Vi fisker hele året, både fra land, fra is og fra båt, og har lenge vært på jakt etter en god erstatning for den tradisjonelle flytevesten. De selvoppblåsbare vestene har etterhvert blitt både gode og prisgunstige, men til gjengjeld er de ofte i veien for lommene i jakka, og føles klumpete rundt nakken. Pris, funksjon og vekt er viktige faktorer.

Siden vi går med flytteplaner og huset vil bli solgt før jeg vet noe om hvor jeg skal bo fra våren av, la jeg ut en annonse på Finn der jeg etterlyste garasjeplass for Starwelden min.

Litt overraskende fikk jeg flere svar på annonsen. De fleste hadde dog ikke lest annonsen skikkelig før de tok kontakt. Samtalen gikk typisk:

• Garasjeier "Hei, jeg har en garasjeplass du kan leie"
• Meg "Flott, du så i annonsen at plassen må være minimum 7,4 meter lang?"
• Garasjeier "Åhhhh"

O snø med din glede?

Sjelden har uttrykket "du får ta det som trening" vært mer meningsfylt. Med snøen borte helte jeg kokende vann på låsene jeg bruker på tilhengeren og trodde jeg var klar.

Vanligvis jekker jeg opp hengeren på høsten og setter et par trestubber under ramma på hengeren så det ikke er press på dekk, felger og aksling. Men siden båten egentlig skulle flyttes gjorde jeg ikke det i høst, noe jeg fikk angre på nå. Dekkene hadde sunket litt ned i plenen slik de pleier, og i det søkket hadde det samlet seg vann som nå gjorde at dekkene hadde frosset fast. DØNN fast. Et øyeblikk der var jeg bekymret for at jeg kom til å ødelegge dekkene før de ville slippe bakken, men Teriosen vår slutter aldri å overraske meg og klarte å røske løs hele stasen etter en runde med ekstra grus under dekkene på bilen. Den bilen er virkelig en traktor forkledd som personbil.

Dermed endte båten med nytt bosted. Her er det tørt og med en håndfull plussgrader så hun bør tørke fint opp også. Sikkerheten er også vel så godt ivaretatt som i hagen vår, uten at jeg skal gå inn på detaljene der.

Nytt bosted innendørs.

Med årets sommer friskt i minne hadde jeg egentlig fortrengt høst og vinter helt. Men etter noen dager med bøttregn var det ikke lengre mulig å fornekte at drittværsesongen kom til å forsure livet som båteier også dette året, og tiden for presenning kunne ikke utsettes mer.

Tidligere brukte jeg en kraftig presenning på båten, men siden den i praksis var såpass tung at jeg måtte ha hjelp for å ta den av og på, gikk jeg tilbake til lettere og tynnere presenninger ala Jula og Biltema. Problemet med de lette alternativene er at de blir for svake rundt øglene, så disse har en lei tendens til å bli revet løs når vind og vær viser sine mindre sjarmerende sider.

Når du går lei av dette - HoldOn.

Da jeg litt tilfeldig snublet over HoldOn Multiclip hos SeaSea ble det derfor med en pakke hjem. Klassisk impulskjøp.

Man får mye fint i plast....

Prisen var 59,- for en pakke med fire, og forutsatt at de faktisk gjør jobben er prisen innafor. Selv om tynne presenninger har et avslappet prisnivå blir det uansett dyrt når de stadig må skiftes, i tillegg til at det rent miljømessig er en dårlig løsning. Jeg knipset derfor på de fire Multiclippene på de mest utsatte punktene på presenningen min, og lot høst- og vinterværet herje i vei.

HoldOn MultiClip i bruk

Fire måneder senere er høst definitivt blitt vinter, og det er på tide å flytte båten min innendørs for en liten vinterdvale. Disse fire månedene viser klart og tydelig at der det har vært HoldOn på presenningen er det ingen skader, mens øglene ellers er ødelagt.

Holder mål - også med ekstra vekt i form av snø og is.

Ingen av stedene med HoldOn hadde revner.

HoldOn har en demonstrasjonsvideo på YouTube som viser hvordan du klipser de av og på:

Oppsummert gjør HoldOn Multiclip jobben og vel så det, en pakke til er allerede innkjøpt så alle festepunktene kan bruke HoldOn til neste høst.

De siste årene har bragt mange heftige kombinasjoner av stenger og sneller til det lette fisket, og vi har testet flere av de. Her ser vi nærmere på noe av det hvasseste våre naboer i øst kan by på.

