Hvis du føler kallet om å skrive litt, men kanskje er usikker på det tekniske eller tror du ikke vil kunne skrive ofte nok til å starte en egen blogg, så finnes det flere alternativer. Ett av de alternativene er å bruke forumene som finnes der ute, for eksempel forumet på Fiskersiden.

Et annet alternativ er å samarbeide med noen andre om å skrive en felles blogg. Frem til nå er det kun jeg (Erik) som har skrevet innleggene her på bloggen, men hvis du kunne tenke deg å prøve å skrive litt, så ta kontakt med meg så kan vi se nærmere på saken. Jeg har ikke den helt store formeningen om hva du skal skrive om, men det bør nødvendigvis være relatert til noe av det bloggen har handlet om frem til nå:

- Sportsfiske, i alle sine former og varianter

- Båtliv

- Friluftsliv

- Marin elektronikk

Innenfor disse temaene finnes det nær sagt en uendelig variasjon. Alt fra korte turrapporter om en kveldstur etter jobben, via episke eventyr om ekspedisjoner over lengre tid til ukjente farvann, til tester av utstyr og fisketeknikker. Båtliv handler om så mangt, alt fra gleden ved å våkne til en strålende soloppgang på et vakkert sted, til båtpuss i sludd. Friluftsliv er stort sett alt vi foretar oss utendørs. Marin elektronikk er alt som kan brukes i en båt, og som bruker strøm. Mulighetene er mange, begrensningene er få. Du ser sikkert noen muligheter som jeg ikke har sett?

En hund etter å formidle?

De begrensningene som finnes, kan jeg hjelpe deg med. Jeg har et ønske om at artikler på bloggen skal ha et visst minimum av språklig kvalitet, noe som stort sett innebærer at man må korrekturlese en gang eller to før man publiserer en artikkel. (Det kan jeg bistå med.) Samtidig er Internett et medium som er svært visuelt, så man bør ha bilder med i enhver artikkel. Med dagens standard på mobilkameraer, er ikke det noe stort problem. De fleste bildene jeg bruker er tatt med mobilkamera, selv om jeg har bedre kamerautstyr også. Det er veldig enkelt å laste opp bilder til bloggen, og man trenger ikke et eget album på Picasa eller liknende slik man ofte trenger for å bruke bilder på diverse forum.

Den tekniske biten ved å skrive en artikkel og legge til bilder er svært enkel med den bloggmalen jeg bruker, og man kan fint bruke mobil eller nettbrett. Denne artikkelen er for eksempel skrevet på en IPad Mini. Du trenger altså ikke avansert eller kostbart IT-verktøy, du kan sannsynligvis bruke det samme verktøyet som du bruker når du leser dette. 

Det finnes ingen standard på hvor lang en artikkel skal være. Dette er ikke en oppgave i norsk-klassen som skal inneholde minimum 600 ord, ei heller er det Twitter med sin maksgrense på antall ord. Det som betyr noe er at det skal gi mening for leseren, og høyst sannsynlig er det likhetstegn mellom det som gir mening for deg, og det som gir mening for en leser. Det eneste man bør ha i bakhodet er at ikke alle der ute er like inne i faguttrykk og forkortelser, så det er en fordel å skrive ting slik at det inkluderer nye lesere og nye sportsfiskere, i motsetning til å skremme de bort med høy vanskelighetsgrad.

Jeg har ikke noen formening om hvor ofte du skal skrive noe, snarere tvert i mot. Denne typen skriblerier må være lystbetont, jeg tror at artikler som man skriver fordi man føler at man "må" oppdatere, bærer preg av det og dette er noe leseren oppfatter. Jeg har heller ikke noen formening om at du må bedrive sportsfiske av en bestemt type, eller at du skal ha en viss alder. Uttrykket "vi må alle starte et sted" gjelder også her. Det som betyr noe er att du har en interesse for det du skal skrive om, og en interesse for at det skal være verdt å bruke litt tid på å lese om det.

I motsetning til hva noen later til å tro, er ikke det å skrive bloggartikler en lukrativ geskjeft. Det er ingen annonsører som putter penger inn på min konto, det er ingen ekstatiske hylekor som venter når jeg ankommer et fiskevann. Dette handler ikke om å tjene penger, få fans, tigge til seg utstyr eller noe tilsvarende. Det handler om at man må synes det er gøy å formidle videre. I beste fall bidrar skribleriene til et kontaktnett, som igjen gjør at man selv kan få hjelp og råd når man lurer på ting. Å skrive bloggartikler er dog en glimmrende trening i det å skrive, og ved hjelp av statistikkverktøyene bak bloggen får man hjelp til å se hvor godt det man skriver treffer leserne. Så hvis du har et ønske om å en dag skrive for nettstedet Hooked, bladet Alt om Fiske eller andre profesjonelle aktører, er bloggartikler et veldig godt sted å starte. Bortsett fra dette finnes det ingen bøtte med gull i enden av blogg-regnbuen.

