Humminbird ONIX - softwareoppdatering 2.7

Humminbird ONIX - softwareoppdatering 2.7

Det er en stund siden den siste store oppdateringen til ONIX, men denne er spennende og omhandler endelig noe annet enn rene feilrettinger.

Nærmere bestemt inneholder oppdateringen dette:

  • 2D CHIRP
  • Ny "auto detect" med av/på
  • Forbedring av bunnsporing/ dybdevisning
  • Dybde i tall på konturer i AutoChart Live
  • Dynamiske skjermoverlegg ved bruk av Autochart Live fargejustering
  • NMEA0183-setningen "THS" støttes (en type retning)
  • Ny måte å vise waypoints som bruker mindre symboler

Onix med 2D CHIRP

Jeg har ikke funnet ut av om Humminbird ONIX med dette også støtter Airmar XID, eller om de støtter Airmar CHIRP i det hele tatt. Mangelen på svar gjør at det er nærliggende å anta at man fortsatt må ha SM3000-modulen for dette. Jeg humrer litt for meg selv over at ONIX nå får CHIRP med Humminbirds egen giver, siden det ikke er lenge siden endel personer som har med Humminbird å gjøre uttalte at CHIRP ikke var noe vits på grunt vann, og helt unødvendig så lenge man ikke brukte en giver fra Airmar. To år senere har Humminbird flere modeller med CHIRP, og alle kan CHIRPe med Humminbirds egne givere. Vel, Humminbird skal ha skryt for å ha innsett at de tok feil, og at de fortsatt oppdaterer den gamle ONIX-plattformen.

NB!
Før du kjører 2.7-oppdateringen må du passe på at din ONIX har minst 2.0 fra før. (Den siste oppdateringen var 2.3) Hvis ikke må du kjøre 2.0-oppdateringen først. 2.0 var den største oppdateringen til ONIX noen sinne, og løste en hel haug av buggene som ONIX ellers har slitt med. For å oppdatere din Humminbird, må du ha registrert den via Humminbirds nettsider. Mer om det i linken nederst.

Se ellers Humminbirds egen informasjon her:
http://view.exacttarget.com/?j=fe501775756c01747d1d&m=fe6615707767027b7016&ls=fdb715727c6701757213797064&l=fe651577766405797c15&s=fdf715737d600d7d74117676&jb=ffcf14&ju=fe26107676660374751373&utm_source=HUMMINBIRD+CHIRP+Update&utm_medium=Ascent_Email&utm_campaign=35085989&utm_term=1384901563&utm_content=Tuesday,%20March%2001,%202016&r=0
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/03/2016
Konevinkler Airmar CHIRP ekkoloddgivere

Konevinkler Airmar CHIRP ekkoloddgivere

Siden Airmar presterte å legge ut feil informasjon om konevinklene på noen av sine CHIRP-ekkoloddgivere har det hersket litt forvirring om hva som egentlig er korrekt. Her følger info slik jeg har fått den da jeg spurte Airmar per mail tidligere.


Jeg lister her opp konevinkelen på de vanligste giverne. Konevinkelen er den samme uansett hvilket merke ekkolodd som benyttes:

Airmar CHIRP og konevinkel
Merk at B175 og TM185 har det samme kjeramiske elementet, og derfor har identiske konevinkler. Tilsvarende gjelder TM150M og B150M. B-variantene er for gjennomgående montering (gjennom et hull i skroget) og har et hus av bronse. TM står for "transom mount" og er for montering på båtens akterspeil, disse har et hus i plast. B-variantene finnes typisk i tre utgaver, en for ca 0-graders vinkel på skroget, en for ca 12-graders vinkel på skroget og en for ca 20-graders vinkel på skroget.


