Raymarine CP470 og CP570

Raymarine CP470 og CP570

Jeg har tidligere kritisert Raymarine litt når det kommer til ekkoloddene deres. Men nå skal vi se på noe jeg synes ER bra. Raymarine har i det hele tatt kommet med mye bra siden FLIR kjøpte hele butikken.

Jeg har tidligere testet Raymarines enklere modellserie Dragonfly mot det som da var tilsvarende modell hos Lowrance. Den testen kan du lese HER. Men nå legger vi alt forbundet med "enkel" på hylla og ser på de to mest avanserte ekkoloddmodulene Raymarine har å by på, CP470 og CP570. Dette er ekkolodd jeg godt kunne satt i min egen båt.

CP470 er Raymarines billigste alternativ for CHIRP med Airmars givere, og som testen av Dragonfly viste er CHIRP med Raymarines egne givere ikke noe å skryte av på litt dypere vann. Det er her listen legges hvis man skal ha et skikkelig godt ekkolodd fra Raymarine.
Raymarine CP470

CP470 er en dobbeltbånds CHIRP ekkoloddmodul, men Raymarine "jukser" litt for CP470 bruker bare et frekvensbånd av gangen. Jeg bruker klammetegn rundt jukser, for dette er ikke noe dårlig kamuflert knep, Raymarine er helt åpne om det. For brukeren kan man uansett diskutere om det har noen betydning. "Ekte" dobbeltbånds CHIRP kombinert med en ekkoloddgiver som håndterer to ulike frekvensbånd (to av Lav, Medium eller Høy) innebærer at modulen sender på begge frekvensbåndene samtidig.

Men dette er ikke nødvendigvis så viktig. Delvis er ikke høy ping noe enormt poeng hverken på store dybder eller med CHIRP, og delvis er det litt begrenset hvor viktig det er at den første raden med pixler på ekkoloddskjermen oppdateres, så lenge det skjer ofte nok. (Ping sier noe om hvor ofte ekkoloddets akustiske signal sendes ut.)

CP470 kan pumpe ut opptil 2.000W, og det er mer enn nok. Halve poenget med CHIRP er at energien i signalet blir større ettersom man sender en serie med signaler, ikke bare ett signal. Den totale energien i en slik serie blir uansett mange ganger større enn det enkelte signalet dersom alt annet ellers er likt. Til sammenlikning er min egen SonarHub-modul fra Lowrance på bare 250W.

Veil pris i Norge er 18.690,-

CP570 er flaggskipet.
Raymarine CP570

CP570 er noe kraftigere enn CP470, men den største forskjellen er at den er en "ekte" dobbeltbånds CHIRP ekkoloddmodul. CP570 fyrer med andre ord av på begge frekvensbåndene samtidig. Det sier seg selv at dette blir mer kostbart enn CP470. Litt enkelt sagt består CP570 av to separate ekkolodd i en og samme modul.
Veil pris i Norge er 24.990,-

Modulene støtter Airmars XID og digital temperatur. CP470 og CP570 er bare ekkoloddmoduler, for å bruke de må du nødvendigvis ha en skjerm og en (eller flere) ekkoloddgivere. Modulene er kompatible med de fleste av Raymarines kurante multifunksjonsskjermer.


I tillegg må du nødvendigvis ha en eller flere ekkoloddgivere fra Airmar. Se DENNE artikkelen for en oversikt over konevinkel og frekvensområde for de vanligste CHIRP-ekkoloddgiverne fra Airmar.

Det kan hende det blir litt praktiske eksempler her på bloggen med dette utstyret etterhvert. Den som lever får se. :)

Bildene i artikkelen er hentet fra Raymarine.com
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/18/2016
Camp Villmark 2016

Camp Villmark 2016

Det er snart tid for Camp Villmark igjen. 31.03.16-03.04.16 skjer det ville ting på Lillestrøm.


(foto: campvillmark.no)
Team Colibris rapport fra 2015 kan leses HER. I fjor var altså Villmarksmessen død, og Camp Villmark reiste seg fra asken.

