Båtmessan 2015 i Gøteborg

Båtmessan 2015 i Gøteborg

Denne artikkelen er tidligere publisert på HOOKED.no.

Undertegnede har etterhvert fått en tradisjon for å innlede båtsesongen med et besøk på Båtmessan i Gøteborg. At det var nesten -5 grader i Oslo og +5 grader i Gøteborg hjelper i seg selv på vårfølelsen, og det å vandre rundt å se på båter kan gjøre en stakkar helt våryr. Messen har tradisjonelt et tilsnitt som passer en sportsfisker som meg bedre enn de norske båtmessene. Årsaken er at en betydelig andel av utstilte båter er godt under 6 meter, og derfor passer både lommebok og fritidsinteressen bedre enn 40-foterne som gjerne dominerer i Norge. Det er ikke bare hardbarkede sportsfiskere på messen, du finner masse "sol og bad" -båter og utstyr i Gøteborg også, så hvis du heller i den retningen er det fortsatt mye å hente hos Söta Bror.

Bussturen fra Oslo til Gøteborg tar ca 4 timer hver vei, noe en lett overarbeidede småbarnsfar trives godt med. Her er det bare å bunkre opp med passelig lesestoff, og kanskje en nedlastet film eller fire på nettbrettet, og vips så er transporten unnagjort. Med WIFI og lademuligheter på bussen, går tiden fort. I år kom tur-retur bussbiletter på 338,- og det er vesentlig billigere enn å kjøre egen bil, samt at man nettopp kan bruke transporttiden på noe annet enn å se på vei og medtrafikkanter. 

Allerede ved inngangspartiet møtte Karl-Johan og jeg den første sportsfiskebåten, i form av en Tracker 16 Pro Guide, som selvfølgelig er fult utstyrt med frontmontert elmotor med GPS-styring, og skikkelige ekkolodd. Disse båtene er etterhvert blitt ganske kjent også i Norge, ikke minst gjennom utallige bilder av Erik Wallmans Tracker på Pikewallis.

Tracker ønsker velkommen


Vi ville vente med båtene på grunnplanet og tok turen rett i opp i 2. etasje, hvor det meste av tilbehørsleverandørene og -detaljistene holder til. Som vanlig for min del, var det noen elektronikknyheter som jeg bare "måtte" se, og denne messen er en av de som pleier å være godt dekket på elektronikkfronten. Vi begynte med en kikk hos Navico, som har merkene Lowrance og Simrad, i tillegg til B&G som er mer rettet inn mot seilbåter.

Navico



En ting jeg ville se nærmere på var Simrad sin ForwardScan, et høyfrekvent ekkolodd som ser foran båten, for å på den måten kunne si noe om dybder i den retningen. Teknologien er forsåvidt ikke ny, EchoPilot er et annet merke som har holdt på med dette lenge, men å få dette inn på en Simrad er nytt. Jeg forventer at denne teknologien først og fremst blir aktuell for større båter, og særlig for de som kombinerer stor båt med farvann som er dårlig kartlagt.

Kanskje hakket mer spennende for sportsfiskeren er årets store nyhet fra Lowrance, nemlig 3. generasjon av deres HDS-serie. Alle tre størrelser var utstilt, så her var det bare å trykke i vei.


Lowrance HDS Gen 3

Brukergrensesnittet og funksjonene er det samme på alle tre, selv om de største har en videomulighet som lillebroren ikke har. HDS Gen 3 er merkbart raskere enn Gen 2, og får min egen HDS 8 Gen 1 til å fremstå som en sinke. Med innebygget StructureScan, CHIRP-ekkolodd og mange alternativer for kart, kommer nok Lowrance til å holde godt på markedsandelene sine også med Gen 3. Om det er nok forbedringer til å få folk til å bytte ut sine eksisterende HDS Gen 2 er jeg nok litt mer i tvil om, men særlig for sportsfiskere som vil se fisk på større dybder bør innebygget enkeltbånds-CHIRP som er direkte kompatibel med Airmar sine ekkoloddgivere friste. En 7" HDS Gen 3 har veiledende pris fra 13.725,- i følge prislistene til importøren ProNav, og det er ikke værst med tanke på hva som befinner seg av funksjoner og muligheter i enheten. Et lite sidespark til Navico; utstillingsmodellen av HDS 7 Gen 3 hadde feilkalibrert berøringsskjerm, som gjorde den bortimot umulig å bruke. Lett å fikse ved å kalibrerer skjermen, men kanskje litt flaut å vise frem?

HDS gen 3 har innebygget WIFI. I kombinasjon med Navicos GoFree nettbutikk, betyr dette at man skal kunne laste ned softwareoppdateringer i båten, kjøpe og laste ned nye kart, eller laste opp sine sonarlogger til karttjenesten Insight Genesis for å forbedre kartene der. Jeg har kjørt med en beta-variant av denne softwaren en stund, og den fungerer. Utfordringen ligger mest på båndbredden som er tilgjengelig over mobilnettet i det ganske land, men med stadig bedre dekning på 4G-nettet kommer denne typen teknologi til å bli stadig mer dominerende. I all ærlighets navn er ikke det å sette en nettleser i ett multifunksjonsdispaly som HDS helt nytt, Humminbird har dette i sin ION-serie og Furuno har det i sin TZT, men akkurat denne måten å gjøre det på er ny.