Hvis du har en forfatterspire i deg, så send en mail til teamcolibrino@gmail.com, så ser vi hva vi kan få til. Ingenting er umulig, det folk kaller umulig tar bare litt lengre tid å få til....

Morgenstund på Killingen

Nydelig vær, men kaldt. På med kabinvarneren for å tine opp båten, mens stenger og annet utstyr ble klargjort.

Dieseleksos i kulda

Carl og jeg forlot Killingen Sjøsenter ca 10.15, i strålende vær. På vei ut måtte vi leke litt isbryter, Carl fikk utlevert en padleåre og stod på kne på fordekket for å ta unna isen mens vi lagde en renne ut fra havnen.

Isbrytertjeneste

Vi satte kursen mot Rolfsflua for å denge litt etter sjøørret.

Fantastisk vær å være ute i. (foto; Carl Stiegler)

Carl står på fordekket og denger

Den ene IMA-wobleren etter den andre ble testet

Bortsett fra at jeg hadde et napp på en tubeflue rigget bak en Actiondisc, ble det ikke noen skikkelig kontakt med fisk her. Vi så dog fisk som var oppe flere ganger, så det var nok sjøørret i området. Vi fisket oss videre bortover mot Halden Brygge, hvor jeg så en stim på 5 mindre sjøørret. På vei ut fra vika ved slippen der, møtte vi drivis, og satte derfor kursen tvers over fjorden til Nesoddtangen.

Vi denger, mens fergen slapper av

Etter diverse denging rundt tangen, endret vi taktikk til dorging. Og satte kursen innover i Bunnefjorden langs Nesoddenlandet. På denne siden er jeg lite kjent, så det ble dorging slash oppdagelsesferd for min del. Omtrent samtidig kom et grått ullteppe trekkende over himmelen, og det var på tide å få på seg lue og flytedressen også.

Litt borti høgget livnet plutselig ekkoloddet til, ikke mangel på fisk utenfor bryggeannlegget ved Oksval:


I det woblerne våre dro over det samme stedet dro det til på to stenger. (Vi kjørte med tre i dag.) Dessverre slapp den som hadde tatt en ildrød tubeflue, mens den som tok Carls Rapala kom opp. En stykk sei ble avkroket og sluppet ut igjen mens vi tøffet videre i 1,8-2,1 knop.

Carl med sei

Stillestående gruppe fisk

Samme som over, men på SideScan

Carl vinsjer

Torsk

Forball 2D

Forball på SideScan

Kapteinen pumper torsk

Opp kom den

Carl fikk taue inn enda en

Klokken gikk, og det var på tide å legge kursen hjemover. Vi krysset over til Bunnefjordens østside. På vei over så vi en hel del fisk på 50-70 meters dyp, sannsynligvis mest sild men det var enkelte større ekko innimellom. Simrad NSS har en glimmrende zoomfunksjon for å finstudere ekko midt i vannsøylen, oppløsningen du får ved CHIRP og zoom er rett og slett imponerende:

God oppløsning på Simrad NSS 9 Evo2

I det vi ankom bredden på østsiden løste det ut igjen. En mindre, men mer hissig fisk hadde tatt Rapalaen bak båten.

Hva er dette mon tro?

Blank?

Sjøørret

Sjøørreten ble selvfølgelig satt meget pent ut igjen. Vi fisket med tre stenger, og det er kun lov å fiske med to ved sjøørretfiske, samtidig som en så liten ørret bør få lov til å bli vesentlig større. Den er hjertelig velkommen tilbake som "matfisk" senere. :)

Ørreten fikk avslutte dagens øvelse. Selv om været ble rimelig grått var det en strålende dag på fjorden. Ingen grunn til å sitte innendørs, kom deg ut på fisketur! :)

Forsøk utført på torsk viser at den under noen helt spesifikke forutsetninger tåler gjenutsetting etter sportsfiske. Dette gjorde at Dyrevernalliansen følte for å angripe fang og slipp sånn i det store og det hele via sin Facebookside. Her følger noen skjermbilder av utspillet, og tilhørende kommentarer:

