Så var det endelig Lars sin tur til å oppleve den fantastiske Sportfiskemässan, som dette året gikk av stabelen i Stockholm. Jeg har vurdert tur til messa tidligere, men ettersom det ikke er i Stockholm mer enn annet hvert år har det aldri passet med andre planer, før i år.

Nå braker det løs!

Reisen til Sportfiskemässan kan gjøres på flere måter for oss som kommer fra Norge. Fordelen med å reise når det avholdes i Stockholm er at fly blir et reelt alternativ, noe jeg selv valgte grunnet rimelige flybilletter og god offentlig transport i Stockholm. Andre alternativer er tog til Stockholm eller å sette seg i bilen og kjøre hele veien. Messa avholdes etter hva jeg har skjønt enten på Kistamässan like ved Arlanda, et lite stykke nord for Stockholm sentrum, eller Älvsjö der det ble avholdt i år. Sistnevnte ligger rett sør for sentrum av Stockholm, og akkurat som Kista ligger det utenfor selve sentrum som gjør det enklere å parkere om man kommer med bil.

Bra trykk ved inngangen

For norske sportsfiskere som er vant med det vi har av messer og andre samlinger året gjennom kan møtet med Sportfiskemässan bli et lite sjokk. Dette er rett og slett svært, og selv om jeg ankom messehallen en time etter åpning var det relativt lange køer og mye folk. Man gjør lurt i å kjøpe billett på forhånd. At jeg var der på lørdagen hjalp heller ikke forhold til trengsel og kø.

Det er et viss fokus på torsk i Sverige også

Noe av det første man møter inne på messeområdet er standen til organisasjonen Sportfiskarna. De gjennomfører mange flotte prosjekter rundt omkring i Sverige og jobber for å fremme sportfiske, ta vare på fisken og sikre fremtiden for både fisk og fisker.

Mojoboats hadde plassert en Nitro Z21 ved inngangen, bare for å lokke litt ekstra

De første to timene brukte jeg på å prøve å orientere meg, og få et viss overblikk. Det gikk fort opp for meg at dette var mye større enn forventet. Planen var å få med meg noen av foredragene som skulle holdes, samt demonstrasjonene i bassengene og akvariet. Kort fortalt ble det veldig lite foredrag på meg, da det var altfor mye annet å se på. Jeg må prøve å få innvilget to dager neste gang, slik at jeg føler jeg har tid til å sitte ned og høre på for eksempel europamesteren i kajakkfiske fortelle og dele sine erfaringer. Det er definitivt mange nyttige tips å plukke opp via foredragene i løpet av en messedag. Man bør også møte opp i god tid før foredragene starter da dette virket å være veldig populært.

Det var ofte noen som demonstrerte utstyr i akvariet

Det som foregår ved bassengene og akvariet er mer eller mindre reklame for ulike selskaper, alt avhengig av hvem som står og "fisker". For meg handler det vel så mye om hvem som står der, som hva de fisker med. Det er alltid spennende å se noen av de kjente sportsfiskeprofilene som er å se på Sportfiskemässan. Noen kommer man tett innpå og kan slå av en prat med, mens andre er omringet av folk mer eller mindre hele tiden.

En av de mest populære (Svartzoner) på denne messa i ferd med å signere nok et eksemplar av sin nye bok

For de som er mest opptatt av "baits", kan denne messa by på noe helt spesielt, nemlig betesbyggargatan. Dette er en hel rekke med først og fremst svenske karer som bygger wobblere, softbaits, jiggskaller eller annet. Her er det virkelig mange godbiter, og mulig å ta en snarvei rett til TV3 og Luksusfellen...

Enestående håndverk

Jeg snakket med et par av "betesbyggarne" og det virket som det var ekstra høy interesse blant årets besøkere, for det var allerede satt nye omsetningsrekorder etter den første dagen (fredag).