Det er mye "blandet drops" blant utstillerne, komplett liste ser du HER. Hvis jeg tar en tur skal jeg innom:
Angling IQ
Mjøsservice
Stangtuppen
Villmarksbutikken
Gero

Jeg er svært usikker på om jeg skal ta turen til messa i år, etter fjorårets negative opplevelse. Å betale flere hundre kroner for å komme inn og se på noe jeg kan se på gratis i butikkene til Gero og Villmarksbutikken byr meg i mot. Du skal handle ganske mye til rabattert pris for å forsvare kostnaden med å ta med familien på Camp Villmark.

Som for båtmessen Sjøen for Alle må prisnivået ned hvis besøkstallet skal opp, alternativt må hele opplegget gjøres verdt prisen. Jeg ser ikke en eneste småskalaprodusent av fiskeutstyr på utstillerlisten, så nok en gang velger Camp Villmark å drite i den spennende småskalaproduksjonen og casher heller inn på sikre betalere. Her gjør de stikk motsatt av et par svenske messer, hvor småskalaprodusentene får leie en plass til lav pris, siden de i seg selv trekker folk til messen til glede for både øvrige utstillere og arrangør. Hadde Camp Villmark hatt disse på plass, hadde også billettprisen vært akseptabel, siden de da faktisk hadde hatt et unikt tilbud. Nå er det bare en ansamling med akkurat det samme du finner i en butikk. Camp Villmark har ikke engang det, for de mangler fortsatt aktører som XXL, Gressvig, Skitt Fiske etc.

"Arrangementet er fullpakket med spennende utstillere og morsomme aktiviteter. Camp Villmark er en inspirasjonsarena for alle med interesse for jakt, fiske og friluftsliv." Hevder Camp Villmark selv. Skal de komme i nærheten av sin egen beskrivelse må de gjøre det bedre enn dette.

Jeg er ikke imponert av Camp Villmark så langt.

Billettprisene er til å få hikke av:
Voksen 180,-
Ungdom 100,-
Familie (2+2) 450,-
Honnør 120,-
Barn under 10 år gratis.

EDIT: Det viser seg at Camp Villmark kommer til å ta enda drøyere priser i døra enn på nett. Dette i følge deres egen Facebook-side. Du er herved advart.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/16/2016
Simrad Professional - det er lov å drømme litt

Simrad Professional - det er lov å drømme litt

Simrad Professional kom i vinter med noen nye modeller, her tar vi en kikk på de jeg gjerne skulle hatt i båten min. Dream on...


Du har tidligere lest at jeg foretrekker dedikerte skjermer til ekkolodd og kart. Jeg vil for eksempel heller ha to 5" i portrettformat (4:3) enn en 9" i widescreenformat (16:9). Årsaken er at jeg mener at det er skjermens høyde som betyr noe både for kart og ekkolodd, selv om skjermens bredde er hyggelig når man bruker sidescan eller kjører med delt skjerm. Skal man bare ha en skjerm er widescreen mer fornuftig, men her ser vi på dedikert ekkoloddskjerm.


Simrad S2009 har tatt meg på ordet. Dette er en 9" skjerm lik som Simrad NSS Evo2 i 9" jeg lånte vinteren 2014/2015, men snudd 90 grader så den står på høykant.
Simrad S2009 (foto:www.navico-comercial.com)
Når du ser hvordan Simrad NSS Evo2 i 9" ser ut er likheten slående, men S2009 har ikke touch-funksjonaliteten.
Simrad NSS Evo 2 9" (foto; www.simrad-yaxhting.com)


Inne i S2009 er det også flere likhetstrekk med NSS Evo2. Ekkoloddet er tilnærmet identisk, dvs et tilsvarende CHIRP-ekkolodd. I NSS Evo2 har CHIRP-ekkoloddet en RMS på 250W, mens S2009 har 500W. (Til sammenlikning har Simrads dyreste ekkoloddsmodul, BSM-3, 250W). RMS-effekten for CHIRP ekkolodd er egentlig ikke enormt viktig. Årsaken er at man kan øke pulslengden i frekvenssveipet uten at det går utover oppløsningen. Dette i motsetning til ekkolodd med låst frekvens, hvor økt pulslengde automatisk betyr dårligere oppløsning.


Skjermen til S2009 har den samme oppløsningen også, 800X480, men siden skjermen er på høykant blir nødvendigvis oppløsningen i forhold til den vannsøylen man viser på skjemrmen nesten dobbelt så stor på S2009 som på NSS 9 Evo2. Begge skjermene er 1200 nits, med andre ord lyssterke nok til å stå ute på dekk i direkte sollys, og fortsatt være leselige.


