På Hadeland har vi ikke vært bortskjemt med velassorterte sportsfiskebutikker de siste årene. Bedriften Stonefly AS flyttet for noen år siden til Gran og startet da fysisk utsalg i utkanten av sentrum. Denne uka flyttet de med seg alt av utstyr inn i nye, og større lokaler i storgata 28, midt i Gran sentrum.
Bra innsyn fra storgata
Der det før var noe tettpakket har de nå fått et lokale som er helt strålende og gir rom for utvidelse med tiden. Personlig er jeg nesten utelukkende haspel- og spinnfisker, og synes det er fint at dette segmentet har fått en god del mer hylleplass enn tidligere. Isfiskesesongen er langt fra over, og Stonefly har et bra utvalg.
Deler av veggen med isfiskeutstyr.
Stonefly er som navnet nok avslører veldig gode på fluefiske og alt hva det innebærer. Dette er også hva man finner når man går på deres hjemmeside www.stonefly.no, men det ryktes at man etter hvert kan få kjøpt annet fiskeutstyr på nettsiden deres med tiden.
Fin utstilling av fluekjepper
I løpet av min runde i butikken kom jeg også over en hylle med nyheter. Jeg kan røpe så mye som at et par av disse ble med hjem...
Rapala 2018
Vi i Team Colibri ønsker Stonefly lykke til i nye lokaler, og vil oppfordre alle Hadelendinger med en viss interesse for friluftsliv og spesielt fiske til å ta turen innom. Utvalget er bra og praten sitter løst hos personalet. Er du heldig får du en fiskeskrøne eller to på kjøpet!
Lars meldte om bra fiske innerst i Drammensfjorden, og med en søndag til disp var det på tide at jeg gjorde enda et forsøk på å få sik inn på artslisten min.
Jeg kjørte fra Høvik i syvdraget og møtte Lars på stedet vi var enige om å møtes, helt innerst i Drammensfjorden. Det er sikkert ti år siden jeg prøvde meg på sik sist, men det har blitt noen forsøk opp gjennom årene. Pussig nok har jeg aldri klart å få arten, til tross for at jeg har vært på riktig sted til riktig tid også tidligere.
Utstyrsfreak og komfortmenneske i ett - da blir det mye på pulken.
Jeg hadde også med ismeiteutstyret mitt og en pose krøkle. I ettertid kunne jeg latt de fleste stengene være igjen i bilen, vi fisket såpass grunt at det var overveiende sannsynlig at det kunne bli sjøørret på agnfisken og da tilsier forskriften maks to stenger.
Vel utpå ga Lars meg litt tips på veien, og ikke minst ble jeg tildelt et hull han hadde foret med mygglarver dagen før, det skulle være "bankers". Siden jeg hadde børstet støvet av mitt noe tilårskomne Lowrance Mark 4 HDI med isfiskegiveren PTI-WBL kunne jeg se at det var fisk nedi der. (Les mer om hvordan det ble portabelt HER.) Men var det riktig art og var den bitevillig?
Sik-take på ekkolodd.
Joda, det var sik og selv om den var treg og vanskelig så fikk jeg da en på myschaen agnet med en enkelt maggot etter noen forsøk. Bildet over viser myschaen min, en sik som kommer inn (mellom myschaen og bunnlinjen), mitt bom-tilslag som sender myschaen til himmels og fisken som svømmer sin vei igjen. De var alt annen enn enkle å kroke, de spyttet ut krok og maggot i rasende fart så tilslaget måtte sitte på sekundet. Men etter at Lars hadde fått den første var det min tur:
Sikelig digg å endelig få arten. (Foto: Lars Horgen.)
Etter den første ble det noen flere på både Lars og meg. Jeg tror vi endte på 8-9 stykker før snø, vind og gråvær gjorde det fristende å avbryte tidlig. Dagens største og min foreløpige sik-pers er kanskje ikke noen trussel mot norgesrekorden (som er 4,15 kg). Men pers er pers.
Tiden til jeg får min Starweld Fusion 16DC kan ikke gå fort nok. Men i mellomtiden grubles det hardt rundt utstyret i båten , og hvordan dette skal monteres på best mulig måte.
HER skrev jeg om avgjørelsen om akkurat denne båten, og HER la jeg ut en drøss av Starwelds egne bilder samt så på utstyr for montering fra vindskjermen og bakover (Bert`s Custom Tackle). Nå er det tid for å tenke litt på hva som skal monteres fra vindskjermen og fremover.
Jeg har kjøpt en brukt Bios trollingmast, som skal settes i stand og monteres foran. Den havner rett bak en Motorguide Xi5 24V/80 LBS frontmontert elmotor som jeg tar med meg over fra den gamle båten. Trollingmasten vil brukes med planerboard de få gangene jeg kjører på steder hvor slikt utstyr er aktuelt (primært i Sverige, siden norske grunneiere og byråkrater tydeligvis tror mange fiskestenger fanger mer fisk enn feks garn.) Et typisk trollingoppsett er ti stenger, hvorav to på dypriggene montert bak. Da gjenstår 8 stenger ut på planerboard, 4 på hver side av båten. Det høres kanskje rart ut for en som ikke har prøvd trolling, men i mine øyne er nettopp stangholdere og plassering av de noe av det aller viktigste i en trollingbåt. Man må ha mange nok, helst så mange at man kan flytte rundt på stengene uten å "slippe opp" for stangholdere, og de må plasseres så de er praktiske i bruk og helst ute av veien ellers. Dette har veldig mye å si for senere trivsel i båten, så her bør man tenke seg godt om.