Alle Airmars CHIRP givere har XID. XID er en forkortelse for "transeducer identification" og betyr at det sitter en microchip inne i giveren som sender ut informasjon via giverkabelen om hva slags ekkoloddgiver du har. I ekkolodd som støtter XID (feks Lowrance Sonarhub, HDS Gen 3, Elite Ti etc) vil ekkoloddet automatisk stilles inn for akkurat den giveren du har koblet til. Hvis ekkoloddet IKKE gjør dette, er det noe galt og du bør IKKE bruke utstyret før feilen er rettet. Noen har tidligere hevdet at det bare er å velge "riktig" CHIRP i givermenyen, altså Lav, Medium eller Høy. Men dette er IKKE riktig. Disse valgene er basert på Lowrance/ Simrads egne CHIRP-frekvensspekter, og avviker fra Airmar sine. IKKE hør på slikt tull, gjør som jeg skriver. :)


Airmar B150M (foto; www.airmar.com)



Lurer du på hva disse koster? Prislisten til ProNav har priser med Lowrance/Simrad-plugg og ligger her:
http://www.e-pages.dk/pronav/16/8

Vær litt obs på at det først er nylig at disse giverne kommer ferdig med den blå pluggen til Lowrance/ Simrad, så du bør spesifisere at du skal ha en MED plugg når du bestiller fra forhandler. De finnes også uten den blå pluggen, da trenger man en pigtail i tillegg, og så må dette kobles slik Team Scuirus har vist på sine nettsider her:
http://scuirus.com/hvordan-koble-chirp-svinger-uten-kontakt-til-lowrancesimrad-ekkolodd/

Som før må TM150M/B150M som skal brukes med Lowrance/ Simrad ha den blå pluggen originalt, disse må IKKE kobles med pigtail. Årsaken er at disse giverne også må ha et filter for impedans mellom giver og plugg, dette filteret fås ikke løst.

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
3/01/2016
Lowrance Elite 7 Ti - skal testes

Lowrance Elite 7 Ti - skal testes

Jeg har kjøpt en Lowrance Elite 7 Ti med Totalscan-giveren.

På sikt skal utstyret monteres i en mindre båt på hytta, men først skal jeg leke litt med den og teste et par ting.
Lowrance TotalScan

TotalScan er en helt ny giver. Den har svart 9-pins kontakt tilsvarende Structurescan-giverne (LSS), i motsetning til den vanlige 7-pins blå kontakten. Lowrance er i ferd med å skifte over fra 7 til 9 pinner i kontakten, så vi vil nok se denne på kommende modeller. Årsaken er enkel, 7 pinner blir for lite for alle variantene av data man etterhvert får fra ekkoloddgivere.


Lowrance Elite 7 Ti - front

Skjermen er 7" i "widescreen", dvs 16:9-format. Den er svært lik utgående Lowrance HDS Gen 2 Touch. Den kjenner jeg godt fra før, jeg har en slik på akterdekket i Frøken Evada.

Lowrance Elite 7 Ti - bak

På baksiden er den røde kontakten for strøm og NMEA0183, slik vi kjenner det fra før. (På HDS-seriene er kontakten blå, men det er bare fargen som skiller. De går om hverandre.) Ved siden av ser vi en kontakt for NMEA2000, og nederst er kontakten for giveren.

Mer info følger etterhvert som jeg får testet litt. Første steg blir å koble den opp hjemme, kikke litt på menyer etc og gjøre seg kjent med de. Neste steg blir testing på vannet.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
2/27/2016
Garmineiere - Julekvelden er her

Garmineiere - Julekvelden er her

Du har tidligere lest om Garmins Quickdraw her. Quickdraw er Garmins variant av live-kartlegging direkte i kartplotteren. Nå er softwaren sluppet.


Hvis du ikke skjønner hva jeg babler om nå, kan det være verdt å lese dette først:
Garmin 2016 - ekkoloddgivere og kart - her går jeg igjennom Quickdraw
What to use for making charts - her sammenlikner jeg Quickdraw med andre alternativer


Nå har Garmin sluppet en softwareoppdatering som inneholder Quickdraw og en hel del andre forbedringer. Quickdraw er helt klart den oppdateringen de fleste har ventet på, men her får du også nye farger i kartene, og ikke minst kommer endelig Garmin med ett alternativ for å dele skjermen i kart/ekkolodd/downvü. Du finner oppdateringene her:
http://www8.garmin.com/support/software/marine.html


Quickdraw gjøres tilgjengelig for både GPSMAP og EchoMAP, de fleste kombimodeller (kartplotter og ekkolodd) av nogenlunde nyere dato er inkludert.