Snadder

Det ble flere turer opp ned betesbyggargatan. Denne var, som tidligere antydet, meget populær så det var ikke alltid man kom helt frem til bordene hos alle. Da er det bare å snu om og sjekke ut noe helt annet. Det var nok av stands å besøke, så litt variasjon i løpet av dagen er bare fint. Messa byr på alt man kan tenke seg som relateres til sportsfiske. Av litt større ting kan det nevnes at det var flust av biler, båter, kajakker eller ekstrautstyr å fylle fartøyene med.

De aller fleste merkene av fiskekajakker var representert

Det var en egen avdeling for fiskekajakker på årets messe, og her kunne man prøve kajakk i et basseng for å teste stabilitet, komfort og annet man bør tenke på ved kjøp av kajakk. Jeg har selv en kajakk fra Old Town og brukte litt tid på å sjekke ut nyheter, og tilleggsutstyr til kajakk. Ram Mounts stilte med en kajakk som ikke akkurat manglet utstyr.

Alt, og litt til

Det var ikke mulig å få med alt på ett bilde, så dere får tåle ett til...

En fin ankerløsning jeg har fundert litt på selv

For de som er tilhengere av Jackson sine kajakker, så var den relativt nye Coosa FD på plass. En fin kajakk, med Jackson sin nye Flex Drive pedalløsning.

Jackson Coosa FD

Før jeg forlater temaet fiskekajakk vil jeg vise frem en kajakk jeg fant hos Felix Frey og Kayakstore.se. Her snakker vi skikkelig "fiskemaskin" fra Hobie.

Kajakken er topp utstyrt. Det er likevel én ting som stikker seg ut

Jeg vil anta Kayakstore.se fikk noen ekstra besøk ved å plassere en Lowrance HDS16 (!!) på sin Hobie Pro Angler 14.

Kjipt å velte med denne ombord

Etter å ha kikket på masse utstyr man ikke har råd til er det godt at man kan besøke standen til en av mange sportsfiskebutikker. Her finner man som regel mye man har lyst til å ta med hjem til Norge, ettersom det er mye spennende å få kjøpt som vi nordmenn foreløpig må over grensa for å handle.

Sporting sin vegg var imponerende

Bulldawg er ingen nyhet, og ikke ukjent for norske gjeddefiskere. Det er likevel alltid fascinerende å se utvalget som Sporting har. Det er imponerende at det satses såpass.

Solid matbit for sultne gjedder

Utover butikkene hvor man fikk kjøpt det meste man kunne tenke seg av utstyr, var det også flere leverandører som hadde egne stands hvor de presenterte sine heteste produkter. Jeg er veldig spent på Abu Garcia sine nye stenger Mass Beat II, Hornet Stinger Plus og Rocksweeper. Dette skal være kvalitetsstenger med solide komponenter. Det lille jeg fikk prøvd de på gulvet var lovende, så det blir spennende å se om noen norske butikker tar inn dette i 2018.

Mass Beat kommer i haspel og spinn til både abbor- og gjeddefiske

Et hakk opp i pris kommer Hornet Stinger som også ser meget fin ut.

Abu Hornet Stinger Plus

Abu Rocksweeper ble presentert som en nyhet av en av Abu-konsulentene da jeg spurte om den. Jeg var litt nysgjerrig på denne stanga, da jeg har fisket med Abu Rocksweeper tidligere, i Holland. Etter hva jeg kan se så virker det som materialene i selve stangemnet er oppgradert, og dermed har de relansert denne, og kjører den antageligvis som en ny serie i Skandinavia.

Den dyreste av de tre nye stengene fra Abu ser ut som en skikkelig godbit

Når man er lei av å se på stenger, sneller, baits eller annet smått er det kjekt at det står en grom sportfiskebåt på omtrent hvert hjørne. Båtene på messa er alt fra sportsfiskeprofilers egne båter til båter for salg hos forhandlere.