Slik jeg ser det har jeg fire alternativer for stangholdere til disse 8 stengene:
Stangholdere bak vindskjermen, feks Rod Tree
Stangholdere foran vindskjermen, rekkemontert langsmed ripa.
Stangholdere foran vindskjermen, montert på rør/ stativ på tvers av kastedekket.
Stangholdere festet på planerboardmasten.
Det første alternativet er jeg tvilende til at blir særlig vellykket. Årsaken er rett og slett at stengene da havner lengre bak på båten enn der sena festes i utløserklypene på planerboardlinen. dette blir særlig et problem på de to stengene som går nærmest båten. Når klypa da løser ut med en (forhåpentligvis) drøy ørret eller laks i enden, vil fisken få slakk sene. Slakk sene er ofte ensbetydende med å miste fisk, og det liker jeg selvfølgelig dårlig. Jeg setter gjerne ut fisk jeg har fått, men vil helst ha de en runde i håven først...
Alternativ 1, Rod Tree.
Alternativ to kan enten være en fastmontert variant, eller avtagbar hvor bare festene er permanente.
Montering langsmed.
Alternativ tre må være avtagbar hvor bare festene er permanente. Den vil ellers opplagt være i veien ved andre typer fiske, og ikke minst når man skal ut og inn av båten. Fordelen med å plassere stangholderne på tvers av båten, er at de da står mer "naturlig" i forhold til planerboardklypene ute på planerboardlinen. Det er også mindre sjangs for at stangtuppene slår i hverandre, og mindre sjangs for at sene som løser ut på stang en, drar med seg stangtuppen på stang to, tre eller fire. Jeg har derfor brukt stangholdere på tvers i de to foregående båtene mine, her er takstativet på den forrige båten min:
Takstativ på Guymarine Evada 540.
Siden Starwelden ikke har noe tak å montere på, sier det seg selv at et takstativ er uaktuelt. Jeg kunne sett på en targabøyle, enten over vindskjermen eller helt bakerst over motor og akterspeil. Ulempen med en slik targa er at den bygger endel i høyden, og kan skape trøbbel med kalesje eller gi hodepine (bokstavelig talt, det er fort gjort å skalle i den.)
Med permanente fester på innsiden av ripa foran, kan et rør stå på tvers av fremre kastedekk, og på det røret kan jeg montere stangholdere av rørtypen:
Alternativ for montering på tvers.
Alternativ tre minner forøvrig veldig om løsningen jeg hadde i en tidligere båt. Min Silver Colibri:
Alternativ fire kom jeg over litt tilfeldig i en av trollinggruppene på Facebook. Der så jeg en som hadde åpen båt med planerboardmast i front, men som hadde en tilsynelatende genial løsning på stangholdere.
Stangholdere på masten.
Han hadde enkelt og greit sveiset fast tre doble stangholdere til selve trollingmasten. Stangholderne var litt vinklet bakover så ikke stangtuppene skulle slå i planerboardlinene, og de nederste hadde et smalere feste enn de over så man fikk spredd stengene litt. Siden planerboardspolene kan flyttes oppover og nedover selve masten, har man ganske mye tilgjengelig mast å montere stangholdere på. Men som nevnt over trenger jeg totalt fire holdere på hver side for å få det helt optimalt, så vi får se hva jeg har av plass å gå på i praksis. dette må uansett gjøres via et sveiserverksted, så det skjer ikke før jeg har båten her.
Umiddelbart virker alternativ fire som den beste løsningen.
Da er det fortsatt enkelt å komme til elmotoren, som vil bli brukt også under trolling, og oppsettet kan enkelt fjernes når det ikke skal trolles.
Hvis du synes dette var spennende lesestoff, så ta gjerne en kikk på DENNE artikkelen om utstyr ved trolling.
Softwareoppdatering fra Lowrance (og Simrad) er et like sikkert vårtegn som plussgrader. Her følger litt info om denne vårens oppdatering.
Denne oppdateringen handler hovedsakelig om tre ting, merk at den ene kun kommer på HDS Carbon:
FishReveal
High-Visibility Color Scheme (kun Carbon)
Navigasjonspalett for C-Map
FishReveal er en funksjon hvor noe informasjon fra 2D-bildet legges over downscanbildet, nærmere bestemt det ekkoloddet antar er fisk. De av oss som har kjørt med Simrad og Lowrance vet at de lenge har hatt en mulighet til å legge DownScan-bildet over 2D-bildet, men her snur de på flisa og legger inn en algoritme som sorterer bort informasjon fra 2D som man antar IKKE er fisk, før det gjenværende legges over.
Hvis du har studert DownScan litt (eller vært på ett av mine foredrag) så vet du at fisk typisk vises som små riskorn på DownScan, kontra de større fargerike buene på 2D. For ordens skyld, slik ser fisk ut på 2D så lenge båten beveger seg, store fine buer:
Fisk på 2D.
Slik ser fisk ut på DownScan:
Fisk på downscan.