Opprinnelig post

Mennesker i den vestlige verden fjerner seg i økende grad (mentalt) fra sin tilhørighet i naturens kretsløp. Jeg tar det for gitt at alle de 300 som likte utspillet er veganere som ikke spiser fisk, fugl eller dyr, en form for kosthold de selvfølgelig gjerne må få ha. I den andre enden av skalaen er også vi sportsfiskere på vei bort fra det samme kretsløpet, det å fiske er for mange et større poeng enn å spise fisken man får. Det ekstreme eksempelet på dette er karpemeiteren, men de fleste av oss slipper regelmessig ut fisk man kunne ha spist, for så å spise noe annet i steden.

Frem til nå har sportsfiskere i Norge stort sett fått holde på som vi vil, men det er neppe slik det kommer til å se ut i fremtiden. Løsningen på dette er IKKE å angripe motstandere av sportsfiske med bredsider og idiotforklaringer, løsningen er å være føre var og sørge for at vårt syn fortsetter å ha et feste i bredere lag av befolkningen. Dyrevernalliansen har nemlig helt rett i en ting, dersom en bestand ikke tåler fiske, er det langt bedre for bestanden at det ikke fiskes i det hele tatt, enn at fisken slippes ut igjen. Her bør diverse forbund komme langt klarere på banen, desto lengre vi venter med denne debatten internt, desto værre blir smellen når debatten i praksis avgjøres eksternt. Hvis vi baserer oss på at vår hobby ensidig skal bestå i å kroke og gjenutsette fisk, er denne saken tapt før vi har begynt. Jeg tror vi er nødt til å godta begrensinger i vårt fiske, slik som utvidede fredningstider, begrenset fiskekortsalg, begrensinger i utstyrsbruk og tilsvarende. At man ensidig skal "redde" sportsfiske ved bruk av f&s tror jeg er en utopi, men f&s har utvilsomt en misjon som en del av et større bilde. Problemet med "større bilder" er at de er kompliserte, og gjør seg dårlig som overskrifter og kamprop. "Sportsfiske er dyreplageri" er derimot et meget slående kamprop...

Hvis vi ikke er på ballen, vil slike skilt dukke opp flere steder enn bare i Danmark og Tyskland:

Vil vi hit?

 

Frem til nå har ONIX bestått av modeller med multitouch, det vi si både taster og berøringsskjerm (touch). De to nykommerne er uten berøringsskjerm, øvrige spesifikasjoner er identiske.

Det er forøvrig litt interessant at Humminbird med dette går stikk motsatt vei av sin argeste konkurrent Lowrance som med sin HDS Gen 3 nettopp satser på multitouch. Men sannsynligvis er dette et forsøk på å presse pris, og dermed tiltrekke seg nye kjøpere. Med Garmins GPSMAPxs/ xsv-modeller, Simrad NSS Evo2 og Lowrance HDS Gen 3 har vi for første gang på lenge fire merker som virkelig kjemper i toppen i den prisklassen som svært mange sportsfiskere strekker seg etter. (Jeg holder Furuno og Raymarine utenfor her, da ingen av de har enheter i denne prisklassen med tilsvarende spesifikasjoner, selv om de har det i høyere prisklasser. Furuno har foreløig ikke kommet med skannende ekkolodd som ser til siden i det hele tatt.) 

Eastfield Lures er nytt for meg, men har vært tilgjengelige i Sverige en stund. Nå har jeg to stykk Eastfield Maverick på vei, nærmere bestemt fargene Lemontail og Goblin. De blir spennende å teste etterhvert som vinteren gir seg.

Eastfield shaddjigger

Mine to kommer på grunn av at jeg vant en fotokonkurranse i Facebookgruppen Fishing Passion, med dette bildet:

Flipper i Oslofjorden

Den første endringen som slår meg er at joysticken vi var litt skeptisk til under testen vår er borte. Den er nå erstattet med piltaster på de nye modellene Dragonfly 4 og Dragonfly 5, som i hvertfall ser mer solide ut.

Dragonfly 5

• Dragonfly WI-Fish uten skjerm, kun skannende ekkolodd.
• Dragonfly 4 med 4.3" skjerm og oppløsning 480X272. 3 varianter med kun skannende ekkolodd, skannende og tradisjonelt, og full pakke med kartplotter.
• Dragonfly 5 med 5" skjerm og oppløsning 800X480. 3 varianter med kun kartplotter, skannende og tradisjonelt ekkolodd, og full pakke.