Jeg var så heldig å få låne en Abu Garcia Mass Beat II av Pure Fishing til mitt abborfiske høsten 2018. For å holde nivået oppe parret jeg den med Abu sin gromsnelle på haspelfronten, Revo MGX. Denne har jeg eid et par år uten få brukt den spesielt mye, før nå.

Stilren kombo

Stanga er 6,9 fot lang og klassifisert som ML, medium light, i power. Aksjonen i stanga er oppgitt å være rask med en kastevekt på 7 til 24 gram. Videre er stanga todelt av typen hvor delingen skjer rett over snellefestet. Dette betyr at man ikke nødvendigvis får så mye kortere transportlengde ved deling, men samtidig er det lett å se for seg at aksjonen og styrken i stanga er vesentlig bedre når den ikke har en skjøt midt på.

Snellefestet strammes i forkant med et elegant "hjul"

Stanga er rask, men også "bare" rask. Med det mener jeg at den ikke oppleves særlig stiv, men likevel utrolig følsom og direkte i tuppen. De jiggstengene på markedet som er raskere/stivere vil håndtere kastevekter i øvre segment bedre enn denne, som jeg føler presterer best et sted i midten. Grunnen til dette er at aksjonen beskriver hvor mye av tuppen som bøyer seg under press før det går over i ryggraden til stanga. Dette måles som jeg har vært inne på i hastighet som beskriver hvor kjapt stanga kommer tilbake til utgangsposisjon (rett linje). Personlig mener jeg at det er en fin balansegang mellom at stanga skal være rask uten å være for stiv, samtidig som den ikke skal være så treg at den mister følsomheten. De fleste stenger som er tatt frem til moderne jiggfiske på dagens marked ligger i området rask - ekstra rask.

"ML Fast"

Oppgitt kastevekt virker å være presis, men den følsomme tuppen kommer mer til sin rett på lettere baits. Mitt abborfiske foregår 90% med 10grams jiggskalle og ulike shadjigger som Abu sin nye McPerch i 7,5cm eller egenkomponerte. De resterende 10% er fordelt på jerkbaits/wobblere og crankbaits. Disse siste 10% stiller store krav til aksjonen og power i stanga da de yter mye motstand under innsveiving.

Moderne jerkbaitfiske foregår også med en god del spinnstopp samt mye twitching, hvor wobbleren mer eller mindre piskes inn for å få en uregelmessig side-til-side bevegelse. Da er man helt avhengig av å ha ei stang som responderer raskt slik at den slår tilbake til utgangsposisjon i tid til neste rykk. Her fungerer Mass Beat bra, men akkurat modellen jeg har prøvd i ML blir noe veik for de heftigste wobblerne. Da er man tjent med å gå et hakk opp i power. Samtidig kan det nevnes at mange vil foretrekke å ha en noe tregere stang til fiske med hardbaits, og grunnen er at fisken som regel kroker seg selv med wobbler eller crankbaits, og utfordringen heller ligger i å holde fisken kroket under fight. Dette er nemlig lettere med en stang med mer moderat hastighet da den rett og slett ikke jobber like hardt for å rette seg ut igjen.

3M Powerlux brukes i flere av Abu Garcia sine toppmodeller

Abu Garcia har benyttet seg av 3M Powerlux som bindemiddel for grafitten i stangemnet. Powerlux inneholder nanopartikler som pakker seg sammen når stanga utsettes for press ved bøying. På en folkelig måte kan man si at disse mikroskopiske partiklene fyller tomrom som oppstår når stanga utsettes for veldig høyt press. Det interessante er at dette skal resulterte i en enda sterke oppbygging av stangemnet. For de som har sett på ulike modeller Abu Garcia tilbyr med Powerlux kan jeg nevne at jeg har sett stenger benevnet Powerlux 300, 500 og 1000. I tillegg til å styrke kjernen hevdes det at vekten ikke økes med bruken av denne typen bindemiddel. På bildet over ser man også tydelig de to bakre håndtakene som er laget i EVA. Det er behagelig å holde i, og det gir et godt grep på kalde og våte dager.

Fuji Alconite ring med en liten custom McPerch

Stangringene på Mass Beat er velkjente Fuji Alconite som benyttes i mange andre solide stenger på markedet. Innlegget i ringene er keramisk, og selve stengene er rustfrie. Fuji står også bak snellefestet som er vist på bilder lenger opp i artikkelen.