S2009 er basert på mye av den samme softwaren som i NSS Evo2, men skal i følge Simrad være "mer robust". Du kan logge sonar med S2009, og den kan settes i nettverk med de samme ethernetkablene som vi ellers kjenner fra Lowrance og Simrad.


S2009 har en bror i R2009 som er en ren radarskjerm. S2009 har i USA en pris rundt 1400,- USD, og det er egentlig ikke så hakkandes galt.


Hvis du virkelig vil klinke til, så har S2009 en storebror i S2016. Her ser vi på en 16" ekkolodskjerm i widescreenformat. At formatet ikke er portrett er kanskje til å leve med når oppløsningen er hele 1366X768 og vi har en høyde på skjermen som er høyere enn S2009. Men vær obs på at lysstyrken bare er 400 nits så dette er en skjerm som bør stå inne, selv om den i likhet med lillebor er klassifisert som IPX7  og derfor tåler elementene vi ellers møter utendørs.


Simrad S2016 (foto:www.navico-commercial.com)
Det er ikke bare størrelsen som drar på her, prisen øker også. Ca 4000,- USD må du regne med. På den annen side vil ikke S2016 passe på dashen i båten min, så jeg får se meg om etter noe annet.....









Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/15/2016
Sjøen for alle 2016

Sjøen for alle 2016

Det ble bare tid til et kort besøk i dag, sammen med familien.

Det første jeg reagerte på var billettprisene. 150,- for voksen eller 300,- for to barn og to voksne. Jeg mener familiebilletten kostet 200,- i fjor og 50% prisøkning er drøyt. At man i det hele tatt må betale for å komme inn i en butikk kjenner jeg at er drøyt. Med bensin, bompenger, parkering og litt mat er besøket på messen i praksis en kostnad på rundt 1000,- Det er for mye.

Riktignok hjelper aktivitetshallen betydelig på fars tilfelle av gjerrigknark-humør. En gratis båttur med en av de to Elias-båtene var populært:

Erica i Elias-båten


 Klatreveggen var også gratis og enda mer populær.
Erica utfordrer tyngdekraften
Hoppeslott og sjørøverskute ble også besøkt, mens vi stod over radiostyrt båt. Da var det slutt på ting som ikke kostet penger. 

Oslofjordmuseets aktivitet var dog verdt å bruke 40,- på. De hadde et smått genialt opplegg der barn fikk lage sin egen lille båt, som igjen fikk motorkraft fra en gummistrikk. At pengene går til en god sak er et pluss.
Erica lager båt
Aktivitetshallen var stort sett det vi rakk, men jeg kom meg så vidt innom standen til ProNav der jeg ble stående og snakke med en hyggelig kar om gjørs i Øyeren. På vei ut svingte vi innom Antares 5.80. Dette er den minste båten i Antares-serien, og kan kanskje være et alternativ for meg ettersom familien har ekspandert og pt har jeg ikke soveplass for både meg og barn i min Guymarine Evada 540. Men smaker det så koster det. 320.000,- med Suzuki 90HK. Båten er også et par hundre kilo tyngre enn min, som gir ringvirkninger med tanke på henger og bil. I praksis vil et slikt båtbytte komme på langt over 500.000 siden jeg også må bytte bil. Det får bli med tanken.
Erica og Camilla inspiserer Antares
En båt som er flunkende ny er Aluventure 6500. På mange måter den rake motsatsen til Antares.



Jeg håper på bedre tid til neste år, kanskje jeg da kan få kommet meg til båtmessen i Gøteborg også. Men kjære arrangører av SFA, enten må dere få inn 3-4 ganger så mange barnevennlige aktiviteter eller så må dere gjøre noe med prisnivået. 
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/13/2016
Sverige skifter kurs - snart lov å logge i saltvann

Sverige skifter kurs - snart lov å logge i saltvann

Nå snur Sverige i saken om logging for å lage dybdekart, og følger etter Danmark ved å lempe på de gammeldagse reglene som forbyr privat kartlegging i saltvann. Svenskene kommer til å tillate dette fra 01.05.2016.