Reklamefilmen for den kommende funksjonaliteten er i hvertfall fin, i kjent amerikansk stil:

(Ser du ikke filmen? Prøv denne LINKEN.)

Neste stopp var Raymarine, for å kjenne litt på de nye Dragonfly-modellene som du har lest om her tidligere.

Raymarine


Jeg var spesielt interessert i å se hvor liten Dragonfly 4 egentlig er. En ting er å lese spesifikasjoner men det er noe annet å se den i virkeligheten med større skjermer rundt seg. Raymarine har valgt å bruke et widescreenliknende format også på minstemann i serien, og det gjør at skjermens høyde blir svært lav.

Feil format?
Når du bruker det tradisjonelle ekkoloddet eller downscan (som Raymarine kaller DownVision). er det nettopp skjermens høyde som er viktig, alt i bredden er bare historikk. Det samme gjelder når man bruker kartplotterfunksjonen, spesielt ved kjøring i plan. Hva som er 100 meter til siden for deg er langt mindre interessant enn det som er 100 meter foran deg. På større skjermer hvor man kommer til å kjøre mye med delt skjerm mellom for eksempel kart og ekolodd kan jeg se fordelen med den brede skjermen, men skjermdeling på disse små widescreenskjermene krever i hvertfall bedre syn enn det jeg har. Jeg hadde med andre ord gjerne sett at Dragonfly 4 hadde hatt smalere og høyere skjerm, for prislappen på 2.490,- til 3.490,- er ellers helt "riktig". Se ellers Raymarines norske prisliste for mer prisinformasjon.

Neste stopp var Garmin sin stand, for å se på deres nye modeller i prisklasser som legger opp til konkurranse med Lowrance HDS Gen 3, som du leste om litt lengre opp.

Garmin
Med Garmins GPSMAPxs-modeller meldte Garmin seg inn igjen i det gode selskap når det kommer til markedets bedre ekkolodd. Dette var mye takket et sammarbeid med Airmar som produserer høykvalitets-ekkoloddgivere, et sammarbeid som resulterte i ekkoloddgiverene B150M (for gjennomgående montering) og TM150M (for aktermontering). Med disse giverne og CHIRP-teknologien kunne Garmins ekkolodd konkurrere med følsomheten til Lowrance/ Simrad på et nivå som gjorde at man måtte være spesielt interessert for å se forskjell. For 2015 har Garmin hevet standarden enda ett hakk med GPSMAPxsv, som er markedets første enheter med innebygget ekkolodd som takler to CHIRP-frekvensbånd samtidig.

GPSMAPxsv
Minstemann i serien er 7407xsv, med en prislapp på 15.999,- uten giver i Norge. Dette legger den hårfint over HDS Gen 3 i samme størrelse, men hvis Garmins nye ekkoloddgivere er i stand til å konkurrere med Airmar, kan totalen med giver fort bli veldig nær nettopp HDS Gen 3, og absolutt i direkte konkurranse med Simrads NSS Evo2 som kom i fjor. Se ellers Garmins norske priser på denne serien HER. GPSMAPxsv er også kompatibel med Airmar sine CHIRP-givere, i likhet med Lowrance og Simrad, så her blir konkurransen skarp. Utvilsomt til glede for oss forbrukere. Skal vi komme med et lite sidespark også til Garmin, så er det at skjermene virket forbausende varme. Så lenge kjølerillene i bakkant håndterer dette, er ikke det noe stort problem i seg selv, men det kunne vært morsomt å målt faktisk strømforbruk på disse, målt opp i mot konkurrentene. Samtidig er Garmins mangel på kart som fungerer i norsk ferskvann markant, særlig med tanke på at de i praksis har fjernet muligheten for å lage sine egne kart til nye modeller.

Også Humminbird og Minn Kota sin stand måtte besøkes, delvis for å se om oppdateringene til Humminbird ONIX var like bra som Humminbird sier, og selvfølgelig for å se på nyheten Humminbird Helix og Minn Kota Ulterra. Nyheten Ulterra har du sett på Hooked allerede, nemlig HER.

Ulterra



Ulterra up close and personal
Funksjonen med automatisk opp- og nedfelling av frontmontert elmotor er Minn Kota Ulterra foreløpig alene om, så får vi se hvor lang tid det tar før erkerivalen Motorguide kommer med sitt svar. Foreløpig har den norske importøren Flak bare priser på de rimeligere Minn Kota modellene på sin oversikt. Men skal vi dømme etter amerikanske og svenske priser, vil Ulterra med fult sett funksjoner ligge fra rundt 30-35.000 her i Norge.

ONIX-serien har fått et par år på nakken, og etter en stor softwareoppdatering tidligere i vinter skal nå det meste av softwarefeil være ryddet av veien. Det lille jeg fikk klådd på ONIX, tyder i hvertfall på at enhetene har blitt VESENTLIG raskere etter oppdateringen, og at touchfunksjonene nå fungerer som de skal.

