Det sutres mye over manglende skiføre på Østlandet, men for oss som trives best på åpent vann har denne vinteren vært helt topp. Denne søndagen benyttet jeg anledningen til å få testet Garmin til pelagisk trolling over dypt vann.

En ting som virkelig har imponert meg med demo-utstyret jeg har fått låne fra Garmin er 2D-ekkoloddet. Her skal vi se nærmere på det og svinge innom kartplotteren i samme slengen. Men først må båten på vannet:

Rampa på Storøen er knallfin.

Jeg satte ut på Storøen. Rampa hadde endel grus på seg, så har din bil ikke 4WD kan det vært lurt å ta med en feiekost hvis du vil bruke denne rampa nå. Det har heldigvis blitt en endring på betalingen for bruk av rampa, tidligere måtte du ha med kontanter men nå kan du bruke Vipps:

Nå med betaling via Vipps.

Til gjengjeld så det ut som muligheten for kontant betaling var borte, så nå er det Vipps, eller betaling innenfor de høyst begrensede åpningstidene i bua. (Ikke vinteråpent.)

Det er alltid litt spennende å starte opp etter en lengre pause, men min Mercury 115 Pro XS startet uten så mye som et host etter noen måneders pause. Da var det bare å legge kursen mot dagens målområde, og nyte fantastisk "kjørevær" underveis. Det er bare ikke mulig for min del å være gretten med dyp brumming fra 2,1 liter med firetakteren og godt driv, dette var godt for sjelen.

Happy face.

Vel ute på fiskeplassen satte jeg ut mine fire stenger (som er maks antall i Tyrifjorden) og begynte å leke med det som har vært kandidaten for langtidstesting siden sommeren 2019. Garmins toppmodell Gpsmap 8410xsv kombinert med ekoloddgiveren GT54-UHD.

Det kommer en senere artikkel med tekniske detaljer og oppsummering av testperioden, men her skal vi se litt på hvordan dette utstyret fungerer til pelagisk trolling, med vekt på kartplotteren og 2D-ekkoloddet (dvs det vanlige ekkoloddbildet).

2D-ekkoloddet.

Vi begynner med noe de fleste sikkert kjenner til, begrepet crosstalk. GT54 i chirp-modus bruker frekvensspekter 150-240kHz. Det sammenfaller med min Airmar TM185HW (150-250kHz), så brukes de samtidig ser det ut som til venstre her:

Crosstalk med GT54 og TM185HW.

I bildet over ser du vertikale forstyrrelser i venstre halvdel, disse skyldes at signalet fra de to ekkoloddgiverne er så likt, at ekkoloddet ikke klarer å skille på hva som kommer fra den tilkoblede ekkoloddgiven (GT54) og hva som kommer fra den andre ekkoloddgiveren (TM185HW) som driftes av et annet ekkolodd. Omtrent midt i bildet slår jeg av TM185HW, og du ser umiddelbart effekten av det i form av at forstyrrelsen forsvinner.

Slike forstyrrelser behøver ikke bare å komme fra dine egne ekkoloddgivere, fisker du i et område med andre båter kan du også oppleve crosstalk på grunn av ekkoloddet i nærliggende båter. Da kan man endre frekvensen man bruker, GT54 kan også bruke en hvilken som helst enkeltfrekvens innenfor chirp-spekteret, dvs alle frekvenser fra 150 til 240kHz. Den funksjonen kan også være nyttig der man av ulike årsaker IKKE ønsker chirp, for eksempel når man ser etter spesifikke bunnforhold. Det er mye enklere å tolke bunnforhold (bunnkomposisjon) mens ekkoloddet bare forholder seg til en frekvens og dermed en konevinkel, (Les mer om å bruke ekkolodd for å se bunnkomposisjon i DENNE artikkelen.)

I bildet over har ekkoloddet visning av bunnlinjen og jeg bruker det i auto-modus. For lesere med kjennskap til Lowrance, kan det være verdt å merke seg at Garmin egentlig ikke er i auto-modus slik man kjenner det fra Lowrance. Med auto mener Garmin at ekkoloddet tilpasser bildet på skjermen etter dybden og dermed følger bunnlinjen, mens med Lowrance så innebærer auto at du kan justere hvor mye av vannsøylen du ser på skjermen uavhengig av effekten ekkoloddet bruker får å bevare kontakten med bunnlinjen. Med Lowrance må du slå av auto-funksjonen, og så justere dybdevisningen for å få "skikkelig" manuell modus, med Garmin holder det å justere på visningen av vannsøylen, med det justerer du også effekten ekkoloddet bruker i samme slengen. I mine øyne er Garmins løsning bedre, fordi den er enklere å forstå for brukeren. (Les ellers mer om Lowrance i auto kontra manuell modus i DENNE artikkelen.)

