VMB blir Lowrance-forhandler

VMB blir Lowrance-forhandler

Villmarksbutikken på Jessheim har opparbeidet seg status som en av Norges beste på sportsfiske, og da spesielt ferskvannsfiske. Nå blir de Lowrance-forhandler i tillegg.
The place to be
Villmarksbutikken har fra før Humminbird i stallen (eller buret....) og med Lowrance i tillegg står de sterkt rustet for å møte folket som er ute etter marin elektronikk. Vi har fått bekreftet at første ordre er satt opp, og at de snart vil ha modeller utstilt. Med dette kan du for første gang i en butikk på Østlandet sammenlikne de to merkene ved siden av hverandre. Vil du for eksempel se en Humminbird Helix 7 SI opp mot en Lowrance Elite 7 Ti så vet du nå hvor du skal dra.


Nå hos Vilmarksbutikken
At gutta i butikken fisker selv sier seg selv, så her vil du også møte elektronikken sett fra en sportsfiskende selgers øyne.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
1/18/2017
Oppfølging oppdrett ved Bastøy

Oppfølging oppdrett ved Bastøy

I forbindelse med saken om mulig oppdrettsanlegg ved Bastøy i Oslofjorden, har undertegnede stilt opp til intervju, og det later til at mitt dypdykk i saken har utløst et aldri så lite skred. Her følger derfor en oppfølging av saken fra min side.
Tokilos sjøørret fra Oslofjorden
Bakgrunnen er DENNE artikkelen. Artikkelen er en kritisk gjennomgang av mannen bak planene om oppdrettsanlegget, Mads Bækkelund, samt de opplysningene han på det tidspunktet hadde kommet med. Artikkelen ble også plukket opp av Hooked, så foretrekker du den plattformen ligger artikkelen HER.

Det bør nevnes at Mads selv mener artikkelen er full av faktafeil. For ordens skyld har jeg nettopp sjekket Brønnøysund og Folkeregisteret, og alle opplysningene hentet derfra står fortsatt. I en kommentar under artikkelen på bloggen, oppfordrer han meg til å sende ham en mail, slik at han kan sende meg dokumentasjon. Det har jeg gjort, og jeg har mottatt to mailer fra ham. Ingen av de inneholder dokumentasjon, derimot gjentas påstandene om faktafeil. Han har også noen kommentarer om nettroll, og i den forbindelse viser jeg til Store Norske Leksikons definisjon av det:

"... en person som har glede av å forstyrre og manipulere kommunikasjon på internett...."

Jeg har ingen glede av å kritisere Mads planer, snarere tvert i mot. Jeg skulle veldig gjerne vært denne saken foruten. Jeg har hele tiden forholdt meg til offentlig tilgjengelig informasjon, informasjon i offentlige registre, og informasjon i pressen gitt av Mads selv. Alt kan etterprøves. Hvem som faktisk forstyrrer og manipulerer kommunikasjon skal vi se nærmere på lengre ned i denne artikkelen.

Jeg tillater meg å bruke litt spalteplass på å takke for folks engasjement i denne saken. Jeg har mottatt flere mail (mailadressen vår står øverst på nettsiden), meldinger og kommentarer på diverse andre artikler og understreket hvor fjernt fra virkeligheten Mads planer er. Det er flere som har engasjert seg i saken, all ære til ildsjelene som står på her. De er for mange til å ramse opp her, men jeg vil gjerne takke for all støtte via mail og Facebook. Det er flott å se at det finnes et stort engasjement for å ta vare på miljøet og ressursene i Oslofjorden! Det er også startet en underskriftskampanje som i skrivende stund har 1363 underskrifter.

NRK plukket opp saken, og tok den opp i sin lokalutgave for Vestfold på P1. Linken under er til et innslag på NRK P1 i Vestfold:
https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-vestfold/DKVE02000517/06-01-2017#t=1h35m17s
Her intervjues både Mads og jeg.

NRK har fulgt opp med en nettartikkel også:
https://www.nrk.no/vestfold/kritiske-til-planer-om-lakseoppdrett-i-horten-1.13308829
Her siteres både Mads og jeg.

Etter alt oppstyret var det godt å se at Gjengangeren, lokalavisen i Horten, også fulgte opp og denne gangen med litt mer nyansert blikk enn i første runde.
http://www.gjengangeren.no/nyheter/naringsliv/narings-og-fiskeridepartementet/stor-motstand-mot-lakseoppdrett-ved-bastoy/s/5-60-105221

Artikkelen ligger bak betalingsmur, men undertegnede har lest den. Ikke nok med at Gjengangeren i denne artikkelen opplyser om at det er en betydelig motstand mot planene, de kommer med en ny opplysning. Det viser seg at Mads IKKE har fått godkjent plasseringen av anlegget hos Kystverket slik han hevder. Med det faller den eneste håndfaste opplysningen Mads har kommet med, og vi står igjen med kun hans antagelser og drømmer.
Oslofjorden er verdt å ta vare på!