Humminbird
Men Humminbird har ikke bare brukt tiden på å rette feil, de har også kommet med en nykommer, Humminbird Helix:

Humminbird Helix


Helix er opplagt en direkte konkurrent til Lowrance Elite, Raymarine Dragonfly og Garmin Echomap, og er i de fleste land priset deretter. Om det er kronekursen som har gjort at den norske importøren Flak har lagt seg merkbart over svenske priser på Helix er ukjent for meg, men sammenliknet med de svenske prisene på tvers av merkene er kanskje 6.199,- litt i overkant friskt for varianten av Helix som har GPS, ekkolodd og DownImaging. I Sverige får du den samme modellen for 4.800 SEK, noe som er litt rart når norske og svenske priser på elektronikk vanligvis ikke er sååå lang i fra hverandre? Her må nok de norske prisene ned, dersom denne skal slå an i i steinrøysa vår.

Vi ruslet ned i første etasje igjen. En ting som var godt synlig nær sagt over alt på messen var Evinrudes nye generasjon av sine 2-taktere. Du får nesten bedømme det designmessige selv, for her er det liten tvil om at Evinrude har lagt seg i selen for å skille seg ut fra mengden. Jeg tror vi kan være enige om at de har klart akkurat det....

Amerikansk fargeklatt

Foreløpig finnes Evinrude G2 i størrelser fra 200 hester til 300 hester, Skulle ikke akkurat disse fargene matche din båt, eller din dagsform, så finnes det intet mindre enn 13 andre farger å velge i mellom, take your pick:

Fargepalett
Men det er ikke bare det yttre designet Evinrude har gjort noe med. Det er i det hele tatt mange positive sider ved Evinrudes moderne 2-taktere kontra tilsvarende 4-taktere vi sportsfiskere ellers har en tendens til å henge på båtene våre. For noen år tilbake sa stygge tunger at amerikanerne fortsatte med 2-takt fordi 4-takt var for avansert for de, men Evinrude har vist at den som ler sist ler best. Kanskje noe å tenke på før neste motorbytte? Du kan tenke videre med informasjonen på den norske importørens hjemmesider; Frydenbø.


En båt jeg spesielt var ute etter å se på, var Busters nykommer Buster S Fish. Den er bygget på den vanlige Buster S, noe som betyr en ganske liten og letthåndterlig aluminiumsbåt for innsjøer og vassdrag. Men her forsøker Buster å gå amerikanske sportsfiskebåter i næringen, med kastedekk og skikkelige stoler på pidestall. Dessverre hadde den svenske importøren bestemt seg for at S Fish ikke var så spennende, og latt den ligge igjen hjemme. Jeg tok derfor en nærmere kikk på en annen modell jeg har sansen for, nemlig Buster M.

Buster M anno 2015
Buster M har også fått seg en skikkelig facelift for 2015. Den skranglete benken på siden er borte, og M kan nå "bygges" litt slik du vil. Personlig er jeg litt svak for DC (to konsoller) slik som på bildet, men den finnes også med en midtmontert enkeltkonsoll. Foran konsollen er det plastkasser, som enkelt kan tas ut.

Skikkelig motorbrønn
Buster har en skikkelig motorbrønn selv på denne båten på bare 4,75 meter, og med en høy kant derfra og inn i båten. Liten mulighet for at bølger kan slå inn i båten her, noe som er lurt hvis man for eksempel skal dorge i medsjø eller bruker en frontmontert elmotor som ankring. (Da kan båten tidvis svinge rundt med rompa mot sjøen.) Badestigen ligner til forveksling på den jeg har på min egen båt, og kan lett felles ned fra sjøen hvis man er uheldig og får et ufrivillig bad.

En ting Buster ikke er alene om, men som uansett er lurt på mindre båter som får mye juling og kanskje sjøsettes på ramper med litt ymse hellning, er et justerbart feste for ekkoloddgiveren:

Smart løsning
Neste stopp var Alumacraft, som så vidt jeg vet ikke har en norsk importør. Den svenske importøren Westgear leverer dog også til Norge. Dette er båter laget spesifikt for sportsfiske, med et tydelig amerikansk tilsnitt. Selv om modellene på bildet under er fra serien med V-bunn, er de likevel ganske flatbunnet sammenliknet med for eksempel finner som Buster og Silver. Dette er med andre ord båter som trives best med ganske begrenset bølgehøyde.

Alumacraft 145
Bildet over og under viser minstemann i serien, Escape 145, i såkalt tiller-utgave. Tiller innebærer at den er beregnet på motor med rorkult (en Honda BF40 i dette tilfellet), en løsning som gir mye innvendig plass som ellers hadde vært brukt på en konsoll. For de som heller vil prioritere litt komfort på transportstrekningene, finnes det også en variant med sidemontert konsoll som heter CS. 