Fin aksjon i stanga, med tydelig rygg

Jiggfiske med Mass Beat er en fryd! Aksjonen i stanga var ganske annerledes fra andre stenger jeg har testet, og eier. Her er det en mykere tupp, men like fullt en solid ryggrad som støtter opp.

Fancy og moderne "look" på ei heftig snelle

Abu Garcia Revo MGX 20 er ei snelle i toppsjiktet både prismessig og prestasjonsmessig. Sneller som koster flere tusen kroner bør man stille høye krav til, og disse bør innfris med god margin. Revo MGX har totalt 11 kulelagre for å sikre myk gange, Carbon Matrix brems og snellekropp og rotor i karbonfiber. At snellekropp og rotor består av karbonfiber gjør den til en av de letteste snellene på markedet, samtidig som det er et solid materiale. Videre har snella blant annet AMGearing, og Rocket Line Management System. Alt dette har jeg skrevet om i en tidligere artikkel som du finner her.

Det er lett å se alle detaljene i karbonfiber

Etter å ha fisket med denne komboen gjennom en overraskende lang høstsesong har jeg funnet ut at det er mye jeg liker med denne snella, mens det er en ting jeg ikke er like begeistret over. For å ta sistnevnte først så er det rett og slett formen på sveiva. Den er, som snellekroppen laget i karbon for å spare vekt. Dette er selvfølgelig ikke noe negativt i seg selv, men måten materialet er brukt på gjør at sveivarmen har veldig rette kanter, som dermed også er skarpe. Under lett fiske som abborfiske bruker man ofte stanga veldig aktivt for å gi liv til jiggen i andre enden, og man holder derfor ikke alltid, i alle fall i mitt tilfelle, like fast grep på sveivknotten. Hvis man får et lite glipptak er det fort gjort å hånda borti sveiva og du kan få en liten overraskelse kontra sveivarmer som er avrundet. For mange er dette selvfølgelig en bagatell, og mange holder sikkert et bedre grep rundt knotten enn jeg gjør. Personlig ville jeg foretrukket en rund sveivarm.

EVA-knott på en ganske spesiell sveivarm

Snella er meget lett, og det merkes om man kombinerer den med ei stang av ypperste kvalitet hvor det også har vært fokus på å redusere vekt. Dette gir en veldig godt balansert kombo som er ålreit å fiske med time etter time. Et viktig poeng er at man har så lett utstyr som man har budsjett til, samt at stang og snelle oppnår en bra balanse.

Artikkelforfatteren med halvannen kilo abbor en kald høstmorgen

Oppsummert vil jeg si at Mass Beat og MGX er en nydelig kombo for mitt abborfiske. Jeg har prøvd utallige komboer tidligere i ulike prisklasser, og kan trygt anbefale både stang og snelle dersom du har et budsjett som tillater det!

I følge en pressemelding fra Rapala VMC Corporation holder de og Shimano Europe BV på å avslutte sitt sammarbeid.

Shimano holdt av Rapala - snart historie.

Rapala og Shimano har hatt et utstrakt sammarbeid om distribusjon, dette sammarbeidet sprekker nå. I Frankrike, Spania, Sveits og Portugal avsluttes sammarbeidet allerede 1. juli 2020. Mens Norge, Finland, Danmark, Sverige, Grønland, Island, Litauen, Latvia, Estonia og Sør-Afrika følger etter 1. oktober 2020.

Hvordan distribusjonen av Shimano Citica blir etter 2020 er uvisst.

I disse landene har Rapala stått for distribusjonen (salg til butikker) av Shimanos utvalg. Her på berget kjenner vi dette som Elbe Normark, som altså nå mister sin eksklusive rett på å distribuere Shimanos produkter i Norge.

Tilsvarende slutter Shimano å distribuere Rapala i de landene Shimano eier distribusjonen, primært Sentral-Europa og Storbritannia. Shimano og Rapala fortsetter sitt sammarbeid i de landene hvor de eier distribusjonsapparatet sammen, men det ligger i kortene at det neppe varer evig. Dette gjelder primært i Øst-Europa.

Shimano Tekota LC - referansesnelle for trollingfiskere.

Shimano og Rapala har gått hånd i hånd i hele 26 år, så det er ikke en kortvarig sommerforelskelse som nå går mot slutten. Hva konsekvensen av dette vil bli for oss i Norge er uvisst, i følge samme pressemelding har Shimano stått for cirka 10% av Rapalas omsetning i områdene det gjelder, og Shimano har utvilsomt et EKSTREMT sterkt merkenavn i Norge, kanskje det sterkeste av dem alle innen sportsfiske. Så dette er neppe en gledelig nyhet hos de norske medarbeiderne hos Elbe.