Slik blir dette seende ut med FishReveal:
FishReveal på downscan
Dette høre enkelt ut, gjør det ikke? Men det er alt annet enn enkelt. Hvis du har sett hvordan 2D viser et sunkent tre eller en klynge vasspest, så vet du at det blir en stor smørje. Man må med andre ord ha en algoritme som sorterer bort "smørja" før informasjonen legges på downscan. Uten den vil man bare ødelegge downscanbildet og poenget forsvinner. Hvis algoritmen er god blir resultatet bra (som i bildet fra Lowrance sin egen informasjon) så jeg er spent på å teste dette ute på vannet til våren. Ikke minst for abborfisket ser jeg noen muligheter her, men i prinsippet bør dette kunne brukes på alle fiskearter som liker å stå inne i eller tett på struktur og vegetasjon. En klar tommel opp fra oss der.
High-Visibility Color Scheme, eller kontrastoptimalisering på norsk, er utvilsomt et forsøk å å kontre konkurrenten Humminbirds MEGA, med andre ord høyfrekvent SideImaging. MEGA er unektelig helt topp på kort hold, og gir fantastiske bilder av struktur på 5-20 meters hold og relativt grunt vann. Utfordringen for Humminbird har vært avstand eller utfordrende forhold med turbulent vann, der fungerer ikke MEGA i det hele tatt. Dog fikk Humminbird et løft også under slike forhold (vi kan kalle slike forhold "typisk norske") ved å bruke chirp på sin SideImaging også på lavere frekvens.
Den nye funksjonaliteten kommer bare på Carbon, men vil fungere med TotalScan, LSS-2 og StructureScan 3D så lenge disse er koblet til en HDS Carbon. Via 9 nye fargepaletter, alle med kontrastoptimalisering, skal SideScan nå kunne vise fisk bedre, både enkeltfisk og fiskestimer, og fremheve struktur.
Joda, dette ser unektelig bedre ut.
Om dette faktisk fungerer som antatt er et åpent spørsmål. Så langt har ikke Lowrance klart å legge frem sammenlikningsbare skjermbilder, de to over inkludert. Ser du på temperaturen på de to bildene så ser du at disse bildene er tatt på helt forskjellige tidspunkter. Forskjellen kan med andre ord like gjerne komme av varierende forhold, som forbedret funksjonalitet. Også det andre eksempelbildet som brukes på nett bærer preg av dette:
Noe er rart her.....
Misforstå meg rett, jeg har ingen grunn til å tvile på at dette er en reell forbedring, men nøyaktig hvor mye bedre det er skal jeg se selv på vannet før jeg konkluderer. Det verserer også et tredje bilde, som sammenlikner ny funksjonalitet med konkurrenten. På det bildet er konkurrentens bilde preget av feil innstillinger, og sammenlikningen blir derfor helt urimelig. Lowrance, her må dere jaggu skjerpe dere på bruk av før og etter som dokumentasjon på endringer for dette er flaut å se på.
Den siste endringen gjelder for Elite Ti, HDS Gen 3 og HDS Carbon, og endrer på hvordan C-Map (ikke Genesis) fremstilles. Poenget er å gjøre bildet lettere å tolke med zoom ganske langt ut. Hvor er det dypt, og hvor er det grunt? Dette endrer du under "Vis" i menyen på kartplotteren.
Endring av palett på C-Map
Den nye paletten er ganske lik den du får til med Navionics Platinum (ikke Navionics+ dessverre) og jeg liker den godt.
Oppdateringene kommer på nettsidene til Lowrance i løpet av mars.
Offisiell informasjon kan du lese i DETTE PDF-dokumentet, det er også herfra bildene av ny software er hentet fra.
Februar er kanskje ikke lys og mild, men det går i det minste mot åpent vann og båtsesong. Allerede nå er det en forberedelse du bør ha kontroll på for å sikre en problemfri sesongstart.
Alle batterier taper seg over tid, selv om de ikke brukes. Ved lagring skal batterier helst oppbevares kjølig, og vedlikeholdslades med jevne mellomrom. Dette gjelder uansett batteritype. Under ser du batteristatusen på Topband-batteriet jeg langtidstester etter at det har stått ubrukt i fire måneder:
28% tap av kapasitet på 4 måneder.
Batteriet har tapt 28% av sin kapasitet (SOC) på fire måneder. LiFePo taper tilsynelatende kapasitet noe raskere enn mine blybaserte batterier, og tar heldigvis mindre skade av det, men poenget er at batterier lades ut av seg selv uansett type og prislapp.
Eksempelet over er ekstremt, og en konsekvens av bevisst "mishandling" fra min side siden jeg nettopp ønsker å teste dette batteriet for å se hva det tåler. Den typen neglisjering av et batteri er ikke å anbefale, uansett type, men særlig blybaserte batterier som "fritidsbatterier", "startbatterier", gel og AMG tåler dette dårlig. Disse batteritypene er alle blybaserte og vil sulfatere etterhvert som spenningen (V) i batteriet går nedover. Blir spenningen lav kan dessuten batteriet fryse, dersom du oppbevarer det utendørs. Batterier bør lagres i plussgrader, men hvis du av en eller annen grunn må lagre i minusgrader er det ekstra viktig å vedlikeholdslade jevnlig.