Alle Escape-modellene har en liten og grunn motorbrønn, så sjø som skulle slå inn bak vil ihvertfall ikke gå rett inn i båten. Men for litt større innsjøer, eller aktivt vertikalfiske med mye bakking, er nok sprutbeskyttere slik som på bildet under å anbefale. Jeg har egentlig aldri forstått hvor mange amerikanske fiskebåter skal være så åpne bak.

Alumacraft 145 med sprutbeskyttelse
 Hakket større er Escape 165, som var utstilt med sidekonsoll (CS).

Alumacraft 165
 Selv med konsollen, er det masse plass å boltre seg på i 165:

Alumacraft 165 med sidekonsoll
Enda hakket større er Voyager 175, og nå er det dobbel sidekonsoll og skikkelige vindruter som gjelder:

Alumacraft Voyager 175
 På 175 finner vi dessuten en badestige, et viktig sikkerhetsmoment:

Alumacraft 175
Storebror er Alumacraft Tournament Pro 195, som med sine 5,9X2,5 meter og 200 HK skulle by på både plass nok til hele fiskeklubben og fart nok til å legge garnfiskerne på betryggende avstand. Kanskje ikke så dumt at pidestallene til setene har luftfjæring?
Alumacraft 195

Den siste båten jeg vil trekke frem i denne omgangen er Ockelbo. Merkenavnet har lange tradisjoner, men bruk av aluminium er ganske nytt og modellen B18AL er helt ny:

(foto; www.ockelboboats.se)
På messen var den utstilt med sidestilt enkeltkonsoll, men som bildet over viser finnes den også med andre alternativer. Dette er en båt bygget for å vare, med klare trekk av arbeidsbåt. Lillebror B16AL har eksistert en stund, og har fått mye skryt, og med B18AL tror jeg Ockelbo kan appelere også til for eksempel norske sjøfiskere. Jeg er ganske sikker på at du sliter ut deg selv, lenge før du sliter ut denne båten. Skikkelig motorbrønn, høy reling, solid rekke og overdimensjonert på stort sett alle områder.


Danseplass
En ting som Oceklbo gjerne kan lære bort til andre båtprodusenter (ikke minst franske og amerikanske), er utformingen og størrelsen på selvlensen. Her er det store rør som har mer enn bare en teoretisk mulighet for å få unna vannet i skikkelig drittvær. Liten sjangs for at barnåler og annet småtteri skal tette selvlensen her:

Selvlens å lære bort
Mett av inntrykk, og med bagasjen full av favoritt-jigghodene mine for vertikalfiske, var det bare å ta plass på bussen igjen med nok en film på IPaden, og drømme om sommeren.





Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
2/12/2015
Garmin Panoptix

Garmin Panoptix

Jeg har akkurat rukket å få en forståelse for hvordan Simrad ForwardScan fungerer, og så kommer Garmin med noe som ser enda litt kulere ut. :)

Panoptix

Panoptix
Ved hjelp av en innebygget AHRS-sensor i egne ekkoloddgivere som enten kan monteres på frontmotert elemotor eller aktermonteres, hevder Garmin at deres Panoptix skal fungere både når båten er i bevegelse og når den ligger stille. I motsetning til Simrads ForwardScan er Panoptixs også beregnet på å se etter fisk, og hvis praksis er noe som helst i nærheten av markedsføringen er konseptet meget spennende for både trolling-, vertikal- og spinnfiske.

Den aktermonterte giveren ser slik ut og heter PS30.


PS30

Varianten for å montere på elmotor ser slik ut og heter PS31:


PS31


Ekkoloddgiverne som brukes er alt annet enn billige, men det er egentlig ganske forståelig med tanke på at de både må ha tidligere nevnte sensor og at det sannsynligvis ligger en hel del utviklingstimer bak dette. Med en pris i USA på 1.499,- USD kan vi fort forvente oss at de kommer til å koste 15.000,- her på berget. Men det er veldig positivt at systemet visstnok er kompatibelt ikke bare med de nyeste og mest fancy modellene fra Garmin. Listen over kompatible enheter er:
  • EchoMap 70s og 70dv
  • GPSMAP 741 og hele veien opp i modellrekken av xs og xsv.
  • 8000-serien
EchoMap 70s er den billigste av disse og har en veiledende pris i Norge på 9.999,- Ta en kikk på filmen under, den er er rå:


Kan du ikke se filmen? Prøv denne linken: http://youtu.be/e2AtZb9_z_k


Forventet leveringsstart er våren 2015, så her må du smøre deg med litt tålmodighet hvis du kjenner at pengene har lyst til å hoppe ut fra bankkontoen din. Alle bildene er fra Garmins egen info: http://sites.garmin.com/en-US/panoptix/
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
2/11/2015
Oslofjorden 06.02.15 - kaldt vann og litt fisk

Oslofjorden 06.02.15 - kaldt vann og litt fisk

Jeg kom meg utpå etter jobben, med på lasset var Øyvind og hans yngste datter i størrelse mini. :)

Inne ved Killingen så jeg at jolla til Bellona ser ut til å trenge litt ettersyn. Jeg har sendt de en mail med dette bildet, som nok bør være selvforklarende.