Du kan lese mer om Quickdraw på Garmins egen blogg (engelsk):
http://garmin.blogs.com/my_weblog/2016/02/garmin-adds-quickdraw-contours-more-in-latest-update.html#.Vs7Ei032bAV


Garmin Quickdraw (foto lånt fra adressen over)



Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
2/25/2016

Høringsuttalelse ny Fiskeforskrift for Tyrifjorden

Fristen for svar på Fylkesmannens forslag til ny Fiskeforskrift i Tyrifjorden er 1. mars 2016. Her ser du mitt svar.

Jeg har skrevet en sak om dette før, i DETTE INNLEGGET kan du se Fylkesmannens forslag i sin helhet. Dette er en åpen høring, så hvem som helst kan sende svar på høringen. Det er altså ikke bare de som nevnes som mottager av forslaget som kan svare. Hvis DU vil bli hørt kan DU svare Fylkesmannen. Du kan svare per brev (anbefales) eller elektronisk per e-post. Under ser du mitt private svar på forslaget. Dette kan ikke tas til inntekt eller kostnad for noen foreningers syn, dette er min personlige oppfatning. Dersom DU vil sende DITT svar, så kan du gjerne kopiere mitt herfra, eller sende en mail til teamcolibrino@gmail.com så sender jeg deg teksten i et word-dokument så du kan redigere/ endre selv.

Enhver sportsfisker bør her være sitt ansvar bevisst, og sørge for at Fylkesmannen virkelig forstår at Tyrifjorden skal være en attraktiv arena for sportsfiske også i fremtiden. Det er ikke hva slags (sports)fiske man driver med som betyr noe for ørreten, det er antall døde villfisk som betyr noe.

Det er nå vi kan gjøre noe. Etter 1. mars er det for sent!



 

 

 
 
 
}
Fylkesmannen i Buskerud
Pb 1604, 3007 Drammen
 


Erik Grimsøen

Fjordveien 83c, 1363 Høvik
Telefon: 95150438

 

Vedr. Høring av forslag til forskrift for fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden i Hole,

Lier, Modum og Ringerike

Viser til forslag av 17.11.15, Fylkesmannens referanse 2015/7040, arkivnr. 443.0

Det er svært positivt å se at Fylkesmannen i Buskerud er sitt ansvar bevisst og har utarbeidet et restriktivt forslag til forskrift for fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden. Ønsket om bevaring av de unike storørretstammene i vassdraget, samt øvrige fiskearter deles av undertegnede. Jeg tillater meg å komme med følgende innspill til ny forskrift:

Side 2, «§1. Redskap».

Fylkesmannen foreslår forbud mot bruk av planerboard (utriggere er noe helt annet og benyttes ikke ved sportsfiske i Norge) og dyprigger. Begrunnelsen er at redskapen er spesielt myntet på fangst av storørret og gjedde.
Undertegnede mener at et forbud mot planerboard vil fungere mot sin hensikt. Der det fiskes med planerboard kan det like gjerne fiskes med stangparavener, en redskap som i mange tilfeller er MER effektivt enn planerboards siden disse gir redskapen en mer uregelmessig gange i vannet. Derimot er stangparavaner mye vanskeligere å se for øvrige som benytter Tyrifjorden siden de er mindre og ikke har flagg. Konsekvensen av et forbud mot planerboards er med andre ord uten betydning for storørret og gjedde, men vil gi økt konfliktnivå mellom sportsfiskere og øvrig båttrafikk.

Forbudet mot dyprigger vil også virke mot sin hensikt. Hoveddelen av ørreten som tas ved trolling/ dorging i Tyrifjorden tas på dybder som gjør at man like gjerne kan benytte blyparavaner eller Dipsy Diver som dyprigg. Dyprigg er derimot den eneste praktisk gjennomførbare måten å dorge etter røye, et fiske som i mange år har vært populært på Randsfjorden og som de senere år også har blitt populært på Tyrifjorden. Ved å forby muligheten for å dorge etter røye, vil sportsfiskere benytte den samme tiden til å dorge etter ørret. Man bør heller benytte anledningen til å oppfordre til mer fiske etter røye, enn å ødelegge dette fisket.