Eksempel på god batterilader med justeringsmuligheter.
Jeg lader selvfølgelig batteriene mine etter bruk, men jeg tar også et par runder med vedlikeholdslading gjennom vinteren. Typisk en økt på senhøsten etter at båten(e) er satt bort for sesongen i november/ desember, så en runde i januar/ februar og så siste runde i april/ mai når båtene klargjøres for ny sesong. På denne måten står ingen av batteriene mine lengre tid uten lading og jeg får dessuten en pekepinn på status på batteriene før sesongen starter. Ved å kikke litt på laderen underveis og etter lading får jeg en rimelig god ide om status på hvert enkelt batteri.
Så hvorfor ikke ta en økt nå? Koble opp laderen og lett din egen samvittighet samtidig som du gjør både deg selv og batteriet ditt en tjeneste.
Noen tommelfingerregler ved lading:
Batterier må lades selv om de ikke brukes.
Batterier SKAL lades hver gang de har vært brukt, så fort som mulig.
Batterier bør lagres i plussgrader.
Bruk en lader som har minst 10% kapasitet av batteriet.
ALLTID koble fra laderen når ladingen er ferdig.
For batterier som lagres i båten er et batteriovervåkingssystem å anbefale. Enkelt og ganske billig er CTEK Battery Sense, mens Simarine PICO er et eksempel på et mer avansert system. Førstnevnte har vi testet, se linken, mens sistnevnte blir testet i 2018.
FishHunter og Deeper har lenge vært antatt å være de beste av de kastbare ekkoloddene, men hvem av de er egentlig best? Vi går i dybden på FishHunter og sammenlikner litt med Deeper underveis.
Vi skrev en utfyllende test av Deeper HER, etter nesten ett års bruk av to Deeper Smart Sonar Plus+ i teamet. Både Lars og jeg har hatt glede og nytte av Deeperne våre, også etter testfasen, men samtidig lurt på hvordan Deeper hadde klart seg i konkurranse med FishHunter.
Joda, FishHunter fungerer.
FishHunter har levd i skyggen av Deeper her i Europa, men det endret seg da Navico (eier av Lowrance, Simrad og B&G) kjøpte FishHunter i august 2017. Allerede måneden etter var FishHunter "rebranded" og vi skrev DENNE artikkelen om den. Artikkelen du leser nå er en test av FishHunter, og sammenlikning av den mot Deeper. For mer dyptgående informasjon om Deeper, bør du lese artikkelen hvor vi bare testet den.
Klare for kamp.
Vi fikk tilsendt to FishHunter, både den mest avanserte modellen FishHunter 3D og den litt enklere FishHunter Pro. Lars fikk en FishHunter Pro, og den fikk sin første tur på isfiske allerede samme uken han fikk "kula" i posten. Jeg (Erik) beholdt FishHunter 3D, og la opp et aldri så lite testløp mellom den og Deeper Smart Sonar Pro+. FishHunter 3D har fått kjørt seg både i saltvann og ferskvann siden det, ved bryggefiske, isfiske, fiske fra land og med jolla.
Ideelle for isfiske?
Prismessig ligger Pro rundt 1.700,- og 3D rundt 2.200,- kontra Deeper hvor toppmodellen Smart Sonar Pro+ ligger rundt 2.800,- mens den enkleste Fishfinder 3.0 ligger rundt 2.000,- Ved første øyekast ser det unektelig ut til at FishHunter gir mer for pengene enn Deeper.
La oss ta en kjapp titt på de tekniske forskjellene her. Jeg dropper Deeper Smart Sonar Pro i sammenlikningen, siden den er identisk med Pro+ bortsett fra den interne GPS-mottageren i Pro+:
FishHunter versus Deeper skjematisk
Som du ser har vi ikke funnet oppgitt diameter på FishHunter, men vi har målt den til 8,8 cm på det bredeste, kontra kontrollmålt Deeper til 6,7 cm på det bredeste. (Tilsvarende tall for høyde er 10 cm for FishHunter og 6,4 cm for Deeper.) FishHunter er med andre ord merkbart større rent fysisk. Vi har ikke funnet oppgitt batteritid på Deeper 3.0 men forrige versjon hadde oppgitt batteritid på 6 timer. For alle variantene har vi inntrykk av at oppgitt batteritid stemmer nogenlunde ved bruk sommerstid. Ved isfiske må du påregne 25-50% kortere batteritid enn oppgitt.
Mer om FishHunter-appen.
Menyen i appen er bygget opp rundt Maps, Sonar, Catches og Add Catch.
Startbildet med kart
Kartet er fra samme kartleverandør som Deeper bruker (Carto), og som på Deeper kan du skifte mellom tradisjonelt kart og satellittfoto. Pussig nok ligger ikke menyvalgene for å se dine egne dybdekart eller 3D-kart her, de ligger under Sonar. På bildet over ser du at jeg har lagt inn en fangst der den røde markeringen med fiskesymbol er. Klikker jeg på den får jeg opp detaljer rundt fangsten.
Bilde kan også legges inn.