Jørgen tipset meg om at Kystverket har offentliggjort alle sine dokumenter i saken, disse kan du se selv her: http://einnsyn.kystverket.no/einnsyn
Skriv inn 2016/4641 i søkefeltet øverst til høyre for å se alle dokumenter i saken, inkludert hva Mads har sendt Kystverket. Dette er interessant lesning. Fra hans mail 01.07.16 kan vi lese hvilke merder han ønsker å benytte, Ecomerden. Det pussige er at i en mail til meg av 04.01.16 skriver han at dette er en av flere mulige alternativer. Et halvt år etter at han kontakter Kystverket vet ham med andre ord ikke hva slags merder han skal bruke.

21.07.16 presiserer Mads sine tanker om lokasjoner til 5 alternativer. Kun EN av disse kan sies å være ved Bastøya, noe som rimer svært dårlig med opplysningene som kom frem i de første avisartiklene. I all hovedsak er lokasjonene nord for Bastøy.

24.08.16 svarer Kystverket Mads "Generelt er vi skeptiske...." og "Biologer her på huset er skeptiske..." Dette står i grell kontrast til Mads påstander i de første artiklene om at Kystverket har godkjent noe som helst. Mads løy, enkelt og greit.

Dette rimer også dårlig med Mads påstander om at NIVAs målinger av salinitet er til hans fordel. Disse målingene er ikke foretatt på disse lokasjonene. Dette blir som å måle luftkvalitet midt i Oslomarka, og så si at målingene er relevante i Oslo sentrum.

I Mads sin mail til Erlend Godø ved Kystverket 24.08.16 skriver Mads "vi har en bred og omfattende dialog med Horten Kommune og Fylkeskommunen som engasjerer seg positivt". Dette rimer dårlig med en Facebookoppdatering fra Ordfører Are Karlsen i Horten Kommune 06.01.17. "Vi klargjorde at vi måtte få en søknad før vi formelt kan forholde oss til det. Horten Kommune.... ikke foretatt noen vurdering av prosjektet. ....miljøhensyn skal være tungveiende".

Fiskeridirektoratet bekrefter å ha mottatt en søknad, men kan ikke kommentere saken siden den ikke er ferdig behandlet hos dem. Forhåpentligvis gjennomfører de en grundig faktasjekk av alle opplysninger Mads kommer med.

Det som er klinkende klart på dette tidspunktet, er at man ikke kan stole på Mads sine opplysninger. Undertegnede ser på sitatsammenlikningene over og øvrig offentlig dokumentasjon, og ser en person som vrir opplysninger til egen fordel, alt etter hva som passer ham der og da. Jeg står på at oppdrettsanlegg, med Mads involvert, i Oslofjorden er en katastrofe som venter på å skje.

For ordens skyld:
Undertegnede er IKKE i mot fiskeoppdrett, eller annen utnyttelse av naturen. Jeg spiser mat, jeg bruker strøm, jeg kjører bil etc etc. Ergo har jeg full forståelse for at mat og strøm må produseres, veier bygges og at disse tingene sammen med alle de andre faktorene som ligger til grunn for vår (historisk høye) levestandard, har en viss miljøkonsekvens. Det betyr derimot ikke at jeg anser enhver form for produksjon av varer og tjenester som mer verdt enn miljøet vårt. Fiskeoppdrett i lukkede merder, uten spredning av parasitter og sykdommer, med fisk foret opp uten å overfiske artene foret er laget av, er i mine øyne et minimumskrav. Siden næringen baserer seg på å bruke offentlige goder, bør den dessuten betale for dette, på lik linje med andre næringer som forbruker offentlige goder. Dessverre er næringen per i dag langt unna dette idealet, og jeg kan derfor ikke bifalle virksomheten.
Oslofjorden er også viktig for rekruttering til friluftsliv.


Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
1/13/2017
Båtmässan Göteborg 2017

Båtmässan Göteborg 2017

Et av årets høydepunkter på land nærmer seg, det er tid for å planlegge en harrytur. Båtmässan i Gøteborg er for min del selveste starten på båtsesongen. Det er noe smått magisk ved å sette seg på bussen i Oslo, og så tilbringe noen timer i Mekka.


Årets versjon holder som vanlig hus i Svenska Mässan i Gøteborg, innen gangavstand fra bussentralen. Messen er åpen:
  • Lør- og søndag 4-5.02 kl 10-18
  • Man- til fredag 6-10.02 kl 12-20
  • Lør- og søndag 11-12.02 kl 10-18
Inngang koster 135,- for voksen i helgene og 115,- for hverdagene hvis man forhåndskjøper på nett. Lars og jeg planlegger et besøk søndag 12.02, og tar bussen opp og ned. Listen over utstillere er lang og spennende. Som for den norske messen på Lillestrøm finner du en drøss med båter for de vanlige båtfolkene, men her er det også godt med båter og utstyr for sportsfiskere. Om du vil drømme deg bort med båter fra Anytech eller Arronet, eller kikke på mer budsjettvennlige båter fra Linder eller Nextline, se på siste nytt innen påhengere, handle fiskeutstyr eller marin elektronikk spiller ingen rolle. Her er det meste fra de fleste.


Vi planlegger en liten artikkelserie om virkelig portable fiskefarkoster i 2017, og kommer til å se etter slike spesielt. Men selvfølgelig blir det runder innom standsene med maritim elektronikk (alle de store er der) og så må vi kikke på diverse nyheter før man gir seg løs på alle stands med fiskeutstyr.