 

Undertegnede mener videre at et forbud mot planerboard og dyprigg vil føre til at trollingfiskere ikke lenger vil fiske på Tyrifjorden og hele engasjementet i trollinmiljøet vil falle bort. Uten engasjement vil lite bli gjort for å bevare den sårbare stammen. Trollingfiskere har vært viktige bidragsytere både økonomisk og gjennom dugnadsarbeid for å bevare og styrke storørret stammen i Tyrifjorden. Samtidig er det et faktum at det per i dag kun er via trollingmiljøet man har "øyne på fjorden", så lenge oppsyn kun kjøres i krepsesesongen og svært sjelden kontrollerer garn- eller sportsfiske. 

 

 

Side 3, «§2. Dorging».

Fylkesmannen foreslår å redusere maksimalt antall tillate stenger per båt fra fem til fire. Begrunnelsen er harmonisering av regelverket med Randsfjorden og Mjøsa.
Undertegnede har svært vondt for å forstå hvorfor man ønsker å «harmonisere regelverket» på dette punktet, samtidig som man ikke vil gjøre det med hensyn til planerboard og dyprigger. Det er også vanskelig å se at utfordringene for storørreten i Tyrifjorden er identisk med Randsfjorden og Mjøsa så det synes underlig å sammenlikne Tyrifjorden med disse. Dog antar undertegnede at Fylkesmannen har dokumentasjon på dette, og ikke minst kan dokumentere en sammenheng mellom antall stenger i bruk og antall død ørret, selv om dette ikke fremgår i Fylkesmannens forslag. Med den antagelsen støttes forslaget om reduksjon av antall stenger fra fem til fire.

Fylkesmannen foreslår forbud mot storruse i Tyrifjorden, men ikke i Steinsfjorden. Begrunnelsen er at storrusen fanger ørret og at ledegarnet hindrer ørretens vandring, samt at ledegarnet er til hinder for båttrafikk.

Undertegnede støtter forslaget om forbud mot storruse med ledegarn i Tyrifjorden. Samtidig er det et behov for desimering/ uttak av mort og sik, så kombinert med et fornuftig oppsyn av en slik ruse bør det være mulighet for å gi dispensasjon fra forbudet. Undertegnede ser ikke på dagens storruse som et problem, problemet er mangelen på oppsyn ved bruk av rusen. Problemene og uenigheten rundt dagens ruse hadde vært løst dersom oppsyn jevnlig hadde dokumentert at eventuell ørret i rusen ble sluppet ut. Et slikt oppsyn må nødvendigvis være uanmeldt og foregå fra en båt som ikke tilhører personen/ selskapet som drifter storrusen.

 

Side 3 «§3. Garn»

Fylkesmannen foreslår flere innskrenkninger i garnfiske. Begrunnelsen er hensynet til storørreten.
Undertegnede støtter alle innskrenkningene. Samtidig er det grunn til undring over at fredningstiden ved garnfiske er kortere enn fredningstiden for sportsfiske i elvene. Anser Fylkesmannen sportsfiske, som dessuten bedriver betydelig fang & slipp, som mer ødeleggende enn garnfiske? Undertegnede har ikke klart å finne noen form for dokumentasjon på dette, snarere tvert i mot.

Det er særdeles positivt at Fylkesmannen sikter på maksimal maskevidde på 39 mm, og at dette også skal gjelde Steinsfjorden hvor storgjeddebestanden er en skygge av seg selv. Forslag om maksimal høyde på bunn- og flytegarn støttes også, samt 50 meters avstand mellom garnlenkene. Men det mangler en bestemmelse om maksimal total garnlengde. Det virker underlig at en sportsfisker skal begrenses til fire stenger, mens en garnfisker kan benytte så mange garn han/ hun ønsker. Hva med en begrensing tilsvarende antall stenger, dvs fire garn per båt/ person?

