Mens jeg stort sett brukte påsken på familiære sysler, var Anders og en av kompisene hans ute på fjordisen. Han var snill nok til å sende meg sms med fangstrapport, og vips så ble jeg nødt til å komme meg ut jeg også. (Etter en hel påske med bare godvær, var jeg ikke vanskelig å overbevise.)

Det skulle dog vise seg at det å skaffe agnsild midt i påsken ikke var helt enkelt. Etter flittig bruk av Google og Gule sider, med 10-15 etterfølgende telefonsamtaler, endte jeg opp på Ultra på Brynsenteret, som hadde frossen brisling på boks. Brislingen viste seg å være litt stor for sjøørretmeite, men hva gjør man når lysten er stor og muligheten til en hel dag på isen dukker opp? Da tar man det man får tak i, og sier takk i tillegg.

Brislingen ser dog veldig fin ut til dorging, så jeg tok med tre bokser a 50,- stykket. At det var en Clas Ohlson på senteret gjorde at jeg også fikk tak i det jeg trengte for å rigge mitt nye Lowrance HDS 5 ekkolodd for isfiske. Riggingen kan du lese om HER. Mens vi er i gang med linker, så kan jeg nevne at rapport fra min forrige tur til Drammensfjorden ligger HER.

Både Storm og Yr meldte strålende sol, men med svak vind fra nordvest. Solskinn er etter min erfaring bra når man skal ismeite, vind fra nord er elendig uansett fiskeform. I følge NRK skulle solen komme opp 06.42 og gå ned 20.00. Siden sjøørretbettet som regel kommer i perioder, og de to beste periodene er rett etter soloppgang og rett før solnedgang, skulle det bli en lang dag på isen.

Ismeitepulken ble pakket med det vanlige, pluss ekkoloddet med utstyr. Dvs campingstol, ismeitestenger og multiplikatorsneller, angeldon og elektroniske nappvarslere og alt det andre dilldallet jeg pleier å drasse med meg. Etter at jeg kjøpte pulken på www.avkrokenfiske.no, er det ikke lengre noe problem å drasse med seg mye stæsj, og det er naturligvis kjekt for en utstyrsfreak som meg selv. Siden sist har jeg rigget den med en skikkelig sele for å dra med, og boret hull langsmed sidene slik at jeg har noe å feste reimer og liknende i så lasten kan sikres. (Jeg har en plan om noen stangholdere også, men det må jeg komme tilbake til.)

Dessverre gikk ikke avreisen helt som planlagt. Jeg kom meg derfor litt sent i bilen, og tilsvarende sent på isen. Men ca 07.15 borret jeg det første hullet, mens jeg kikket innover fjorden i morgengry.


Jeg satte kjapt opp to stenger som fisket høyt i vannet, og to som fisket dypt. De to øverst ble satt på 3 og 6 meter, de to dype på 20 og 32 (33 meter dybde). Så satte jeg meg i campingstolen og nøt livet i cirka tre minutter før jeg kjente et iskaldt nordadrag rundt ørene. Så mye for påskestemning. Her var det bare å håpe at solen skulle titte frem over åskammen så fort som mulig.

Kom igjen da, stå opp nå!

Endelig. :)

Så fort solen tittet over åskammen vippet kvikksølvet over på riktig side av null, og livet ble straks bedre. Dessverre virket plassen helt død, så jeg bestemt meg for å gå nærmere iskanten. Noen hundre meter senere gjentok jeg borring og utsett av stenger, og koblet opp ekkoloddet også. Ekkoloddet viste 117 meter, så jeg hadde ikke helt trua på bunnmeite og satte derfor de to dype på 30 og 40 meter. Håpet var at en sei skulle komme innom, de er fantastisk morsomme på det lette ismeiteutstyret.

Rundt lunsjtider dukket Anders opp, og han foreslo å flytte basecamp i retning Drammen. Siden jeg kun hadde hatt ett napp på stangen på 30 meter, virket det som et fornuftig forslag. Vi ruslet i retning Drammen, og slo oss ned noen steinkast fra land, helt ut mot iskanten igjen.

Ekkoloddet ble rigget opp igjen, og viste 25 meter, så her burde det i hvertfall være muligheter for litt action på bunnstengene.

HDS 5 rigget for isfiske

Når stengene var i vannet dukket også Øyvind og datteren hans opp, klare for fiskeeventyret. De ble heldigvis ikke skuffet.

Fiskelykke

Det var rimelig tregt i dag. Sjøørretstengene ble stort sett stående urørt, jeg fikk en torsk 3 meter under isen og Anders hadde et par drag på sine. Heller ikke bunnfisket var helt på topp i dag, i hvertfall ikke sammenliknet med hva jeg har vært vant med i Drammensfjorden. Det ble for all del noen torsk, men absolutt ingen Bonanza og størrelsen var heller ikke noe å skryte av.