Vi gleder oss!
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
1/11/2017
Konkurransetid!

Konkurransetid!



Lørdag 14. januar arrangeres det isfiskekonkurranse på Jarenvatnet.
Arena for konkurransen er nordre del av Jarenvatnet, fra Nordtangen og nordover. Registrering skjer ved HC-brygga på vestsida, en drøy kilometer sør for nordenden av vannet.

Parkering finnes blant ved Jaren, på kornsiloen. Vi har fått tillatelse til å parkere på Strand Unikorn sitt område så lenge ingen utganger eller veier blokkeres. Ellers finnes parkeringsmuligheter i nordenden og ved HC-brygga. De som velger å parkere ved kornsiloen kan ta veien over jordet og deretter krysse isen til vestsida.

Hjemmesiden til Jarenvatnet finner du her, hvor du kan finne info om fiskekort og gjeldende fiskeregler.

I motsetning til fiskearter vi har frontet i tidligere artikler fra Jaren, blant annet her, er målfisken for konkurransen mort. Det er firmaet Gone Fishing Pro som står bak konkurransen, med tillatelse og litt drahjelp fra Jarenvatnet Grunneierlag.

Mort er en relativt ny art i Jarenvatnet, men likevel den mest dominerende. De siste årene har vi sett en dramatisk økning i mortbestanden, og dette truer helt klart andre fiskeslag. Bestanden av sik er nærmest utradert på grunn av mort. Gjedde og abbor klarer seg bedre ettersom de har lært seg å beite på mort, men for gjedda sin del er sik å foretrekke som føde.

Selv om mort er overrepresentert i fiskefaunaen i Jarenvatnet, er den ikke alltid like lett å lokalisere. Derfor er fòring tillatt under isfiskekonkurransen. Dette bør øke sjansen for at alle deltakerne får kjenne napp i løpet av de fire timene konkurransen pågår.

Konkurransereglene er enkle. Man fisker kun med ett redskap om gangen, og håndredskap er gjeldende. All annen fisk som fanges skal straks slippes tilbake uskadet. Ved innveiing er det totalvekt av mort som teller.
Videre er det lov å fòre inn fisk i hullene mens man fisker. Dette gjelder altså under konkurransen.
Som ved alle andre isfiskekonkurranser gjelder regelen om 5 meter mellom hver fisker, og isboret skal stå fastboret i isen så lenge det ikke er i bruk!

Info om premiering ligger i bildet øverst i artikkelen.
Stemningsbilde fra Jaren
 jeg håper så mange som mulig møter opp og gjør dette til et flott arrangement, og til de av dere som møter opp: skitt fiske!

Lars Horgen
Lars Horgen
1/06/2017
En katastrofe som venter på å skje?

En katastrofe som venter på å skje?

Det går tilsynelatende mot oppdrettsanlegg i Oslofjorden, ved Bastøy utenfor Horten. Om det er det delte meninger.

Bastøy (kartbilde; gulesider.no)
Mads Bækkelund er mannen som mener han skal revolusjonere næringen. Man leser i Tønsbergs Blad (04.12.16) at hans plan er å slakte 600.000 til 1.000.000 laks per år, som han skal videreforedle lokalt. Fisken skal delvis fores opp med den svartelistede stillehavsøstersen som sprer seg i Oslofjorden. Laksen skal leveres ut med en "Food Truck" til skoler så elevene kan spise den "sunne" laksen. I Moss Avis (30.12.16) kan man lese at Kystverket har godkjent planene, og at det nå står på Fiskeridirektoratet, noe Moss Avis igjen får fra Gjengangeren.

At man ønsker å beskatte østersen er vel og bra, men la oss ta en liten kikk på dette prosjektet og mannen bak. Er alt i orden her?

Litt om godeste Mads og hans bedrifter.

Han er 50 år og står som utvandret i Brønnøysund. Bare der bør det ringe noen bjeller, vi snakker om en person uten fast bopel i Norge. Bak seg har han flere konkurser og tvangsoppløsninger, så om ikke alarmklokkene ringer nok kan kanskje denne listen få de i gang:
  • Fjord og Hotelskip AS, tvangsoppløst
  • Muster AS, konkurs
  • Lusterrutene AS, Konkurs
  • Lavprisfergene AS, konkurs
  • Fjordrutene AS, tvangsoppløst
  • Hotel, Hybel og Studentskip AS, tvangsoppløst
  • Norwegian Fjord Steamers, nedlagt
  • Oslofjordrutene Ltd, nedlagt
  • Travel Hotel AS, nedlagt
Informasjonen er offentlig og tilgjengelig via Brønnøysundregisteret. Det offentlige selskapsregisteret på nett går ikke lengre tilbake enn til 2000, så hva som ligger i mannens kjølvann før dette er uvisst. Men historikken fra 2003 og til i dag er ikke oppløftende. Via hans egne nettsider (http://madsb.net/) kan man lese den ene solskinnshistorien etter den andre, om verdens minste cruisebåt og bussruter i Afrika for å nevne noe. Mads omtaler seg selv som en med: "...grundig erfaring fra forretningslivet.... ballast av praktisk og teoretisk økonomisk kunnskap".