Side 4, «Fisketid/ §4. Fredningssoner».

Undertegnede har ikke kompetanse til å vurdere forslaget om fisketid i Storelva/ Randselva / Sokna og Drammenselva. Derimot støttes uttalelsene til foreningene som styrer sportsfisket her fult ut. Som tidligere nevnt er det underlig at foreslått fisketid for sportsfiske er kortere enn for garnfiske.

Side 4, «§5. Minstemål».

Fylkesmannen foreslår at minstemål for ørret heves til 50 cm. Begrunnelsen er å spare ørret i en tidlig vekstfase og harmonisering med regelverket i Mjøsa.
Det virker underlig å ønske å harmonisere med et regelverk som skal under revisjon i nær fremtid, og som høyst sannsynlig vil bli endret nettopp fordi det ikke hensyntar storørretstammen i Hunderfossen i tilstrekkelig grad. Årsaken til minstemålet i Mjøsa henger sammen med sammensetningen av mange ulike ørretstammer, og dagens regelverk har et svært uheldig innslag på den kanskje mest bevaringsverdige av disse; hunderørreten. Undertegnede støtter Fylkesmannens ønske om å heve minstemålet, forutsatt at det også settes et maksmål (se under) bør minstemålet heves til 55 cm, ikke 50. Dersom det ikke innføres maksmål bør minstemålet settes så høyt at hoveddelen av ørret blir sluppet ut igjen, for eksempel 70 cm.

  

Øvrige betraktninger/ innspill.

-Maksmål
Undertegnede har svært vondt for å forstå mangelen på maksmål i Fylkesmannens forslag. Med maksmål menes en øvre grense for fisk som kan beholdes, et slags omvendt minstemål. Fisk over maksgrensen skal settes ut igjen død eller levende, i likhet med fisk under minstemål. All forskning undertegnede har lest på området viser at maksmål fungerer langt bedre enn øvrige innskrenkninger, og at det spesielt øker rekrutteringen i gytegropene. Yngelen til stor fisk har bedre overlevelse enn yngelen av mindre fisk, samtidig som maksmål «belønner» individer som vokser fort. Minstemål «belønner» individer som vokser sakte, med andre ord fører mangelen på maksmål til utvanning av begrepet «storørret» og vil på sikt gi mindre gjennomsnittsstørrelse på fisken. Et maksmål for ørret på 60 cm kombinert med et minstemål på 55 cm vil med andre ord være ideelt både for storørreten og utøvelsen av sportsfiske.

Samtidig vil det være naturlig å innføre maksmål på gjedde og abbor samt vurdere det for røye.

-Baglimit
Baglimit eller fangstmål sier noe om hvor mange fisk både sportsfiskere og andre kan ta opp innen en gitt tidsperiode. Med tanke på at målet med forskriften er å redusere uttaket av storørret, bør baglimit inn i forskriften. En naturlig baglimit er en (død) ørret per person per dag, uansett fjord eller elv. Dette er lett å kontrollere, og enkelt å forholde seg til.

-Merking av settefisk
Dette hører ikke inn under en Fiskeforskrift, men utsatt fisk må påbys merket på adekvat måte. Merkingen må gjøres på en måte som gjør at lekfolk kan skille settefisk og villfisk. Dette må gjøres både med tanke på fremtidig dokumentasjon av forholdet settefisk-villfisk i vassdraget, og på grunn av forslaget under:

-Fang og slipp av villfisk.
Et påbud om gjenutsetting av villfisk, uansett størrelse eller tid på året, er i undertegnedes øyne den beste måten å bevare viktig genmateriale i vassdraget.

Undertegnede står til Fylkesmannens disposisjon dersom det skulle være uklarheter eller punkter som må avklares i dette høringsinnspillet.