Her har Lowrance en jobb å gjøre, for å få listen over fangster til å gi noe for oss i Skandinavia. Mange av våre fiskeslag mangler i listen over arter, inkludert abboren på bildet over. Vår abbor heter "red fin perch" på engelsk, mens valget i appen bare gir "yellow fin perch" som er den amerikanske slektningen til vår abbor. Appen har heller ikke støtte for noen skandinaviske språk, så her går det i engelsk. I følge Lowrance er årsaken til dette tidspress, og appen vil bli oppdatert utover våren med både språk og fiskearter. Jeg savner en mulighet til å endre dato på innlagt fangst, og mulighet for notater inne på selve fangsten. Personlig hadde jeg helst sett at man også brukte latinsk navn, som tillegg til det lokale navnet på lokalt språk og engelsk, siden mange lokale navn på fiskearter sammenfaller slik at ulike arter har samme navn litt avhengig av hvor du er i verden.
Fangster du legger inn er i utgangspunktet åpne for alle som har lastet ned FishHunter-appen, og oppdateres i løpet av sekunder. Du har dog en mulighet til å unngå all åpenheten, under innstillingene på din bruker kan du slå av den åpne delingen slik at dine fangster ikke er synlige for alle.
Vi må nesten forutsette at kartdelen i FishHunter skal utvikles betydelig fremover. Samarbeidet med appen FishBrain og slektskapet til C-Map Genesis åpner for spennende kombinasjonsbruk. Som et minimum forventer vi at man skal kunne se Social Map-delen av C-Map Genesis i FishHunter-appen, slik at disse kan brukes sammen med FishHunter, og helst kombinert med FishHunters live-kartlegging. Dessverre er ikke noe av dette på plass per i dag.
Sonardelen er nok den mest spennende for de fleste, og pussig nok er det også her du finner kartene du har laget selv. Jeg sier "pussig nok" fordi at det er helt greit at de ligger der når du er ute på tur, det gjør det enkelt å bygge på de, men det er litt pussig at du ikke har direkte tilgang til de via kartdelen og dermed kunne sett dybdekartet ditt sammen med dine registrerte fangster i oversiktskartet. (Slik du kan med Deeper.)
Undermeny for Sonar
Skjermbildet over viser Sonar-undermenyen for FishHunter 3D. 3D Fishing, Directional Casting og Ice Fishing er alle varianter av ekkoloddvisninger, mens 3D Structuremaps og Bathymetric Maps er varianter av kart. Før vi begynner med å se på ekkoloddvisningene, bør vi ta en kikk på ekkoloddgiveren til FishHunter:
5 ekkoloddgivere under FishHunter 3D.
Selv om FishHunter 3D og Pro ser like ut under, så er det bare plastikkskallet. På innsiden av plastikken er det stor forskjell, i form av at 3D har 5 ganger flere ekkoloddgivere enn Pro. FishHunter 3D er rett og slett MBS (Multi Beam Sonar) og det er ikke så rent lite morsomt på et ekkolodd i denne prisklassen. FishHunter Pro mangler 4 av de 5 ekkoloddgiverne og kan derfor ikke lage 3D Structuremap, vise ekkolodd i 3D-bilde eller angi retning mot fisken slik storebror 3D kan. Pro kan fortsatt brukes til å lage dybdekart og som tradisjonelt ekkolodd, det vil si de samme basisfunksjonene som i Deeper-modellene.
3D Fishing
FishHunter 3D kan med de 5 ekkoloddgiverne gi flere 3D-varianter og 3D Fishing er et 3D-bilde av hvor fisken er. Fisken vises på skjermen både med antatt dybde, og om den står til høyre eller venstre for din FishHunter. Denne visningen har kun Fish-ID, ikke tradisjonelt ekkoloddbilde.
3D Fishing
Bildet over er ved bruk fra bryggen og med alle detaljer skult for den enkleste visningen. Slår vi på alt vises langt mer informasjon, og FishHunter forenkler bildet ved symbolbruk.
Alle detaljer vist.
Antatt vegetasjon på bunnen vises som grønne busker. Fisk vises både med antatt dybde og hvor de er i forhold til FishHunteren og bunnen fargelegges etter gitte dybdeintervall. De intervallene stemmer igjen med fargene mellom dybdekonturene (isobatene) i dybdekartet man kan lage. 3D Fishing er et veldig "prosessert" bilde, her ser du ingen rådata i det hele tatt, bare bilder generert av softwarens oppfatning av hva ekkoloddet ser. Man kan like eller mislike den måten å vises data på, jeg tror den har noe for seg i situasjoner der brukeren ikke har noen kunnskaper om bruk av ekkolodd. Symboler med fisk og busker gjør det unektelig svært enkelt å forstå hva man ser på. Heldigvis finnes det varianter med mindre ekstrem prosessering også:
Directional Casting er nok varianten som er mest aktuell ved fiske fra land eller ved dorging uten fiskesymboler. Som for 3D Fishing sparker alle fem giverelementene til FishHunter 3D inn og gir total konevinkel på hele 72 grader.
Dybde for hver giver samt farge for fisk
Klikker vi så på den ekkoloddgiveren som markerer fisk, får vi et tradisjonelt ekkoloddbilde.