Vi koster på et skjermbilde til med Garmins auto-funksjon:

Følsomhet/ gain justeres uavhengig av dybde.

På bildet over ser du hvilken gain (forsterkning) jeg bruker kontra visningen av fisk. Denne justeringen er uavhengig av justeringer du gjør på visning av dybde/ vannsøyle, slik vi kjenner det på de fleste moderne ekkolodd. Du kan også la ekkoloddet styre dette selv, og i den automatikken velge om den skal legge seg midt på, litt høyere eller litt lavere enn standard-logaritmens styring.

I bildet ser du også at jeg har aktivert A-scope, og nederst i A-scope står det 17m. Her gjør ekkoloddet en beregning av hvor stor diameter konevinkelen dekker ved gitt dybde. En fiffig funksjon, men her er det greit å vite at den funksjonen har noen svakheter, og da særlig i chirp-modus på dypere vann. Jeg så noen eksempler på opplagt feilberegning med økende dybde, men ikke værre enn at det uansett er et godt hjelpemiddel når det kommer til å tolke hva man ser på skjermen.

En ting som imponerer meg med denne kombinasjonen av ekkolodd og og ekkoloddgiver, er hvor dypt den kan gå med gain justert for god visning av bunnlinje uten dramatisk redusert oppløsning på det man ser i øvre vannlag. Hvis vi holder tanken på oppløsningen vi så i bildet over, og sammenlikner den med de neste to bildene med økende dybde, så er tapet i oppløsning svært lite på 0-40 meter som er den interessante dybden for typisk trolling etter ørret i ferskvann.

Fortsatt god oppløsning.

Det her er imponerende.

Det er først rundt 140 meters total dybde jeg begynner å se dramatisk redusert oppløsning på 0-40 meter, noe som rett og slett er imponerende og blant det beste jeg har sett. Jeg mistenker at dette har sammenheng med prosessorkraften i 8410xsv, som takler prosessering av all informasjonen som kommer fra chirp-sveipet på en svært god måte. Når vi tillegg vet at dette er med en relativt prisgunstig ekkoloddgiver (tatt i betraktning at giveren også har skannende ekkolodd som ser både ned og til sidene) med bare 350W maks effekt, er det bare å gratulere Garmin.

For ordens skyld tar vi med et skjermbilde på skikkelig dypt vann også:

Sånn passe dypt.

Garmin oppgir at maksimal dybde for GT54 er 243 meter. Ikke overraskende detekterer den bunnlinje dypere enn dette også, bildet over er ved 290 meter men jeg har hatt bunnlinje så dypt jeg har testet utstyret som er rundt 330 meter (i ferskvann) med 85% gain. I saltvann har jeg ikke vært på dypere vann enn rundt 140 meter, men hadde ingen problemer med bunnlinjen der heller.

Hopper vi over på skjermbilder med justert dybdeskala (med andre ord der ekkoloddet IKKE justerer gain etter bunnlinje, men etter skalaen man setter) så er oppløsningen som forventet svært god.

Manuell skala over dypt vann - svært god oppløsning.

Det er verdt å merke seg at digital dybde (tallet som viser dybde øverst i venstre hjørne) ikke fungerer med manuell skala. Dermed kan man heller ikke bruke QuickDraw (mer om det lengre ned) med manuell skala, ettersom dybdeinformasjonen blir feil og kartet som tegnes blir selvfølgelig like feil.

Når man fokuserer på de øverste meterne av vannsøylen, skal man ha eventuelle filter for overflatestøy i mente. På bildet over er filteret av, og du ser tydelig flere fisk på 5-10 meters dybde. I bildet under slår jeg på filteret:

Med overflatefilter på.

Legg merke til forskjellen i visning av mål på 5-12 meters dybde. Overflatefilteret påvirker tilsynelatende rundt 25-30% av den øverste delen av vannsøylen man ser på skjermen. Man ser godt at buene (som ellers viser fisk) blir svakere, og til en viss grad redusert til prikker, ettersom filteret justerer bort svakere ekko. Dette er ikke noe spesielt for Garmin, men verdt å ha i mente når man ser etter pelagiske mål høyt i vannsøylen, uansett merke ekkolodd.