Du kan lese pressemeldingen i sin helhet HER.

Google Earth er både fantastisk og frustrerende på en gang. Her skal vi se på en måte å gjøre det litt mindre frustrerende å bruke Google Earth på IPhone og IPad. 

Slik kan kart eksportert fra Reefmaster som KMZ se ut på en PC:

Reefmaster-kart i Google Earth på en PC.

Kartet er som nevnt laget med og eksportert fra Reefmaster. Bortsett fra at selve dybdeangivelsen (tallet) vises litt sjelden ser det bra ut og fungerer godt. Men skal man bruke kartet i Google Earth appen på en IPhone eller IPad må man passe på å bruke riktig eksportalternativ fra Reefmaster, og det skal vi se på her.

Med et kartprosjekt åpent og kartet generert, har du et menyvalg for eksport som du får frem ved å høyreklikke i kartet ditt:

To eksportmenyer

"Export Map" og "Export Map in Preset Style" er hovedalternativene for eksport. Førstnevnte gir deg litt mer avanserte muligheter, mens sistnvente følger noen fastlagte maler satt op av Reefmaster. Som hovedregel anbefaler jeg "Export Map", særlig når det skal eksporteres til AT5 (Lowrance og Simrad), men her kommer unntaket som bekrefter regelen.

Vi begynner med å vise den varianten som ikke fungerer, du skal IKKE velge "Export Map" som tar deg hit:

Det er IKKE denne eksporten du skal bruke

Som pilen i bildet over viser har du en eksportfunksjon for KMZ (Google Earth) der også, men bruker du denne vil IKKE kartet fungere på IOS, selv om det fungerer fint på PC.

Skal kartet brukes på IOS må du velge "Export Map in Preset Style" i steden. Dette åpner en karusell med ymse eksportvarianter. Ett alternativ her fungerer heller IKKE på IOS, og det er dette:

Ikke denne

Derimot er det dette alternativet du skal ha. "Google Earth Map with Shaded Relief" fungerer på IOS:

Denne skal du bruke

Med det siste eksportalternativert  vil samme Vansjø-fil som det øverste skjermbildet men nå på IPhone 7 se slik ut:

Samme som øverst.

Dessverre kan man ikke gjøre noe med dybder angitt i tall, her er Google Earth akkurat så vrang og vanskelig som fryktet. Noen ganger viser appen så mange tall at de legger seg oppå hverandre og blir uleselige, andre ganger viser den ikke tall i det hele tatt. Komplett tullete, og umulig å gjøre noe med.

Zoomet inn.

Da bør alt være klart for isfiske og kart på mobilen.


PS - Du gikk ikke glipp av hvordan du kan redigere KMZ-kart så de laster raskere i mobilen din? Det kan du lese om HER.

Lørdag 11. januar var det dags for å prøve mjøsisen for første gang denne sesongen. Til tross for rapporter om mye åpent vann og dårlig is, hørte jeg stadig rykter om solid is i nordre del av sjøen. Ettersom jeg skulle kjøre langs Mjøsas bredder på vei hjem fra Lillehammer denne formiddagen tok samboeren min og jeg en tur utpå isen noen hundre meter før åpent vann nedover mot Biri.

Det fristet ikke å bade her...

Sikkerhet på isen er ikke til å spøke med, og jeg er langt i fra den første utpå fersk is. I dette tilfellet visste vi at isen skulle være solid i området vi valgte å gå utpå siden det var kjørt opp skøytebane der. I skrivende stund er det faktisk kjørt opp en løype på 12-13 kilometer mellom Vingrom og over på østsida av sjøen. De som står bak dette rapporterte om gode forhold og minst 15 cm is på sine målinger. Jeg foreslo for samboeren min å prøvebore midt i skøytetraseen, men det falt ikke i smak, så da fikk jeg gå et stykke lenger ut før jeg satte boret i isen...

Knallhard is med et lite lag tettpakket snø

Fordelen med skøytebanen var å kunne vurdere kvaliteten på isen som ellers var dekket av et lite lag snø. I området vi fisket så isen veldig bra ut, og det første hullet avslørte at isen var 15 - 20 cm tjukk, som er mer enn nok så lenge det er stålis hele veien gjennom.