Finval er relativt nytt i Sverige og formidles av Upplev. Dette er virkelig fine båter

Båten på bildet over representerer, for meg, toppsjiktet blant båter. Jeg har ingen interesse av daycruisere o.l, men dedikerte sportsfiskebåter er virkelig snadder. Båter som Finval Eco 475 er dog et stykke utenfor mitt budsjett. Det er fint å ha slikt å se på, men samtidig er det også fint at man på en slik messe har plass til mer budsjettbåter som man selv kan modifisere.

Oskwig Hunter 370 med kastedekk i front

Oskwig hadde også med en 395 som er noe større enn 370.

Storebror på messa, men ikke størst. Hunter finnes også i 420

Slike båter er betydelig enklere i design enn langt dyrere båter, men har sin styrke i pris og enkel design. Dette gjør at man har et tilnærmet blank lerret som startpunkt for å lage sin egen skreddersydde båt. På messa var det også to finalister blant konkurransen drømmefiskebåten. Jeg tok noen bilder av den båten som var nærmest mitt eget fiske. Utgangspunktet var en enkel Crescent som ble ribbet og bygd opp igjen.

Enkelt og funksjonelt design

Det er lett å se at de har hentet inspirasjon fra langt dyrere bygg.

Fine detaljer

Etter å ha studert båtbygging gikk turen videre til Catch With Care hvor jeg fant et par montre med baits jeg ikke har sett på kloss hold tidligere. Disse måtte inspiseres, og jeg fikk også Stefan "Trumman" Trumstedt til å kjøre en liten demo i CWC's basseng.

Pig Shad Jr. Nano

Shad'en på bildet ser nok kjent ut for de fleste. Den tilhører Pig Shad familien, men er den aller minste i rekken med sine 15 cm. Trumman viste også frem den nye wobbleren fra CWC, Jonny Wobbler.

Den smått legendariske Trumman i fronten på sin egen båt, en Larson FX

Trumman kjørte i kjent stil et lite show mens han viste frem både Pig Shad Jr, Nano og Jonny Wobbler. Han fortalte når og hvor han ville satt på de ulike agnene.

Jonny Wobbler, et hett salgsobjekt

Daiwa hadde også et par representanter på messa i form av Best Fishing Crew, og de hadde med seg noen av nyhetene for å år, blant annet Prorex Lazy Jerk.

Spennende jerkbait i herlige farger

Ved siden av Best Fishing Crew sin stand sto akvariet med ulike ferskvannsarter. De mest populære var godt representert.

Populære fotoobjekter

I andre enden av hallen fra akvariet hadde Mojoboats sin stand, og den var stappet med fine båter. Noen av de er allerede avbildet her i rapporten, men jeg vil legge ved et bilde av båten til fluefiskeren Niklaus Bauer, en Tracker Grizzly. Denne skiller seg litt ut fra de andre båtene fra Mojo, med sin flatere bunn og mer åpne layout. At denne passer en gjeddefluefisker som bruker mye tid i grunne viker er ikke vanskelig å se.

Tracker Grizzly 1648 TL

Videre fra Mojoboats tok jeg turen innom standen til FKP-Gear som har blitt veldig populært i Sverige. Hovedpersonen FK Lubbe, eller Lubomir Pytel er en utrolig dyktig sportsfisker, og de siste årene er det abbor som har stått i fokus. FKP-Gear har satt sitt navn på gummibaits og såkalte lipless cranks. Jeg tok med noen slike for å teste de ut selv. Fiskkonservator Lubbe gjør, som navnet indikerer, avstøpninger av fisk, samt montasjer av troféfisk som er sluppet tilbake i sitt rette element. Det betyr at alt man trenger for å få et trofé på veggen er gode bilder av fangsten.

En pen abbor laget av Lubbe. Lubbe har også laget en slik montasje av Svartzoner sin enorme Musky fra USA

Sportfiskemässan 2018 hadde så mye å by på at jeg neppe har gjort mer enn å skrape på overflaten med denne rapporten. Det er uten tvil mye som ikke har fått plass her som definitivt hadde fortjent det. Fluefiske er veldig populært i Sverige akkurat som her hjemme og det var mange stands med utstyr, samt en svær kastebane hvor proffene instruerte og viste, mens alle som ville kunne få prøve seg.