Det neste vi skal se på er scroll-hastighet, med andre ord hvor fort bildet på ekkoloddet "ruller" over skjermen, og effekten av den hastigheten.

Effekt av å endre scroll.

I bildet over starter jeg på standard-hastigheten (som er 4) og justerer meg ned til 3 og så til 2. Bildet er tatt i ca 2,2 knops hastighet. Legg merke til forskjellen i hvordan buene tegnes opp. Ved 4 strekkes de ut, og fisken ser større ut enn ved lavere scroll-hastighet. Scroll må nødvendigvis sees i sammenheng med båtens hastighet, men siden vi her i Norge stort sett troller i mye lavere hastighet enn mange andre steder i verden, er standard-innstillingen på de fleste ekkolodd for høy for vår bruk, og vi må justere ned scroll. Igjen er ikke dette noe spesielt for Garmin, alle ekkolodd jeg har testet har for høy scrollhastighet som standard for vår bruk og må justeres ned for "korrekt" tegning av buene.

Den observante leser vil kanskje også se at buene heller noe mot venstre i skjermbildene mine her? Det er fordi jeg kjørte uten min frontmonterte elmotor (og tilhørende batteripakke) denne dagen, og i en såpass lett båt som min er det nok til at ekkoloddgiveren blir litt skjev.

Mens vi er inne på temaet ekkoloddgiver, er det verdt å nevne at så lenge du bruker en ekkoloddgiver med Garmins XID (elektronisk identifikasjon av ekkoloddgiver) så kan du hente opp informasjon om ekkoloddgiveren direkte i Gpsmap-enheten:

Visning av tilkoblede ekkoloddgivere.

Informasjon om den tilkoblede ekkoloddgiveren

Dette er kanskje ikke noe den gjennomsnittlige brukeren kommer til å kikke på mer enn en gang, men for nerden i meg er dette et eksempel på detaljer i Gpsmap 8410xsv som viser at Garmin har tatt det ekstra lille steget for å tilfredsstille også sine mest kresne brukere.

Før vi forlater 2D-ekkoloddet og begir oss over på kartplotteren, tåler vi vel noen skjermbilder til?

Nydelig oppløsning og ganske god definisjon av bunnlinje over toppen.

Dette vet jeg ikke hva var - det er hardt nok til å gi skikkelig ekko men så lite at det forsvinner hvis dybdeskalen økes.

Samme som over.

Kartplotteren

Med det skal vi forlate 2D-ekkoloddet og se litt nærmere på kartplotterdelen i Gpsmap 8410xsv. 84-serien finnes forøvrig i to varianter, xsv-varianten som jeg har lekt meg med har innebygget ekkolodd for både 2D og skannende ekkolodd, mens modellen som bare heter 8410 er en ren kartplotter.

Med i pakken lå Garmins siste skrik på kartfronten, en minnebrikke med BlueChart G3. G3 henviser til generasjon, og dette er med andre ord tredje (og foreløpig siste) generasjon i BlueChart serien. Hovedforskjellen mellom G3 og G2, er at G3 har fått lagt til et kartlag basert på Navionics Sonarcharts, en mulighet Garmin fikk etter sitt kjøp av Navionics i 2017. (Les mer om det i DENNE artikkelen.)

Dette laget kalles "fiskekart" i kartplotteren, og kan slås av og på slik vi kjenner Sonarcharts-funksjonen i Navionics egne kartbrikker. Særlig med tanke på bruk i norsk ferskvann, har dette åpnet en ny verden for alle med kompatible Garmin-kartplottere. (Se liste over kompatible plottere HER.) Med "fiskekart" aktivert er kvaliteten på kartene ENORMT forbedret i de 4 innsjøene jeg har vært det siste året, og for et par av de har rett og slett ikke Garmin noe eget kart men har nå et alternativ via det nye kartlaget.