Et av meiteoppsettene i aksjon

Jeg startet med å sette ut noen krøkler i håp om å treffe på noen omstreifende ørreter. Ettersom jeg ikke er godt kjent ble det boret noen hull før jeg fant dybder jeg følte kunne være interessante. Da jeg kom ned på rundt 15 meters dyp begynte det å skje ting i form av byttefisk. Dette ble også bekreftet da en stim med småfisk fattet interesse for agnfisken min og faktisk fikk vippa til å indikere bevegelse i agnet.

Stim med småfisk som inspiserer ei stakkars død krøkle på 11-12 meters dyp

Etter å ha satt ut noen stenger med krøkle på ulike dyp begynte jeg å leite etter abboren, som i dag skulle vise seg å være vriene og trege. Et av tipsene jeg hadde fått i forkant var å prøve rundt 20 meter med balanse, men dette var ikke noen suksessoppskrift akkurat her denne dagen. Jeg jobbet meg derfor metodisk inn mot grunnere vann, og endte til slutt med sitte på 12-14 meters dyp og riste på en stor mormyshka. Her klarte jeg å lokke inn småfisk, som i sin tur lokket inn noen trege predatorer.

Skjermen viste ikke tegn til fisk før jeg slapp ned mormyshkaen

Det var tydelig at sikten i vannet er god, for det tok ikke lang tid før jeg fikk besøk av småfisk i stort sett alle hullene jeg slapp ned et agn. At det var mormyshka som skulle vise seg å fange fisk er kanskje noe tilfeldig, men dette er et agn jeg har stor tru på, og med rett vekt fungerer det helt fint på store dybder også. Som man kan se av bildet over er det stort sett bare småfisk som dukker opp, men et og annet ekko skiller seg ut som litt større fisk.

Fin fasong på abboren i Mjøsa

Den første kontakten med fisk kom etter å ha dunket mormyshkaen i bunnen et par ganger under stimen med agnfisk. Etter å ha hevet den en drøy halvmeter kom det raskt en fisk fra bunnen og dunket på før den slapp og fortsatte videre opp til småfisken. Jeg tenkte da at det kunne være en ide å prøve å lokke den høyere i vannet, men det ga ikke noe resultat. Fisken på bildet kom etter å ha dunket i bunnen nok en gang. Dagens eneste fisk fra frivannet tok i det jeg sveivet opp mormyshkaen for å gjøre en forflytning. Jeg så plutselig at det var doble ekko på vei opp og stoppet for å sjekke om det kunne være en fisk.

Ismeitekombo fra Pure Fishing

Vi i Team Colibri har vært så heldig å få låne noen ismeitekomboer fra Pure Fishing for sesongen, og disse fikk jeg prøvd ut for første gang denne turen, dessverre uten å kunne drille fisk på de. Stanga er en Ugly Stik 90 cm, mens snella er velkjente Abu Black Max. Dette virker som en solid kombo til en fornuftig pris som dere får høre mer om når vi har fått drillet noen fisker på dem.

Små tripods til stengene er en stor fordel så fort det kommer snø på isen

Jeg avslutter med å tipse alle som vurderer å prøve seg på ismeite til å skaffe seg en form for tripods eller stanghvilere. Varianten på bildet er en veldig enkel patent og kan kjøpes billig fra ulike leverandører. Det er ofte en stor fordel å få stengene over isen så fort det kommer snø eller sørpe, da dette ikke er noe særlig å få smurt inn snella med, slik jeg gjorde forrige tur jeg var ute. Da sparket jeg borti den ene stanga slik at den ramlet ut av tripoden og ned i snøen og overvannet. Resultatet var en fryst snelle som ikke fungerte resten av turen.

Da var det tid for oppdatering igjen, og denne gangen er HDS Gen 3 utelatt siden den modellen ikke lengre støttes med oppdateringer. 18.3 er kun tilgjengelig for Lowrance HDS Carbon (og HDS Live).

Software 18.3 gjelder for denne modellen, Lowrance HDS Carbon.

Det er software 18.3 det er snakk om, eller NOS 61.1 for de som foretrekker det navnet. Skal vi flisespikke litt burde Lowrance kalt denne softwaren 19.01, ikke 18.3, siden det er første release i 2019 og ikke tredje release i 2018. Dog var planlagt dato for softwaren visstnok rundt juletider 2018 så det er sikkert derfor man bruker navnet 18.3.