Kastebanen var strategisk plassert i midten, og fikk mye oppmerksomhet

Hvis noen spør om jeg kunne tenke meg å oppleve denne messa igjen, er svaret helt klart JA. Dette frister til gjentagelse, samtidig som jeg tenker det er godt man bare kan oppleve slikt en gang i året. Det er viktig å ha noe å se frem til, og jeg kan ikke tenke meg en bedre start på sesongen enn å rusle rundt blant likesinnede, prate med kjente profiler, se på nyheter og handle inn til sesongstart. På vei ut fra messa stoppet jeg hos Sportfiskarna og kjøpte et par småting. Deres budskap er klart, og det som er imponerende med denne gjengen er at de er handlekraftige. Ser man på hva de har gjort for gjedda i Østersjøen med nye leksområder for å erstatte oppdemmet mark så er det tydelig at det hjelper å engasjere seg. Vi er muligens for få til å få noe slikt i Norge, men jeg hadde ikke takket nei.

Det mobiliseres for torsken i Østersjøen

Neste gang jeg besøker Sportfiskemässan ønsker jeg å ta det som en todagers tur. Det er rett og slett så mye at det blir vanskelig å rekke alt, samtidig som man tar seg tid til å nyte opplevelsen, og gjerne høre på et foredrag eller to. Hvem vet, kanskje jeg er på plass igjen allerede i mars 2019?!

Livet endrer seg, også for meg. Behovene og ønskene rundt familiens hovedfarkost endrer seg tilsvarende, og det er derfor på tide at min Guymarine Evada 540 får en ny eier.

NB: Båten er solgt.

Jeg mener selv jeg har knukket mye av koden for røyefiske i Tyrifjorden i sommerhalvåret, men vinterstid er saken en helt annen.

En av årsakene til det er så enkel som den kan få blitt, det er ikke hver dag det ligger is over hele Tyrifjorden. Siden mange av røyeplassene jeg kjenner fra sommerhalvåret ligger ganske utsatt til, må det skikkelig vinter til for å kunne isfiske på disse plassene. Det skal både være bra is, og jeg skal tid til å fiske - to ting som ikke sammenfaller særlig ofte. Men jeg lærer litt for hver gang, så før eller siden får jeg nok en røye på isen.

Jeg hadde egentlig en plan om å prøve utsiden av Utøya i dag, men siden jeg ikke fikk bekreftet at isen der var gangbar falt jeg tilbake på plan B, området mellom Bønsnes og Svartøyene. Her har jeg fått endel røye sommerstid, noe jeg blant annet skrev om i DENNE artikkelen. Jeg var ikke på isen før i tolvtiden, men begynte jobben med å testborre meg mot Svartøyene med en gang jeg kom ned på isen. Isen viste seg å være førsteklasses stålis på 12-15 cm mot Bønsnes og det tynneste jeg fant som var der jeg stoppet ytterst mot Svartøyene var den 10 cm.

Dessverre kom jeg ikke helt ut dit jeg ville. Riktignok var isen fortsatt hele 10 cm tykk der jeg snudde, men da hadde jeg en markant iskant foran meg hvor isen på utsiden av kanten så rimelig nyfrossen ut. (Litt senere på dagen bekreftet en turgåer at det var åpent vann der så sent som onsdag.) Jeg fikk ta til takke med oppsøkende fiske, noe som er bra trening med 170mm isborr.

Ismeite

Jeg satte tre stenger med krøkle, og brukte en fjerde mer aktivt med røyeblink og maggot. Som ekstra motivasjon hadde jeg med meg både Deeper og Lowrance Mark 4 HDI i dag, to ekkolodd er selvfølgelig overkill så det holder men det er litt morsomt å sammenlikne de to. Her kommer dagens ekkoloddtips: Mens Deeper automatisk setter seg selv på pause når du løfter den fra vannet, må man trykke på "Standby" på Lowrance. Trykk på Power en gang og du får opp menyen under:

Bruk "standby" ved forflytning.