Men alt er ikke helt fryd og gammen, selv med Navionics Sonarcharts med på laget. Finn en feil her:

Nei kjære Garmin - dette er IKKE riktig

Av en eller annen grunn er Navionics-laget på BlueChart G3 merkbart eldre enn på min Navionics Platinum kartbrikke. Det later til at kartdatene Garmin har ført over fra Navionics ikke er de siste, men basert på en ukjent eldre "årgang". Jeg har tidligere lastet opp store mengder dybdedata til Navionics for nettopp Tyrifjorden, vi snakker om over tusen timer med kartlegging i forbindelse med min egen input til dybdekartet på Dybdekart.no, og disse dataene er med i Navionics eget Sonarchart-lag av nyere dato, men IKKE med på Garmins G3. Jeg har oppdatert G3-brikken, siste gang var rett før denne turen,  og den viser fortsatt utdaterte Sonarcharts-data for Tyrifjorden. (Og mens vi er kritiske, Garmin kan fortsatt ikke brukes med kart fra feks Dybdekart.no.)

Det er lov å håpe at Garmin skjerper seg her og får oppdatert fiskekart-dataene sine, men frem til det skjer må man basere seg en hel del på egen kartlegging. Garmins løsning for dette kalles QuickDraw. Vi skrev om QD og den tilhørende nettbaserte delingstjensten i Garmin Connect allerede tilbake i 2016 (les artikkelen HER), så dette er på ingen måte nytt. Men ting behøver ikke å være nytt for å fungerer godt, og QD fungerer nettopp godt, også over dypt vann (så lenge dybdeskalen er auto)

QD ligger som et lag over fiskekartet - men med korrekt dybde.

Samme som over.

Både fiskekartet og QD-laget kan sjatteres, altså få ulike farger på isobatene (området mellom selve dybdekonturene). Her ser du sydøstspissen på Store Svartøya uten QD, men med fiskekart, og sjattering hvor jeg har valgt farger og dybdeintervall.

Med fiskekart - uten QD

Så ser vi det stegvis med QD under logging:



Etter avsluttet logging vises QD-laget med sjattering:

Med samme farger på fiskekart og QD.

Hvis du sammenlikner bildet over med det første bildet som bare viser fiskekartet uten QD, vil du se at forskjellen er betydelig.

Sjatteringen på QD-laget vises først etter avsluttet logging. Her ser du oppsettet jeg brukte på sjatteringen i bildet over:

Farge- og dybdeoppsett sjattering.

Oppsettet på sjatteringen kan endres etter eget ønske. Du velger både farger og dybdeintervall, og kan legge til flere intervaller enn i bildet over om ønskelig.

Du kan så velge om du ønsker at din QD-logging skal deles med andre Garmin-brukere via ActiveCaptain-appen som laster opp til Garmin Connect for deling, eller om du vil ha gleden over et godt kart helt for deg selv. I saltvann får du ikke delt i det hele tatt, på grunn av norsk lovverk.

Sammarbeidet mellom 8410xsv og ActiveCaptin-appen er utmerket. Både hva gjelder oppdatering av mykvaren i 8410xsv, oppdatering av kart og opp/ nedlastning av QD. Appen fungerer også godt for speiling av enheten, alle skjermbilder i denne artikkelen er fra min Iphone 7 som speiler 8410xsv, og man kan også bruke skjermfilming i appen direkte, slik jeg gjorde her under en test av SideVü i Vansjø:


Eller her under testing av Livescope (LVS12) i Mjøsa:


Forhåpentligvis er neste artikkel om Gpsmap 8410xsv og GT54-UHD om det skannende ekkoloddet, med fokus på vrak i Oslofjorden. Vi får se hva isforholdene tillater fremover.

Om jeg fikk fisk? Nei, det ble det dårlig med. Jeg hadde en fisk på via den ene sideparavanen, men den stakk etter noen sekunder. Neste gang....

Ingen grunn til å savne skiføre.

Siden jeg har fått låne en Garmin Gpsmap 8410xsv med Livescope frem til mai 2020, måtte dette nødvendigvis også rigges opp for isfiske. 

Garmin Gpsmap 8410xsv rigget portabelt.

Du kan lese mer om selve utstyret i DENNE artikkelen. Kort oppsumert er dette Garmins råeste MFD (multifunksjonsenhet) kombinert med den enkleste utgaven av LiveScope (LVS12). Artikkelen om kassen jeg monterer på finner du HER, med gjennomgang av alle elektriske morsomheter, batteri etc. I denne artikkelen fokuserer jeg på selve stativet for Livescopegiveren.

