Ferie er først og fremst tid for familie og sosialt samvær, men litt fisking har det blitt. :) Rapport fra tilsvarende tur for et par år siden kan leses på
Fiskersiden.
Saltstraumen tirsdag 12. juli.
Første fiskestopp ble Saltstraumen og
Tuvsjyen fiskecamp. Fasilitetene var bra, og vi koste oss i den fine leiligheten vi hadde leid for ett døgn. Tanken var at jeg skulle fiske i Saltstraumen, mens jentene dro inn til Bodø for å besøke noen kjente.
Brua over Saltstraumen i bakgrunnen, og RIB med turister i forgrunnen.
Jeg var på vannet ca 05.00 og fisket til ca 17.00. Målet mitt var som alltid kveite, og eventuelt stor sei. Jeg ble litt skuffet over forholdene; vannet var ganske grumsete og det var lite fisk å se på ekkoloddet bortsett fra akkurat i strømmen hvor det kokte av sild og småsei. Tanken min var å dorge etter storsei når strømmen gikk, og så drifte etter kveite når vannet var rolig.
Dorging med dyprigg etter storsei midtfjords.
Som sagt så gjort. Jeg rakk noen drift før tidevannet dro i gang, og så dorget jeg mens vannet fosset før jeg gikk tilbake til driftfiske igjen. Mengden sei var det ingenting å si på, man må bruke grove greier for å unngå all småseien. Selv mine Rapala Magnum ble offer for kilossei når jeg dorget. Dessverre ble det ingen virkelig store, den største var på ca 4 kg. Du går fort lei av å sveie opp stang og rigg fra 20-40 meters dyp bare for å kroke av kilossei, så jeg dorget kun kort tid.
Typisk småsei fra Saltstraumen
Driftfisket ga noen torsk på 1-3 kg, og ikke minst dagens høydepunkt:
Ikke store kveita, men i hvertfall riktig art!
På vei inn til båtslippen med Erica på fanget.
Det var artig å endelig få testet Saltstraumen. Dette er det kanskje mest omtalte fiskestedet i saltvann i Norge, og det har vært en drøm siden guttedagene å fiske der. Men nå som jeg har vært der, konkluderer jeg bråkjekt med at jeg ikke kommer tilbake. Been there, done that.....
Balsfjord med omegn.
Neste fiskestopp var Balsfjord og Storsteines hvor vi egentlig skulle på slektstreff. Jeg kom meg ut tre netter her også, og første og andre natten satte jeg ut båten ved T
enneset. Båtslippen var kanonfin, og jeg hadde hele natten foran meg med fint vær og stor tro etter å ha studert sjøkart i noe som føltes som timesvis.
Midnattssol i Balsfjord.
Det var masse torsk på 1-3 kilo på nær sagt alle dybder, men mesteparten av fisken stod på 20-40m. Siden jeg ikke hadde bruk for mer fisk enn vi kunne spise på stedet, ristet jeg torsken forsiktig av med en gang jeg skjønte at det faktisk var torsk som satt på kroken. Hadde det vært et poeng å dra opp mest mulig, kunne jeg fylt båten med småtorsk denne natten. Noen ble sittende på hele veien opp, og endte sine dager som middag:
Plenty med torsk.
Et par netter senere kom det en ny mulighet, og jeg satte kursen mot
Vikran, en drøy times kjøring "hjemmefra". Bortsett fra at veien tidvis minnet mer om en krøttersti enn en vei, var kjøreturen i seg selv en liten opplevelse med både harepus og rypekull langs veien.
Rett og slett perfekt utsikt rett fra båtslippen.
Plenty med måker og sei som jaget i strømmen.
Plenty med liv under overflaten også.
Ved Vikran er fjorden smal, og det ligger en stor øy midt i med flere spennende grunner rundt. Siden båtslippen ved fergeleiet også er førsteklasses, anbefaler jeg absolutt at man setter ut båten her dersom man er i området. Som i Saltstraumen er det en kraftig tidevannstrøm, men her var vannet krystallklart og omgivelsene nærmest maleriske. Samtidig dannes det ikke fult så kraftige hvirvler her, så det går ann å fiske lenger i selve strømmen enn i Saltstraumen. Jeg fikk en fantastisk naturopplevelse denne natten, med en stor hval (jeg klarte ikke å se hva slags) som kom opp hundre meter fra meg, og niser som lekte rundt meg i strømmen. Bunnen er veldig variert med store dybdeforskjeller så følg med hvis du skal bruke riggen her. (Jeg ga opp etter å ha kjørt fast). Vikran ble på alle måter turens fiskemessige høydepunkt, så hit vil jeg tilbake.
Som tidligere tok jeg med noen torsk hjem. Største her er 4,7 kg, men jeg slapp ut noen på 5-6 kg.
Siste tur i dette området var til
Mallangen. Her var vi også en tur i fjor, med litt labert resultat. Denne gangen ble resultatet om mulig enda dårligere, tross i at jeg hadde med meg en som var lokalkjent. Men som alltid var det godt å komme seg ut, og som på de to andre turene var været helt strålende.
Lofoten.
Så gikk turen over i sin siste fase, den hvor vi skulle kjøre ut i Lofoten. Første stopp var ikke for å fiske, men
Sandtorgholmen hotell er sannsynligvis et bra sted for det også. Vi overnattet en natt på dette gamle hotellet, og det bør du også gjøre hvis du skal den veien. Hotellet en del av De Historiske, som er en løs kjede av hoteller og spisesteder med historisk sus. Maten var virkelig bra (og ikke så gal for lommeboken heller), og stedet må bare oppleves. Stort pluss for parkeringsplass med god plass til båthenger også. :) Vi stortrivdes i dette flotte bygget, og besøket fikk en ekstra dimensjon når vi fikk besøk av niser omtrent ved siden av frokostbordet vårt. Strømmen rundt hotellet kokte av småsei, og i følge en lokal helt var det ikke uvanlig at det ble tatt kveite der heller. Men vi skulle videre, så båten forble på hengeren.