At mannen har ballast og erfaring må jeg si meg enig i, listen med konkurser og tvangsoppløsninger viser tydelig at han har lang erfaring med ting som går dårlig. Nettsiden hans viser solskinn og godt vær, historikken i offentlige register viser noe helt annet. Kommer det til å gå bra denne gangen?

Undertegnede skulle nå fortsette med en kikk på selskapet som oppgis å skulle gjennomføre dette, Fjord Visjon Lax. Men dette selskapet eksisterer ikke i Brønnøysund. Det er umulig å verifisere om Mads har med seg flere (og forhåpentligvis mer kompetente) på laget eller hva egenkapitalen er. De eneste stedene Fjord Visjon Lax finnes er i diverse artikler hvor Mads sine planer omtales. Derimot finnes selskapet Norwegian Fjord Visjon Ltd hvor nettopp Mads er eier og hvor virksomheten har vært drift av båten Fjord Visjon (kjent fra DENNE NRK-serien). Regnskapstall for selskapet er ikke offentlige da dette er et NUF, men båten har vært forsøkt solgt.

I saken i Moss Avis av 30.12.16 siteres Mads. Nå vil det ikke være første gang noen feilsiteres, noe man må ha i bakhodet her. Dessverre er artikkelen lagt bak en betalingsmur, men undertegnede har lest den og her gjengis noen av sitatene:

  • "Avfallet vil bli hentet ut av merdene..."
  • "Forholdene i vannet rundt Horten gjør at lusen ikke vil feste seg på fisken..."
  • "..strømmene i Oslofjorden er dobbelt så sterke som i nord. Noe som gjør at eventuelt avfall ikke blir liggende på bunnen." 
At avfall skal hentes ut av merdene er bra, men dette forutsetter lukkede merder. Da stusser jeg på de to neste uttalelsene, for i en lukket merd er ikke lus et problem (uavhengig av "vannforhold") og det blir ikke avfall under merdene. Påstanden om at strømmen i Oslofjorden er dobbelt så sterk som noe annet sted er så tåpelig at det må dreie seg om en feilsitering så den skal vi la ligge. 

Men det fremstår som underlig at man i en prosess som har nådd punktet for avlevert søknad ikke har bestemt seg for hva slags merder som skal brukes? På den ene siden snakkes det om forhold forbundet med lukkede merder, og på den andre siden snakkes det om forhold forbundet med åpne merder.

Samtidig finnes det ingen offentlig informasjon om hvordan stillehavsøstersen skal sankes inn, eller hvordan den skal gjøres om til egnet fiskefor. Østersen vokser tett på fjell og stein, så undertegnede er undrende til hvordan denne skal sankes inn i industriell skala uten skade på øvrig bunn, tang og tare.

Det som derimot kommer frem er at Mads mener "Biologien tar hevn om du gjør noe galt...". Da er det litt pussig at han også siteres på at fosforutslipp i sjøen ikke er noe problem fordi "sånn sett skulle det ikke vært noe fisk i sjøen da." At Mads ikke forstår at fosfor produsert av naturlige fiskebestander balanseres av naturen, mens fosfor fra 1.000.000 fisk på et område på 200X800 meter får konsekvenser, kan tyde på at hans kunnskaper om biologi bør suppleres. 

Lokal verdiskapning

Mads er tydeligvis opptatt av lokal verdiskapning, og det er beundringsverdig. Videreforedling later det til at Mads skal gjøre lokalt, OG verdiene skal bli igjen i lokalmiljøet.  "...profitten blir liggende igjen i lokalområdet" siteres Mads på. Hvordan profitten skal bli igjen lokalt sier han ingenting om. Profitt, eller utbytte eller fortjeneste om du vil, er normalt noe som går til selskapets eiere. Siden selskapet (Fjord Visjon Lax) ikke eksisterer, og det derfor ikke er mulig å si noe om hverken eiere eller struktur for fordeling av utbytte, er det ikke mulig å verifisere denne opplysningen. Det kan selvfølgelig tenkes at Mads ønsker å drifte dette via en stiftelse hvor overskuddet nettopp distribueres lokalt. Det kjedelige med stiftelser eller andre organisasjonsformer som hindrer at eierne får utbytte, er at de nødvendigvis ikke er særlig attraktive investeringsobjekter. Skyter du inn penger i et prosjekt, ønsker du nødvendigvis å få tilbake investeringen din, pluss en fornuftig avkastning. Hvordan Mads skal finansiere noe som ikke gir tilbake penger til investorene, sier han ingenting om.

Hva jeg frykter.

Hvorfor er jeg så skeptisk her? Bør ikke en gründer med gode ideer få prøve seg, og er det ikke bare rettferdig at også Oslofjorden får sitt oppdrettsanlegg?

For å begynne med det siste, så må jeg si meg enig med at når man først skal ha oppdrettsanlegg, og dersom Oslofjorden som lokasjon skulle være egnet, så er det naturlig at også Oslofjorden bidrar med arealer for dette. Selv om det går ut over et anseelig antall mennesker, inkludert undertegnede.

