Vi i Team Colibri er store tilhengere av farkoster som lett kan transporteres og flyttes til nye spennende fiskeplasser. Vi er også glad i de elektriske motorene våre, men de kan (dessverre) ikke brukes over alt. Her ser vi på når du kan, og når du ikke kan, bruke (el)motor.

En jolle med elmotor gir store muligheter for sportsfiske.

La oss starte med Lovverket. 

Det er " Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag" som er utgangspunktet, og som for alle norske lover finner du den på lovdata.no:
 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1977-06-10-82

For oss sportsfiskere er det paragraf 2, 3 og 4 som er de som virkelig betyr noe. Paragraf 2 sier noe om hvor loven gjelder. Merk at utdraget under er forkortet så det bare berører temaet vårt:
"Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt......
Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer."

Paragraf 2 sier at loven gjelder oss som vil ferdes på vann og vassdrag. Det er verdt å merke seg at loven IKKE skiller på typen motor, med andre ord er elektrisk motor sidestilt med forbrenningsmotor her.

Lovverket skiller ikke på elmotor og forbrenningsmotor.

Paragraf 3 er enkel og trenger neppe videre forklaring:
"I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven."

Paragrafen sier at utgangspunktet er forbud, men så finnes det noen unntak der man kan bruke motor i utmark og det er de unntakene vi må passe på at vi holder oss innenfor. Unntaket som betyr noe for oss sportsfiskere finner vi i paragraf 4. Igjen har jeg forkortet så vi fokuserer på det som er relevant for sportsfiske:
"Ferdsel med motorfartøy er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller delvis ikke skal være tillatt."

Oppsummert sier paragraf 4 at vi kan bruke (el-)motor i vann som er minst to kvadratkilometer, men at kommunen kan forby dette lokalt. Merk at kommunale myndigheter IKKE kan gi generelle unntak fra loven, men de kan angi strengere regler lokalt. Det samme gjelder grunneieren eller dennes representant (feks en som leier grunnen). Disse kan sette strengere regler men de kan ikke gi deg unntak. (Dette står forøvrig i paragraf 10)

Du kan søke om dispensasjon, dette står det mer om i paragraf 5 og paragraf 6. Men dette er neppe relevant for deg og meg som skal på en tur eller tre.

Hvordan måle hvor stor innsjøen er?

Oppfører gjedder som er fanget og sluppet fra et garn seg forskjellig fra gjedder som er fanget og sluppet fra krok? Hvor mye vandrer gjedder? Er noen gjedder mer aggressive enn andre? Hvordan reagerer gjedder på mye båttrafikk (og fisking), kontra dager med lite båttrafikk?

Dette er noen av spørsmålene man forsøker å få svar på i Haldenvassdraget om dagen. Et bestemt område i en av sjøene i vassdraget brukes som petriskål, og i helgen hadde jeg gleden av å være en av de som er bedt om å bidra til prosjektet. Leder og ansvarlig er Thrond Haugen ved NMBU (det jeg kaller Landbruksskolen, noe jeg kjapt fikk vite at det IKKE er.) "Vår mann" på stedet Aksel, som skriver sin masteroppgave basert på prosjektet. Prosjektet er hovedsakelig finansiert fra Utmarksavdelingen Akershus og Østfold, men også NMBU, fylket, grunneiere og litt "rester" fra øvrige prosjekter. Som referanse så koster en av de akustiske senderne som plasseres i buken på de større gjeddene rundt 4000 i innkjøp, og med rundt 40 gjedder svømmende rundt med en slik i buken skjønner man fort at kunnskap basert på seriøs forskning ikke kommer av seg selv.

Grunnet sosiale forpliktelser var undertegnede ved rampen først rundt 15.30 lørdag 12.10.19.

Straks klar nå, 2 minutter etterpå bøttregnet det.

Fiskekort måtte jeg dog ha uansett, forskning eller ei, og siden jeg ønsket å trolle på lørdagen ble det da et trollingkort.

Fiskekort via inatur.

Etter litt om og men fikk jeg tak i lokal helt Martin Buer, så jeg fikk skjema og info om hva jeg skulle gjøre. Dermed ble klokken 17.15 innen jeg hadde den første stangen klar, men det ble trolling frem til 18.45. Jeg fikk ikke et eneste napp, men målet var da også først og fremst å se på ekkolodd og dybdekart og gjøre meg kjent, slik at jeg skulle være godt forberedt til neste dag. Jeg har riktignok fisket i dette området en gang tidligere, men det var i forbindelse med en abbortur i fjor, og kunnskap om hvor fisken står er ferskvare med kortere holdbarhet enn H-melk i solveggen.

Ikke overraskende var det endel byttefisk å se pelagisk, og tildels svært mye plankton som du ser som "grums" på skjermbildet under:

HDS via Link-appen til IPhone

Jeg har som nevnt lite og utdatert erfaring herfra, men mye plankton tyder på mye mat til byttefisken, og mye byttefisk betyr ofte gode forhold for rovfisk som gjedde. I de grunnere områdene var det langt mindre plankton, men tidvis endel agnfisk uansett.