Endringene i 18.3

Det er altså kun HDS Carbon vi snakker om denne gangen. HDS Gen 3 har blitt for gammel, og den splitter nye HDS Live har allerede fått 18.3. Om du sitter med en HDS Live med "pre release software", så kan du laste ned 18.3 til den også men husk at du må laste ned til HDS Live og ikke HDS Carbon.

Du laster ned her:
https://downloads.lowrance.com/
Velg riktig modellserie i nedtrekksmenyen og klikk deg gjennom. Merk at filen du laster ned er ferdig utpakket, og skal rett på minnekortet uten endringer eller utpakking. Minnekortet skal som vanlig være maksimalt 32 GB og formatert til FAT32. Ellers er oppdateringen tilgjengelig via WIFI så du kan oppdatere direkte i HDSen også, så lenge du har et minnekort i den fra før.

Som alltid anbefaler jeg STERKT at du tar back-up av waypoints før oppdatering, og at du tar hard reset etter oppdateringen. Waypoints kan du kopiere til minnekort, men enklest er å kopiere til Link-appen. Slik tar du hard reset:

1. Slå av enheten.
2. Trykk på og hold inne begge zoom-knappene (+ og -).
3. Mens du holder zoomknappene inne, trykk på og slipp Power.
4. Slipp zoomknappene når du hører et høyt piip eller ser bakgrunnskartet på skjermen.

Hva er nytt med 18.3?

SideScan med Active Imaging

Interfacen i form av startbildet endres og blir likt det vi så på HDS Live. Den største forskjellen her er kanskje at SideScan og Downscan får hvert sitt ferdig oppsatte skjermbilde, men selve symbolene er også endret og endel menypunkter har flyttet på seg i undermenyene.

Nytt startbilde

Ser du på bildet over vil du se at det har dukket opp et tannhjul i øverste venstre hjørne, som gir tilgang til litt mer avanserte menyer mens de som nå ligger i menyen til venstre skal være av typen man ofte bruker. Jeg klarte ikke helt å venne meg til den varianten selv de få turene jeg hadde med HDS Live men det er sikkert en vanesak.

Menypunktet som før het Filer/ Files heter nå Lagring/ Storage og har fått en ny vri på innstillinger.

Hmm, den var ny.

Foreløpig handler den nye innstillingen mest om opplastninger av ekkoloddlogger direkte til Genesis fra HDSen, en øvelse som er forbehold de med en solid dose mobildata i abonnementet sitt. Men mer spennende er at vi ser starten på den kommende integrasjonen mot den norskutviklede Embark-appen som C-Map kjøpte for en tid tilbake. Her legger Lowrance nok et løp som skal gjøre Embark til en reell konkurrent til Navionics Boating, en problemstilling som fikk ekstra moment da Garmin kjøpte Navionics i fjor. Foreløpig mener vi i Team Colibri at Navionics Boating er mye bedre enn Embark, men vi følger spent med på utviklingen.

En ting undertegnede har irritert seg over helt siden GoFree WIFI kom til verden som en modul, og siden ble innebygget i HDS og Elite Ti, er at enhetene ikke har kunnet sende og motta samtidig. Den begrensningen var utdatert allerede da GoFree WIFI ble lansert og nå har endelig Lowrance også skjønt dette.

Jada - endelig slutt på den meningsløse skiftingen mellom sender og mottager.

De har også endret på tilkoblingen til internett slik at det skal bli enklere å få opp nettverket. Om de nå også har kodet oppkoblingen så mobilen skjønner den ikke kan koble mot nettet med WIFI fra HDSen har vi ikke fått testet enda.

Det er diverse andre mindre endringer også, som du kan lese i de offesielle release notes nedeerst i artikkelen eller via DENNE LINKEN 

StructureScan 3D

Det er også sluppet 18.3-software for StructureScan 3D modulen som vil gi den Active Imaging liknende bilder. Husk derfor å oppdatere modulen også, oppdateringen kan gjøres både via PC/ minnekort og via WIFI. Dette gleder jeg meg virkelig til å se nærmere på i 2019.

StructureScan 3D med Aktive Imaging effekt.

Bortsett fra AI inneholder også oppdateringen forbedringer av signalprosesseringen som skal gi mindre brus i vannsøylen der man bruker selve 3D-bildet.

Lowrance sine egne release notes er tilgjengelig via samme nettside som du laster ned oppdateringen, men jeg legger de også her:

Originale release notes HDS Carbon 18.3