Dag R snakker om litt av det nye i Lowrance HDS Live, og hva vi skal gjøre med den fremover.


Kan du ikke se videoen? Prøv denne linken:
https://youtu.be/6P8D6LiDVaQ

Live-kartlegging er i vinden som aldri før, her tar Dag R en kikk på Lowrance sin variant Genesis Live.

Per i dag er det modellene Elite Ti, HDS Gen 3 og HDS Carbon som er kompatible med Genesis Live, felles for alle tre modeller er at du må oppdatere softwaren for å få tilgang til denne funksjonen. Oppdateringen er gratis og lastes ned fra Lowrance sine nettsider. Erik skrev utførlig om den oppdateringen i DENNE artikkelen.

Team Colibri har vært stor fan av Navionics kartapp Navionics Boating i årevis, og nå har den blitt enda bedre.

For tre år siden fortalte vi deg hvordan du kunne tilpasse fargene på isobatene (området mellom dybdekurvene) når du bruker kart fra C-Map Genesis på Lowrance-kartplotteren din. Dette er en stor fordel som gjør kartet lettlest nesten uansett zoomnivå. Dessverre har ikke Navionics brukt i Lowrance-kartplottere hatt den samme muligheten, selv om man kan få til litt sjattering ved å endre innstillingene for sikkerhetsdybde og fargen der.

Men i appen har du nå mulighet til å lage deg din egen palett, Navionics kaller det Fishing Range. Her tar vi en kikk på hvordan det fungerer på en IPad Mini. Begynn med å trykke på "Start" nederst på skjermen din, og så "Map Options":

Start og så Map Options for å komme til riktig undermeny.

Scroll litt ned og du vil se Fishing Range i menyen på venstre side. Slå den på, trykk på den fargeboksen du vil begynne med (rødt i dette eksempelet), trykk så på knappen for å justere dybdeintervall (blå pil i bildet under) og sett det intervallet du vil ha for denne fargen. Her bruker jeg 0-1 meters dyp for den røde fargen.

Velg farge og dybdeintervall.

Så trykker du på "+Add range" (rød pil i bildet over) for å legge til neste farge og dybdeintervall. Du kan legge intervaller ned til 100 meters dybde. Her har jeg laget meg fem intervaller:

Legg på flere intervaller, alt fra 0 til 100 meters dybde.

Merk at dette bare farger isobatene for Sonarchart, med andre ord de tette dybdekonturene som delvis er basert på brukerdata. Zommer du for langt ut mister du muligheten til å se Sonarcharts, og dermed også fargene:

Zoomet for langt ut.

Nederst til venstre i bildet over ser du at symbolet for å slå av og på Sonarcharts har blitt blast og gjennomsiktig, det er fordi vi har zoomet for langt ut for den funksjonen. Zoomer vi inn igjen blir knappen igjen friskere i fargene for å vise at funksjonen er tilgjengelig, og dermed kommer fargepaletten vi la opp tidligere frem også:

Zoomet nok inn til at Sonarcharts vises.

Du kan ha Sonarcharts på, men skjule fargene dine også, via Start - Map Options og slå av Fishing Range så ser du igjen Sonarcharts men uten din fargepalett:

Sonarcharts uten Fishing Range

Paletten er heldigvis lagret, så du kan lett slå den på igjen via Start - Map Options - Fishing Range.

Klar tommel opp fra Team Colibri her, markedets beste kartapp for båt og sportsfiske ble med dette enda litt bedre.

Relatert:

Navionics Snarcharts Live via app.
Navionics Sonarcharts Live uten å betale for kart - "gratis" Live
Navionics Sonarcharts Live på kartplotter fra Simrad og Lowrance.

Min søken etter aktuelle fiskesteder for båt men med beskyttelse mot vind fortsetter, denne gangen i Sokna.

Nordvestre del av Tyrifjorden kalles Nordfjorden, og helt nord her renner det ut to elver. Lengst vest er Sokna, mens Storelva ligger litt mer mot øst. Sistnevnte får mesteparten av sitt vann fra Randsfjorden og Randselva, og var målet for en oppdagelsestur litt tidligere i år. Den turrapporten kan du lese HER, vi fant flere potensielle fiskeplasser på den turen.

Sokna (eller Sogna) stammer fra Sognevannet men får også vann fra Verkenselva. Sokna har mindre vannføring enn Storelva og man kommer heller ikke så langt opp med båt fra Tyrifjorden i Sokna som i Storelva. Jeg hadde heller ikke noen ambisjoner om å komme særlig langt i dag, men hadde kikket litt på flyfoto og regnet med at vi i hvertfall ville komme opp der toget og Askveien krysser elva ved Flattum.