Med vennlig hilsen



Erik Grimsøen

Sportsfisker i Tyrifjorden

13.01.2015
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
2/22/2016
Lowrance+Mercury = VesselView

Lowrance+Mercury = VesselView

Det er ingen hemmelighet at Navico (eier av Lowrance) lager de digitale motorinstrumentene til blant andre Mercury. Derfor har mange undret seg over at det ikke er bedre kompabilitet mellom Mercury og Lowrance. Det endres på nå.


VesselView Link lanseres i løpet av sommeren 2016, og er kort oppsummert en mulighet til å sette Lowrance HDS Gen 3 og Lowrance HDS Gen 2 Touch i nettverk med en Mercury uten at man har selve Mercury VesselView displayet.
VesselView Link






Med dette kan du se/ styre følgende på din HDS:
  • Turtall
  • Fart
  • Gjenværende drivstoff
  • Batterispenning (V)
  • Posisjon på trim
  • Cruisecontrol
  • Trollingmode (turtallsmoderering)
  • Diverse feilmeldinger og advarsler
Noen av punktene på listen over forutsetter at din Mercury er ny nok til å gi fra seg slike data. Men kan du se dataene via dagens VesselView kan du også se de på HDS. Dagens VesselView-displayer ser slik ut:

Mercury VesselView


VesselView Link er en modul, dvs en liten boks, med en kabel fra motoren og en kabel inn på NMEA2000-nettverket. Årsaken til at man ikke har kunnet få opp alle disse dataene direkte, er at Mercury i sin visdom har endret litt på NMEA-protokollene fra sine motorer, for å sikre seg at deres kunder MÅ kjøpe VesselView-displayet fra dem. Slikt kan man fort bli litt irritert av, jeg irriterer meg i hvertfall når noen bevisst endrer litt på en eksisterende bransjestandard bare for å øke sin inntjening, uten at det tilfører kunden noe om helst. (Gjerne kalt "Apple-effekten".) Det er positivt at Mercury nå beveger seg i en retning hvor kunden selv kan velge display, selv om vi har en bit igjen før jeg er helt fornøyd. Helt fornøyd blir jeg den dagen jeg kan ta en NMEA-droppkabel rett fra motoren og til NMEA2000-nettverket. En slik kabel koster ca 400,- Dessverre er det ingen motorprodusenter som har kommet dit, alle krever en eller annen interface som koster vesentlig mer enn en enkelt NMEA-kabel.


Her ser du en film av hvordan dette fungerer på Simrad:




Les mer om VesselView Link på Mercurys sider:
https://www.mercurymarine.com/en/us/news/mercury-introduces-vesselview-link-digital-interface-at-the-2016-miami-international-boat-show/




Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
2/19/2016
Reefmaster - farger på Lowrance Elite HDI

Reefmaster - farger på Lowrance Elite HDI

Elite HDI kom som en oppdatering av tidligere Elite og Elite DSI. Den hadde det samme innebygde ekkoloddet som den langt dyrere HDS-serien og ble derfor en hit salgsmessig. Dog har den ikke den samme kartplotterdelen som HDS, og det byr på noen utfordringer når man skal lage kart til den.

Når jeg har jobbet med å lage en palett med farger til både dybdekart.no og meg selv, har jeg primært tatt utgangspunkt i HDS Gen 2, noe om dessverre har gått litt utover de med Elite HDI. Blant de som logger til dybdekart.no er det en viss overvekt av brukere med nettopp Elite HDI, og de har ikke sett kartene på sine modeller med de samme fargene som de med HDS. HDS Gen 1 "lider" av noe av det samme, men viser flere farger enn Elite HDI.

Sånn vil vi at det skal se ut på Elite 4 HDI
Sånn vil vi at det skal se ut på Mark 4 HDI
Men med "feil" farger kan det bli slik:
Ved feil fargevalg vises de som lilla på Elite HDI


Derfor måtte jeg gå i gang med en mer grunnleggende testing av farger mot Elite HDI. Tanken var å lage en liste over alle farger i at5-paletten som faktisk fungerer på Elite HDI, en slags komplett liste over "Elite-vennlige" farger. Med en slik liste ville neste steg være å bruke disse fargene til å sette sammen en palett for å lage kart med.

Testboksen med Elite 4 og 5.