Jolle i trøbbel


Vi tøffet ut allerede rundt 14.30, fjorden lå blikk stille og solen skinte. Ikke helt ideelle forhold for sjøørret, men vi ville prøve uansett. Jeg klarte ikke å finne varmt vann i dag, det ble litt kjøring på kryss og tvers av fjorden på leting, men vanntempen lå fra 0,9 til 2,7 grader. Min erfaring fra tidligere er at det gjelder å finne plasser hvor vanntemperaturen er minst 3 grader, gjerne litt mer. Men med isflak og slush på alle kanter skulle det bli vanskelig. Det varmeste vannet på 2,7 grader fant jeg rundt Huk og ved Kavringen/ Ildjernet.

Ved Kavringen dorget vi en runde, og dermed kunne Øyvind dra inn dagens beste fisk:

Lyr = sesongmål

En fin lyr på 1,42 kg og 51 cm er fin matfisk. Den tok nesten helt inntill en fjellrabb ved Kavringen, og gjorde at målet mitt om å få en ok lyr i Oslofjorden er nådd. Nå gjenstår bare å få en som er bedre enn "ok".

På sydspissen av Ildjernet dukket det opp endel byttefisk på ekkoloddet, så vi stoppet opp og la oss til for å kaste og vertikalfiske litt. Det ga oss 3-4 små torsk opp mot kiloen. 

Helt greit med agnfisk her ja


Så måtte Øyvind og jentungen hans i land, mens jeg kjørte ut mot solnedgangen for å utnytte det siste lyset.


Solnedgang over Oslofjorden

Jeg kastet litt før det ble helt mørkt, og jeg la kursen tilbake til Killingen igjen. Rett utenfor Killingen dukket det opp en masse mindre enkeltekko midt i vannsøylen over ca 28 meters dyp. Jeg stoppet opp og slapp ned en jigg med en sabikihelke over for å se hva det var jeg hadde rundt 15 meter under båten. Det nappet nesten umiddelbart da jeg stoppet jiggen. Nå var det blitt stupmørkt, så jeg var litt spent på hva det var jeg sveivet opp.


Hvitting

En helt ok hvitting hadde gått løs på jiggen min. (Forøvrig den samme jiggen som jeg fikk torsken på tidligere på dagen.) Jeg slapp hvittingen ut igjen og kjørte inn til havna. Jeg har to ting liggende som jeg hadde tenkt til å montere, og erfaringsmessig tar slike ting mye lengre tid enn man tror...

Håpet var å få montert både en Lowrance Link-8 VHF inne i kabinen, og en lykt foran på pulpiten. VHFen gikk greit å montere og koble opp med strøm og NMEA2000 så den kan få posisjon fra GPS-antennen min (Point-1) og gi meg AIS opp på HDS-skjermene. Problemet dukket opp da jeg skulle sette sammen delene til antennen, jeg fikk ikke antennen til å passe i braketten jeg skal feste den med. Jeg må sjekke opp den biten litt nærmere, så VHFen er ikke helt operativ enda.


Lowrance Link-8

Neste steg var lykten som skulle monteres. Det gikk heller ikke helt som planlagt, min ide om å trekke kabelen til lykten inne i rørene på pulpiten fikk seg et skudd for baugen på grunn av måten pulpiten er festet til skroget. Jeg har ikke gitt opp ideen, men må i praksis ha med en monteringshjelper så jeg er sikker på at jeg borrer hull på riktig sted. 

Jeg dro fra Killingen rundt klokken 22.45, så det var uansett ikke et tidspunkt egnet for å sette i gang med støyende aktiviteter som drill og fres. 

Nå blir det sannsynligvis en liten stund til neste fisketur for min del. Trøkket på jobben er høyt, og med Båtmessan i Gøteborg i morgen (søndag) og årsmøte i Norges Trollingforbund neste helg, blir det neppe tid til fisking. Samtidig har jeg såpass mye elektronikk liggende som skal testes at det kommer til å ta minst en dag i seg selv, og jeg må få ferdig et nytt foredrag som jeg har fått en "bestilling" på. Alt dette kommer det mer informasjon om senere.



Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
2/07/2015
IMA Komomo II

IMA Komomo II

Her i Norge er det omtrent likhetstegn mellom ordet wobler og merket Rapala. Det er selvfølgelig ikke helt uten grunn, og jeg har plenty med Rapala i boksene mine. Men utenfor steinrøysa vår er det et nær sagt uendelig utvalg woblere, og flere av disse er langt mer kastevennlige enn de fleste modellene til Rapala. 

Carl hadde med noen IMA Komomo på siste fisketur, og jeg ble såpass inspirert at jeg tok kontakt med IMA Fishing Norway AS.

IMA er et japansk merke, og produksjonen ligger i samme land. De benytter kvalitetskroker fra Owner på alle sine woblere, et krokmerke som jeg har øverst på favorittlisten min. For vårens sjøørretsatsing har jeg anskaffet et knippe IMA Komomo II, som nettopp er kastevennlige med sin aerodynamikk og vekt på 15 gram kombinert med en lengde på 11 centimeter.