Første fiskerelaterte stopp i Lofoten ble Svolvær hvor vi hadde leid en moderne rorbu på
Moltebærholmen via en annonse på Finn. Det er forresten en god ide å se litt på nettopp Finn etter overnatting når man skal på slike turer, siden dette som regel er langt rimeligere enn de du finner via andre kanaler. Svolvær var en liten skuffelse hva gjelder byen som sådann, den minner mest om en liten sovjetstat hva gjelder arkitektur. Båtslippen stod i stil. Den har nok vært helt topp i sin tid, men vind og vær har gjort sitt og nå stikker det opp biter av armeringsjern både her og der. Følg med på dekkene dine hvis du bruker de
nne slippen.
På vei ned slippen i Svolvær.
Utsikten fra terassen var utrolig. Kun forstyrret av meg i forgrunnen. ;)
Jeg var ute to ganger mens vi var i Svolvær, men vinden gjorde sitt til at jeg måtte holde meg i nærheten av byen. Best fiske hadde jeg rundt denne
grunnen. Jeg kom også borti endel fin sei rundt dette
fyret. Største fisken ble en fin brosme på 4,2 kg, men jeg fikk også torsk og et par små langer.
Ny brosmepers.
Erica undersøker en liten lange.
Vi hadde det fint på Moltebærholmen helt til det tikket inn en sms fra en svensk kompis: "Er ni i trygghet?" Jeg svarte at selvfølgelig er vi det, hvorpå han svarte at det hadde smelt i Oslo og at han trodde vi kanskje var der... Rett på nyhetene på mobilen, leste i to minutter der før det var full gass på båten og rett inn og slå på TVen. Vi satt som hypnotisert det neste døgnet. Sjelden har flott natur og godt vær føltes så kontrastfullt sammenliknet med de ufattelige lidelsene som kom mot oss gjennom skjermen. Så meningsløst alt sammen....
Oppdrettslaks der den hører hjemme; i fangenskap på land.
Torsketanken.
Etter Svolvær var neste stopp
Nusfjord. Dette er et av Norges eldste og best bevarte fiskevær, tilnærmet uendret siden 1900. Vi bodde i en gammel rorbu (heldigvis uten TV denne gangen) og nøt en middag på restauranten som forøvrig var helt førsteklasses. Stedet kan absolutt anbefales for å oppleve det "virkelige" Lofoten.
Klassisk rorbu.
Det var ingen båtslipp i Nusfjord, men etter å ha forhørt meg litt fant jeg ut at de benyttet en av kranene på kaien til å sette ut småbåter. Jeg var litt skeptisk til å la noen bruke kran på jolla mi, men fiskesuget var større enn skepsisen. Kranføreren viste seg heldigvis å være meget rutinert, så både sjøsetting og ikke minst opptak av båten gikk helt knirkefritt. Stor takk til "vaktmesteren" for hjelpen. (Gratis var det også, godt at noe fortsatt er det)
Fortsatt trygt plassert på kaia.
På vei over kaikanten.
Snart nede, på tide for kapteinen å begynne å puste igjen.
Jeg fisket noen timer midt på dagen, både klassisk kveitedrift og litt dypdorging etter sei. Jeg så endel fisk på loddet, men fikk ikke noe å skryte av her (heller). Etterhvert blåste det opp, og med Vestfjorden rett inn ble det fort såpass urolig hav at jeg klappet til kai igjen. Men fjellene og havet var en opplevelse i seg selv. Her stuper fjellveggene rett ned i grønnblått vann som er så klart at du tror det knapt er mulig.
Etter Nusfjord var det Moskenes fergekai som stod på reiseplanen, og så fergen over til Bodø og overnatting før retur til Oslo. Et litet tips hvis du skal ta denne fergen i ferietid er å bruke de ekstra 350,- det koster å forhåndsbestille plass. Det var flere som ikke kom med, og her går ikke akkurat ferga ofte.... Heldigvis hadde vi forhåndsbestilt. :)
Jentene mine fløy ned fra Bodø, mens jeg kjørte ned gjennom Sverige. Dette er forøvrig også sterkt å anbefale. Turen via söta bror er riktignok lenger, men trafikken er tilnærmet lik null, veiene er mye bedre og det finnes knapt nok polis eller trafikkkameraer.
Moral.
Jeg punkterte forrresten med hengeren langt oppe i Nordsverige. Moralen her er at dersom du har en tanke om å kjøre så langt som dette (eller på plasser litt utenfor allfarveie generelt), bør du ha med minimum et reservehjul til både bil og henger og verktøy til å skifte hjul. Litt annet vertøy og reservedeler (feks sikringer) bør også være med, sammen med et førstehjelpssett. Er det lenge siden du tok service på hjullagrene på hengeren din bør (les: må) dette gjøres før du drar. Det er ikke lett å finne spesialiserte ting som feks dekk til en båthenger nord for Trondheim, så sørg for at du kan hjelpe deg selv!
Alt i alt var dette en fin tur, selv om jeg tror det drøyer litt før vi gjør noe tilsvarende igjen. Det blir mange timer i bil, noe som er en utfordring for både barn og voksne. Men med så fantastisk reisefølge som jeg hadde, gjør bilkjøringen meg ingen verdens ting. :)