Litt enkelt er det to typer "hovedpaletter" i Reefmaster (RM), men bare en av disse kan brukes mot Lowrance, nemlig AT5. RGB-paletten har langt flere farger, men mange av de fungerer ikke. Når man bruker RM for å lage kart til Lowrance/ Simrad/ B&G er det derfor viktig at man stiller inn RM så man kun jobber med AT5-farger.

Før vi går videre bør du ha litt basiskunnskap om hvordan du endrer og setter opp din egen palett i RM. Den kunnskapen får du ved å lese her:
http://teamcolibri.blogspot.no/2015/11/reefmaster-hvordan-lage-sin-egen-palett.html

Før jeg satte i gang å teste kjørte jeg en oppdatering på min Elite 4 HDI så jeg skulle være sikker på at den var helt up to date:
Kjøre oppdatering
De første variantene av software var enda mer begrenset på kartplottersiden enn de som kom etterpå, så sørg for å ha oppdatert software. Du finner oppdatert software her:
http://www.lowrance.com/en-US/Software-Updates/Elite-40/

Så var det å lage en palett som inneholdt alle farger fra AT5-paletten som i det hele tatt liknet på blått. Jeg fant totalt 60 farger som på PC-skjermen så nogen lunde blå ut. Disse fargene var nummer 1/ 3/ 9/ 11/ 16/17/ 25/ 40/ 41/ 42/ 43/ 44/ 50/ 56/ 62/ 68/ 74/ 134/ 176/ 46/ 47/ 48/ 49/ 53/ 54/ 55/ 59/ 60/ 61/ 66/ 67/ 73/ 79/ 80/ 83/ 84/ 85/ 86/ 90/ 91/ 92/ 96/ 97/ 98/ 102/ 103/ 104/ 109/ 110/ 133/ 138/ 139/ 140/ 144/ 145/ 146/ 175/ 181/ 182/ 211/ 212.

Med en palett med disse kjørte jeg ut Tyrifjorden-kartet og puttet i Eliten. Første runde med alle 60 varianter av blått:

Mye lilla

De aller fleste av fargene vistes som lille på Eliten, men noen virket:
16 fungerte

Totalt 17 blåfarger fungerte. Men flere av disse ble helt like på Eliten, selv om de er litt forskjellige i RM. Jeg endte derfor opp med 13 blåfarger som både fungerer og ser forskjellige ut på Elite. 1, 9, 11, 16, 40, 41, 42, 43, 44, 56, 68 og 134. 40 er den mørkeste av disse, og er i praksis ikke egnet på skjermer som utsettes for sollys, derfor droppet jeg den også. På bildet under ser du hva disse tallene betyr som farger, og rekkefølgen lys til mørk.
Blåfarger som fungerer bra
For å bygge opp en mulig ny palett til Dybdekart.no fortsatte jeg med samme type testing på alle grønne, brune og gule farger. Brunt fungerer dårlig på Elite, det blir for likt landfargen. Men grønnfarger som fungerer er 29, 27, 2, 64, 10, 143, 25, 174 og 17. Gulfarger er 14, 23 og 24.

Det tok meg ganske mange timer å teste igjennom alle disse fargene, og så sette de i rekkefølge etter hvor lyse/ mørke de er. Jeg brukte Excel for å holde orden på hvilke farger jeg hadde testet, hvordan de fungerte etc.
Resten av paletten
Da skulle du ha den informasjonen du trenger for å lage kart med strålende farger til Elite HDI. Hvis du lurer på hvordan jeg får inn flere farger enn 12 i paletten, så kommer det en artikkel om det etterhvert.

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
2/11/2016
POI og dybdekart.no

POI og dybdekart.no

En ting vi har sett litt på i løpet av vinteren, er muligheten for å legge til informasjon i kartene utover farger og dybder, såkalte POI - Point Of Interest. Vi kan nå lage slike i kartene for Lowrance og Simrad.


Hva er et POI hos dybdekart.no?

