Drømmen om portabel farkost del II - jolle

Drømmen om portabel farkost del II - jolle

Det eneste som ikke endrer seg i livet, er det faktum at alt endrer seg.

Det ble en helt annen jolle enn den jeg hadde tenkt meg.
Perfect fit?

I del 1 skrev jeg at jeg hadde bestemt meg for denne lille tassen:
Kimple Angler
Kimple Angler virket ideell. Jeg tok en telefon til min nærmeste forhandler for å se nærmere på den. De hadde ikke 330 inne men jeg fikk prøvesitte 370. De to har samme bredde og samme høyde på fribordet, og det var de faktorene jeg var mest spent på. Norsk Tilhengersenter stilte altså opp når en båtgal blogger ville se på blikkbokser midt på vinteren, og dro frem en 370 for prøvesitting. 

Det ble ikke så positivt for NTS og Kimple, jeg endte opp med betenkningstid for Angler ble vel smal og med litt lavere fribord enn jeg hadde sett for meg i mitt mentale galleri. (Med trykk på GAL-leri der kanskje.) NTS skal uansett ha takk for god service, noe de forresten har for vane å yte. Det er ikke uten grunn at jeg har lagt igjen såpass mye penger der de siste årene.

Det ble retur til West System og Alumarine 10, før betenkningstid gikk over til shoppingtid. Takket være glimrende service fra Gustav og resten av gjengen hos West endte det med at jeg dro kortet.
Foreløpig plassering på henger
Jeg hadde egentlig tenkt meg en jolle som var såpass smal at den kunne ligge opp ned på hengeren. Alumarine 10 er 2 cm for bred ved relingslisten til at det går, så den må ligge "riktig vei" på hengeren.

Jeg skal prøve meg litt mer frem hva gjelder plassering på hengeren, men slik hun ligger på bildene fungerte forsåvidt bra nok.
Baugtofte
Under jolla er det en ekstra forsterkning, en slags "kjøl" som dekker de bakerste 2/3-delene av skrogets dypeste punkt. Tanken er å skjære til en 2X4 som en enkel krybbe som hun kan ligge på og dermed ligge stabilt nede i hengeren.
"Kjøl"
Selv om båten er billig, har den et par små detaljer som tyder på at designeren har tenkt litt. Det er et lite spant på innsiden av akterspeilet, og i det spantet er det et eget lite hull for bunnpluggen når den ikke skal stå i akterspeilet. Lurt, for da mister man den ikke. Det jeg ikke er så begeistret for er at drenshullet i akterspeilet står vel høyt opp fra bunnen.
Innsiden av akterspeil med feste for plugg


Nå er blikkboksen på plass i garasjen, med tilhørende årer og åregafler fra West og solid låsewire og hengelås. Det er sikkert flere enn meg som lurer på detaljer i båten, og da er det kjekt å ha en drøss med bilder. Du glemmer forbausende fort hvordan detaljene i en båt er, men med bilder tilgjengelig kan hukommelsen få litt hjelp. Dessuten bruker jeg slike bilder under planlegging av utstyrsmontering, i form av enkle skisser i Paint. Som et eksempel er takstativet på den store båten min "designet" på den måten. Her en skisse på montering av rails:
Skisse
Listen over ripa er smal. Siden jeg har en plan om å montere rails på den må det gjøres etter at jeg har fått laget noen L-jern i aluminium eller syrefast stål som festes i båten. Først da får jeg et underlag stabilt nok til rails:
Bredde på relingslist

Midttoften og bakerste tofte har samme bredde:
Bredde på bakre- og midtre tofte

I hvert hjørne bak er det et aluminiumsbeslag mot ripelisten. Kanskje et godt utganspunkt for montering av utstyr?
Hjørnebeslag bak


Neste prosjekt blir nettopp å montere litt tilleggsutstyr. Jeg må nesten ha noen stangholdere, og fester for HDSene jeg nevnte i del I. Jeg drøyer dog innkjøp av det jeg trenger til jeg har hatt første testtur så jeg får ett bedre bilde av hvordan jeg kommer til å sitte i båten under praktisk fiske og under transportetappene.

Etter litt diskusjon med diverse andre, ender jeg som nevnt med å montere rails på jolla. Med rekkverk blir det mye enklere å feste ekstrautstyret, og ikke minst lettere å flytte det rundt etterhvert som praktisk erfaring tilsier det. Siden rekkelisten er for smal til å montere fester for rails rett på, må det først monteres fester i skrogsiden. Dette kan gjøres på flere måter. L-jern i aluminium/ syrefast stål kan skrus i siden og over ripa, eller man bruke pulpitfot ala den under som kan vinkles 90 grader. Det finnes også andre fester med fast vinkel, som er en hundrelapp eller så billigere enn denne:
0-90 grader pulpitfot


Bildet over er hentet fra SeaSea sine nettsider. Disse føttene er dog ganske kostbare til 311,- per stykk og jeg trenger minst fire og helst 8 hvis jeg skal ha rails langs hele siden og på hver side av motoren bak. Ca 3.500,- i fester alene, så kommer rør og vinkler i tillegg, da snakker vi nesten halvparten av båtens verdi for å få rails... Jeg ser at jeg går på en budsjettsmell på dette uansett hva jeg gjør, nettopp for å få det praktisk. Men siden båten i seg selv kom inn litt under budsjett har jeg noe å gå på og resten får jeg ta over noen lønninger fremover.

Tanken er fire Normark De Luxe stangholdere for både dorging og oppbevaring under transport. To foran og to bak tilsvarende det jeg hadde på min Silver Colibri:
Min gamle Silver
Det blir ikke dyprigg og planerboardmast i denne, så gal er jeg ikke. Det kan derimot tenkes at det blir noen vertikale stangholdere montert på siden av den ene toften også, primært for transport. Men det står langt ned på prioriteringslisten foreløpig.

Neste på listen etter stangholdere er rekkemontert ekkoloddgiver, her rapper jeg litt fra Dags patent på hans Pioneer:
Dags RAM-feste for ekkoloddgiver.
Et RAM-feste i rekka og til et passende rør. I enden av røret monterer jeg begge ekkoloddgiverne jeg har tenkt til å bruke. En HST-WSBL og en LSS-1. (HST-WSBL må jeg kjøpe mens jeg har en LSS-1 liggende.) Dermed kan dette enkelt tas av og på, og ikke minst flyttes fremover og bakover avhengig av hvor jeg sitter i båten. Selve RAM-festet mot rekkerøret koster ikke mange hundrelappene så de kjøper jeg nok to av så stativet kan flyttes uten bruk av verktøy. Når jeg bruker elektrisk motor vil jeg nødvendigvis sitte bak, og da ha ekkoloddgiverne ganske langt frem, mens når jeg ror vil jeg ha de så langt bak det går. Da blir det enkelt å droppe jiggen rett under giverne, som igjen er en forutsetning for nogenlunde fornuftig vertikalfiske. 