Tradisjonelt ekkoloddbilde (2)
I bildet over vises innstillingene jeg har valgt der og da til høyre, menyen kan selvfølgelig skjules. FishHunter har ikke A-scope (realtidsvindu) og man kan ikke justere scroll (bildefremrullingshastighet). Her har den en klar svakhet mot Deeper, som fikk A-scope i en oppdatering etter vår opprinnelige test. Jeg mistenker også at ping (som sier noe om hvor ofte ekkoloddets akustiske signal sendes ut) er lavere på FishHunter enn Deeper. Det er litt irriterende ved isfiske, hvor du typisk følger agnets bevegelse på skjermen, og tilpasser bevegelsen etter fiskens reaksjon der nede. FishHunter er merkbart tregere i oppdateringen av skjermbildet enn Deeper.
Vi savner en palett (fargevariant) med hvit bakgrunn. Den blå på bildene over fungerer fint under dårlige lysforhold, men med solen på skjermen hadde en variant med hvit bakgrunn vært å foretrekke. FishHunter har riktignok ett visningsalternativ til, kalt "Fish View". Men denne sorterer også ut svært mye, det virker som det ligger på et støyfilter av det kraftige slaget. Samtidig kan man ikke velge å se ekko i sin opprinnelige form i dette bildet, kun som Fish-ID (fiskesymboler). Vi sliter litt med å se poenget med denne varianten og hadde gladelig droppet den for å ha en hvit og en mørk palett å velge mellom i steden. (Slik Deeper har.)
Fish View
Over ser du Fish View, under ser du det tradisjonelle bildet fra samme sted. Som du ser forsvinner svært mye informasjon i Fish View. Den lille fisken nede rundt 8 meter er borte, og jiggen min er heller ikke synlig i Fish View:
Samme sted med med vanlig visning.
Ice Fishing er i praksis vanlig ekkolodd (2D) med mulighet for flasher:
Ice Fishing
En ting som er rart ved bruk av isfiskemodus, er at FishHunters følsomhet i denne modusen er dårligere enn ellers. Ta en kikk på disse to skjermbildene:
Isfiskemodus - merk ekkoet ved 7,5 meter.
Kartmodus - ser du forskjell?
På begge bildene over fisker jeg med en mormyscha med en enkelt maggot. Men som du ser er det bare et svakt ekko i isfiskemodus mens redskapen vises klart med et hardt ekko i kartmodus. (Og da er følsomheten maks i isfiskemodus mens den er på 3/4 av maks i kartmodus.)
Målet - ikke stort men det skal det heller ikke være i en test.
Jeg mistenker at FishHunter her automatisk bruker ulike frekvenser og dermed konevinkler. Det er en viss logikk i å bruke en lavere frekvens med bredere konevinkel ved vertikalt fiske som isfiske, og en høyere frekvens med smalere konevinkel ved kartlegging. Men fisker du dypt med liten redskap kan det fort være bedre med smal konevinkel også ved isfiske, for å få lavere signaltap og dermed bedre bilde. Her burde man helt klart kunne valgt frekvens (og dermed konevinkel) manuelt, slik man kan med Deeper.
3D Structuremaps er Fishhunter alene om blandt de kastbare ekkoloddene, nødvendigvis fordi FishHunter 3D er den eneste kastbare varianten med flere ekkoloddgivere. Dette er til forveksling likt ekkoloddbildet når du bruker 3D Fishing, men med mer fokus på små dybdeendringer. Dessverre har ikke denne varianten Stucturemap noe som helst til felles med den varianten av Structuremap vi kjenner fra Lowrance og Simrads kombimodeller. Jeg er i bunn og grunn litt usikker på nytten av denne funksjonen i Skandinavia, det må eventuelt være ved fiske etter arter som relaterer seg til struktur OG står såpass grunt at funksjonen fungerer skikkelig. Meitere med fokus på ymse karpefisk kan kanskje få noe ut av denne funksjonen?
Bathymetric Maps eller dybdekart som det heter på norsk, forutsetter at kula og din telefon er i umiddelbar nærhet av hverandre, siden den henter posisjon via telefonens GPS-mottager.
Gladmelding når du skal kartlegge.
Her opplevde vi noe ustabilitet. Noen ganger koblet appen sammen FishHunter og intern GPS-mottager sømløst og fint, andre ganger nekter den rett og slett å hente posisjon i det hele tatt. (Pussig nok opplevde vi dette mest på IOS.) Men når appen leker med telefonens GPS-mottager fungerer kartleggingen fint og tilsynelatende fult på høyde med konkurrentene. Siden FishHunter ikke har den samme eksportmuligheten som Deeper har vi ikke kunne kontrollere kartdataene opp mot hverandre men kvaliteten ser bra ut.
Både ved isfiske og ved bruk fra en flytende farkost er Bathymetric Maps helt topp. Dybdekart med tette konturer og farger som angir dybde (isobater) er virkelig noe som kan løfte fisket ditt, og ikke minst spare deg for masse tid etter at kartleggingen er unnagjort. Men selv om Deepers innvendige GPS-mottager i Pro+ har sine svakheter, er de unektelig inne på noe med den funksjonen. Vi ser gjerne at FishHunter kommer med en modell med innebygget GPS-mottager også, slik at man kan kartlegge fra land. Dette vil også forenkle Structuremap-prosessen siden kula da selv vet hvor den er og hvor fort den beveger seg.