Forskjellen på det vi kaller et POI og et waypoint er at et POI er en del av selve kartet, mens et waypoint er noe som ligger i minnet til den enkelte kartplotteren. Eksempler på slike POI er:
  • Båtramper
  • Bensinstasjoner
  • Staker
  • Lave broer
  • Fredningssoner
  • Spisesteder
  • Marinaer


Skjermbildet under er et eksempel, det viser et utsnittet av kartet for Steinsfjorden slik det ser ut på en kartplotter fra Lowrance/ Simrad.


Her har vi lagt inn POI for bensinstasjonen, bryggene nedenfor bensinstasjonen og burgersjappa. Alle tingene kan være kjekt å vite for en som ikke har vært i Steinsfjorden før.
POI fra dybdekart.no

Oppsummert: POI gir deg posisjonen på ting som kan være kjekt å vite om.


Hvordan bruke POI fra dybdekart.no?

Selve kartfilen med POI er uavhengig av resten av kartet. Du kan med andre ord velge om du vil ha med POI eller ikke. Hvis du vil ha med POI laster du ned POI-filen, unzipper og legger på minnekortet ditt sammen med de vanlige kartfilene. Hvis du ikke vil ha den med, laster du bare ned (og unzipper) de vanlige kartfilene. POI-filen er navngitt slik at du skjønner hva som er kartfiler, og hva som er POI-filen på minnekortet ditt, så ved neste oppdatering kan du laste ned det som er nytt, og la resten være. Du kan ha så mange POI-kartfiler på minnekortet du måtte ønske, hvis du skal fiske i flere vann i løpet av kort tid. POI-filen er liten lagringsmessig. Du trenger ikke noe spesielt fancy utstyr i båten for å bruke dette, men det må være en kartplotter fra Lowrance eller Simrad.
Trykk på symbolet i den røde ringen for å laste ned.

Oppsummert: Last ned, unzipp, lagre på minnekort, minnekort i plotteren og du er klar.


Hvordan sende inn POI til dybdekart.no?

Som vanlig er innfallsporten til dybdekart.no teamcolibrino@gmail.com. Hvis du av en eller annen grunn ikke kan sende mail, så ta kontakt via Facebook så finner vi en løsning.

Du kan sette et waypoint på din egen kartplotter, lagre til minnekortet og sende inn til oss. Husk å navngi waypointet slik at vi kan forstå hva slags POI det er. Det spiller ingen rolle hvilket symbol du velger på ditt waypoint.

Du kan bruke kartet på Gule Sider og markere punktet du vil ha med i POI-filen vår.
Begynn med rød pil - så rød firkant
Zoom inn der du vil sette et punkt, og trykk på "Tegn og mål" (rød pil på bildet over). Trykk så på "Punkt" (rød firkant på bildet over). Du kan nå sette et punkt der du ønsker i kartbildet:
Klikk i kartet for å sette punktet - klikk på punktet for å legge til beskrivelse
Med punktet på plass, kan du klikke på punktet for å legge til en beskrivelse. Denne bør være kortest mulig. Du kan legge til så mange punkter du vil, men husk at de skal være nyttige for sportsfiskere og andre båtfolk. Når du er ferdig kan du dele kartet med oss:
Trykk i rød firkant - så kopier linken i rød sirkel
Trykk på "Del" øverst i høyre hjørne (rød firkant på bildet over). Da får du opp en boks midt i kartbildet med en link (rød sirkel på bildet over). Kopier den linken og send til oss. Da får vi det du har gjort, og kan legge det inn i våre systemer.

Det finnes også muligheter for å gjøre dette i Google Earth og diverse andre programmer. Men er du avansert nok til å bruke de programmene, vet du nok også hvordan du kan markere og eksportere et punkt. ;)

Vær obs på at vi forbeholder oss retten til å endre punktene og beskrivelsen av punktene. Vi kan også ekskludere punkter helt, dersom vi anser det som formålstjenlig.

Oppsummert: Gjør det som er enklest for deg.


En liten presisering helt til slutt; vi er IKKE ute etter folks fiskeplasser her. Punkter sendt til oss som inneholder fiskeplasser vil IKKE bli brukt.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
2/11/2016