Noe grunnere vann, mindre plankton men fortsatt mye byttefisk.

Deler jeg skjerm med ekkolodd og kart ser det slik ut:

Mye byttefisk i sundet

Selv om det ikke ble noe på trollingen lørdag kveld, hadde jeg et brukbart grunnlag for å mene noe om hvor byttefisken var i området det skulle fiskes i, så troen for søndagens spinnfiske var god da jeg køyet.

Mordor i det fjerne.

Planen min var opprinnelig å overnatte i båten, men da de to fra NMBU hadde en hytte de disponerte fant jeg frem min mer sjarmerende side. Det gjorde susen og dermed ble liggeunderlag på dørk byttet ut med seng. En meget positiv bieffekt var muligheten til å skravle litt med gutta om prosjektet, som rett og slett er unikt, men mer om det senere.

Neste morgen plukket jeg opp Ole med en plan om spinnfiske i områdene jeg hadde sett meg ut dagen før. Med raskt fallende vanntemperatur og et barometer som riktignok steg 3-4 hakk fra lørdagen men fortsatt var lavt rundt 985, var planen sakte og rolig spinnfiske på kanter.

Fisket startet veldig tregt tregt, men vi klarte å lure opp en fisk før felleslunsjen 13.00. Vi hadde et par bomhugg også, og de fleste kom selvfølgelig i minuttene før vi skulle avbryte for lunsjen.

Felles lunsj når man er flere utpå er forresten en veldig undervurdert happening. Hyggelig å hilse på en haug med petri-brødre, skravle litt og utveksle erfaringer fra dagens fiske. For vår del hadde vi egentlig gjort det helt greit, og det er det aldri feil å få bekreftet.

Aksel til høyre, studenten som skriver sin master på bakgrunn av prosjektet.

Vi ble en håndfull båter til lunsj.

Aksel, karen som skriver sin master på bakgrunn av prosjektet, viste oss også hvordan sporingen av gjedder med de akustiske sporingsenhetene fungerer. Her sporer de gjedde nummer 78, en hunfisk fanget i garn i april.


Hver sporingsenhet avgir en unik lyd som gjør at man kan identifisere den enkelte gjedde i prosjektet. Ved hjelp av lyttebøyer spredd utover i området kan man følge hver enkelt fisk, og siden plotte bevegelsene deres. På bakgrunn av det kan man si noe om hvordan de oppfører seg, hanfisk kontra hunfisk, små kontra større, garnfanget kontra sportsfisket, etc etc. Liknende forsøk har vært gjort i for eksempel Tyskland, men aldri i et område med så stor total dybde. Dette er med andre ord ikke bare unikt på norsk nivå, det er unikt på internasjonalt nivå. Det skal bli utrolig spennende å følge prosjektet fremover mot den ferdige oppgaven som skal leveres i mai 2020.

Tilbake til fisket så var Ole og jeg tro mot planen, å fortsatte å denge løs i området vi hadde sett oss ut etter lunsj. Totalt endte vi på tre gjedder. Ingen store, men i dag var det ikke størrelse som var av betydning, det var data til prosjektet.

Dagens første.

Dagens andre (foto; Ole Fosby)

Dagens tredje (foto; Ole Fosby)

Vi brant endel fisk i tilslaget, for min del sikkert fire som tok "i slakken", enten ved spinnstopp eller da jiggen sank mot ønsket fiskdybde etter kastet. Hadde vi landet alt vi var borti hadde det vært en kjempedag, men sånn er fisket.

Triploggen på min Simrad GO xse antyder at det var lov å være sliten da vi ga oss 17.00:

-

Nesten 11 timer fisking.

De to studentene har laget en liten film også, som kan sees her:



PS.
Dette er ikke første gang vi i Team Colibri fisker for forskning, les gjerne Atles rapport fra en uke med sportsfiske etter makrellstørje.

Etter en tur med ørret og laks som mål, men bare gjedde i båten, var det tid for en fisketur med gjedde som mål.

Teamet ved Atle, Dag Christer og undertegnede er påmeldt European Pikemasters, en europeisk konkurranse der innledende runde handler om å få fem gjedder, lengst totallengde vinner innledende runde.

European Pikemasters

Alle deltagende team er delt inn i grupper, og de tre beste i hver gruppe går videre til avsluttende runde, en helg der de beste "møtes" til dyst. Man fisker der man vil dog, hele Europa er konkurranseområde.

Team Colibri er i gruppe D, der ligger vi foreløpig på en 8. plass. I følge reglene skal det lastes opp to bilder av hver gjedde man registrerer, ett poseringsbilde og ett bilde der fiskens lengde fremkommer. 

Men nok om konkurransen, og mer om lørdagens gjeddefiske som foregikk i et av de større vannene på Østlandet. Målet var gjedde, og her skulle det denges litt og trolles mye. Dag Christer var dagens kaptein og jeg matros. Helt fint for meg å la min egen Starweld få stå i garasjen og tørke etter lørdagens våte harrytur.