LVS12 er som nevnt den enkleste av de to variantene Garmin har for Livescope, og er per nå kompatibel med nevnte Gpsmap serie (84xx) og Echomap Ultra (10x og 12x). Forskjellen kontra storebror LVS32 er at denne plugges rett i enheten uten modul mellom, den har vesentlig lavere pris (6.400 kontra 23.000) men er også en merkbart enklere ekkoloddgiver. LVS12 har en total konevinkel på 20X30 grader mens LVS32 har en total konevinkel på 20X135 grader. For spinnfiske er det utvilsomt LVS32 jeg vil anbefale, mens LVS12 har sitt bruksområde mer for vertikalfiske der den mindre konen ikke blir like begrensende. Isfiske er nettopp vertikalfiske, så jeg gledet meg som en guttunge på julaften til å teste LVS12 på isen. Men da måtte jeg ha en løsning for å holde giveren stabilt gjennom et hull i isen.

Garmin har et ferdig stativ for dette, så for de som ikke liker å lage ting selv finnes det et alternativ:

Garmin 010-12676-10

Men siden jeg liker å lage ting selv, rotet jeg litt rundt i boden i steden.

Utgangspunktet.

Til høyre i bildet over ligger stativet jeg bruker i min egen båt. Z-Baitstaivet er dønn stabilt, du kan lese mer om det HER. Det er bygget for å tåle belastningen det er å kjøre rundt i båt med stativet i vannet. Som en konsekvens av det er det også ganske tungt, så selv om jeg kunne montert dette stativet på isfiskekassen min ville jeg ha en lettere variant. Aluminiumsrørene på bildet er rester av rør jeg har kjøpt på SeaSea, der finnes også T-stykket mens RAM-delene blant annet er kjøpt på Clas Ohlson.

Får å være sikker på at festet ikke kan forsvinne ned i hullet i isen ved et uhell, kan man monterte ett T-stykke og et rør på toppen. Jeg droppet dette siden mitt RAM-feste (foreløpig) er fast på aluminiumsrøret, men bruker man for eksempel CLAW-varianten kan det sikkert være lurt å ha noe øverst på røret som sikrer det fra å skli ned i hullet, selv om kabelen fra ekkoloddgiveren til ekkoloddet vil hindre at ting synker. Faller røret langt nok ned til å sette seg på tvers under isen, kan det bli en kjølig fornøyelse å få det opp igjen.

Det vanlige festet til LVS12 er for stort for 25mm rør, så det må fores ut. En stund vurderte jeg å ofre en sykkelslange, men siden giveren ikke skal stå på stativet mer enn en vinter gikk jeg for den enkle løsningen, elektrikertape.

Røret må fores opp.

Med festet på plass er det greit å nevne at festet også er noe vinklet. Dette er fordi Garmin regner med at giveren vil monteres på stammen til en frontmontert elmotor, og vinkelen hindrer at giverens signal treffer selve elmotoren. For oss som bruker det på en vanlig stang, uansett om det er i båten eller på isen, har Garmin et feste med 0 graders vinkel, men det hadde jeg ikke tid til å vente på med minusgrader og godt vær utenfor døren.

For å feste røret til kassen bruker jeg RAM i B-størrelse, men før vi ser på det kan det være greit med en liten påminnelse om hva disse størrelsene er:

RAM-størrelser (foto, rammounts.com)

B-størrelsen bruker jeg ellers bare til mobiltelefon og actionkamera, fordi det meste annet blir vinglete eller siger med denne størrelsen. Men siden røret er i aluminium og bruken her er stillesittende, ikke i en båt som spretter rundt, fungerer B-størrelsen fint.

B-kule og arm.

Med rail-feste på aluminiumsrøret.

Aluminium tåler ikke press, så bruk medfølgende plastdel.

Kabelen til LVS12-giveren er lang, 3,6 meter (12 fot). Hvorfor Garmin har valgt en så lang kabel kan man spørre seg om, men det er sannsynligvis for å gi deg muligheten til å aktermontere giveren. For min bruk, front eller midtmontering på en båt og isfiske, er kabelen alt for lang. (Giveren er heller ikke tilgjengelig med kortere kabel.) Da må det overskytende kveiles, og da kan det passe å minne om hvordan en giverkabel skal kveiles. Du skal ikke kveile i den tradisjonelle rundingen, men i et åttetall:

Kveile som åttetall.