Skal vi oppsummere selve appen, så har Lowrance fortsatt litt jobb å gjøre her. Man burde kunne gått rett til egne kart fra kartbildet (ikke bare via Sonar) og det er rett og slett slurv å selge et produkt i en del av verden uten å legge inn de mest relevante fiskeslagene man har der. De fleste av oss leser engelsk helt fint, så manglende støtte for norsk er greit nok, men manglende støtte for norske fisker er ikke bra. På den mer positive siden er appen enkel i bruk og svært stabil. Da jeg testet Deeper opplevde jeg noen få heng, mens FishHunter-appen ikke har hengt seg opp en eneste gang under min testing mot IPhone 6 og IPad Mini.
Size mathers.
Som du ser av tabellen i starten av artikkelen, er det stor forskjell i vekt og størrelse på Deeper og FishHunter, og en betydelig forskjell i vekt mellom FishHunter Pro og 3D. 80 gram i forskjell er mye når den letteste veier 100 gram.
Forskjellen skyldes både batteriet og selve ekkoloddgiveren. Her bør man tenke litt på hva man ønsker å prioritere, for dette handler mer om ønsker enn hva som er "best". Skal du fiske fra land og dermed ønsker å kaste ut ekkoloddkula med en fiskestang, så skal du ha ganske solid utstyr for å kaste ut en FishHunter mens Deeper kan kastes ut (med forsiktighet) med utstyr de fleste har tilgjengelig fra før. Skal du fiske fra båt eller isen, spiller vekt og størrelse mindre rolle, og du kan prioritere lang batteritid om det er ønskelig.
Test av WIFI-signalet.
Jeg la vekselvis både Deeper Smart Sonar Pro+ og FishHunter 3D i en bøtte vann, satte bøtta ned i snøen, koblet de til min IPhone 6, og så gikk jeg avgårde.
Deeper + IPhone = 53 meter
FishHunter 3D + IPhone = 42 meter
Dette er kortere avstand enn produsentene oppgir, og under praktisk bruk har vi opplevd enda kortere rekkevidde enn dette også. Vær obs på at det er stor forskjell på rekkevidden avhengig av din høyde i forhold til kula. Står du høyt i forhold til kula, får du vesentlig lengre rekkevidde enn hvis du sitter lavt. Det har også betydning om signalet har klar bane, eller må gjennom ting som snø, is eller i vår test en båt på tilhenger i hagen min. Men poenget er at i praksis oppleves ikke rekkevidden som noe problem, selv om den ofte er kortere enn oppgitt fra produsentene.
Test av ekkoloddet, hvem viser fisk best?
Her tok jeg med FishHunter 3D og Deeper Smart Sonar Pro+ på noen turer og kjørte gjennom noen enkle tester. Den første testen foregikk på den lokale flytebryggen i saltvann. Poenget er å se på følsomheten til de to, for å få en ide om hva de er i stand til å vise av fisk på en gitt dybde. "Målet" jeg bruker denne gangen er en 10 grams jigg, og en svivel knytt fast ca 30 cm ovenfor jiggen.
Poenget er delvis å se hvordan de to målene ser ut på skjermen, og delvis om ekkoloddene skiller de som to mål eller bare tegner det ene. Jeg startet med FishHunter og begynte å prøve meg frem med følsomhet ("Power Slider") for å få et godt bilde av målene mine der nede på ca 7-8 meters dyp. FishHunters skala går opp til 24, men med så høy følsomhet blir det for mye støy i bildet:
Bånn gass - 24
Rundt 15-17 får jeg et fint bilde av målene mine men fortsatt litt for mye støy;
17 var passe
Så var det over til Deeper. Med full følsomhet vises målene bare svakt.
Full følsomhet
Testbildene over er fra saltvann. Vær litt obs på at saltvann er et mye tøffere sted for et ekkolodd enn ferskvann, det kreves mer effekt (eller lengre pulslengde) i saltvann. Resultatet over vil du få i ferskvann også, men med den samme jiggen vil du måtte noe dypere for å speile resultatet. Vi ser akkurat det samme i ferskvann, FishHunters ekkolodd er mer følsomt enn Deepers og leverer bedre bilder på dypere vann. Forutsatt at man bruker "riktig" modus, siden du ikke kan overstyre frekvens/ konevinkel manuelt med FishHunter, må du velge modus ikke bare etter typen fiske men også etter dybde.
Basert på testene våre i både salt- og ferskvann konkluderer jeg med at FishHunters ekkolodd er mer følsomt, og definerer ulike mål bedre. Ser du på det siste skjermbildet over, det med Deeper, vises svirvelen faktisk med et noe sterkere ekko enn selve jiggen, noe som leder meg til å anta at Deeper ikke modererer ekkovisningen etter dybde like godt som FishHunter. Slik moderering kalles gjerne TVG (Time Variable Gain) og poenget er å forsterke ekko på større dyp slik at ellers like ekko på ulike dybder også skal se like ut på skjermen, selv om de befinner seg på forskjellige dyp.
Med Powerbank og varme under IPaden fungerer opplegget fint til isfiske
At FishHunter tilsynelatende har et mer følsomt ekkolodd enn Deeper var ikke overraskende, basert på størrelse og vekt på de to. Men det gjorde selvfølgelig at jeg fikk lyst til å fortsette testene, noe jeg også gjorde. Lars og jeg har brukt FishHUnter og Deeper om hverandre i to måneder nå, og våger oss på å oppsummere gode og dårlige sider:
Hva vi liker med FishHunter.