Da gjenstår det å se om også Norge vil følge etter Sverige og Danmark i denne saken. Jeg har mine tvil, det er ikke mer enn et par år siden det norske forsvaret foreslo å innstramme reglene her i Norge, altså det stikk motsatte av hva våre naboland gjør. En kan lure på hva som foregår oppe i hodene til vår forsvarsmakt når de forbyr aktiviteter som vil øke sikkertheten for fritidsflåten, samtidig som de i praksis ikke kan gjøre noe som helst med russernes opplagt kartleggingsaktivitet langs kysten vår. Slik aktivitet kan du lese mer om HER.

Svenskene kan heve flagget!

Så nå kan altså svenske sportsfiskere og båtentusiaster se frem til langt bedre kart i årene fremover. Alle variantene listet opp HER blir nå lovlige.

Link til nyhetssaken:
http://pakryss.se/tillatet-att-mata-och-dela-vattendjup/

Den svenske regjeringens forslag:
http://data.riksdagen.se/fil/72E69601-F827-4024-99B8-17A07AE0C8F5

Det svenske forsvarets uttalelse:
http://data.riksdagen.se/fil/E6FFCB9E-7216-42D0-A94D-36CE0FF4786E
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/11/2016
Nitelva 09.03.16 - sesongstart med flatt startbatteri

Nitelva 09.03.16 - sesongstart med flatt startbatteri

Etter to måneder uten fisking, begynte selv nyttårsturen med kulde, snø og null bett å fremstå som en drømmetur. Når hjernen begynner med slike sprell, er det godt å komme seg ut og få virkelighetsoppfattelsen tilbake.

Min andre vinter på rad uten isfiske er snart et faktum. Ikke noe stort savn egentlig, det har vært litt for mye annet å finne på, og litt for få knallfine dager i vinter. Men nå var det på tide å få båten på vannet igjen. Planen var egentlig å gjøre akkurat det sist lørdag, dagen var til og med godkjent av familierådet. Bare synd værgudene ikke hadde fått med seg vedtaket...

Dagen i dag begynte heller ikke spesielt bra:
Ta litt strøm og la den vandre.
En aldri så liten tabbe fra min side innebar at Teriosen jeg skulle bruke i dag hadde flatt batteri. På med startkabler og den andre Teriosen. Etter 30 minutter var det fortsatt ikke noe liv å spore, og desperasjonen kom snikende. Bare å innse at jeg trenger et nytt startbatteri, og at den ene bilen pent måtte bli stående til det var ordnet.

Dag R ble med i dag, og vi skulle møtes på Storøen i Tyrifjorden for å sjøsette båten min og jakte på gjedder. Flatt batteri betød bytte av bil, bytte av bil betød å pakke om, og ikke minst måtte jentungen leveres på SFO siden alt dette betød at fruen måtte klare seg uten bil i dag. Humøret var ikke på topp hos undertegnede, men takket være en fantastisk snuoperasjon av dagens planer fra min kjæres side kom jeg meg i hvertfall avgårde. Kraftig forsinket, og med et humør som var alt annet enn lystig, men jeg var på vei. 

Humøret ble enda værre da jeg nærmet meg Sollihøgda og så mobilen lyse opp med følgende tekstmelding: "Vi er minst en uke for tidlig ute." Siden jeg kjørte bil fikk jeg ikke sett nærmere på meldingen, men ante uråd. Da jeg kom frem skjønte jeg hva Dag mente, det var ikke tale om å få ut en båt på Storøen nå. De to ukene som var gått siden sist jeg så til båten hadde bragt med seg masse ny snø og en hel del mer is. Alle bryggene hadde gangbar is rundt seg, og båtrampen var både iset inne og skjult under 40-50 cm med snø. Jeg kunne såvidt kjøre inn der båten står på hengeren sin, men å skulle få ut et drøyt tonn derfra var bare å glemme. Bilen hadde mer enn nok med å komme seg ut igjen uten last bak.

Vi trengte en ny plan, og vi trengte den fort. To alternativer kom opp, begge passet nogenlunde med det utstyret vi allerede hadde i bilene våre. Plan en var å dra til Oslofjorden å fiske etter torsk, plan to var Nitelva for å fiske etter gjedde. Der og da var jeg ikke spesielt fristet av noen av alternativene, men kursen ble satt mot Lillestrøm og Nitelva.