Farge 18

Hele gjengen samlet til fest

IMA har et enormt utvalg av woblere, slidere, poppere, bokser, klær og alt annet du kan tenkes å relatere til sportsfiske. Noe av dette enorme utvalget kan du beskue på de internasjonale nettsidene som du finner HER. Norsk importør har (fornuftig nok) valgt å starte forsiktig og foreløpig er det nettopp Komomo II i fargene over som blir å finne i norske butikker. Mannen bak IMA her i Norge, Duncan Phillip Jones, er riktignok en ildsjel som brenner for fiske generelt og fiske i Oslofjorden spesielt, men han har skjønt at det finnes fallgruver på veien og tar det pent i starten. Personlig tror jeg det er et meget fornuftig valg. Jeg ble i det hele tatt såpass imponert over både woblerne, og mannen bak, at jeg sa ja til å bli Proteam-medlem.

Alle regnbuens farger


Komomo II er en wobler som går høyt i vannet. Det betyr at du kan fiske den som en popper ved å "twiche" den (det vil si å smånappe litt med stangtuppen høyt hevet mens du sveiver sakte) eller sveive den inn som en vanlig wobler. Bortsett fra spinnfiske, kommer jeg selvfølgelig til å teste den til forskjellige former for trolling.

Siden Komomo II bare går 40-60 cm eller så under overflaten under vanlig innsveiving, kan man i praksis justere svømmedypet ved trolling helt på egenhånd. Ved bunnær trolling med dyprigg etter for eksempel røye, vil wobleren gå omtrent på samme dyp som selve riggloddet, noe som gjør det enkelt å kontrollere dybden du fisker på med dypriggen. Til flatlinetrolling og planerboard, vil den nok tilbringe mye tid med 10-60 gram bly en meter eller halvannen foran seg.

Foreløpig finner du disse woblerne i to butikker i Osloområdet:
Nordisk Fiskeutstyr
Torshov Sportsfiske

Veiledende utsalgspris er 199,- per stykk.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
2/02/2015
Snekkerbua - norske håndlagde woblere

Snekkerbua - norske håndlagde woblere

Terje Thon er mannen bak Snekkerbua. Han er en ivrig trollingfisker, som dessuten har vist svært så nevenyttige evner tidligere. Det er flere (inkludert meg) som har fått tips av ham om hvordan trollingbåter kan utstyres og innredes.

Men Snekkerbua handler ikke båter, det handler om woblere. Terje har to modeller i produksjon allerede, som han kaller Troll. De har samme silhuett, men kommer i henholdsvis 90 og 110 millimeter.

Troll fargevarianter
Jeg var på årsmøtet til Hadeland og Ringerike Trollingklubb sist helg for å holde et foredrag om dybdekart.no. Terje er en av ildsjelene i klubben, og det var nok ikke helt tilfeldig at klubbens avskjedsgave til foredragsholderen var nettopp en Troll. Jeg er derfor blitt stolt eier av en stykk Troll 90.

"Min" farge
Ikke vet jeg om Terje har utviklet evner som tankeleser, men akkurat den fargen er en av mine desiderte favoritter til trolling etter ørret i klart vann. Denne tassen kan garantert se frem i mot mange timer i vannet i Tyrifjorden.

Finishen på woblerne holder høy kvalitet, og jeg mistenker at de går meget pent i vannet. De er ekstremt lette, så dette er ikke noe å kaste med, men så lette woblere pleier å få fin gange. Det blir spennende å se den i vannet, sannsynligvis får den sitt første bad i Oslofjorden om noen dager.

I følge Terje er en ny modell på gang også. Modellen kommer sannsynligvis til å hete Troll 90s, har smalere kropp enn Troll 90 og sadelskje av samme type som Rapala Scatter Rap.

Siden woblerne også spraylakkeres for hånd, kan farger tilpasses kundens ønsker. Fargene på de øverste bildet er i så måte å anse som eksempler. Man kan også få relakkert gamle slagere, slik som denne pluggen som har fått nytt liv:

Lakkeringsjobb

Ta kontakt med Snekkerbua for priser og alternativer. Du finner Snekkerbua på Facebook:
Snekkerbua LINK


Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
2/02/2015
Nyheter fra Lowrance - Elite CHIRP

Nyheter fra Lowrance - Elite CHIRP

Denne artikkelen er tidligere publisert på Hooked.no


Elite serien til Lowrance har eksistert lenge, men har fått en aldri så liten "facelift". Her ser vi litt nærmere på Elite CHIRP.

Elite CHIRP bygger på forrige generasjon av Elite-serien som het Elite HDI. Spesifikasjonene er nesten identiske, men de nye modellene har fått en funksjon som de eldre ikke har; CHIRP. For å håndtere denne teknologien har Elite CHIRP også fått en mindre oppgradering av prosessor og hardvare, samt en annen chip for å håndtere CHIRP delen av ekkoloddet. CHIRP er en forkortelse for Compressed High Intensety Radar Pulse, en teknologi som opprinnelig ble utviklet for radar for å øke rekkevidden på radarsignalet og bedre måloppløsningen.