Marker "Standby" og trykk Enter. Ekkoloddet går nå i en pausefunksjon der skjermen bli svart, og ekkoloddet slutter å sende (pinge). Dermed kan du flytte ekkoloddet til neste hull uten problemer, uten full restart som tar mye lengre tid, og uten at ekkoloddet mister bunnkontakten og bruker tid på å lokalisere bunnlinjen igjen. Når du er klar tilå bringe ekkoloddet ut av dvalen igjen, Trykker du Power og vips er det i gang igjen. Denne funksjonen finner du på de fleste ekkolodd, og den er svært nyttig når man vil sette ekkoloddet på pause, men uten å slå det av helt.

Tidligere fulgte det med en flottør når man kjøpte Lowrance sin ekkoloddgiver for isfiske, men det gjør det tydeligvis ikke lengre. Det er egentlig like greit, for min erfaring med flottøren er at den har lett for å bli en skikkelig isklump etterhvert som timene går. Jeg bruker noen gummistrikk til å sikre kabelen til ekkoloddgiveren mot kassen jeg har ekkoloddet på, og det fungerer bra. Det er enkelt å justere hvor mye kabel jeg skal ha ute.

Mye fint i gummi.

Nede i hullet henger giveren rett under iskanten, da peker elementet i giveren rett ned og man får ingen forstyrrelser fra iskantens forvrenging av det akustiske signalet. Giveren er en PTI-WBL, som er isfiskevarianten av den mer kjente HST-WSBL.

Der henger den.

Etter vært ble været knall, med skikkelig påskestemning. Jeg rakk å savne både solkrem og solbriller, jeg kan knapt huske sist gang det skjedde,  men fisken glimret med sitt fravær.

Tyrifjorden

Jeg fant forsåvidt ett par fisk, men ingen av de var videre lystne på å bite:

 Vi tåler vel et siste godværsbilde av Tyrifjorden?

I forrige artikkel så vi på båtene Dag Christer og jeg har bestilt og ekstrautstyr. Nå er tiden kommet til å se på hvordan skuta skal komme i plan.

Den forrige artikkelen finner du HER, kort oppsummert er det en Starweld Fusion 16DC, dvs en nesten åpen aluminiumsbåt på fem meter som skal bestykkes med en påhengsmotor.

Starweld Fusion 16DC

Fra CE-sertifikatet er båten godkjent for maksimalt 90HK. Vi har tenkt til å avvike fra CE, delvis fordi det er morsomt, og delvis fordi ferdig rigget båt(er) hos oss blir noe tyngre enn vi antar Starweld har tenkt seg til å begynne med. En tredje grunn til dette vil du se når vi sammenlikner noen motorer rent skjematisk lengre ned i artikkelen - sammenhengen mellom motorenes egenvekt og ytelse.

Det ligger endel videoer på Youtube av nesten tilsvarende modell (1600DC) kjørt med 70/90/115HK, og slike videoer er gull når man selv skal velge motor. Man må selvfølgelig ha i bakhodet at man ikke vet noe mer enn akkurat det man ser i videoen, man aner ikke om motoren er standard eller chippet, man aner ikke noe om hvilken propell som er brukt, vektfordeling i båten, fyllingsgrad på drivstofftank (påvirker totalvekt og vektbalanse) og en drøss med andre faktorer. Men dersom kombinasjonen båt og motor går som en badeand i kuling på alt du ser av videoer og filmer, er det sannsynligvis en grunn til det. Går kombinasjonen fint i vannet på mange videoer og bilder, fra ulike kilder, kan du anta at du vil oppnå det samme.