Gründere er viktige, gode ideer og alternativ tenkning er viktig. Men det er også viktig å holde hodet kaldt, analysere eventuelle konsekvenser og vurdere risiko. Med den svært begrensede kunnskapen vi har om Mads og hans ideer per i dag, fremstår risikoen her som abnorm. Konsekvensene av et oppdrettsanlegg basert på åpne merder med 1.000.000 laks i 5-kilosklassen rett i innløpet til Norges beste sjøørretfiske er lite hyggelige. Lakselus eksploderer med vanntemperatur, og med et anlegg smekk fult av lus der deler av vannstrømmen inn til Oslofjorden går, kan dette påvirke sjøørretstammene i hele Oslofjorden. Her legges det ned tusenvis av dugnadstimer og betydelige beløp hvert år i utsettinger og kultivering, en innsats som fort kan bli pulverisert.

Oslofjorden har slitt med vekslende vannkvalitet, men det siste 20-30 årene har det vært en betydelig og godt merkbar forbedring. Da fremstår det som korttenkt å legge et flytende produksjonsanlegg for kloakk der. Jeg etterlyser mer informasjon om teknologien man ønsker å benytte,

Selv om anlegget viser seg å være basert på lukket teknologi, vil det være en fare for forurensning. Området rundt øya fryser til med ujevne mellomrom, og de delene av anlegget som skal ligge ute om vinteren må tåle tilfrysningen og ikke minst isgangen. Is i saltvann er i bevegelse, og kreftene kan bli svært store. Jeg etterlyser mer informasjon om hvordan man skal sikre anlegget, samt hvilke planer man har for opprydning dersom isen skulle ødelegge anlegget.

Med Mads noe brokete historikk innen business, må risiko for fallitt tas med. Hvilke garantier gis for opprydning etter en eventuell konkurs? Jeg etterlyser igjen mer informasjon.


Oppsummert.

Mads er sikkert en hyggelig fyr og har opplagt mange gode ideer. Men avisartiklene etterlater et inntrykk av at han ikke vet hva han skal drive med eller hvordan det skal gjennomføres. Hans historikk innen næringslivet tyder på at det er slik han pleier å gjøre det, kjøre på uten videre forståelse for bedriftsøkonomiske realiteter.

Legg til at Oslofjorden er Norges største put and take-vann for ørret, og den viktigste arenaen for båtliv generelt og sportsfiske spesielt i Norge, og hele prosjektet fremstår som lite gjennomtenkt. 


I den grad noen skulle lure: Denne artikkelen står fult og helt for min egen regning som privatperson. Den gjenspeiler kun min personlige oppfatning, og kan ikke tolkes til fordel eller ulempe for noen foreningers syn.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
1/02/2017
Fortid, og litt mulig fremtid - hva med 2017?

Fortid, og litt mulig fremtid - hva med 2017?

De siste årene har jeg skrevet en kombinert årskavalkade og fremtidsvisjon. Her følger Team Colibris oppsummering av 2016, og tanker om 2017, sett med Eriks øyne.
Juledekorasjon ala Paint

Fjorårets versjon kan du lese HER, og året før det HER.

Bloggen

Bloggen går som en kule. Vi fikk inn en ny skribent, og Lars har levert varene sammen med Dag og meg. Alle tre fortsetter i 2017, og så kan det hende det kommer inn en gjesteskribent eller to i tillegg til oss tre faste.

Lesertallene må sies å være bra for en blogg av vårt kaliber, vi er tross alt ganske smale. Det er få eller ingen artikler om fiske etter juletorsk, slukfiske etter ørret på fjellet eller dorging etter makrell. Vi har holdt oss til det vi mener vi kan, og er fornøyd med det. Det er ikke noe poeng i seg selv for oss å ha lesertall på det ene eller andre nivået, selv om det er hyggelig å se at ting man bruker både tid og penger på blir lest.

Vi har nylig rundet 300.000 sidevisninger i følge Blogspot sin egen statistikk. Bloggen har i skrivende stund 668 publiserte artikler, og vi får mange treff fra Google på historiske artikler pluss trafikk på nye publiseringer. Da er det litt ekstra stas når Google Analytics viser at folk som finner oss via Google faktisk går bakover i historikken og leser eldre artikler enn den de først fant oss med. Slikt gleder tre skribenter som mener de forsøker å ha et visst kvalitetsnivå på artiklene sine. Den siste måneden er 59% av trafikken lesere som har vært innom oss før, mens 41% er nye lesere, og det virker på oss som en god miks. Særlig gledelig er det å se at det Google Analytics kaller "aktive brukere", det vil si personer som jevnlig er innom, er doblet på bare en måned. Vi øker med andre ord på nye lesere, og de eksisterende vender tilbake jevnt og trutt.

Vi håper å holde nivået også i 2017. At undertegnede er i en livsfase med litt begrenset tid til fisking får så være. Som en liten teaser for 2017 kan vi nevne at vi jobber med Hooked om å lage noe som kan bli veldig spennende utover i 2017. Stay tuned, så kommer resultatet på en skjerm nær deg etterhvert.