Elite 9 CHIRP (foto; www.lowrance.com)


CHIRP i radarsammenheng har eksistert siden 60-tallet, og dukket opp på ekkolodd for fritidsmarkedet på 90-tallet. Teknologien er med andre ord ikke noe nytt, men som for så mye annen teknologi har det som tidligere var forbeholdt de øverste prisklassene etterhvert beveget seg ned i prisklasser som ikke forutsetter at Lottobongen har gått inn. I all ærlighets navn var Raymarine først ute med CHIRP i denne prisklassen, men det er uansett hyggelig å ønske Lowrance velkommen etter. Vi har tidligere testet Raymarines rimelige CHIRP-modell Dragonfly, den testen kan du lese HER, og skrevet om de nye 2015-modellene deres som du kan lese om HER.

Ekkoloddet baserer seg på å sende en lydpuls ned i vannet, og så tar ekkoloddet tiden fra lydpulsen forlater ekkoloddgiveren, og til den kommer tilbake som et ekko. Tiden det tok forteller ekkoloddet hvor dypt det var før lyden ble sendt tilbake. Ut i fra hvor sterkt returekkoet er, ser ekkoloddet om det som returnerte ekkoloddet var stort eller lite, hardt eller mykt. De fleste ekkolodd i dag kan sende sin lydpuls på flere frekvenser, for eksempel 50 kHz og 200 kHz. Ulike frekvenser har ulike kvaliteter, i praksis når en lavere frekvens lengre ned i vannet, mens høyere frekvens gir mer detaljer.

Elite 7 CHIRP (foto; www.lowrance.com)


Forskjellen på CHIRP og det tradisjonelle ekkoloddet, er at CHIRP sender på mange frekvenser SAMTIDIG, og setter sammen resultatet i ett skjermbilde. Det tradisjonelle ekkoloddet med låst frekvens, sender på en og en frekvens, og presenterer resultatet i forskjellige skjermbilder. Rent teoretisk gjør dette at CHIRP:

  • Sender mer energi ned i vannet
  • Når dypere
  • Har bedre målseperasjon
  • Er mindre utsatt for støykilder i vannet
Alt dette er positive ting, som gjør at vi som sportfiskere kan finne fisk på dypere vann, og tolke hva vi ser på mer presist. Teknologien har egentlig bare en betydelig ulempe, og den ulempen har vært pris. Heldigvis er ulempen altså i ferd med å bli borte, i hvertfall for selve ekkoloddet. Det er fortsatt slik at selve ekkoloddgiveren også har stor betydning, og felles for disse rimelige CHIRP-ekkoloddene er at de er beregnet på å brukes med rimelige ekkoloddgivere. Resultatet av dette er at de blir merkbart bedre enn tilsvarende modeller uten CHIRP, men at de fortsatt har en bit igjen til sine dyrere søsken som bruker høykvalitetsgivere fra Airmar.

Elite 5 CHIRP (foto; www.lowrance.com)



De første modellene av Lowrance Elite CHIRP kom i 2014, men i 2015 er serien komplett med disse modellene:

  • Elite 4 CHIRP
  • Elite 5 CHIRP
  • Elite 7 CHIRP
  • Elite 9 CHIRP
Elite 4 CHIRP har 4,3" skjerm, øvrige modeller har samme skjermstørrelse som modellnavnet. Med andre ord har Elite 5 CHIRP en 5" skjerm. Alle 4.5 og 7 modellene finnes i tre utgaver (9 finnes ikke som ren kartplotter):

  • X-modell som kun har ekkolodd (ikke GPS og kartplotter)
  • M/ HD-modell som kun har GPS og kartplotter (ikke ekkolodd)
  • Kombienhet med begge deler
Merk at det er forskjell på hardvaren i de tre variantene, du kan altså ikke "oppgradere" de rene ekkoloddene til kombienhet med ekkolodd og kartplotter. For den dyrere HDS-serien til Lowrance kan man sette for eksempel en HDS som er ren kartplotter i nettverk med en HDS med ekkolodd, og på den måten få ekkolodd på kartplotterskjermen. Men denne typen nettverk krever ethernet, og Elite-serien har ikke ethernet. Du kan med andre ord ikke koble sammen to Elite på samme måte som du kan med HDS. 

Alle Elite CHIRP har NMEA0183, en form for nettverk som i praksis betyr at du kan koble de til en VHF (radiokommunikasjon) eller AIS (identitetsgjenkjenner). Poenget med nettverk mot VHF er å gi VHFen posisjonsdata, slik at den kan sende nødsignal med din posisjon hvis ulykken skulle være ute. For AISen sin del betyr det at du kan få opp andre båter med AIS på din kartplotter, noe som kan være meget nyttig på steder med mye yrkestrafikk.