Farkosten må selvfølgelig ha et navn, og "Blikkboksen" virket som et passende sådan. To dekaler i 8" lengde og 2,5" høyde ble raskt bestilt på eBay. Før slike klistremerker kommer på, er det viktig at man bruker et middel som fjerner møkk og fett der de skal sitte. Hvis ikke er det et spørsmål om tid før de slipper eller bobler. Jeg har litt aceton stående etter diverse glassfiberarbeid i min større båt, aceton er perfekt for slik "ekstremrengjøring".


Jeg har forresten oppdaget en feil også. På West sine nettsider står det at båten veier 37kg. På skiltet i båten står det 41kg. Jeg har ikke veid henne selv enda, men kommer tilbake til dette når jeg får henne på badevekten.

Hvis du som leser dette er av typen som har litt problemer med å skille mellom mitt og ditt, og nå tenker at du skal ta deg en tur til Bærum for å hente en båt, så tenk en gang til. Jeg er like opptatt av å sikre leketøyet mitt som jeg er av å leke med det.


Ønsker du mer lesestoff om temaet "pimp my blikkboks"? Ta en kikk på denne artikkelen skrevet av Joakim Åberg:
Pimp din Jonboat.
Han har tatt den enda lengre enn jeg har tenkt å ta den, selv om de setene så digge ut...
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/16/2017
Kan man ha frontmontert elmotor på en vanlig båt???

Kan man ha frontmontert elmotor på en vanlig båt???

Team Colibri er først og fremst kjent for Eriks langvarige, inngående besettelse for ekkolodd og annen maritim elektronikk. Mange av spørsmålene vi får dreier seg derfor om dette temaet. Men på listen over ting folk lurer på er det et annet emne som virker uttømmelig, nemlig elektriske båtmotorer. Jeg skal derfor fortelle hvordan jeg har planlagt, og montert frontmontert elmotor på min båt.


Der den hører hjemme, i bruk på vannet.


Da jeg kjøpte min første båt i 2014 lærte jeg fort at det fantes noen ting som var helt avgjørende. Den største er selvfølgelig forskjellen mellom å fiske fra land og fra båt. Med båt kommer man til flere fiskeplasser. Deretter kommer forskjellen mellom å fiske med og uten ekkolodd. Finner man struktur og kanter finner man også fisken. Den siste forskjellen er å ha, kontra ikke ha en frontmontert elmotor. Enkelte dro den så langt som at å fiske ifra båt uten elmotor var bortkastet tid, eller kanskje en litt nostalgisk opplevelse. Jeg smilte og nikket uten å helt forstå greia, helt til jeg ble invitert på fisketur i en båt med en slik motor. Å kunne bevege seg tilnærmet lydløst i båt rundt i en vik eller langs en kant gir en frihetsfølelse man ikke får med et anker. Dermed var jeg også solgt.

Det finnes etterhvert noen ulike modeller å velge i, også her i Norge, og det er store prisforskjeller. Før man handler må man tenke gjennom hvilke funksjoner man ønsker, hva man skal bruke motoren til, og ikke minst hvor stor motoren må være i forhold til båtens vekt og størrelse. Som med alt annet er det det også her budsjettet som setter grensene. Det er verdt å merke seg at flere av produsentene innen maritim elektronikk er svært gode venner; Minn Kota samarbeider med Humminbird, og Motorguide samarbeider med Lowrance. Det innebærer at elmotorene kan kobles sammen med enkelte kombienheter for å kunne styre etter kartet på plotteren. Jeg legger til at Villmarksbutikken på Jessheim er første butikk i Norge som har både Humminbird/Minn Kota og Lowrance/Motorguide, i tillegg til inngående kompetanse på sportsfiske. Her får du god hjelp med å finne oppsett som fungerer til ditt fiske og behov.

Mitt prosjekt.
Jeg har, som flere sikkert har sett her tidligere, en Pioner 14 Active. Da modellen ble lansert ble den omtalt som Folkebåten. Båtene fra Bjørkelangen har gjennom årtier funnet fram til de fleste deler av landet, og nesten alle har et forhold til de trauste, røde plastbåtene.


Utviklingen har gått framover, og i dag leverer Pioner båter i mange størrelser fra joller på 10 fot til Multi på 17 fot til brann/redning og rullestolbrukere. Men, noen utpreget fiskebåt i dagens marked er Pioner dessverre ikke. Det vil si, den fungerer utmerket til å fiske ifra, men den mangler noen elementer som settes høyt blant oss sportsfiskere. Et av disse er ferdig feste for frontmontert elmotor.

Pioner 14 Active uten elmotor.

Min båt er 14 fot og veier 210kg pluss motor og utstyr. En 12V motor er derfor tilstrekkelig. Deretter må man velge max skyvekraft, i mitt tilfelle 45 eller 55 pund. 42 pund hadde nok greid seg til ankring og drifting ved spinnfiske, men i og med at disse motorene også har gps og mulighet for autopilot er de også godt egnet for dorging. Enten brukes elmotoren både til styring og trekkraft, eller så skyver man med påhengsmotoren og lar elmotoren holde kursen. I tillegg ønsket jeg å bruke elmotoren i til sjøørretfiske i saltvann. Etter litt sparing hentet jeg en Minn Kota Riptide ST I-pilot på Villmarksbutikken våren 2016. Denne har mye til felles med den anerkjente Powerdrive-serien, men er tilpasset bruk i litt mer krevende miljøer.

Monteringen
Derfra måtte jeg improvisere. På toppen av baugen er det et flatt parti som egner seg godt til formålet. Så kom neste utfordring; hvordan feste motoren til båten? En elmotor er en relativt snill innretning. 55 pund skyvekraft tilsvarer ca 25kg. Det finnes en funksjon som setter trekkraften rett til øverste trinn, men selv da er det ganske små krefter sammenlignet med en påhengsmotor. Det meste av kraften fungerer på skroget i horisontal retning, på tvers av innfestingen i båten. Likevel må den festes skikkelig fordi det er snakk om påvirkning over lang tid, i tillegg til at man kan kjøre på grunn. Da vil vippepunktet innfestingen utgjør kunne bryte motoren av innfestingen. Man skal også være klar over at den, også i transportposisjon, stikker ut litt foran baugen. Muligheten for å krasje den i brygga er absolutt tilstede.

Etter mye fram og tilbake, og flere telefoner til båtprodusenten med bønn om utvikling av motorfeste, så jeg ingen annen utvei enn å feste plata til motoren rett i båten. Vær klar over at denne typen inngrep kan ha konsekvenser for eventuell garanti. I mitt tilfelle gjorde det liten forskjell siden jeg allerede hadde montert en del annet utstyr på båten.