Neste stopp er nettsidene til de ulike motormerkene for å sjekke spesifikasjoner og teknologi, så fortsetter jeg med ymse nettsøk for å se etter mer eller mindre kjente feil og problemer før jeg sjekker opp om jeg har noen i mitt nettverk som har den motoren jeg har øverst på ønskelisten og spør dem hva deres erfaringer er. Det er heldigvis generelt lite negativt å finne på nyere modeller, og jeg fant heller ikke noen store "bomber" av feil på de motorene som er mest aktuelle for meg denne gangen. Alle motorer vil få sine problemer etterhvert som årene går, noe man særlig bør ha i bakhodet hvis man ser på brukte motorer. Da er det ikke nødvendigvis slik at du ser etter motor med få kjente feil, du ser derimot etter motor med kjente feil som er greie å gjøre noe med.

Det er fort gjort å gå seg vill i fancy uttrykk og spesifikasjoner, så det er lurt å sette opp en oversikt over hva man selv anser som viktig. Hva det måtte være kan sikkert variere litt, punktene under gjenspeiler hva jeg ser på som viktigst. Jeg begynte med å se på påhengere rundt 90 HK, og endte opp med denne tabellen:

Motorer rundt 90HK

Den guloransje fargen er min egen måte å markere ting jeg IKKE liker, i praksis markerer fargen opplysninger som gjør at en motor er uaktuell for meg. Logikken min er egentlig ganske enkel, jeg vil ha størst mulig motorvolum, størst mulig effekt og lavest mulig vekt, uten (kjente) tekniske eller elektriske problemer. Som du ser i tabellen over er vektforskjellen på merkenes 90/100-modeller svært liten. Forskjellen på tyngste og letteste motor er bare 9 kilo, det er 5-6% i forskjell og har liten praktisk betydning. Men noe som har betydning, og da kanskje særlig på en sportsfiskebåt som skal mye opp og ned fra plan, samt vil bli kjørt sakte men helst fortsatt i plan, er motorens sylindervolum. Dette sier vanligvis noe om motorens dreimoment ved lavere turtall, med andre ord vil stort sylindervolum gi en båt som går raskere i plan, og den vil klare å holde båten i plan ved lavere turtall.

På sylindervolum er det liten tvil om Mercury er best i klassen, med Yamaha midt på treet. Neste steg for min del er da typisk å se hvordan det ser ut i HK-klassen over:

Motorer på 115HK

I klassen over ser vi at Tohatsu og Honda melder seg helt ut vektmessig, tyngste motor er nå hele 54kg tyngre enn den letteste, og det er en forskjell som er avgjørende på båter ala den vi skal motorisere. Yamaha får her utfordringer med klassen laveste sylindervolum, og det er verdt å merke seg at selv om motorblokken er den samme som på 100-hesteren så er innfestingen mot båten endret på 115-hesteren og dermed drar vekten avgårde også for Yamaha.

I 115-klassen fremstår Mercury og Suzuki som beste på KG/HK, ikke minst fordi de benytter de samme motorene her som i klassen under men piner de litt hardere for å få ut de siste hestene. Suzuki sin 100-hester er helt nylansert, men basert på den samme motorblokken de har brukt på 70/80/90 i flere år, forøvrig den samme som jeg har hatt på Evadaen min som 80-hester. Forskjellen på 0,6 liter i sylindervolum kontra Mercury er stor, så stor at jeg antar at den må bli svært merkbar ute på vannet. Jeg er i det hele tatt ikke imponert over "bånndraget" i min egen Suzuki, det er helt greit men ikke helt der jeg ideelt sett ville hatt det.

Oppsummert:

• Mercury 115 veier det samme som Honda 90, mindre enn Tohatsu 90 OG har større sylindervolum!
• Yamaha og Mercury fremstår som best i 90/100-klassen.
• Mercury Pro XS og Fourstroke har samme motorblokk.
• Mercury fremstår som best i 115-klassen.
• Yamaha har samme motorblokk på 115 og 90, vektforskjell pga ulik festeanordning.
• Mercury har samme motorblokk på 90 og 115..
• Evinrude utelukket da G2 kun finnes fra 150HK og G1 er "eldgammel" teknologi.

Selv fargene matcher!