Eriks fiske november - en fin avrunding på høsten.

November er ofte en skikkelig møkkamåned med drittvær uten ende og fisk som står og sturer. Men i år ble det slettes ikke så verst for oss.

Men først: De som hevder at lykke ikke kan kjøpes for penger kan ta seg en bolle. 

Kamera montert på dyprigglodd.

Da vårt Westin Escape Cam (les mer om det undervannskameraet i DENNE testen) tok kvelden av ukjente årsaker under oppholdet vårt hos Hemmingodden Logde i oktober, var jeg usikker på om jeg skulle la reklamasjonen lede ut i nytt kamera fra Westin eller penger tilbake og så kjøpe noe annet gøy. Det ble penger tilbake, en god tusenlapp til i mellom, og så noe annet gøy:

Undervannskamera med skjerm og opptaksmulighet.

Tanken bak investeringen er delvis bruk ved isfiske og delvis som supplement når jeg tester diverse ekkolodd og ekkoloddgivere. Foreløpig testing i Vansjø, Mjøsa og hjemme i akvariet vårt har avdekket både fordeler og klare ulemper.

Kameratesting i akvarium.

Vi skal komme tilbake til kameraet etterhvert som erfaringsgrunnlaget blir bedre. Men vi kan røpe at det fungerte dårlig på månedens første fisketur som ble lagt til Vansjø med abbor, gjedde og gjørs som mål. Årsaken var delvis at det var vanskelig å styre kameraet slik at det pekte dit jeg ønsket, og delvis den dårlige sikten i vannet. 

Rigging av vår Starweld Fusion 16DC

Men fisk fikk vi uansett:

Erik gjørs på.

Vera med høstgjørs på hjemmelaget shadjigg.

Dagen etter fokuserte vi i steden på å filme over vann, og resultatet ble denne filmen om dropshotfiske, alt i alt en fin avslutning på årets båtsesong i Vansjø/ Mosseelva:

På tampen av måneden ble det tid til en dagstur i den sørlige delen av Mjøsa, hvor vi nå har hatt tre turer med kun undermåls ørret å vise til. 

Vår Mercedes EQA 300 klarer seg forøvrig godt som trekkvogn, til tross for fallende temperatur. Rekkevidden per lading reduseres naturlig nok, men vi klarer fortsatt turen frem og tilbake til Mjøsa uten å måtte hurtiglade, og uten å måtte lade til 100% før avreise. Det endrer seg nok når kuldegradene kommer, men da drar vi neppe på en båt.

Denne turen føyde seg sånn sett pent inn i rekken, med en liten tass som tok en wobbler av typen Herøya fra Vero i overflaten.

For liten ørret - på vei til gjenutsetting.

Før vi avrunder månedens rapport må jeg skryte litt av Lowrance sin HST-DFSBL ekkoloddgiver. Dette er en giver mer rettet mot dypere vann enn den klassiske HST-WSBL, både i form av effekt, frekvens og konevinkel. Maks effekt er 600W (versus 300 for HST-WSBL), frekvensen er 200/50 eller høy/ lav chirp og konevinkelen er 12/35 grader (for 200/50kHz). Jeg blir stadig imponert over hvor godt denne ekkoloddgiveren fungerer, både sammenliknet med den ganske like Airmar P66 og mer avanserte givere som min egen Airmar TM185HW.

På skjermbildene under ser du at jeg mangler digital dybde øverst i venstre hjørne, det er fordi jeg har en annen ekkoloddgiver angitt som kilde.  

Raske dybdeendringer i Mjøsa.

God separasjon

Merk forskjellen i hvordan fisk vises etterhvert som auto-følsomheten endres ved varierende dybde.

Vår Starweld Fusion 16DC står fortsatt på gårdsplassen, i håp om at det kanskje kan snikes inn en tur til før vinteren setter inn for alvor. I skrivende stund ser det lovende ut, men det kan snu fort så det gjenstår å se om neste rapport handler om fiske fra båt, eller fiske fra is.