Borret hull og satt inn plugger

Jeg vurderte først å lage hull og sette inn en inspeksjonsluke for å kunne komme til med mutter og skive på undersiden av braketten. Dette slo jeg fra meg fordi det ville bli et stort inngrep uten noen annen funksjon enn å feste motoren. Muligheten for vannintrenging i, og rundt luka, ville vært større enn gjennom 4 stk 10mm hull. Markedet er fullt av festemateriell. Metallplugger ble raskt utelukket, både på grunn av muligheten for rust og fordi polyetylenplasten i båten er relativt myk. Resultatet ville kanskje ha blitt at pluggen spiste seg gjennom plasten.

Plugger fra Würth

Jeg endte opp med å bruke noen spesialplugger fra Würth i et plastaktig materiale. Disse er svært solide og skal tåle vertikal belastning på 50kg pr stk. I tillegg er det ingen tæring i saltvann, og de er ikke mye hardere enn plasten i båten. I tillegg brukte jeg lim for denne typen plast, og fuget rundt med tec-7.

Hurtigbrakett på plass.

Monteringen har vist seg å være solid. Jeg har dorget og ankret i vind og sjø, uten at den viser svakhetstegn.


Close up

Tilkobling til batteri.

I tillegg til spørsmål rundt montering får vi også en del spørsmål om kobling og batterier til slike motorer. Det er enkelte ting man skal være klar over ved en slik installasjon. En elmotor som går på fullt trekker en del strøm. En 55 lbs 12V motor drar i overkant av 50A på full trekkraft. Det innebærer at den elektriske kretsen må dimensjoneres for slike strømmer. I mitt tilfelle måtte jeg forlenge kablene fra batteriet til motoren fordi det naturlige stedet å ha det var i kassa under midttofta. Ved forlenging av kabler oppstår det effekttap. For å unngå dette bør kabeldimensjonen (arealet på kabelen målt i mm2) økes. Ved skjøting av kabel til slike strømmer bør det loddes eller crimpes, og isoleres godt. Tvinning av kabler, og noen runder med elektrotape er ikke å anbefale. Her det gode muligheter for å få seg en karamell!

Jeg er ikke veldig god på lodding, men det funker...


Krympestrømpe utenpå loddingen.
For å sikre kretsen bør man ha en solid sikring. Det finnes flere typer på markedet som er beregnet til slike formål, og mitt valg falt på en 60A automatsikring. Denne er mer driftssikker enn de typene som har glødetråd som brennes av fordi den har en bryter som løser ut når strømgjennomgangen blir for stor. En god sikring er en god investering i din egen sikkerhet.

60A automatsikring.

Batteri
Det mest vesentlige i et slikt oppsett er valg av batteri. Dette må passe til motor og bruksområde. Grovt sett deles batterier inn i to kategorier; fritidsbatterier og startbatterier.

Startbatterier er konstruert for å gi stor strøm i korte perioder, for eksempel når man starter en motor, og for drift av mindre komponenter med lavt strømforbruk. Eksempler på slike er ekkolodd og lamper. Som på en bil skal en slik krets kunne drifte seg selv ved at motorens generator lader batterier tilstrekkelig til å håndtere start og forbruk, uten særlig behov for vedlikeholdslading. Slike batterier egner seg dårlig til elektriske motorer.

Fritidsbatterier er konstruert for belastning over tid og tåler dypere og flere utladninger enn et startbatteri. Det klassiske eksempelet er et solcelleanlegg. Den mest brukte typen fritidsbatteri er såkalte AGM-batterier eller Gel-batterier. Disse har ikke flytende batterisyre, og tåler bruk i båt bedre enn tradisjonelle batterier. AGM er den rimeligste av de to, og kan også brueks som startbatteri. Gel tåler enda litt flere dype utladninger enn AGM, men er ikke egnet som startbatteri i det hele tatt og koster noe mer enn AGM. Ulempen med begge er vekten, siden begge er blybaserte, dvs det er plater av bly i batteriene. Ny batteriteknologi utvikles hele tiden, og sist ut er LifEpo-batterier. Disse tåler enda dypere utladning, og man kan nesten halvere antall amperétimer man trenger sammenlignet med et AGM-batteri. Gevinsten er vekten, som dermed blir cirka halvparten av AGM. Ulempen er prisen, som er en god del høyere.

Lurer du på mer om batterier? Erik har skrevet en veldig informativ artikkel om temaet som du finner her.

Mitt budsjett tillot ikke kjøp av hverken LifePo eller Gel-batteri. Etter mye søking på nett endte jeg opp med et 95ah AGM-batteri fra Biltema. Det er delte erfaringer med disse på nett. Noen har hatt problemer med batterier som ikke leverer i nærheten av det de lover. Andre er kjempefornøyde. Ikke ulikt alt annet man søker informasjon om...
Det positive med Biltema er at de har 4 års garanti på sine batterier, mot kvittering. Prisen er det heller ikke mye å si på. 1849,- for 95ah AGM er det få som matcher. Det er viktig å nevne at Biltema ikke produserer sine egne batterier. De er lisensproduserte hos en anerkjent fabrikant.

Biltemas AGM-batteri


Under bruk bør ikke et slikt batteri tappes mer enn 40%. Det vil si at det må gjenstå mer enn 12,4 volt. Til mitt bruk har jeg ikke vært i nærheten av å få til dette i løpet av en dags fiske. Riktignok trekker motoren 50A på fullt, men det er svært sjelden jeg flytter meg hurtig over lengre distanser med elmotoren. Som nevnt innledningsvis bruker jeg gjerne påhengsmotoren til å skyve ved dorging. Skal man dorge med kun elmotor bør man investere i ett batteri til som paralellkobles slik at man har 200ah tilgjengelig.

For å holde et slikt batteri ved like er det viktig å bruke en lader som er tilpasset batteritypen, samt å sette batteriet på lading så fort som mulig etter turen. Jo lenger det blir stående med lavt nivå, desto fortere taper batteriet seg. Vedlikeholdslading ved lagring er også lurt med tanke på levetid.

Klar for tur


Hvordan fungerer det på vannet?
Det finnes et uttall youtube-filmer og artikler som beskriver bruk av disse motorene. Produktutviklingen går med ekspressfart og det kappes om å være først med det siste. Pr i dag er nok Minn Kotas 24V Ulterra med I-pilot Link det kuleste man får kjøpt. Den har motorisert heving og senking av motoren, koster nær 40 båtlapper, og er derfor fullstendig uinteressant for de aller fleste av oss. (Og for de som ikke er helt inne i båt-sjargong, det båtfolk kaller en båtlapp tilsvarer det vanlige mennesker kaller en tusenlapp.) For et sted mellom 10 og 20 tusen kommer man veldig langt. I tillegg finnes det fra tid til annen mulighet for å få kjøpt brukte motorer.

Som nevnt innledningsvis utgjør en slik motor en enorm forskjell. Jeg tilhører nå dessverre den gruppen som ikke lenger kan se for meg å ha båt uten frontmontert elmotor. Det er en stor investering, og gjør et stort innhugg i budsjettet, men selv på en vanlig båt gir den utrolig mye glede tilbake!