Batteritiden er overlegen.
Følsomt ekkolodd når man bare bruker "riktig" modus.
Stabil app.
Forventningen om utvikling av eksisterende software.
MBS er kult.
Dybdekartfuksjonen.
Lys uten at du må kjøpe tilleggsdingser.
Prisen.
Hva vi misliker med FishHunter.
Dette avsnittet blir nesten en speiling av hva vi liker.
Vi misliker FishHunters egenvekt som i praksis gjør den vanskelig å kaste.
Vi misliker FisHunters manglende eksportmulighet.
Vi misliker FishHunters utvendige tilkobling for lader, denne virker utsatt.
Vi misliker den praktiske rekkevidden på FishHunters WIFI.
Vi misliker at man må bruke Fish-ID i enkelte ekkolodd-moduser.
Vi misliker mangel på A-scope.
Vi misliker at Structuremap er på kanten til å være en gimmick.
Vi misliker at vi ikke selv kan velge frekvens og dermed konevinkel.
Vi misliker litt treg ping-hastighet.
Appen er litt 2015, den virker rett og slett litt uferdig.
Eksportmulighetene, eller retter sagt mangelen på de, hos FishHunter er en skrikende mangel for alle som vil bruke sine data utenfor appen. Vi savner virkelig en mulighet for eksport, siden det er en nødvendighet for å bruke data samlet inn under for eksempel isfiske tilbake på kartplotteren i båten sommerstid. Eksport og mulighet for å velge frekvens/ konevinkel manuelt bør på plass hvis FishHunter virkelig skal konkurrere med Deeper også blant de mer kresne brukerne.
Konklusjon.
Vi anbefaler deg å tenke igjennom hvordan du faktisk ønsker å bruke produktet du kjøper. Du blir sannsynligvis fornøyd uansett, så lenge du holder deg innenfor egenskapene til det enkelte produktet.
Vi opplever at FisHunter har et mer følsomt ekkolodd enn Deeper, og er et godt valg ved isfiske og fiske fra brygger, båt, kajakk etc hvor man ikke trenger å kaste den ut. FishHunter leverer merkbart bedre ekkolodd på litt dypere vann enn Deeper. Desto dypere det er, desto bedre gjør FishHunters ekkolodd det kontra Deeper. På veldig grunt vann (under 5 meter) er det knapt forskjell på de to. Deeper er bedre å kaste med, og er dermed vår favoritt ved fiske fra land. Hadde Deepers innvendige GPS-mottager i Pro+ fungert bedre hadde den vært en enda større favoritt ved fiske fra land. Ønsker du å eksportere data er Deeper rett og slett ditt eneste alternativ uansett fiskeform.
Slik FishHunter og Deeper fremstår i dag, holder vi en knapp på FishHunter Pro i den lavere prisklassen (kontra Deeper 3.0) mens Deeper Pro er hakket hvassere enn FishHunter 3D.
For ordens skyld: Navico har lånt oss FishHunterne i testen, og de er levert tilbake etter testperioden. De to Deeper-enhetene vi har testet mot er tidligere gitt oss av Deeper.
Det er ingen hemmelighet at en av teamets medlemmer har en forkjærlighet for plast, nærmere bestemt rotasjonsstøpt plast.
Dag og Lars i Pioner 14 Active på Hurdalsjøen
I et drøyt år har da også Dag (R) samarbeidet litt med Pioner, i form av en idéutveksling rundt hva som kan gjøre Pioner enda bedre som sportsfiskebåter.
I 2018-katalogen har sågar Dag blitt midtsidemann, du kan lese katalogen selv HER. Dag finner du på sidene 18 og 19.
S 18
S 19
At fiskeutstyret PR-folkene til Pioner bestemte seg for å "pynte" artikkelen med er ganske langt unna hva Dag vanligvis fisker med får så være. (For de som ikke har fått det med seg; Dag er "die hard" multiplikator-fan.)
Jeg har fisket en hel del fra Dags Pioner 14 Active selv, og må bare innrømme at som fiskeplattform fungerer den meget bra. Dags modifiseringer med kastedekk i front, stoler, elektrisk frontmontor og diverse stangholdere og elektronikk har gjort at båten er svært vellykket til spinnfiske og vertikalfiske. Den er ideell for 1 til 2 sportsfiskere, og den er blant de mest stabile 14-fotere jeg noen gang har satt mine ben i. Tre mann kan spinnfiske fra den uten å måtte planlegge når den enkelte skal flytte føttene fra A til B i båten og det er en egenskap man ikke finner hos mange båter i denne størrelsen.
Undertegnede i Pioner 14 Active.
At konstruksjonen av rotasjonsstøpt plast tåler det utroligste gjør at båten internt i teamet har kallenavnet "Fender`n". Den er virkelig et alternativ til det mer klassiske materialvalget for sportsfiskebåter i denne størrelsen (aluminium) og bør være med på listen over båter du skal se på hvis du er i markedet for en båt i denne størrelsen.
Elektronikk, stangholdere og ymse RAM må man ha.
I videoen under ser du Lars utnytte kastedekket i front: