Bunnefjorden 14.04.18 - Minitest Hook2 del II

Forrige minitest med Hook2 var ikke veldig imponerende, men etter litt endringer var det på tide å se om skifte av ekkoloddgiver kunne gjøre et utslag.

For å gjøre en lang historie kort, hvis du vil ha Lowrance Hook2 og jevnlig fisker på dypere vann enn 20 meter så trenger du en annen ekkoloddgiver enn de som er laget for Hook2-serien. Forrige minitest tilbake i januar var med en av disse giverne, nærmere bestem Splittshot, som er Hook2-seriens svar på HDI-giverne vi kjenner fra før. Men i likhet med de to andre Hook2-giverne, har Splittshot en konevinkel på over 40 grader, mens HDI er tilgjengelig i to versjoner som begge har mye smalere konevinkel enn Splittshot. Rapporten fra testen i januar finner du HER, men jeg var som du skjønner ikke videre imponert med prestanda på dypere vann. Jeg mistenkte allerede da at problemet var den ekstreme konevinkelen. Jeg har hundrevis av timer med Airmar P66, brukt på mange modeller og merker ekkolodd, og den ekkoloddgiveren har også ekstrem konevinkel bare på 50 kHz. Erfaringen med den giveren i 50kHz er ganske lik erfaringen med Splittshot i høy chirp, bare at P66 i 50kHz fungerer greit noe dypere på grunn av lavere frekvens og større effekt.

Så kom det en pakke i posten, og i den pakken lå det to adaptere:

Adaptere til Hook2.

Hva de gjør med hvilke givere kan du lese om HER. Men hvis jeg igjen skal oppsummere så bruker du adapteren til høyre hvis du har en ekkoloddgiver med blå plugg, og adapteren til venstre hvis du har en ekkoloddgiver med sort plugg.

Med adaptere i hånden fikk jeg veldig lyst til å ta en ny tur med Hook2, og da anledningen bød seg noen timer på formiddagen var det bare å komme seg avgårde.

Klar til å legge fra.

Det blåste dessverre endel i dag, rundt 4-5 sekundmeter i følge YR. Vind og ekkoloddtesting går ikke godt sammen, fordi båtens bevegelse blir enda et parameter som gir usikkerhet. Etter regn og snøsmelting er dessverre også vannkvaliteten i Oslofjorden omtrent som betasuppe. Omtrent null sikt, masse ferskvann og mye rart som flyter rundt. Skulle jeg få gode resultater med Hook2 i dag, taler det definitivt til dens fordel.

Under ser du adapter 000-14067-001, som gjør at du kan bruke en ekkoloddgiver med den blå 7-pins pluggen på en Hook2 i størrelsene 5-12. (Hook2 4 kan du ikke bruke annen giver på, for på den modellen er giver og strøm kombinert i en plugg.) Her har jeg plugget adapteren i den blå kontakten til en Lowrance HST-WSBL.

Adapter 000-14067-001 klar til bruk.

Vel på vannet så jeg forskjell på HST-WSBL og den originale Splittshot nesten umiddelbart. Allerede ved 10-15 meters dybde og sterkt hellende bunn tegner HST-WSBL en mye bedre bunnlinje enn Splittshot, og desto dypere det blir desto større blir forskjellen. Under ser du et skjermbilde tatt midt i Bunnfjorden på 484 fots dybde, eller 161 meter om du vil. (Min demomodell av Hook2 har ikke metriske enheter, men det har du selvfølgelig på de modellene som selges i norske butikker.)

Hook2 med HST-WSBL på dypt vann.