In action


Er du fortsatt ikke mett finner du serien om Eriks montering av 24V Motorguide på sin 17 fots Evada her.
Artikkelen om opprydding i elektrisk anlegg er også verdt en titt ...


Dag Røberg
3/14/2017
What is the difference between Lowrance HDS and Elite Ti?

What is the difference between Lowrance HDS and Elite Ti?

Elite Ti offers some serious value for money. But what is it that sets it apart from HDS? And do you really need all the HDS-tech?

Elite Ti (left) vs HDS Gen 2 Touch (right) in my boat

This article is not ment to be a complete walk-through, but focusses on the technical differences between Elite Ti and HDS Gen 3, while trying to explain why those technical differences might mather when in your boat fishing.

Main menu on Elite Ti, mirrored on my IPad Mini
But before we look at the details, let us do a quick recap of the Elite-history. The name Elite has been used by Lowrance for quite some time, as their midle-range models. Before Elite Ti we had Elite CHIRP, before that Elite HDI and before that Elite/ Elite DSI and so on. All the Elite-models before Elite Ti have been offered as models with both sonar and chartplotter, pure sonar (with the letter x, like Elite 4x) and pure chartplotter (with the letter m, like Elite 7m). Elite Ti is however only available with both sonar and chartplotter. You can still use it without a transeducer connected as a chartplotter, or as just sonar without a mapchip in it. 

Elite HDI was the first Elite drawing heavily on the HDS-series, it had almost the same sonar buildt in as HDS Gen 1. Generally speaking, the last few generations of Elites have had a lot of tech from the previous HDS-generation, but with less options for networking.

Elite Ti follows that trend. It contains a lot of the tech seen in HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3, but with limited networking. I will therefore compare it with both HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3, but mainly with Gen 3.

Screensizes and type

Elite Ti comes in 5,7,9 and 12 while HDS Gen 2 Touch and Gen 3 comes in 7,9 and 12. The numbers referr to actual screensize apart for the 12 which is actually 12,1". 

Keep in mind that all these are widescreen-like. Ie the with of the screen is larger then the hight of the screen.This a good thing when using SideScan (scanning sonar that looks to the sides of the boat) and when using splittscreen (ie 2D-sonar and chartplotter or DownScan/ chart and 2D-sonar etc at the same time). It is not such a good thing when looking at functions where the height of the screen is important, ie 2D-sonar, DownScan or chartplotter. 

The resolution of the screen is the same for Elite Ti and HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. But the screen on Elite Ti is the same as HDS Gen 2 Touch. Ie single-touch, one finger at the time, as opposed to multi-touch on HDS Gen 3.

The screen itself is LCD of the TFT-type with plastic glued to plastic, while HDS Gen 3 has glas glued to plastic making the screen look sligthly "sharper". Like HDS Gen 2 Touch, but different from HDS Gen 3, Elite Ti only has a few buttons and many operations has to be done by touch.

The resolution on Elite Ti is the same as HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. (Apart from Elite 5 Ti, since there is no HDS 5)

  • 5 800X480
  • 7 800X480
  • 9 800X480
  • 12 1280X800



2D Sonar

Elite Tis 2D sonar is very good. At the point of writing this, it is however not compatible with Airmars chirp-transeducers like HDS Gen 3. 

Medium chirp on Elite Ti through TotalScan
Medium chirp with Airmar TM150M
The upper screenshot shows medium chirp from the TotalScan-transeducer on my Elite 7 Ti. The lower screenshot shows medium chirp on my HDS 5 Gen 2 from a Sonarhub-module and Airmar TM150M. Both images look good, clear and with well defined arches showing fish. But the depth (in meters) is different. TotalScans 2D-element is at its best in depths of 1-40 meters. In deeper water Lowrance has its 50/200/455/800-HDI ducer. It is at its best in 1-80 meters of water, and is very similar to Airmar P66 in 2D-quality. (I actually preferr 50/200/455/800-HDI over P66 on Lowrance) The HDI-ducer gives you DownScan in adition to 2D, but it does not have SideScan. When comparing the Elite Ti to its main rival, Garmin EchoMap, the lack of a "all in one"-ducer for deep water is the Elites main flaw. (On the other hand the Elite is better then EchoMap on map-compability and NMEA2000.) For more information on Lowrance own ducer-alternatives, see THIS artickle.

Scanning sonar (StructureScan)

By using the transeducer called TotalScan, you get both DownScan and SideScan in adition to 2D. Since Elite Ti has only one port for connecting your transeducer, this is the only option for both 2D and StructureScan on Elite Ti. HDS has two ports, enabling you to use one transeducer (LSS-2) for StructureScan and another transeducer for 2D. TotalScan is compatible with both Elite Ti and HDS Gen 3, but NOT with HDS Gen 2 Touch.

This might sound like a detail, but it is one of the major differences between Elite Ti and HDS. As with most "all in one"-ducers, TotalScan is long, heavy and expencive. On fast boats, like bassboats, it can be difficult to mount and adjust the TotalScan so that it works well both when idling and while on plane. 

SideScan in Reefmaster, sonarlog from Elite Ti/ TotalScan
SideScan in Reefmaster, sonarlog from HDS/ Structurescan 3D
The upper screenshot shows SideScan from Elite Ti/ TotalScan, while the lower is from a sonarlog recorded using StructureScan 3D on HDS and then overlaid on Google Earth. StructureScan 3D is only available for HDS, and shows impressive range in adition to a 3D-view. StructureScan 3D is only available for HDS.

Chartplotter

Elite Ti has almost the same chartplotteralternatives as HDS Gen 3, both for settings and the type of maps you can use. Navionics, C-map, Insight Genesis, Reefmaster and a lot of other smal 3.-party maps can be used. Elite Ti does not support all the functions in Navionics Platinum like HDS does.

Insight Genesis on Elite Ti
The GPS updates at 10 Hz, fast enough, and from 7 and upwards Elite Ti is compatible with Point-1 through NMEA2000 supporting its electronic compass. HDS offcourse supports NMEA2000 as well, so only Elite 5 Ti differs. BUT Elite Ti does not support radar/ radar-overlay, since it does not support the ethernet needed for radar.

Both Elite Ti and HDS Gen 3 supports Navionics Sonarcharts Live, ie live-mapping drawn up on your chartplotter as you go. Both need a softwareupdate for this to work, free softwareupdates can be found HERE.

Since both Elite Ti and HDS Gen 3 has WIFI with NMEA-data in the WIFI-feed, both can be used for live mapping on mobile/ tablet using the Navionics Boating-app as well, completely free.

Networking

This is where the most noticable difference is. Elite Ti does not support ethernet, the form of network that enables sonar and charts to be shared between units and radar as well as StructureScan 3D.

Differences
For users wanting just the one screen, that is not a turn-off, but for users wanting multiple screens sharing all functions it is a major drawback. If there is one thing you can never have enough of, it is screen-relastate. Even on a 12 it gets a bit cramped with charts, 2D, downscan and sidescan showing at once. You could say it is the downside of modern sonar-tech that gives us all these different views....

Elite Ti from 7 and up supports NMEA2000, so they can share waypoints as long as both units are turned on. But HDS with ethernet takes it one more step and syncronies waypoints between units with ethernet. So if you change a waypoint on one screen, like changing the symbol or moving it a copule of feet, the other screens shows the change. This is a major plus when you have a lot of waypoints and saves you quite a bit of "tidying up"-time.

With the latest software HDS Gen 3 not only networks sonar so you can see another HDS and it ducer, it also lets you see two sources of 2D-sonar at one HDS at the same time in splitt-screen. (Multiple network sounder) So you can sit at the consolle, looking at the HDS there, and view 2D from both the stern-mounted ducer and the ducer in/ on your trolling motor up front. (And the other way around.) Now imagine yourself standing up front by the TM and fising vertically on a fish you see on 2D. That fish moves out of the coneangle on your HDS up front, but since you also see of the back, you can see if it went that way and follow it.

The NMEA2000-network in Elite Ti has a few limitations. From the list above you can see that it does not support outboard-autopilot and Sonichub.

EDIT 17.01.2018:
By late 2017 a Y-cable has become available for Elite Ti, and with that Y-cable the LSS-2 (StructureScan-ducer) and any OEM Lowrance-ducer for 2D can be used with Elite Ti. A typical example would be using LSS-2 and HST-WSBL (transom mount) or LSS-2 and PD-WBL (shoot through).

I have written a few model vs model articles like this before. Here are the links to them:
HDS Gen 3 vs HDS Carbon
HDS Gen 2 vs HDS Gen 3
HDS vs Elite HDI


Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/10/2017
Tilpasse kart i Google Earth

Tilpasse kart i Google Earth

Google Earth (GE) er både gratis og nyttig. Her ser vi på en enkel måte å bruke GE til å endre på kart fra dybdekart.no og Reefmaster.

GE kan lastes ned gratis til PC og Mac HER. Du kan også laste ned gratis til Apple (IOS) via AppStore eller Android via Google Play. Dessverre fungerer GE på Android dårlig, så siste del av denne artikkelen er mest relevant for IOS-brukere. Det er forresten en løsning på gang for Android, du kan forvente mer informasjon om dette utover forsommeren.

I dette eksempelet bruker jeg et kart lastet ned fra Dybdekart.no (nærmere bestemt kartet over Vansjø), men prinsippet er det samme for begge KMZ-kartvariantene du kan eksportere fra kartprogrammet Reefmaster.

Vi begynner med å laste inn KMZ-filen i Google Earth, og får se det zoomet ut.
Zoomet langt ut.
Vi zoomer inn litt så vi ser konturer og isobather (fargene). Så retter vi oppmerksomheten mot menyen på venstre side, helt nederst. Her ligger kartfilen vi nettopp importerte til GE, og ved å trykke på pluss-symbolet kan KMZ-filen åpnes i sine undermapper.
Zoomet mer inn, se menyen til venstre
Her ser du undermappene:
KMZ-filens undermapper

Du kan åpne isobathene, dvs de fargelagte områdene mellom dybdekonturene. Men du kan også åpne dybdekonturene i seg selv. Disse er delt i to typer:


  • Major contours, eller hovedkonturene om du vil, er synlige selv om du zoomer helt ut. For Vansjøkartet er disse per meter, siden Vansjø i all hovedsak er grunn. For dypere innsjøer er de typisk hver femte meter.

  • Minor contours, eller småkonturene, er synlige mår man zoomer godt inn. Disse er alltid en tredjedel av hovedkonturene, så er hovedkonturene per tre meter er småkonturene per meter. Siden Vansjøkartets hovedkonturer er per meter, er småkonturene her per 33 centimeter.

Hver enkelt undermappe kan endres eller slettes helt. Høyreklikk for å få opp denne menyen og velg så "Slett" for å fjerne isobathene helt.

Egenskaper for undermappe
Med isobathene fjernet, ser vi fortsatt dybdetallene, men konturene er blitt nesten usynlige. Det er fordi den mørke fargen disse har opprinnelig synes godt med fargeglade isobather, men med bare mørkt vann som bakgrunn blir de vanskelige å se. Vi åpner derfor major contours ved å høyreklikke på den og velge "Egenskaper". Klikk så på fanen "Stil, farge":
Stil og farge
Under fanen "Stil, farge" kan fargen endres, bredden på konturene og opasiteten (gjennomskinneligheten). Klikk på farge (rød sirkel i bildet under) og du får opp en palett med farger:
Fargepalett
Velg en av de ferdige fargene, eller sett sammen din helt egne komposisjon. Trykk "OK" når du er fornøyd for å se resultatet. Jeg velger her helt hvit, for maksimal kontrast mot det mørke vannet.

Ved å endre fargen på disse til hvit, blir de brått svært synlige og lettleste igjen mot det mørke vannet.
Lett synlige konturer
Man kan så endre minor contours på samme måte, for eksempel til lys grå så man ikke forveksler det med major contours. Er man redd for bruken av mobildata kan man også slette hele mappen med minor contours.

Med endringene gjort, høyreklikk på selve hovedfilen og velg lagre som. Lagre den nye kartfilen din ett passende sted for senere bruk.

Senere bruk i mitt tilfelle er nettopp på mobilen min. Jeg sender derfor den lagrede filen til meg selv på mail, så jeg kan åpne den som vedlegg til mailen på mobilen. En bonus ved dette er at det å fjerne isobathene gir en mindre fil, ergo går det mindre mobildata og alt laster raskere på mobilen. Vansjøkartet vi ser på her gikk fra 7,41MB til 3,57MB bare ved å fjerne isobathene. Fjernes minor contours også blir filen enda mindre.

Slik ser resultatet ut med GE-appen på min IPhone 6.






Visste du forresten at kartene også kan tilpasses for bruk på flere av Garmins håndholdte GPSer ved hjelp av et program son heter MapTiler? Ta en kikk her:
https://www.maptiler.com/how-to/garmin/

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/03/2017
Raymarine Axiom

Raymarine Axiom

Da var det tid for Raymarine å lansere en ny multifunksjonsskjerm (MFD). Si hei til Axiom, og en hel rekke med nye Raymarine-funksjoner.
Axiom
Raymarine har hatt sine opp- og nedturer de siste årene, men siden de ble kjøpt av FLIR i 2010 har oppturene dominert. Det aller meste av produkter har blitt oppdatert betydelig, og kvaliteten generelt har blitt meget bra. Her i Norge har de dessuten kjørt hardt på med flere proteam innen både trolling og havfiske, og har i det hele tatt kjempet seg tilbake til en velfortjent plass blant de store elektronikkmerkene.
7, 9 og 12 Axiom

Det var derfor knyttet litt forventninger til showet når Raymarine annonserte at de skulle komme med en helt ny MFD 15.02.17. Her skal vi se litt på hva Raymarine innfridde med. Kort oppsummert er det tre ting; Lighthouse 3, RealVision 3D og M100/200. Men la oss begynne med noe helt annet.