Båten på vannet, ungene i båten - klar for tur!

Vi satte ut ved Mælingen Båthavn i Storelva, og kjørte ned Storelva og bort til Sokna. På vei over så vi 4-5 båter som så ut til å spinnfiske eller vertikalfiske. Vel over ble det som ventet svært grunt i munningen av Sokna, her er det et skikkelig delta med sandbanker og synketømmer, så man bør passe seg litt. Det ble hyppig bruk av flyfoto på Norgeibilder.no for å forsøke å finne den "riktige" veien gjennom, siden ingen kart jeg er kjent med har dekning her.

Gjengrodde sandbanker preger deltaet ved Sokas utløp.

Heldigvis er sandbanker snille med propeller, men jeg måtte frem med padleåren en gang før vi var gjennom og kunne fortsette oppover elva. Turen oppover ble relativt begivenhetsløs, men dessverre også ganske skuffende med tanke på potensielle fiskeplasser. Den antatt beste plassen var helt klart oppe ved Flattum:

Der vei og bane krysser elva er det et visst potensiale.

Kartutsnitt fra dybdekart.no

Sidescan med byttefisk.

Redd for litt sjø er han i det minste ikke.

Bortsett fra oppdagelsestur ble det tid til å teste Genesis Live også, ikke minst i form av en sammenlikning med Navionics Sonarcharts Live på min IPad Mini, som igjen får dybde via WIFI fra HDSen. Både Navionics appen og HDSen opererer med andre ord med samme dybde, og begge får posisjon og retning via Point-1. Jeg kommer tilbake til sammenlikningen her når jeg får gått gjennom resultatene litt grundigere.

Navionics Sonarcharts Live versus Genesis Live.

Visste du forresten at Sokna er den elva i Buskerud med størst dokumentert bestand av rødlistet elvemusling?

Igjen må tanken på heldags fisketur skrinlegges, og plasteret blir en minitur. Denne gangen til Vansjø og med barn.

Det var meldt gode 9 sekundmeter på Tyrifjorden så minituren måtte legges et sted der vi kunne være i le. Siden det er lenge siden sist jeg har vært i Vansjø, og Vansjø nettopp er godt egnet som gjemmested for vind, ble turen lagt dit. At Vansjø er fiskerik og derfor godt egnet for fisketur med barn, er en soleklar bonus.

Trygt gjennom Nåløyet og på vei østover.

Allerede ved båtrampen så jeg at det var veldig lavt vann. Skal du ut i Vansjø nå må du følge med for det kommer frem mange "nye" skjær med så lav vannstand. I dybdekartet hos Dybdekart.no er nullpunktet satt til 24,83 i forhold til NVEs måler for vannstand i Vansjø. Den samme måleren viste 24,30 nå, med andre ord er vannstanden 53 centimeter under kartets nullpunkt. Det er defintivt forskjellen mellom å komme frem der man er vant til i Vansjø, og katastrofe.... Vi unngikk heldigvis katastrofer denne gangen, men det var med nød og neppe jeg kom meg gjennom Nåløyet med Starwelden.

Vi hadde bare et par timer til rådighet i dag, og med to barn som skal fiske blir det litt begrenset hvor effektiv man får vært. Desverre fikk ikke ungene fisk i dag, selv om det var så nære på det er mulig å komme. Erica hadde flere kontakter og er blitt riktig flink til å håndtere fiskeutstyret og jiggfiske.

Ikke helt enkelt å jiggfiske i vind.

Eine var også borti fisk i dag, en gjedde som kappet sena og tok med seg jiggen i samme slengen. Han klarer så vidt det er å håndtere abbortstangen min, så lenge jeg kaster ut for ham. At det kan bli litt konflikter når begge ungene skal fiske fra samme hjørne av båten får så være.

Ivrige er de i hvertfall.

Status i båten ble bare en liten abbor, men det ble uansett endel action på de timene vi hadde til disposisjon, så det var en bra tur.

På tide å kjøre mot båtrampa igjen.

I løpet av sommerhalvåret har vi i Team Colibri testet en av Daiwa Prorex sine nye "soft bags", nærmere bestemt lure bag small. Dette er deres minste modell som også kan betegnes som en skulderveske. Da vi mottok denne fra Daiwa tenkte vi at den ville være ypperlig til kortere turer, og spesielt ved elvefiske etter ørret.