Bildet over er tatt med alt av innstillinger på auto. jeg tester Hook2 med alt på auto fordi jeg antar at det er hva brukerne typisk vil gjøre. Poenget her er å se hva Hook2 kan levere til sin antatte kjøpergruppe, ikke nødvendigvis hva den kan gjøre for nerder som meg selv som sannsynligvis aldri hadde kjøpt en Hook2 uansett. Som du ser er bunnlinjen klar, noe som er naturlig siden dypfuren i Bunnefjorden er ganske jevn, og den tegnes med hard farge (ikke blått eller svart, og ikke slørete eller uklar). På bildet over har vi tydeligvis et hardt treff, til tross for at vi kjører høy chirp med en billig ekkoloddgiver på en innstegsmodell og med alt på auto. Det er absolutt "innafor" og som forventet. Skal jeg kritisere litt så er det i overkant mye støy på 0-70 fot, men det kan ha sammenheng med dagens elendige vannkvalitet.

Forrige gang jeg var ute brukte jeg Splittshot og da så det mer ut som på skjermbildet under som er fra den turen. Elendig gjengivelse av bunnlinjen. (Men mye mindre overflatestøy - dog også på en dag med 5 meter sikt i vannet.) Innstillingene er fortsatt med alt på auto, og softwaren er den samme:

Hook2 med Splittshot på dypt vann.

Men Hook2 ER en innstegsmodell, med lavere utgangseffekt (RMS) enn Elite Ti og HDS. Den er ment for nybegynnere og er absolutt ikke ment å brukes på 100+ meters dyp. Så etter å ha rotet rundt på dypet en stund snudde jeg baugen inn mot land og dybder Hook2 er mer egnet for hvis målet er å se fisk. Husk på at jeg fortsatt bruker HST-WSBL her, som også er en ekkoloddgiver for grunt vann, typisk egnet for sjøørrett, abbor, gjedde og gjørs. Skjermbildet under viser at overflatestøyen er sterk.

Mye overflatestøy, sannsynligvis fra møkkete vann.

Med dagens mål (sjekke om Hook2 får bedre prestanda på dypere vann hvis den brukes med en ekkoloddgiver med smalere konevinkel) i boks kunne jeg kruse rundt og se etter fisk. Jeg hadde med en vertikalstang og noen jigger, så kanskje det kunne bli torsk til middag?

Fin kombo til grunt vertikalfiske.

Denne så fin ut men jeg fant den ikke igjen da jeg bakket opp igjen mot vinden for å slippe jiggen på den. Det er egentlig vanligere enn man kanskje skulle tro, fisk flytter gjerne på seg så det er absolutt ikke gitt at man finner igjen og får fisket på den fisken man ser.

Fin bue men jeg fikk ikke fisket på den.

Men jeg fant da 3-4 andre ekko jeg kunne slippe jiggen på, dessverre uten hell. Det ble mest som på bildet under:

Ikke det nei

Det som bør testes med Hook2, men som jeg ikke har fått gjort enda, er å bruke 50/200/455/800-HDI så man får sett hvordan enda smalere konevinkel på 2D-ekkoloddet blir, og ikke minst ser hvordan downscan fungerer via adapteren. Jeg burde også teste TotalScan med den andre adapteren (x-sonic versjonen for sorte 9-pins kontakter) men jeg har ikke en Hook2 for Tripleshot-giver tilgjengelig så den jobben har jeg tenkt til å overlate til noen andre.

Jeg hadde ganske begrenset tid tilgjengelig i dag, så i 11-draget måtte jeg på land igjen. Det er forresten siste gang jeg sjøsetter på denne plassen. Selv om min Alumarine 10 er lett, er denne kneika opp til bilen hakket brattere enn godt er:

Det var det året det var så bratt.

Nå blir det ikke mer testing fra min side på en stund. Kalenderen er smekk full til langt uti mai, og da dukker også den nye båten min opp og der må jeg legge ned en haug med timer for å få den sesongklar. Min Starweld Fusion 16DC står hos Borgs motor og venter på meg, men bimini-toppen har ikke kommet enda så derfor har jeg utsatt hentingen til alt er på plass. Mercury-motoren som skal på den står for øyeblikket på lageret hos Mjøsservice og blomstrer, så alt er egentlig klart til å rigge båt når bare amerikanerne får ut fingeren og får sendt bimini og kalesje. De tingene skal komme 7. mai, så med litt flaks får jeg hentet båten mellom 7. og 17. mai.