Team Colibri: Eriks fiske september

September er den første høstmåneden, og for min del er det sjelden noe positivt å spore i denne endringsmåneden.

Det er fortsatt abbor som er målet for oss siden konkurransen Abborkongen går ut november i år, og med en august med noen fantastiske turer i sladrespeilet lå listen høyt. Den første uken eller så virket det nesten som det ikke skulle bli riv heller, men så gikk det som det ofte gjør for min del i september.

Bare to dager ut i måneden var vi på vannet for å kombinere trening og nerding;

Kanotralle + Jon = Sant

Kanotrallen sett fra siden.

Kanotrallen sett forfra.

Vera hadde med seg en stang, men målet var først og fremst å teste den brukte kanotrallen jeg hadde kjøpt via Finn.no og å skaffe loggdata.

Til den forrige jolla kjøpte jeg Biltemas kanotralle, og konkluderte med at den fungerte greit for korte distanser på gode grusveier men den ble vinglete og ustabil ellers. Fordelen med Biltema-trallen var lav pris og at den kunne klappes sammen, men nå ville jag ha noe mer solid og de typene koster såpass mye at jeg endte med et søk på Finn, et søk som ga treff på en tralle med behov for litt kjærlighet men ikke mer enn at nye slanger og litt etterstramming av hjulbolter gjorde underverker. For noen hundrelapper endte jeg opp med en tralle som koster 3000 ny.

Trallen fungerte utmerket, og en times tid på vannet resulterte både i slitne armer og en loggfil så kartet for Bogstadvannet er oppdatert. Det er mye vann igjen å dekke, men alle monner drar:

Dybdekart for Bogstadvannet

Tre dager senere ble kursen lagt mot abborfiske, og målet var som vanlig forbedringer i Abborkongen. For min del ble det med håpet, selv om jeg fikk endel fisk denne helgen så ble det ingen forbedringer. Vera hadde derimot en kanonhelg med fire forbedringer hvor dette var den beste:

Vera og 42 cm med abbor.

For egen del ble det med mindre abbor opp til 35-ish centimeter og vederbuk:

Vederbuk på MOF.

Jeg klarte dessuten en skikkelig generaltabbe, en tabbe jeg fortsatt gremmes over mens jeg skriver dette. Som regel har jeg med meg to eller tre stenger i båten når det skal fiskes abbor. Stenger som ikke brukes sikres i stangholdere ala de du ser ved siden av Vera i bildet over. Men noen ganger fisker vi et sted hvor jeg raskt bytter mellom to stenger, og da kan den stangen som ikke kastes med bli lagt litt mindre godt sikret, spesielt hvis jeg står i front av båten - og det var akkurat den lemfeldigheten jeg falt for nå. I et kast klarer jeg å kroke stang nummer to, som gjør en saltomortale til ti i stil, og går i vannet noen meter fra båten. Siden jeg har flytende wobler på stangen jeg kaster aktivt med, må jeg skifte til noe som synker for å sokne etter stangen som gikk i vannet, og innen det er gjort har strømmen for lengst feid med seg stangen i vannet. En Gunki Finesse stang med DAM Quick 7 snelle, selvfølgelig den dyreste kombinasjonen jeg bruker i mitt abborfiske. Med 4-5000 kroner kastet i vannet og med det omgjort til søppel ble humøret mitt lite lystig resten av helgen. Noen dager burde man bare blitt liggende i senga....

Sønnen min deltar også i Abborkongen, og selv om han har full liste etter en tidligere tur til et typisk tusenbrødrevann var hans totale lengde på 131 centimeter ikke noe han ville være bekjent av. Helgen etter fadese-turen bar det derfor ut igjen for en morgenøkt:

Morgenstund

Tabben min fra helgen før satt fortsatt i meg, men det er noe med morgenstunder ala bildet over som løfter humøret mitt nesten uansett. Smerten ved å stå opp 5 om morgenen og stresset fra en arbeidsuke hvor man aldri når heeeeelt i mål med det man skal slipper taket, og innen jeg vrir nøkkelen rundt og hører vår Mercury ProXS snerre til, er plutselig verden blitt et godt sted å være.

For egen del ble det ingen nye innmeldinger i Abborkongen denne turen heller, mens Eine fikk inn hele 7 forbedringer med abbor på 35, 35, 33, 31, 29, 26, og 25 centimeter og endte på 261 centimeter totalt. Den forbedringen ga ingen effekt på resultatlisten dessverre, så stort var gapet opp til neste gutt på listen, men han fikk i det minste økt avtstanden fra sin 9. plass og ned til 10. med en meter. Gapet opp til 8. plass krympet til 17 centimeter, slettes ikke noen umulighet når Eines to minste er 13 og 14 centimeter, så hvis tiden tillater flere turer er det muligheter.

Eine med sin dagsbeste på 35 centimeter.

For å holde motivasjonen oppe hos junior hadde jeg også med litt enkelt meiteutstyr, og da morgen-bettet døde ut fant vi frem enkeltkroker, meitemark og små søkker for litt sight-fishing etter stort sett hva som helst som ville bite. Dermed sikret han seg både sik og vederbuk inn på artsfiske.com før vi ga oss i lunsjtider. At pappahjertet banker litt ekstra når poden håndterer båten ved rampen på egenhånd mens jeg henter bil og henger trenger man kanskje ikke nevne?

Med Eine tilbake hos sin mor satte Vera og jeg kursen sydover til Mallorca og Alcudia for litt slaraffenliv. Mer eller mindre bevisst lot jeg alt av fiskeutstyr ligge hjemme, og som vanlig angret jeg litt på det underveis. Vi fikk se en hel del fisk dog.

De fleste fiskene du ser i videoen over er tykkleppet multe (Chelon labrosus) og med litt tålmodighet spiser de brød ut av hånden din. Vi så også diverse havbrasme-varianter som common two-banded seabream (Diplodus vulgaris) og havabbor som jaktet på småfisk.

Vel tilbake i møkkaværet måtte vi prioritere andre ting enn fiske de kommende dagene. Podens fotballinteresse trumfer fisking og spesielt når det er landskamp, noe som er helt greit. Men han og jeg skviste inn noen timer i Glomma/ Nordre Øyeren før landskamp, og på veien dit stoppet vi hos Gero i Lillestrøm. For min egen del har jeg for lengst innsett at hvis jeg ikke lykkes i fisket mitt, så vokser begjæret mitt etter enda mer fiskeutstyr. For det må jo være utstyret og ikke fiskeren som sliter med å lykkes?

På vei opp etter en tur ved Fetsund lenser.

Endel kroner fattigere satset Eine og jeg noen ettermiddagstimer med ett napp å vise til. Hvis vi ser bort fra vårfisket etter gjedde er statistikken min i dette området elendig, og denne turen ble altså ikke noe unntak. Er det da jeg bør konkludere med at vi burde kjøpt enda mer utstyr hos Gero?

Med det runder vi av september. Vanntemperaturen har falt gjennom hele måneden og det er sannsynligvis den endringen som gjør at jeg ofte sliter med å finne den større abboren i september. Når vi finner de (det ser jeg på live-ekkoloddet) er de lite bitevillige og følger bare uten å ta. I oktober og november stabiliserer temperaturen seg noe, og med det blir fisken gjerne mer bitevillig igjen, så det er håp senere på høsten selv om fiskenes metabolisme bremses kraftig fremover. Status i Abborkongen etter september ble ingen endring i totalen for min del mens Vera ligger likt med meg på tredelt 7. plass:

Tett i bunnen av topp 10.

Antall besøkende

Eriks fiske september - høstfiske my a**

0 kommentarer

Arkiv