Smidig bag i kjent Prorex-stil

Bagen er laget i mykt materiale tvers gjennom, med litt stivere og tykkere bunn enn vegger. Dermed er form og fasong sikret, og man unngår at bagen kollapser etter en tids bruk. Bunnen er også gummiert for å hindre at fuktighet trekker inn. Alle ytre lag i bagen er vannavvisende, og skal ifølge Daiwa motstå korte regnskyll uten å trekke vann. Vi kommer tilbake til dette senere. Bagen er fremstilt i polyuretan med PVC-belegg som medvirker til at den ikke trekker noe vann. Det gir også bagen den egenskapen at den ikke føles noe tyngre å bære når den blir våt i motsetning til bager i vanlig tekstil. Videre er skulderstroppen utstyrt med en justerbar "pad" i mykt materiale, som sikrer at det er behagelig å bære bagen selv når den er fullastet.

Justerbar "padding"

Sammen med bagen følger to standard utstyrsbokser med målene 36x22,5x5,5 cm. Dette tilsvarer Plano sine 3700 størrelse. Disse to boksene fyller ut hovedrommet i bagen, men det viser også at det rommer ganske så mye i en ellers så liten og nett bag. Det neste rommet om man jobber seg fremover er et smalt rom mellom hovedrommet og de to frontlommene. Dette rommet er ikke fullt så stort at man får ned en slik utstyrsboks, men det er fortsatt rom for eksempelvis løse pakker med soft baits, eller annet utstyr i løs form.

Romslig hovedrom på toppen og tre lommer foran

De to frontlommene er separate lommer ment for ekstrautstyr som jiggskaller i følge Daiwa sine nettsider, men for ørretfiskerne kan man fint plassere små slukesker i disse lommene. Jeg har brukt frontlommene til diverse utstyr som målebånd, avkrokingstang og fortomsmateriale. Lommene er lette å komme til slik at utstyr man gjerne vil ha tak i kjapt fint gjerne kan plasseres her.

Små, lettilgjengelige lommer i front

Glidelåsene på denne bagen har vært et punkt som har trukket ned i tester opp mot andre aktører på markedet. Punktet som trakk ned var visstnok at glidelåsene var noe trege og vanskelige å bruke. I starten av testperioden var det helt klart slik at glidelåsene satt i overkant hardt, og føltes noe trege å operere. Utover sommeren ble ikke dette lenger noe tema etter hvert som bagen var i økende bruk, og jeg vil på ingen som helst måte si at dette er et negativt punkt ved denne bagen. Det er viktig å påpeke at designet er slik at vann ikke skal trenge inn i bagens rom og dermed må glidelåsene beskyttes på et vis. Daiwa har løst dette ved å la overhengende kanter av polyester overlappe glidelåsen og dermed danne et beskyttende lag utenpå glidelåsen. I starten oppleves dette muligens som treg glidelås da man til tider må skyve stoffet til side samtidig som glidelåsen skyves frem.

Romslig mellomlomme

Når det gjelder bagen sin evne til å motstå vann har vi ikke hatt bagen så lenge at vi ønsker å komme med noen direkte konklusjon. Daiwa på sin side påstår heller ikke at denne er 100 % vanntett, men heller vannavvisende. Sistnevnte tør vi stå bak etter å ha utsatt bagen for vått underlag langs Renaelvas bredder en sensommeraften. Det kom også en del små regnskyll i løpet av de timene jeg gikk langs bredden uten at det påvirket innholdet i bagen, som besto av blant annet en lommebok og et kamera for å nevne noen av tingene som helst skulle holdes tørt.

God plass i hovedlomme, og utstyret har holdt seg tørt under vår bruk

Daiwa Prorex lure bag fremstår for meg som et meget godt kjøp om du er ute etter en bag i mykt materiale. Det finnes ulike størrelser, og materialet som er brukt i den omtalte bagen er likt for dens større søsken som nok er bedre egnet til blant annet båtbag. Prismessig ligger Daiwa som vanlig godt an blant konkurrentene, og kvaliteten er i stor grad minst like god. Som skulderveske ved landfiske er bagen et godt alternativ, og meget behagelig å bære med seg på tur.

Fra tid til annen bør du lagre ned dine waypoints til minnebrikke. Delvis for backup, og alltid før softwareoppdateringer eller hvis du skal flytte de til en annen plotter. Her ser vi på hvordan dette gjøres.

Kartplotter er fine greier - og gode waypoints er verdt sin vekt i gull.