Poenget er å minimerer forstyrrelser ved å sørge for at du ikke skaper et magnetfelt. Et par strips sikrer det hele.

Testmonteringen i stua gikk fint:

Klar til bruk.

Så da var alt klart for første testtur. Vinteren i Osloområdet har så langt vært rimelig ustabil, men jeg tok med barna til Ulsrudtjern som både er enkelt å komme til og er smekk fult av tusenbrødreabbor. Denne riggen er langt i fra ideell under mobilt fiske etter tusenbrødre, til det er den for stor og tung, men poenget var å teste oppsettet.

Riggen i sitt rette element - ute på isen.

Under følger noen filmer fra ActiveCaptain-appen hvor jeg speiler Gpsmappen til min mobil. Det du ser er myschaen min med en bitteliten rekebit på, og diverse små abbor. Myschaen ser du liggende på håndtaket på stikka på bildet her, sammen med en av filmstjernene:

Tusenbrødreabbor og myscha - dagens filmstjerner.

Det er med andre ord rimelig smått det som skulle filmes. Dog hadde LVS12 ingen problemer med å spore myschaen min på de dybdene jag testet på denne gangen. Vi begynner frisk og freidig med det eneste av dagens tre hugg jeg klarte å feste til film:


Neste viser en gruppe abbor som studerer myschaen min:


Siste viser to abbor som kommer inn i konen:


Som du ser av filmene fungerer LV12 fint til isfiske, og det er uproblematisk å se både den lille myschaen og tusenbrødrene. Utover i vinter kommer utstyret til å være med også på dypere vann, og forhåpentligvis større fisk.

Testturen ble med andre ord vellykket, men en ting ble modifisert etterpå, lengden på aluminiumsrøret. Jeg har både flyttet RAM-festet så ikke giveren stikker så langt ned, justert litt på vinkelen på giveren, og kappet røret endel.

Kortet ned.

Så får vi se om det blir siste modifisering eller ei. Å prøve seg frem er i mine øyne halve morroa ved å lage ting selv.

Trofaste følgere vet at vi i Team Colibri gjerne fordyper oss i marin elektronikk, og med egen båt som plattform er det en interesse som er enkel å forfølge. Uten ens egen perle må man derimot lage seg en portabel plattform, og her ser vi på Eriks sjette versjon av det siden bloggen ble startet i 2011.

Versjon 6.0 med Garmin Gpsmap 8410xsv

Som ingressen sier er dette min sjette variant av portabelt ekkolodd. For min del er en portabel løsning noe jeg bruker ofte, både til isfiske og når jeg befinner meg i båter uten den elektronikken jeg ønsker å bruke. Men siden jeg tester en hel del marin elektronikk gjennom sesongen, ting som ikke nødvendigvis skal monteres fast i båten min, bruker jeg løsningen også i min egen båt.

Før vi gyver løs på den siste inkarnasjonen, skal vi ta en kort gjennomgang av tidligere løsninger for å se hva jeg ikke var helt fornøyd med på disse, og som derfor er forsøkt forbedret i versjon 6.0.

Min portable historikk.

1.0 ble laget i 2015 og var veldig lik 6.0, bare i mindre skala. 1.0 er fortsatt i bruk og fungerer veldig bra i all sin enkelthet.

Portabelt ekkolodd 1.0

Du kan lese mer om 1.0 i DENNE artikkelen. Skal du ha en enklere løsning for et lite ekkolodd er denne god som gull, begrensingen ligger nettopp i kassens størrelse som igjen begrenser batteristørrelse og -type og dermed både hvor stor skjerm man kan bruke og eventuelt annet utstyr som feks en USB-lader. Siden boksen ble laget har den vært tilnærmet uendret, jeg har bare satt inn et lite display med batteriovervåkning så jeg kan følge med på GEL-batteriet jeg bruker i den.

Versjon 2.0 kom på plass våren 2016 i forbindelse med logging av Semsvannet i Asker. Versjon 1.0 ble også brukt under dette prosjektet, men siden vi skulle ha to båter måtte jeg lage en vri for den andre båten også.

Versjon 2.0 i all sin enkelhet.

Artikkelen om logging av Semsvannet finner du HER. Ulempen med 2.0 var at kassen ikke var stabil nok for et stort ekkolodd, og måtte derfor sikres med stropper mot en tofte for å ikke tippe over under bruk. Den gjorde dog nytten for prosjektet, selv om den ble pensjonert umiddelbart etter.

