonkurranse Tyrifjorden

For mer info, se nettsidene til Tyrifjorden Trolling:
http://www.tyrifjorden-trolling.no/?p=239


EDIT: Team Colibri stiller. :)
Via dybdekart.no vil det bli lagt ut åpne kart for Tyrifjorden før konkurransen. Det åpne kartet vil være enklere enn de som er forbeholdt Premium-brukere, men vil uansett være langt bedre enn NVE sine kart. Jeg kommer med mer info om dette når kartene legges ut.

I kveld rigget jeg noen nye jigger for vertikalfisket etter røye, så får vi se om noen av disse kan fungere.

Dagen begynte med å plassere bil og henger på Kongen, før jeg dro til Killingen for å kjøre båten rundt. Jeg ble rimelig paff da jeg låste opp kabinen og så at begge hovedstrømsbryterne stod på. Jeg hadde tydeligvis glemt å slå de av forrige gang jeg var ute, og nå hadde strømmen altså stått på i halvannen uke. Det var nok strøm på batteriet til at jeg fikk tiltet Suzukien nesten helt ned, så var batteriet dødt. Med bilen en bussreise og spasertur unna på Kongen, kunne fort dagen vært ødelagt hvis ikke jeg hadde hatt kickeren.

Med tomt batteri fikk Tohatsuen duge for transportetappen, heldigvis blåste det lite.