Elite 7 CHIRP og Elite 9 CHIRP har i tillegg til NMEA0183 og et begrenset NMEA2000. De er med andre ord ikke fult kompatible med dette nettverket, men kan bruke deler av det. I praksis er dette mest relevant for de som er avhengig av å bruke en ekstern GPS-antenne, for eksempel hvis du skal sette enheten inne i et styrhus med mye metall i konstruksjonen som ellers blokkerer signalene til den interne GPS-antennen du har i alle modellene med kartplotterfunksjoner. Det beste alternativet for en slik ekstern antenne er Lowrance Point-1, som også har innebygget elektronisk kompass. Du kan lese mer om Point-1 HER og mer om hvordan marine nettverk fungerer HER.

Elite 4 CHIRP


Veiledende pris fra importør ProNav går fra 1.975,- for Elite 4x CHIRP uten ekkoloddgiver, og opp til 16.025,- for Elite 9 CHIRP som kombienhet med den dyreste ekkoloddgiveren. Se forøvrig ProNavs prisliste HER.

Vi regner med at storselgeren i serien vil bli Elite 5 CHIRP. Skjermen på 5" egner seg godt i mindre båter for sportsfiske, den er stor nok til at man kan dele skjermen med for eksempel ekkolodd og kart, samtidig som den er liten nok til at den passer mange lommebøker. Vi har derfor bedt om å få låne en Elite 5 CHIRP for testing, og resultatet av denne testen kan du lese her i løpet av ukene som kommer. 
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
1/31/2015
Navionics og Vexilar på Android

Navionics og Vexilar på Android

Navionics sin kartapp for smarttelefoner og Vexilar sitt ekkolod for de samme plattformene har eksistert en stund. På Apple sine telefoner og nettbrett (IOS) har du kunnet kjøre begge deler samtidig, og hatt både ekkolodd og kart oppe i den samme appen.


Nå kommer denne funksjonen også for Android, noe som er gode nyheter for alle som for eksempel vil bruke disse produktene på Samsung.




Vexilar og Navionics på Android (foto;www.vexilar.com)







Link til Navionics sin informasjon:
http://www.navionics.com/en/news/android-fishfinder


Jeg har en Vexilar Sonarphone liggende, og håper å komme tilbake med en test av denne om noen uker.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
1/30/2015
RC-båt for å logge data - del 3

RC-båt for å logge data - del 3

Galmannsprosjektet mitt skrider fremover, her følger siste utvikling.

Batteriene med tilhørende lader jeg bestilte på ebay har kommet, forøvrig uten gebyr og MVA:

ebay special er gøy

Hvert batteri er på 3,8 A, som i teorien bør gi et par timers driftstid på en Elite 4 HDI hver, inkludert sikkerhetsmargin. Jeg har gått for såpass små batterier for å holde vekten nede, samtidig som batteripakken som står for strømmen til selve båten uansett ikke varer så lenge av gangen. Siden båten må inn til land for å skifte batterier til motoren med jevne mellomrom, kan jeg like gjerne bytte batterier på Eliten samtidig. Disse batteriene har fysiske mål som i følge mine beregninger skal passe nogenlunde ned i båten, noe som ser ut til å stemme.

Med batteriene fulgte det en meget enkel lader. Det var ikke den på bildet som dukket opp i pakken, men denne:



Den tok kvelden etter 20 sekunder, i form av at den lille LED-pæren på laderen sluttet å lyse under lading av det første batteriet. Først tenkte jeg at den sluttet å lyse fordi batteriet var fulladet, men etter å ha testet batteriet kunne jeg avskrive den oppfatningen.... Jeg har sendt mail med bilder og feilmelding til selgeren, så får vi se om det dukker opp en ny lader etterhvert. Laderen viste seg uansett å være lite egnet til det jeg skal, kobberledningen inne i ladekabelen var så tynn og fislete at jeg ikke klarte å få festet klyper eller klemmer på de etter at jeg hadde kappet av den opprinnelige pluggen. Her er det sikkert på plass med en advarsel; det er ikke lurt å modifisere elektriske artikler sånn helt uten videre. Setter du fyr på huset ditt, eller gir deg selv en elektrisk oppstrammer, så ikke skyld på at du ikke ble advart.

Å vente i flere uker på en ny lader har jeg ikke tålmodighet til, så etter litt research ble denne bestilt fra Arngren:
Universallader

Med porto kom den på snaue 900,- og dermed røk budsjettet for mitt RC-prosjekt nesten like fort som den første laderen. Bortsett fra Eliten med ekkoloddgiver, er denne laderen den desidert dyreste delen av prosjektet. Jeg trøster meg med at laderen forhåpentligvis holder en helt annen kvalitet, at den kan brukes til det meste av batterier (inkludert Li-Po og Li-FePo4) og at den kommer ferdig med kabler med krokodilleklemmer. Hvis RC-prosjektet blir vellykket, kan det tenkes at det blir utvidet med en større båt med lengre driftstid, og da vil denne laderen fortsatt kunne brukes. Etter en prat med Herr Arngren på telefonen, er det i hvertfall lov å håpe at denne laderen vil gjøre jobben.

Prosjektet er tilbake i ventemodus, så får vi se hvor fort Arngren leverer. Det er uansett is alle steder hvor jeg har lyst til å bruke båten, så enn så lenge er blodtrykket på et ufarlig nivå. :)

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
1/29/2015