Versjon 3.0 kom til verden i 2017 i forbindelse med innkjøp av en liten aluminiumsjolle av typen Alumarine 10 og fikk det interne kallenavnet "Pandoras eske" siden jeg holdt på å skjære av meg en finger da jeg skulle skjære hull til hovedstrømsbryteren.

Pandoras eske

To HDS Gen 2 drevet fra Pandoras eske.

Denne varianten var veldig avansert, bygget spesifikt for jolla den skulle sitte i og Lowrance HDS Gen 2. Derfor hadde den to moduler i seg, moduler som med moderne varianter av ekkolodd er unødvendige. Dette ga mulighet til like avansert oppsett for marin elektronikk som i den store båten, men gjorde oppsettet mindre versatilt mot bruk andre steder (som ved isfiske) og mindre portabelt. Du kan lese mer om Pandoras eske i DENNE artikkelen.

Versjon 4.0 kom også i 2017, i forbindelse med testing av Deeper Pro+.

Radiostyrt båt og Deeper.

Deeper er ultra-transportabelt og en glimrende løsning for alle som vil ha med et ekkolodd, men ikke styre med mer enn strengt tatt nødvendig. Vår fullstendige test av Deeper Pro+ kan du lese i DENNE artikkelen. Artikkelen om bruk av Deeper med radiostyrt båt finner du HER.

Versjon 5.0 kom i 2018 i form av testing av Lowrance FishHunter.

Lowrance FisHunter

Fullstendig test av FisHunter kan du lese i DENNE artikkelen, som også sammenlikner FisHunter og Deeper.

Felles for både Deeper og FisHunter er at de er ultra-transportable. Det gir store fordeler, men også noen ulemper.

Lowrance FisHunter og Deeper

Batterikapasitet på både "kulen" og mobil/ nettbrett er nok den største ulempen med tanke på den typiske bruken. Men nerden i meg vil ha mulighet til å bruke de samme dybdekartene som i båten, USB-lader for mobilen og ekkoloddgiver etter eget ønske. Deeper er stadig med på de korte turene, og ved veldig mobilt isfiske der jeg flytter meg mye rundt. Men jeg vil ha mer av alt det gode, og det leder oss til portabelt ekkolodd versjon 6.0:

Versjon 6.0 "in the making".

Før man setter i gang er det lurt å sette seg ned og tenke gjennom hva man vil oppnå, og hva man vil unngå. Skal man bruke en liten skjerm og sjelden holder på mer enn en dag før man lader batteriet, klarer man seg med et lite batteri. Da klarer man seg igjen med en mindre kasse (eller veske) og kan gjerne se på ferdige løsninger slik som disse pakkene fra Lowrance og Garmin, hvor man kan bruke ekkoloddet man har fra før.

Garmin ice fishing kit (foto; garmin.com)

Lowrance ice fishing kit (foto; lowrance.com)

Man kan selvfølgelig modifisere disse pakkeløsningene litt også, koble på en USB-lader for mobilen eller skifte til et større batteri etc. Men siden jeg liker å lage ting fra bunnen av er det der vi starter.

Mitt utgangspunkt var:

• Stor nok kasse til å kunne bruke mitt LiFePo4 60Ah batteri.
• Stabil nok kasse til skjermer opp til 12 tommer.
• Plass til hovedstrømsbryter.
• Plass til USB-lader.
• Plass til display for batteriovervåkning
• Solid lokk for diverse fester.

Jeg startet med å sjekke yttermål på det største batteriet jeg har tenkt å bruke. Her er særlig høyden viktig, selv om batteritypene jeg kommer til å benytte også kan ligge dersom det skulle være vanskelig å finne en kasse som var høy nok. Husk å beregne plass til polsko og kabler på toppen av batteriet også. Så ble det en runde til Biltema, Clas Ohlson og Jula med målebånd i baklommen for å se an utvalget. Jeg endte med å brukte en kasse fra Jula.

Stanley-kasse fra Jula.