Axiom er en helt ny serie, men designmessig drar den klare veksler mot gS-serien, dog med en noe annen prislapp. Designet er "glass bridge" dvs en plan flate og ved innfelt montering vil den kunne gå i ett med dashbordet. For gamle sure grinebitere som også vil ha knapper, slike som meg, har Raymarine et eksternt betjeningspanel (RMK-10) pluss en veldig kjekk liten fjernkontroll ment å feste på båtens ratt.
RCU-3


Lighthouse 3 er neste versjon av Raymarines operativsystem. LH3 vil sannsynligvis komme som en oppdatering til andre eksisterende modeller også, men når er ukjent i skrivende stund. For de med spesiell interesse for LH3 kan man lese mer HER. For de med et noe mer avslappet forhold til interface på marine enheter kan LH3 oppsummeres som svært bra og brukervennlig.

Axiom støtter selvfølgelig Quantum-radaren, Raymarines solid-state (uten magnetron) radar basert på chirp. Quantum er et bra valg for den typiske skandinaviske bruken med kort til medium hold og godt egnet på sportsfiskebåter. Det sier egentlig en hel del når et annet merke innen marin elektronikk har valgt å lisensiere denne radaren inn og selge den med sin egen logo.

RealVision 3D er kanskje den delen av Axiom flest sportfiskere er nyskjerrige på, og det med god grunn.
Alt på en gang, 4 i en.
MBS, multi beam sonar, har entret fritidsmarkedet med Garmin Panoptix og Lowrance/ Simrad Structurescan 3D. RV 3D er Raymarines svar på dette, og skal vi dømme etter de (skuffende) få skjermbildene som har blitt offentliggjort er dette rene kopien av nettopp StructureScan 3D, men med lavere pris og en liten vri.
RealVision 3D, DownVision og SideVision
Det er den nye ekkoloddgiveren som gir de nye mulighetene. Den er en "4 i en"-giver hvor man får 2D-ekkolodd, DownVision, SideVision og 3D. Ekkoloddgiveren har innebygget gyro-sensor for roll/heave som korrigerer 3D-bildet. Rekkevidden for SideVision/ Downvision er 180 meter.
RVTM
Giveren kommer også som gjennomgående varianter. Jeg er litt skuffet over mangelen på skjermbilder av 3D-funksjonen. De som er tilgjengelig gir egentlig ikke grunnlag for å si noe annet enn at det ser bra ut på relativt grunt vann. Men dette løser seg nok så snart det kommer ut litt modeller i markedet så diverse forumer blir tapetsert med brukernes egne skjermbilder.

M100 og M200 er kameraer med en termisk del (termiske kameraer er FLIRs kjernekompetanse) til en relativt lav pris, dvs fra ca 30.000,- NOK og oppover. For deg som synes 30 båtlapper er mye, så er det kanskje like greit å IKKE se på prisene på de større modellene. Dette er teknologi man tidligere har forbundet med store yachter med en eller annen Røkke-kloning ombord. Slike kloner liker jeg ikke, men FLIR er og blir kult.
Kult, og nyttig.

Kameraene kombinerer sensorer og avansert software slik at objekter som kan være farlige forsterkes og fremheves i bildet, og selvfølgelig med mulighet for varsling/ alarmer. Et perfekt tillegg til radar, ikke minst fordi de kan plukke opp mål svært tett på båten, mål som ellers ville gått under radaren (bokstavelig talt).

Listen over ny teknologi er imponerende, men det er også noen svakheter ved Axiom. Den største, sett med norske øyne, er mangelen på støtte for Airmars chirp-ekkoloddgivere. Her ligger Lowrance, Simrad og Garmin helt klart foran, da disse har slik støtte innebygget. Selv med splitter nye Axiom må du fortsatt via CP-modulene til Raymarine hvis du vil ha en virkelig bra ekkoloddgiver. Dermed må man legge til fra ca 18.000 og oppover dersom man skal ut på dypt vann, og da er plutselig Axiom blitt dyr sammenliknet med konkurrentene. Axoim støtter kun Airmars givere med fast frekvens (som P66 og TM260) ved direkte tilkobling. Den nye giveren er basert på CPT100/200 så det er ingen forbedringer på 2D-elementet og det begrenser den til 30-40 meters dyp hvis målet er skikkelig bra 2D-bilde og sikker deteksjon av fisk og bunnforhold. Bunnlinjen ser du naturlivis mye dypere enn dette.

På kartsiden har Raymarine og Navionics vært særdeles gode venner de siste årene. Vi må anta at Axiom tilbyr muligheter for å logge for opplastning til Navionics og Sonarcharts Live. Hvis du synes det er surt å betale Navionics 1000 eller så i året for å lage dine egne kart, har Axiom WIFI. Dessverre opplyses det ikke om denne inneholder NMEA-data, men gjør den det kan du få gratis live-mapping via mobil eller nettbrett og appen Navionics Boating. Axiom er ikke kompatibel med Dybdekart.nos kart eller kart laget med Reefmaster, men kan logge til disse.

Skjermen som gir 1200 nits (bra) er basert på TPT (ok), og har helt "vanlig" oppløsning sammenliknet med det meste annet der ute (ok).
  • 7 - 800X480
  • 9 - 800X480
  • 12 - 1280X800
For 12 (som i likhet med de fleste andre 12 egentlig er 12,1") er oppløsningen lik konkurrentene.
Noen konkurrenter

Rent økonomisk er Axiom ganske hyggelig priset, prisene under er uten ekkoloddgiver. Siden 7 og 9 er like med tanke på oppløsning og funksjoner, fremstår 7 og 12 som "mest for pengene" her.
Priser.
Axiom har da også både NMEA2000 og ethernet, og kan derfor settes i nettverk med det meste.


Oppsummert.

Godt levert fra Raymarine. Behovet for CP-modulene dersom du skal ut på dypt vann er et solid minus både teknisk og økonomisk, men hvis du hovedsakelig fisker gjedde, gjørs, abbor med sporadisk trolling etter pelagiske arter og ikke er veeeldig opptatt av dybdekart er Axiom så absolutt verdt en ekstra kikk.

Les mer om Axiom her:
Hooked
Panbo (engelsk)
Raymarine (engelsk)

Alle bilder i artikkelen er fra Raymarine.com og pressemelding.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/01/2017
Drømmen om portabel farkost del I

Drømmen om portabel farkost del I

Det tok ikke lang tid før planene for 2017 ble endret. I DENNE saken om tanker for 2017 listet jeg opp noen ideer om utstyrsvalg for 2017. De ideene stod seg i et døgn.