Fisket

Familien min fikk et nytt medlem 29. oktober 2015 da Eine fant det for godt å komme frem i lyset. Av erfaring la jeg derfor båten på land senhøstes 2015, i motsetning til å legge henne i boblehavn i Oslofjorden. Av samme årsak la jeg ambisjonsnivået for fisking ganske lavt for 2016. Da jentungen kom gikk det et drøyt år før jeg kom i flytsonen igjen fiskemessig, og to år før jeg var oppe på det jeg selv ser på som et passelig antall timer på vannet for en småbarnsfar. Dvs 200-400 timer i året for min del.
Eine



Sesongdebuten ble dog som normalt. Isfiske ble det ikke noe av men da isen kom sent og min kjære ga meg disp til en fisketur ble året innviet med en tredagers tur på Tyrifjorden. Turrapporten ligger HER, og er en real blankerapport. Bildet av en nediset Motorguide sier det meste om den turen:
Kaldt ja.


Så kom vinteren for alvor, og jeg gikk i hi fiskemessig et pra måneder. Da vannet gikk fra solid til flytende form i Nitelva gikk Dag og jeg i taket omtrent simultant. Sjelden har smågjedder bragt så mye glede som på DENNE turen.
Dag med snipe fra Nitelva


Så ble det et par småturer uten det helt store å melde om, før årets høydepunkt. Vårens Vakreste Eventyr (VVE) er en aldri så liten tradisjon for min del. Deltagerne har variert litt opp igjennom årene, men i 2016 var Stian, Øyvind og jeg klare som egg for en tur østover til lax og öring. Rapporten er som vanlig fyldig og ligger HER.
Øyvind med svensk blankfisk
Jeg rakk noen småturer (bland annet DENNE med Dag og avkom på Steinsfjorden) før hele familien dro nordover. Jeg fikk da fisket litt der også, selv om fasit primært ble små torsk og sei til jentungens store glede.
Fint i Malangen, men lite fisk verdt å nevne.
Sammen med VVE er sommeren på hytta i Vansjø noe som står mitt hjerte nær. Lett fiske etter abbor, gjedde og gjørs er artig, og kombinert med skikkelig kvalitetstid med familien i en strålende sommer er det bare fantastisk. Sjelden føler jeg meg mer priviligert enn her.
Jeg er en priviligert mann.
Neste store kryss i kalenderen er Norges Trollingforbunds røyetreff i Randsfjorden sammen emd Karl Johan. Sosialt samvær, noen pils, god mat og en og annen røye er en oppskrift på trivsel.
KJ lager frokost
Så kom pappapermisjonen min. 10 uker uten jobb, men med veldig mye jobb. (Har du barn skjønner du hva jeg mener.) Jeg dro med meg alt jeg hadde av erfaring fra permisjonen med første barn, samt et meget godt råd fra kona, og fikk med masse hjelp lånt meg en båtplass omtrent rett utenfor stuedøren i Oslofjorden. I de kommende 8 ukene hadde Eine og jeg 2-4 dager i båten, før nordavinden kom og gjorde båtlivet lite egnet for en liten tass. De to siste ukene ble brukt på å klargjøre leiligheten vår for salg (Jepp, den er solgt og ny bolig er kjøpt med overtagelse 01.02.17) og turer til vann i nærmiljøet. En oppsumering av nærturene ligger HER. Turene i Oslofjorden handlet mye om rent båtliv, men litt fisking ble det da også. Vi fikk testet endel elektronikk, sett masse vrak og sølt ned båten med mer makrellblod enn noen sinne. Rapporter finner du HER
En haug med vrak i Oslofjorden
Fiskeåret 2016 ble for min del rundet av med DENNE turen sammen med Dag. Det ble en strålende liten dagstur med mye grom abbor.
Undertegnede med grom abbor.
Etter den turen sent i oktober, ble det mye jobb med leiligheten, jobb med jobben og diverse annet som måtte prioriteres. I skrivende stund er det to måneder siden sist fisketur....

For 2017 planlegges det en ny VVE, sannsynligvis til Sverige igjen. Sommeren er litt i det blå planmessig, mens det sikkert blir en tur til Randsfjorden igjen i august. resten får bli som det blir, med små barn og nå et aldri så lite renovasjonsobjekt av et hus, legger jeg igjen listen lavt.

Utstyret

Undertegnede er fortsatt en utstyrsfanatiker. For min del er det å prøve nytt utstyr en hobby i hobbyen, omtrent som fluebinding er det for fluefiskeren eller tackleknyting er det for havfiskeren.


På elektronikkfronten ble det innkjøpt StructureScan 3D og en Lowrance HDS 10m Gen 2 i 2016. HDSen erstatet en HDS 7m Gen 2 Touch på akterdekket, SS 3D erstattet det eksisterende StructurScan-utstyret.
Stort skal det være.
HDSen fungerer bra, og siden jeg kjøpte den brukt gikk jeg fra 7" til 10" for en billig penge da jeg solgte den gamle. 10" er mer enn stort nok på akterdekket, egentlig var jeg ute etter en HDS 8 (8,4") men man tar det man får. På bakdekket er det mest 2D-ekkolodd og kart som er i bruk, og da vil jeg ha en skjerm med litt høyde på. Den får både ekkolodd og kart via nettverket fra øvrige moduler og HDSer ombord, og vi er blitt gode venner siden den kom ombord. RAM-festet i størrelse D er helt perfekt for den.