Ved Lillestrøm tok vi en kort stopp og diskuterte litt alternative steder nedover elva. Dag lot seg kjapt overtale til å prøve en plass jeg har besøkt før, en bit ned i elva. Det skulle vise seg å bli et godt valg.

Da vi kom frem var det rene påskestemningen. Solen tittet frem fra skydekket, snøen var kram og plussgradene sammen med minimalt med vind gjorde selv Nitelva vakker. Vi fant oss en plass hvor vi rigget opp stengene, og så tok jeg noen korte kast for å sjekke at Pikewallis-shadden min gikk pent i vannet.

På det tredje kastet kjente jeg en merkelig tafsing der ute i møkkavannet et sted. Lett forfjamset gir jeg tilslag, og jaggu svarte det i den andre enden. Det var ingen stor gjedde, men når det er flere måneder siden sist går pulsen gjennom taket ganske fort. Hei du så godt det var å kjenne på spinnfisket gjedde igjen.

Det var ikke helt enkelt å lande fisken der vi stod, men med Dags hjelp fikk jeg klatret ned og nærmest vippet fisken opp og inn. 
Sesongens første!
Hadde noen sett oss der og da hadde de nok ringt etter folk med slike skjorter som har ekstra lange ermer som festes bak. Når to voksne menn presterer å juble høylydt og utveksle high-fives over en gjedde som kanskje bikker en kilo, er det sikkert grunn til bekymring for deres mentale helse. Men det var nå slik det var, det var rett og slett topp stemning.

Slik gikk resten av dagen. Vi fisket sniper og hadde det som plommen i egget. Når vi ga oss 15.30, cirka fire timer etter det første kastet, hadde Dag avkroket 3 gjedder og jeg 8. Omtrent like mange hadde kroket av seg selv, enten i det de tok jiggene våre, eller inne ved land.
Dag fikk tre.

Det var merkbart bedre bett når solen enten tittet skikkelig frem, eller bare såvidt var bak skyene, enn når det var grått og trist. Det virket som gjeddene var like glade i godt vær som oss, noe som er ganske naturlig når vannet er så kaldt som nå.
Dag denger
Jeg fikk alle mine fisk på shadjigger, dvs jigger med fiskehale, ingen på "tailer", dvs jigger med slangehale. Jeg tror statusen var det samme hos Dag. Hans beste jigg for dagen var en McRubber, mens hos meg var det jevnt fordelt mellom PW-shadden og Dexter. Alle forsøk på å fiske med litt tyngre jigghoder endte med tapt redskap, jigger rigget med shallowskrue eller lette hoder opp til 10g var dagens vinnere. 

For de som venter på en test av Lowrance Elite 7 Ti må jeg bare si sorry. Så lenge jeg ikke får ut båten får jeg heller ikke testet noe som helst. Neste mulighet er sannsynligvis i påsken, da regner jeg med litt tid på vannet. For de som reagerer på retusjerte bilder får jeg også si sorry, det skal ikke bli en vane.

Dette var forresten første gang Dag og jeg har fisket sammen. Forhåpentligvis blir det ikke altfor lenge til neste gang.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/09/2016
Lowrance og Simrad med ny "puck"

Lowrance og Simrad med ny "puck"

Det er ikke ofte jeg synes det ellers utslitte utrykket "game-changer" er velplassert, men Point-1 var og er et slikt produkt. Nå kommer storebroren.


Point-1 ble en suksess fordi den var relativt rimelig, og hadde et innebygget elektronisk kompass som gir reell kurs, ikke bare GPS-beregnet kurs. Du kan lese mer om Point-1 HER.


For de som ville ha enda mer presis kurs var RC42N (ratekompass) et vassere alternativ. RC42N fases ut i 2016, og erstatteren er Precision-9 (P9). I likhet med RC42N og Point-1 er P9 basert på NMEA2000-nettverket, du trenger altså et "NMEA Starter Kit" for å koble opp denne. Fordelen med NMEA2000 kontra den eldre standarden NMEA0183 kan du lese mer om i DENNE artikkelen.
Precision-9 (foto; lowrance.com)
P9 kan gi deg disse dataene:
  • Kompasskurs (heading)
  • Svinggrad (rate of turn)
  • Høydeforflytning (pitch)
  • Rulle-/ vinkelendring (roll)
P9 bruker hele 9 sensorer for å gjøre sine beregninger, og har så lite som 2 graders avvik +/- (etter kalibrering) fra reell kurs, noe som er mer enn godt nok for selv de mest fintfølende autopiloter, og den støtter selvfølgelig at man kan legge radarbilde over kartbilde på en plotter, og MARPA. Den er vanntett (IPX7) og kan monteres rett på en loddrett vegg, på en flate eller på toppen av en stang.