Min kjære kone kom nemlig med en julegave helt utenom det vanlige, og helt utenom min ønskeliste. Men før vi går videre med det, tar jeg et historisk tilbakeblikk.

Min karriere som reder startet med en annen uventet hendelse. "Rasken" dukket opp da jeg var cirka 7 år, og åpnet bokstavelig talt en ny verden for meg. En verden på vannet. Familien hadde båt fra før, men denne båten kunne jeg bruke selv, og verden lå med ett åpen. Det tok noen år før jeg fikk bruke motoren, de første årene var det årer som stod for fremdriften, men det er nesten utrolig hvor langt man kan ro hvis man bare vil. Og jeg ville VIRKELIG.
Fatter og meg i Rasken en gang på 80-tallet.
Etterhvert vokste jeg ut av den lille 9 fots aluminumsjolla, og diverse andre båter har siden kommet og gått. Jeg har til og med vært innom kano, kajak og bellyboat underveis. Men det er kanskje noe med den første forelskelsen, for jeg har følt et savn siden Rasken forsvant. (Jeg har aldri savnet den første menneskelige forelskelsen, så det må ha noe med båten å gjøre?) Den var fantastisk i sin enkelhet, den tålte bruk og misbruk uten større problemer, mens dens lave vekt gjorde at den kunne brukes over alt. Jeg kunne til og med sjøsette den selv, riktignok en svett jobb for en liten tass siden jolla måtte dras over ett jorde, men hva gjorde man ikke for å komme på vannet når mor og far var mer opptatt av andre ting? Av mindre positive egenskaper bør nevnes et lavt fribord som gjorde den livsfarlig i litt sjø, samt et akterspeil som ikke var i nærheten av å ta av for hekkbølgen hvis man gikk brått ned fra plan.

Med Rasken utforsket jeg Skjebergkilen og senere Vansjø på kryss og tvers. Rasken ble også brukt i diverse mindre vann og elver på Østlandet. Sørkedalselva, Bogstadvannet og Årungen var blant disse. 

Vi spoler frem igjen til nåtid.

Lars, Dag og jeg har alle egne båter av litt forskjellig størrelse og kaliber, og som kan fraktes på henger. Men felles for oss alle er et ønske om en virkelig portabel farkost. I det legger vi en farkost som er uavhengig av båtramper, til og med uavhengig av veier. En farkost som kan ta deg inn i grunne viker, deltaer og ellers utilgjengelige områder. En farkost som lar deg snike deg frem langs sivet i ren indianerstil. Kort sagt en farkost som er en rak motsetning til for eksempel Frøken Evada som jeg ellers farter rundt med:
Frøken Evada kan bli overkill til tider
Utvalget av slike farkoster har eksplodert de siste årene, og du kan i dag se på joller, kanoer, kajakker, bellyboats, gummibåter og et uttall kombinasjonsløsninger basert på en eller flere av plattformene. Prisnivået har også gått nedover, samtidig som kvaliteten på de billigere alternativene har gått oppover. Selv på Jula kan du nå kjøpe fiskekajakk. Vi tør å påstå at en portabel fiskefarkost i dag er innenfor rekkevidde for stort sett alle. Vi legger derfor opp til en liten serie hvor vi ser nærmere på nettopp portable fiskefarkoster, både generelt og med noen helt spesifikke alternativer. Hvis alt går som planlagt, kulminerer dette i noen tester, forhåpentligvis av både jolle, kano og kajakkk. Vi kan røpe at ett av alternativene kom på plass i teamet allerede i 2016, så testingen er i gang allerede. Dag skal kanonisere, Lars skal kajakkes og jeg skal jodle..... 


Min del - jolla.

Min del av dette er altså "jolle", og her kommer julegaven fra min kjære inn i bildet. Gaven var en varehenger med tillat totalvekt på 1000 kg og lastevekt på 776 kg. Hengeren har brems og kan derfor kjøres lovlig i 80 km/t, og er en perfekt plattform for transport av en liten jolle. Modellen heter Tiki CS 200 B og er kjøpt hos Norsk Tilhengersenter.

Beste julegaven noen sinne?

At hensikten med gaven nok er mer knyttet opp mot et oppussingsprosjekt av et hus får så være, kombinert bruk må da være en god ting? Men for å holde oss til kriteriet om en virkelig transportabel farkost, må jolla også kunne fraktes uten tilhengeren. Enten ved å bæres eller på en tralle. Målet for min del er å kunne utforske mindre vann og elver hvor jeg ikke kommer til med Frøken Evada, og da må jolla kunne fraktes en bit uten tilhenger. Dermed bør den også være lett (og liten) nok til at den kan fraktes på et biltak. Når det kommer til akkurat det å frakte båt på biltaket, er det svært viktig å sjekke i bilens vognkort hva slags vekt du har lov til å ha på taket.

Som vanlig lager jeg meg en liste over ønsker og krav når jeg skal handle noe som tross alt koster litt penger. En slik liste starter alltid med et budsjett, for en som dessverre fortsatt venter på Lotto-millionene er budsjettet avgjørende. Merk at de to andre gutta ikke har det samme budsjettet, budsjett er tross alt en personlig sak avhengig av egne økonomiske rammer og prioriteringer.

  • Budsjett for jolle: 14.000,-
  • Budsjett relatert utstyr 2.000,-


I "relatert utstyr" legger jeg årer, kjetting og lås. Elmotor og egnede batterier har jeg fra før og jeg må kunne gjenbruke elektronikk jeg har fra før for å holde budsjettet. Jeg har allerede to Lowrance HDS Gen 2 på RAM-feste i Evadaen så de er lette å flytte mellom båter. Da jeg oppgraderte fra StructureScan til StructureScan 3D i Evadaen i fjor, havnet det gamle utstyret i en eske i boden. Med det utstyret og de to HDSene trenger jeg bare et par kabler og en enkel ekkoloddgiver (sannsynligvis en HST-WSBL) for å få det jeg ønsker av elektronikk i en jolle. En Point-1 og NMEA2000-nettverk i tillegg hadde vært ideelt, men der setter budsjettet en lei strek foreløpig. Derimot kan det nok dukke opp en form for tralle etterhvert, den holder jeg utenfor budsjettet da den ikke inngår i "startpakken" for min del. Det er mer enn nok av vann hvor avstanden mellom vei og vann er innenfor bæreavstand, så trallen får vente.

Så må jeg lage meg en kasse og en passelig variant av rekkemontert ekkoloddgiverfeste, så alt blir portabelt siden båten blir lagret utendørs.

Det leder oss videre til øvrige ønsker:

  • Lett nok til å kunne bæres (av meg) korte avstander. Dvs under 45 kilo og helst under 40.
  • Stabil nok for to personer.
  • Smal nok til å kunne legges flatt på hengeren. Dvs maks 125 cm.
  • Mulighet for elmotor bak.
  • Må kunne ros.
  • Må tåle røff behandling, feks å dras ned til vannet og over iskanter.