Kassen var ikke billig, men siden jeg hadde alt annet jeg trengte liggende fra før (delvis fra demonteringen av Pandoras eske etter at Alumarinen ble solgt høsten 2018) ble totalkostnaden ikke så gal. Men skal du kopiere det jeg har gjort her uten å ha et "reservedelslager" å ta av, så koster dette noen kroner. Batteriet alene koster rundt 4000, med BlueSea hovedstrømsbryter, ledninger, diverse koblinger, RAM-fester, strips, stripsfester, kabelsko og ledninger nærmer jeg meg 7000 for totalen. Jeg vurderte om jeg skulle sette inn et BlueSea sikringspanel også, men droppet det og gikk for sikringsholdere rett på ledningene i steden.

Med kassen i hus startet en liten tankeprosess for å fastslå hvor de ulike tingene jeg vil ha i kassen skal. Noen ting er gitt:

• Batteriet må stå inntill en vegg så det er lett å sikre det med en stropp.
• Festet for HDSen må stå så midt på lokket som mulig for optimal stabilitet.
• Hovedstrømsbryteren må være enkel å betjene, og det må være praktisk gjennomførbart å dra alle positive ledninger til den.
• USB-laderen bør plasseres så langt fra strømledningen til ekkoloddet som mulig for å minimere eventuell støy.
• Shunten til batteriovervåkningen må plasseres så det er enkelt å dra alle negative ledninger til den.

To stykk RAM-fester på topplokket.

Festet gjennomgående, med store skiver så de ikke skal dra seg gjennom plasten på sikt.

Liten, men viktig.

Akkurat nok plass til de tre gjennomgående boltene som holder gjennomføringen på plass.

Fra undersiden, tett og fint.

Et produkt som virkelig kommer til nytte under slike elektronikkprosjekter er Biltemas krympeslange med lim. Denne koster litt mer enn krympeslange uten lim, men det er den verdt. Den krymper mye, beholder en viss fleksibilitet etter krympingen, og med limet er du sikret en vanntett kobling.

6 og 8 millimeter er mest anvendelig i dette tilfellet, men det skader ikke å ha 5 og 10 mm på lager heller.

Biltemas krympeslange med lim.

Med disse ligger alt til rette for fine, jevne og vanntette overganger som tåler en trøkk:

Blir så fint atte.

Jeg legger som regel elektrikertape utenpå krympeslangen igjen. Dette er rett og slett for å lett huske hva som er positiv (rød) og negativ (sort) leder av ledningene, spesielt når jeg bruker ledninger i andre farger enn sort eller rød.

Ledningene inne i kassen sikres med strips (kabelbånd) og festeplater for strips. Igjen har jeg brukt Biltemas variant (art 61-748) men jeg har tidligere brukt Clas Ohlson sin og den har holdt i årevis så lenge flaten man fester den på er jevn og fettfri. Jeg har til og med brukt disse under vannlinjen på akterspeilet av båten min, og de sitter som støpt.

Biltemas monteringsplater for buntbånd.

Rett og slett genialt for å enkelt og uten å skru fast noe få orden i ledningsjungelen. Orden i ledningene ser ikke bare proft ut, det gjør også at risikoen for å hekte fast noe og dermed rive av en ledning eller kobling blir mindre. Med det lille batteriet i kassen oppbevarer jeg både HDSen og ekkoloddgiveren i kassen, og da er det fort gjort at ting hekter seg fast i hverandre.

Øvrig verktøy og utstyr brukt var en batteridrill og diverse borr, fastnøkler, skrutrekkere, tapetkniv, hulltagningsverktøy, elektrikertape i ulike farger, crimptang med kabelstripper, avbiter og et utvalg ledninger i ymse dimensjoner.

Lowrance HDS Gen 3 portabelt.

I praksis med Garmin LiveScope

PS - ekkoloddgivere for isfiske:
Lowrance sin ekkoloddgiver for isfiske heter PTI-WBL, og er tilgjengelig med to ulike plugger. Artikkel 000-0106-94 har den tradisjonelle blå pluggen, ofte kalt 7-pin selv om den i dette tilfellet bare har 3. Artikkel 000-14889-001 har den sorte xSonic-pluggen, ofte kalt 9-pin selv om den også bare har tre pinner på isfiskegiveren. Du finner vår oversikt over ulike Lowrance-givere HER. Skulle du ha den ene men trenge den andre, så les DENNE artikkelen om adaptere.

Lowrance HDS Live (9) og LiveSight.

Kjekt med lufttemperatur når man skal skryte av kalde fisketurer...

Som sportsfiskere er vi nødvendigvis lidenskapelig opptatt av fisk. Hva er da mer naturlig enn å ha et akvarium eller fem hjemme?