Dagen begynte grå og trist da jeg møtte Dag Christer ved båtrampen, men det var uansett to "taggade" karer som la seg til ved en kant for å denge ymse gummi. Vi prøvde oss ved et par plasser, så skiftet vi taktikk til slowtrolling. Dags Motorguide Xi5 med tilhørende 24V Skanbatt lithiumsbatteri var de som fikk jobbe resten av dagen, som ble tilbragt kun med elektrisk fremdrift i 1,2-1,4 knop.

Stangparavaner, Great White nærmest og Ghost Supracruz ytterst

Dag Christer og jeg fikk dog jobbe litt vi også, for det ble en bra dag med 9 gjedder i båten og minst seks bomhugg. Her er de to største på 70 og 97 centimeter, begge meldt inn til EPM.

Konkurranse = vi måler det meste og de fleste.

Dagens største.

 Poseringsbildet av den minste av de kan vi hoppe over, men Dag Christer sin var riktig fin.

Fin høstgjedde med en eldre skade

Fisken hadde en eldre skade og manglet deler av gjellelokket på sin høyre side, men selve gjellebuene var uskadde og fisken i fin form ellers.

For de som lurer var dagens vinnere på gummisiden Westin ShadTeez og HypoTeeze. For min del i fargene searchlight og motoroil.

Det var to fornøyde og lett solbrente karer som satte kursen mot rampen klokken 18.25.

Mercury 115 Pro XS på vei hjem

Av ymse grunner har det blitt flere år siden siste jeg var på Vänern i Sverige, men denne helgen skulle jeg gjøre noe med det. Kalenderen var ryddet, campinghytte var booket og søknad om lite vind sendt oppover i systemet.

Selfie - mest for å vise de fine nye luene våre.

Ikke helt overbevist.

Dette ser bedre ut

92 cm og 6,38 kilo - da snakker vi god apetitt.

Stakkars liten

Tripinfo på Simrad GO xse

I forrige artikkel så vi på hvordan man skifter giroljen på en Mercury 115 Pro XS, denne gangen skal vi se på hvordan man skifter motorolje.

Klar for oljeskift

Etter skifte av girolje er neste stopp motorolje. Men før det skal vi repetere litt informasjon fra forrige artikkel. Tanken med denne artikkelen er å si litt om hva jeg gjør når jeg tar en slik enkel service på motoren. Dette er ikke noe "farlig", du kan fint gjøre det selv og det påvirker ikke din reklamasjonsrett. Men du bør følge serviceheftet til motoren din så du gjør jobben (minst) så ofte som heftet sier, og passer på å få gjort de tingene som skal gjøres. Jeg vil også anbefale deg å ta vare på kvitteringen(e) for oljen etc du bruker, slik at du kan dokumentere innkjøpene dersom motoren din skulle skjære seg innen den er fem år slik at du må reklamere på den. Her kan det være greit å nevne at du også beholder eventuelle garantier på motoren din selv om du gjør servicen selv, men du må kunne dokumentere hva som er gjort og når. Enkelte garantibetingelser kan gi inntrykk av at du må la et merkeverksted gjøre jobben for at garantiene skal gjelde, men dette er ikke tilfellet og en slik påstand er ulovlig. Allerede i 2013 slo Konkurransetilsynet fast at et slikt krav er ulovlig, og det gjelder både her i Norge og i EU så ikke la deg lure til å tro noe annet.

Så til arbeidet. Vi begynner med å ta av motordekselet, dreie roret (rattet) helt til siden og tilte opp før vi finner tappeskruen.

Tappeskruen

Plasser bøtta du skal bruke til spilloljen rett under tappeskruen

Tappeskruen.

16mm lang pipenøkkel

Påfylling.

Grunnet godt gammeldags bomkjøp har jeg en splitter ny propell til Yamaha til salgs.

Propellen er fra PowerTech Propellers og er en kvalitetspropell i stål med tre blader og dimensjon 13,25X13. Dvs diameter på 13,25 og 13 pitch. Propellens blader har moderat til høy rake og er ganske kraftig cuppet. Med andre ord en propell som gir godt grep i vannet og tåler hard manøvrering (eller høyt hevet motor) før den kaviterer.

Merk at denne passer Yamahas firetaktere fra 40 til 140 hester, med 4,25" girhus, men kan også passe til andre (feks Honda). Artikkelnummer på propellen er RED3R13PYM90. Her følger noen bilder av propell og emballasje:

Spesifikasjoner.

Esken.

Propellen har knapt sett vann.

Artikkelnummer på propellen stemmer med esken.

Propellen er knapt brukt, den har kun vært kjørt på testtur.

Pris: 2500,- (Det er billig, glem pruting)

Propellen kan sendes som sporbar postpakke for kjøpers regning og risiko. Ta kontakt om du vil ha en bra propell til en meget hyggelig pris! Tlf 95150438 eller teamcolibrino@gmail.com