Vekten er en viktig del av ønsket om å holde farkosten portabel. Samtidig fisker jeg ofte sammen med noen, så det er avgjørende for meg at matrosen får plass, til tross for at det går noe ut over ønsket om enkel transport. Jolla bør kunne legges flatt på hengeren, rett og slett fordi jeg har erfart tidligere at å kjøre i 80 med noe som ikke er noenlunde aerodynamisk på hengeren kan bli slitsomt (og dyrt, drivstofforbruket øker). En helt annen ting er at jeg ved å legge jolla opp ned på hengeren ikke får så mye møkk opp i båten under transporten. Det kunne selvfølgelig vært løst med ett trekk og diverse stropper, men med både trekk og jolla opp ned får jeg i pose og sekk. Siden hengeren kan kjøres i 80 km/t og totalen blir ganske lett kan det bli aktuelt å dra den med seg på familiens ferieturer.

Som nevnt har jeg en elmotor fra før jeg vil benytte, men samtidig legger jeg opp til å bruke farkosten på steder der motor ikke er et alternativ. Enn så lenge skiller ikke norsk lovverk på elmotor og forbrenningsmotor, så de fleste mindre vann har per definisjon et forbud mot begge deler. Derfor må farkosten kunne ros.

Ønsket om noe som "tåler en trøkk" går igjen i det meste jeg kjøper. Jeg er en kløne, og den egenskapen ser ut til å henge ved meg livet ut. Da er det like greit å innse sine svakheter med en gang, kontra å ødelegge ting. Jeg har også to barn, og akkurat som da jeg selv var barn, vil jeg at ungene skal kunne bruke farkosten uten at jeg skal sitte på land og bekymre meg for det materielle. Det er mer enn nok å bekymre seg for som det er for en småbarnsfar.

Basert på dette måtte det bli noe i aluminium. Glassfiber tåler ikke nok, og plastvarianter veier for mye og er dessuten leie å montere ekstrautstyr i. Gummibåt kunne vært et alternativ, men basert på kløne-prisnippet utgår de på lik linje med glassfiber. I prinsippet finnes det to varianter av aluminiumsjoller som er aktuelle, v-bunn og pram (jonboat). Det er fordeler og ulemper med begge, og Rasken var en slags mellomting mellom de. Rasken var paddeflat bak, men med en liten v foran. 

Kimple Angler 330 er et eksempel på pram.
Kimple Angler 330


Mens Alumarine 10 er et eksempel på v-bunn.

Alumarine 10
Bildene over er hentet fra aluminiumsbåt.no og West System, og ment som eksempler. De illustrerer forskjellene mellom jolla med v-bunn og prammen godt.

Jeg tenderer klart mot en pram, årsaken er først og fremst vekt. Men V-bunn har en stor fordel når det kommer til flytestabiliteten. Mer om det punktet i avsnittene under.

En ting som kan være verdt å nevne. er forskjellen i stabilitet sideveis. Slik stabilitet kan defineres på flere måter, men sier noe om hva jolla tåler av vekt på siden før den tipper rundt. Dette er særlig viktig for oss sportsfiskere, siden vi gjerne lener oss ut av båten ved landing av fangst. Det tekniske begrepet er flytestabilitet. Merk at alle alternativene på markedet skal være CE-godkjent, de er i praksis godkjent i klasse D (beskyttet farvann, den laveste klassen). CE-godkjenningen går primært på evne til å takle vind og bølgehøyde, samt at båten skal være usynkbar. Det er rett og slett ikke lov å selge båter i Norge som ikke er CE-godkjent, men godkjenningen sier pent lite om stabiliteten vi sportsfiskere etterspør.

Vi ønsker mest mulig stabilitet, det vil si at vi vil kunne legge så mye vekt på ripa som mulig før båten kantrer. Men det er stor forskjell på hvordan ulike farkoster oppfører seg når vekten på ripa øker, og det er svært sjelden produsentene opplyser om hva akkurat deres modell tåler siden det ikke er noe krav om slike opplysninger. I en ideell verden ønsker vi at litt vektøkning (feks at vi lener oss mot ripa) knapt skal føre til at båten krenger. Større belastning skal man helst merke, slik at man får et forvarsel før båten går rundt. Båtens krengning bør med andre ord øke med vekten på ripa, slik at man har en gradvis overgang. Her har v-bunnen en fordel, siden den har en jevn overgang som gjør at du ikke overbelaster stabiliteten, rett og slett fordi du merker at du skal stoppe. Med prammen er overgangen fra en båt som ligger paddeflatt, og til en båt som ligger på hodet, mer brå og uforutsigbar. Dette følger av skrogenes utforming, og er verdt å ta med seg i vurderingen. Særlig hvis familiens yngre medlemmer, eller andre som ikke er båtvante, skal bruke båten på egenhånd. I en pram må barna innprentes når de skal stoppe, mens i en v-bunn skjønner de det som regel selv med minimal veiledning. Uansett alternativ anbefaler jeg at man gjør en test av dette under trygge forhold, slik at brukerne av båten vet hvor grensene går. Som innledningen min viser, kan slike farkoster bli svært populære blant familiens yngre medlemmer, og for at den entusiasmen skal få utfolde seg innen trygge rammer er det viktig å vite hvor grensene går.

Neste steg er å sette opp en oversikt over de alternative modellene som finnes, og ikke minst å se de i praksis. Umuddelbart så det ut til at West System hadde både prammer og v-bunnsmodeller som ville være aktuelle for meg.

Besøket mitt hos West ble nyttig. Jeg fant nemlig ut at de to alternativene jeg hadde mest lyst på ikke var aktuelle for meg. Som en konsekvens av at jeg ønsker en jolle for røff bruk, er joller med klinker/ nagler ikke aktuelt. Får du en bulk ved en nagle er risikoen for lekkasje stor, og ikke minst er den konstruksjonen og frostspreng en dårlig kombinasjon. På den mer positive siden er det fult mulig å reparere lekkasjer ved nagler, man borrer ut og bruker en noe større nagle som dermed tetter lekkasjen. Får du en bulk i en sveis er det nesten like sannsynlig at sveisen gir seg, varmen fra sveisingen svekker aluminium og gjør den sprø, og det er i praksis en reparasjon som må gjøres av noen andre enn meg. Jeg ønsker meg uansett en helsveist jolle, da min oppfatning er at det skal mer til før disse går lekk og halve poenget med jolla er å bruke den tidlig vår og sen høst når glassfiberskroget til den større båten får is-skrekk. Jeg har hatt helsveisede aluminumsbåter i ulike varianter i 30 år, og har enda ikke opplevd lekkasjer.

Jeg står dermed igjen med ett alternativ, Kimple Angler 330. Neste steg blir å finne den til lavest mulig pris.

Fortsettelse følger......




Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
2/21/2017