StructureScan 3D fungerer også bra. Jeg har ikke blitt helt venner med justeringen av kontrasten enda, men det har kommet en softwareoppdatering til modulen som jeg ikke har kjørt enda. Selve 3D-funksjonen gir meg ikke så mye da jeg er vant til å lese sidescan-bilder, men for andre som ikke har så mye erfaring med sidescan er 3D gull. Det jeg virkelig er imponert over er rekkevidden på sidescan, ikke bare den teoritiske men også den praktiske. Det hjelper lite å ha stor rekkevidde på sidescan hvis bildet blir utydelig utover på sidene, men med SS 3D får jeg gode bilder laaaangt utover. Jeg kan kjøre med range (avstand ut til siden) på 10-12 ganger dybden, og det er meget bra.
Merk range versus dybde
Sidescan fra SS 3D er også et vakkert syn på en PC, noe som betyr mye for en kartnerd.
Ser riktig bra ut.
Jeg rakk også å teste to fiskestenger kjøpt på ebay, to fiskestenger kjøpt i norske butikker og diverse jigger og woblere. Slettes ikke værst for et "hvileår".


For 2017 har jeg et mål om å teste Simrad Evo3 eller Lowrance HDS Carbon. Jeg ønsker også å skifte båthengeren min, batteripakken til elmotoren og å få på plass en dobbeltbånds chirp-giver fra Airmar. Vi får se hva tid og økonomi tillater fremover, jeg er egentlig ganske fornøyd hvis jeg får råd til en av disse tingene.



Da gjenstår det å ønske alle lesere en riktig God Jul og et Godt Nytt År!
Takk for i år!





Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/23/2016
Mjøsservice overtar Motorguide

Mjøsservice overtar Motorguide

Mjøsservice er en av Norges største distributører av marin elektronikk.

Fra 01.01.17 er ikke lengre ProNav importør av Lowrance, Simrad og B&G. Det har ligget i kortene at når ProNav forlater den delen av markedet, så ville også Motorguide bli å finne et annet sted. Motorguide er opprinnelig en del av Brunswick Marine (mest kjent som Mercury), men man velger å selge Motorguide uavhengig av Brunswick-systemet i Norge. Dette er helt naturlig og samsvarer med hva som gjøres i for eksempel Sverige. Kompetansen som kreves for å selge Motorguide og Mercury  er vidt forskjellig. Med Motorguides modell Xi5 og dennes nettverksmuligheter med Lowrance er det naturlig at Motorguide selges der Lowrance selges.

Mjøsservice vil ikke bare agere som salgspunkt men også som leverandør til andre utsalgssteder, og vil sitte med lager av både komplette motorer, deler og tilbehør. 

For priser og utvalg, se:
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/20/2016
Nyhet: Lowrance HDS Carbon

Nyhet: Lowrance HDS Carbon

Da var det tid for Lowrance å oppdatere sin toppmodell, som vanlig en liten stund etter at Simrad har oppdatert sin.

 Simrad NSS Evo3 kan du lese mer om i DENNE artikkelen, men nå er det søstermerket Lowrance det handler om og modellen heter HDS Carbon.


Lowrance HDS Carbon 12
HDS Carbon. Smak på det navnet.... Har Lowrance nå gått i Microsoftfellen og glemt å telle? Eller er dette den siste HDS-modellen? Ren flisespikking fra min side, men det forvirrer kunden når produkter bytter navn utenom det vanlige navn-hierarkiet. Det kan dog hende at HDS Carbon er en mellomstasjon, i følge mine beregninger skulle det først kommet en ny HDS i 2017, så kanskje dette blir som det var med HDS Gen 2 og HDS Gen 2 Touch der modellene levde ved siden av hverandre når HDS Gen 4 kommer? Jeg tviler på det.

Men la oss glemme min flisespikking og se på hva Lowrance byr på her. Som før kommer HDS Carbon i i første omgang i tre størrelser, 7/9/12. (Simrad NSS Evo3 kommer også i 16.) 7 er 7", 9 er 9" og 12 er 12,1" som før. Men skjermen er av samme type som på Simrad NSS Evo3, det vil si med den nye oppløsningen på 7 og 9:
  • 7- 1024X600
  • 9- 1280X720
  • 12- 1280X800
Oppløsningen på 12 skiller seg ikke ut, men oppløsningen på 7 og 9 gjør definitivt det. Sammenliknet med HDS Gen 3 og HDS Gen 2 Touch får HDS Carbon 1,6 ganger mer piksler i 7 og 2,4 ganger mer piksler i 9. Det er en BETYDELIG forskjell. Her ser du en sammenlikning av oppløsning mellom ulike merker/ modeller:
Oppløsning versus størrelse og modell


Disse skjermene er også bedre i sollys, de er lettere å lese fra siden og kan leses selv om man bruker polariserende solbriller. Kort sagt et solid steg opp på kvaliteten. Samtidig er de sammen med Simrad NSS Evo3 og Humminbird Onix det eneste alternativet som både har touch og full knappestyring uten bruk av tilleggsutstyr.