Jeg holder på å oppgradere elektronikken i båten fra Lowrance HDS Gen 2 til HDS Gen 3, og da kan det være greit å repetere hvordan man best lagrer waypoints mens vi er i gang. Det er dessverre et par snublefeller i denne prosessen, noe som gjenspeiler seg i diverse frustrerte poster på Facebook og nettforumer. Jeg bruker skjermbilder fra HDS 8 Gen 2 her, Men prinsippet er det samme uansett generasjon HDS, bare at på nyere HDSer så finner du Filer-menypunktet nederst i menyen på venstre side etter at du trykker på Pages-knappen.

Begynn med å trykke på Pages knappen, og manøvrer deg rundt til Veipunkter, ruter, spor for vi skal begynne med å rydde litt.

Vi rydder først.

Trykk Enter og sjekk fanene for ruter og spor. Her ligger det gjerne ymse gamle greier som kan slettes. Spor vil jeg uansett anbefale deg å slette før lagring, da de har lett for å tulle til importen i enheten du flytter til. Skal du flytte til et annet merke, så bør ruter og sport slettes så du bare har waypoints igjen å lagre.

Sjekk fanen for Ruter og Fanen for Spor.

Når du har ryddet opp i gammel morro, trykker du Exit for å komme tilbake i menyen og til Filer. Vi skal nå kopiere waypoints fra enhetens internminne og over på et minnekort

Filer - her kan du kopiere, importere og eksportere det meste.

Trykk Enter på Filer-menypunktet og du er inne på oversikten over hva som er av lagrede data. Scroll deg ned til Veipunkter, Ruter og Spor database og trykk Menu for å få opp menyen for eksport:

Trykk Enter på databasen for veipunkter, ruter og spor.

Har du ekstremt mange waypoints kan du eksportere regionvis men for de fleste av oss holder det å gå rett på Eksporter.... Med det kommer valget om hvilket format man vil lagre i:

Valgets kval - mange ulike formater å lagre i.

Du har kanskje hørt om USR-filformatet, eller lagret waypoints tidligere og sett at de ble lagret med det formatet? USR er Lowrance sitt eget filformat for brukerrelaterte data (USR = kort for user, dvs bruker), så hvis du skal bruke filen din i en kartplotter av et annet merke enn Lowrance eller Simrad bør du velge GPX (nederst på listen i bildet over) som er et mer universelt format som de fleste merker godtar. Her er en kort oversikt over de ulike USR-versjonene:

• USR2 er et gammelt format og egnet for å flytte waypoints mellom eldre modeller som feks Globalmap. Inneholder posisjon og de vanligste waypointsymbolene. Bør ellers ikke brukes.
• USR3 er som USR2 men tar også med dybde hvis du har angitt det i dine waypoints. USR3 kan brukes i mange 3.-parts programmer, inkludert Reefmaster.
• USR4 som USR3 men inneholder alle waypointsymboler
• USR5 som USR4 men inneholder en unik identifikator per waypoint som skal motvirke doble importer, samt informasjon om klokkeslett og dato.
• USR6 kom med HDS Gen 3 og HDS Carbon og støtter temperatur og fartsinformasjon på spor.

For bruk til og fra HDS vil jeg anbefale å bruke USR5. Men skal du bruke filen til andre ting, feks i Reefmaster eller andre GIS-programmer, bør du bruke enten GPX eller USR3.

Når du har bestemt deg for format, markerer du ønsket format og trykker Enter. Da tas du tilbake i Filer-menyen for å angi hvor filen din skal lagres. Marker minnekortet og trykk på OK:

Angi hvor kopien skal lagres.

Under lagring kan du så endre navn på filen, eller bare lagre den med standardnavnet:

Angi ønsket navn - eller la være.

Ser vi på innholdet på minnekortet etter lagring ser det slik ut, waypointfilen er markert:

Ferdig lagret på minnekortet.

På bildet over ser du også at øvrige filer på minnekortet er synlige, i dette tilfellet er det kartfiler det er snakk om.

Du bør ta back-up av waypoints en gang i bland, sånn i tilfelle ting skjærer seg og du må ta en hard reset. Du bør ALLTID ta hard reset etter oppdatering av enheten din, og før det er selvfølgelig lagring av waypoints til minnebrikke et poeng siden hard reset også sletter waypoints. I den forbindelse kan det være greit å minne om hvordan du tar hard reset på alle HDS og det fleste andre Lowrance-modeller:

• Slå av enheten.
• Trykk på og hold inne begge zoom-knappene (+ og -).
• Mens du holder zoomknappene inne, trykk på og slipp Power.
• Slipp zoomknappene når du hører et høyt piip eller ser bakgrunnskartet på skjermen.