Siden P9 i likhet med Point-1 bruker vanlige NMEA2000-setninger kan den brukes mot andre elektronikkmerker enn Lowrance/ Simrad. I motsetning til Point-1 har IKKE P9 innebygget GPS, så P9 er IKKE en god løsning for båter med overbygg som blokkerer den interne GPSen i kartplottere.


Veiledende pris for P9 i Norge er 7.945,-
Veiledende pris for Point-1 i Norge er 3.095,-
Se ellers importøren ProNavs prisliste HER.


Link til Lowrance produktside:
http://www.lowrance.com/en-US/Products/NMEA-2000/Precision-9-Compass.aspx
Link til Simrads produktside (mer detaljer her):
http://www.simrad-yachting.com/en-US/Products/Compasses/Simrad-Precision-9-Compass-en-us.aspx


Jeg tror dette bare er en begynnelse på hva som kommer av sensorer fremover. Navico (eier av Lowrance/ Simrad) har via sine tette bånd til et miljø av svært dykte norske ingeniører ligget langt fremme på bruk av "solid state"-teknologi. Det mest kjente eksempelet er 3G og 4G, altså bredbåndsradarene. Her har 2016 startet med et smell, både Garmin (GMR Fantom) og Raymarine (Quantum) har kommet med produkter som riktignok bygger på en annen teknologi, men som for brukeren byr på mange av de samme fordelene som 3G/4G. "Solid state", er litt enkelt sagt teknologi som gjør ting som man tidligere hadde roterende og svært energikrevende elektronikk for. Solid state er fremtiden, og vi kommer til å se MYE bra her i årene fremover. Ting som er enklere å montere, enklere å bruke, krever mindre energi og tåler mer vær og uvøren bruk.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/08/2016
Suzuki med nye småtasser

Suzuki med nye småtasser

Neida, Suzuki har ikke fått avkom, men derimot har de skiftet ut flere av sine minste påhengere.

Suzukis søte små (foto; globalsuzuki.com)

Det er DF6A, DF5A og DF4A som er nyhetenes rette navn. Vi snakker altså om små firektaktere på 6/5/4 hester.

I følge Suzuki er de nye modellene letter, stillere, enklere å bruke og har en "unik farge". Sistnevnte får man ta med et smil, fargen er kanskje ny for Suzuki men direkte unik er den neppe.

Det mest oppsiktsvekkende med disse, og hele årsaken til at jeg vil trekke de frem, er at de har oljefilter. Her skiller de seg ut fra både amerikanske og asiatiske konkurrenter. De har også designet motoren slik at den kan lagres på siden, en egenskap som nok vil være praktisk for mange siden dette typisk er motorer som ikke står permanent på en båt, men bor vel så mye i boden som på et akterspeil.

Vekten er 23,5 kilo, til sammenlikning veier min egen Tohatsu 6HK 4T 26 kilo, og den gamle DF6 veide 25 kilo.

Motorene har fortsatt forgasser, EFI (electronic fuel injection) har enda ikke kommet seg ned i denne motorklassen. Du må opp på 9,9B/15/20 HK for å få EFI hos Suzuki. Motorene har en sylinder, og sylindervolum på alle er 138 cm3.

Effekt:

  • DF6 - 4,4KW/ 5250 omdr
  • DF5 - 3,7KW/ 5000 omdr
  • DF4 - 2,9KW/ 4500 Omdr
De kommer foreløpig i lengdene S (381 mm) og L (508 mm), men jeg håper at en XL ikke er langt unna. 

Foreløpig finnes de dessverre bare med intern tank, så som kicker/ trollingmotor er de lite egnet. Som jeg antok for XL-riggen er nok ikke varianter med ekstern tank så langt unna de heller.


Nettsidene til den norske importøren Erling Sande er hverken oppdatert med de nye motorene eller nye priser enda.




Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/04/2016