På innsiden skjer det også endringer. Ikke overraskende er endringene de samme som vi så på Simrad NSS Evo3. Dobbeltbånds chirp, dobbel prosessor og doblet RAM gir svært raske enheter som også kan håndtere flere ressurskrevende oppgaver.

Et eksempel på en slik ressurskrevende oppgave er at Lowrance for første gang gir muligheten til å se 2D-ekkolodd fra to kilder på en skjerm samtidig. Hvis du for eksempel har to HDS tilkoblet frontmontert elmotor med ekkoloddgiver, og en aktermontert ekkoloddgiver, kan du nå se begge ekkoloddgiverne på skjermen din samtidig i delt skjermbilde. Dette bør være gode nyheter for alle spinnfiskere med litt avanserte oppsett, og ikke minst for vertikalfiskere som har ekkoloddgiver både på akterspeilet og på sidemontert stativ. Med et slikt oppsett blir det lettere å følge en fisk fra den ene enden av båten og til den andre.

I tillegg til denne nye formen for nettverksekkolodd, får HDS Carbon dobbeltbånds chirp innebygget. Via adapter betyr det at man kan bruke Airmars ekkoloddgivere som har to elementer, slik som TM265 og TM275. Man kan også bruke to enkeltbåndsgivere samtidig, feks TM185L og TM185H. Dette er gode nyheter både for de som stadig fisker på dypt vann, og for de som veksler mellom grunt og dypt. Under ser du ulike alternativer for slike givere og tilkobling av de:
Hvordan koble dobbeltbånds chirp

For de som primært fisker på grunt vann, vil dette også gi muligheter for å bruke SpotlightScan sammen med en annen ekkoloddgiver og se resultatet i delt skjermbilde på en skjerm. Det går forresten rykter om at en ny SpotlightScan er under utvikling, for min del håper jeg det kommer en variant som fungerer med Motorguide Xi5 og ikke bare kabelstyrte alternativer som X5.
SpotlightScan

I likhet med de to foregående generasjonene av HDS har også HDS Carbon innebygget StructureScan. Så med en LSS-2 ekkoloddgiver tilkoblet får du SideScan og DownScan slik vi kjenner det fra før. I motsetning til hva du kan lese på enkelte nettsider, har IKKE HDS Carbon innebygget StructureScan 3D, dette krever fortsatt modul. Jeg vil nesten si heldigvis, delvis fordi jeg liker moduler (mindre press på skjermens prosessor og RAM) og delvis fordi ekkoloddgiveren til SS 3D krever to porter og det begynner å bli fullt bak på HDSene.
Sidescan fra Oslofjorden
Ser vi på medaljens bakside ser HDS 7 Carbon slik ut:
HDS 7 Carbon bakside
Til venstre er den gule ethernetporten, så den svarte NMEA2000 (fortsatt Micro-C), en blå giverport, sort giverport og til slutt rød port for strøm/NMEA0183/video-in. Under ser du hvordan 9 og 12 ser ut, disse er identiske:
HDS 9 og 12 Carbon bakside
Som tidligere får 9 og 12 en ekstra ethernetport kontra 7. Men det er fortsatt ingen HDMI-mulighet her, slik det er på de største Simrad NSS Evo3. Mulighet for video-in er det på alle størrelsene, i form av en adapter som settes mellom strømkabel og -port.

Som forventet stiller HDS Carbon sterkt på nettverksfronten. Som bildene av baksiden på enhetene viser, er tilkoblingene de samme som før. Stort sett alt som er av data og skjermbilder kan deles med ethernet, NMEA2000 eller NMEA0183 slik vi kjenner det fra før. Enhetene har både WIFI og Blåtann, og kan kobles til internett via mobil for oppdateringer eller opp-/ nedlastninger av sonarlogger og kart.

På kartplottersiden er det ingen nyheter per nå, men det ligger i kortene at med ny prosessor og økt RAM så vil det skje ting i form av softwareoppgraderinger. Ut av boksen støtter fortsatt HDS (og Simrad NSS) flere kartalternativer enn noe annet merke. Navionics, C-Map, Insight Genesis og dybdekart.no er de mest aktuelle her i Norge, men du kan også lage dine egne dybdekart helt på egenhånd med Reefmaster. Navionics Sonarcharts Live er på vei som softwareoppdatering også for Gen 3 og Elite Ti, og vi forventer at det kommer enda en live-løsning i 2017.
Navionics Sonarchart Live og menyvalg
Insight Genesis på HDS
Norske priser er ikke klare men i USA ligger det an til disse prisene:
  • 7 - 1.249,-
  • 9 - 2.049,-
  • 12 - 3.149,-
Vi får endel spørsmål om hva de ulike modellseriene til Lowrance kan (og ikke kan) gjøre. Her er en oversikt over Lowrance sine modeller sammenliknet med hverandre:
Modelloppsett

Vi har bedt om en Simrad NSS Evo3 eller Lowrance HDS Carbon for testing i 2017, så vi kommer tilbake med mer om disse i løpet av neste år.




Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
12/15/2016