Anders tauer opp minitorsk

Selv om isen var solid frem til kanten i dag, begynner våren å vise krefter. Isen er ikke særlig seig lenger, og tæres merkbart i løpet av en dag.

Watch your step

Bildet over viser en råk som åpnet seg i løpet av dagen, etter at en av de store skipene som jevnlig kjører inn og ut av fjorden hadde passert.

Jeg testet forresten et nytt produkt i dag. Dette er et produkt som inneholder en slags beholder i bunnen som via en kjemisk reaksjon genererer varme og dermed skal kunne varme opp det drikkbare inneholdet i løpet av noen minutter.

Søppel på boks

Kakaovarianten ble omtrent pisslunket, og smakte bare sukker. Tomatsuppevarianten kom aldri opp i egnet temperatur. At de kun inneholder 2 dl drikke, og derfor består av stort sett bare embalasje gjør ikke saken bedre. Kort sagt elendige greier, ta heller med termos eller primus....

Vannet holdt mellom 0,3 og 0,8 grader, så vi har en bit igjen før badebuksene kan finnes frem, men det går i hvertfall riktig vei.

Summa summarum en fiskemessig flau greie, men bra vær og topp selskap. Fireåringer med fiskelykke må være en av verdens mer oppløftende syn. :)

EDIT:
Jeg testet også å ta skjermbilder med ekkoloddet. Først må man aktivere skjermbildefinksjonen i menyen, etter det er alt som skal til et trykk på "Power"-knappen og skjermbildet lagres på enheten. I minnebrikkeporten hadde jeg en Navionics kartbrikke, men vel hjemme erstattet jeg denne med den vanlige brikken fra kameraet mitt, og kopierte over skjermbildet jeg tok fra HDSens minne til minnekortet. Her er resultatet:

Screenshot HDS 5 under isfiske

Bortsett fra det man ser på ekkoloddskjermen når man tar skjermbildet til vanlig, har jeg her brukt markøren til å se nærmere på sildestimen. Da kommer også den grå boksen nede i vesntre hjørne frem. Som du ser inneholder den informasjon om dybde, vanntemperatur og posisjon.

Som sagt var det 117 meter dypt der jeg satt, men jeg har låst skjermen på de øverste 20 siden det var denne delen av vannsøylen jeg var interessert i akkurat der og da. De øverste blå linjene er støy/ overgang mellom ferskvann og saltvann. Streken på seks meter er agnsilden min, eller rettere sagt splitthaglet 40 cm over agnfisken. (Ikke noe å si på følsomheten altså.) Fra 8 til 14 meter sees en kompakt stim med agnfisk, med en "hale" med mindre kompakt fisk. En fordel med fargeekkolodd er nettopp muligheten til å bedømme hvor kompakt ekkoet er, altså hvor sterkt ekkoet som kommer tilbake er. I dette tilfellet bruker jeg en fargepalett hvor blått er ganske "løst", rødt er mer kompakt, mens gult er skikkelig solid. Dette gjør det mye enklere å forstå hva man ser på skjermen, og er en betydelig oppgradering fra mitt gamle ekkolodd. Jeg fikk også noen tydelige "fiskeekko", dvs de klassiske "bananene", men dette har jeg ikke bilde av.

Øvrig informasjon jeg alltid velger å ha på skjermen er strømstyrken, i dette tilfellet 12,3 volt. (Jeg brukte et gammelt batteri jeg hadde stående i boden.) Årsaken er at endringer i voltstyrken kan være en indikator på problemer. Hvis feks motoren i båten skulle slutte å lade batteriet, vil det sees tydelig som et fall i voltstyrken. Eksempler på ting som kan forårsake manglende lading er en defekt sikring eller defekt dynamo etc. Uansett hva det er, så er det viktig å merke seg at noe ikke er på stell, komme seg på land og så fikse det. Selv om jeg kan dra i gang 50-hesteren min med håndmakt (jeg har prøvd), er det ikke en ønskelig situasjon annet enn på paddeflatt vann, siden deler av toppen må demonteres for å feste reservetauet som brukes for å håndstarte. Uten strøm på batteriet kan det med andre ord bli utrivelig ganske fort......

Alt i alt ser det ut til at ekkoloddet fungerer veldig bra!

Så lenge bilen starter i morgen, blir jeg å finne på fjordisen i morgen. Så hvis du ser en kar i blå og rød flytedress, med en pulk på størrelse med en Escalade på slep, er det grunn til å frykte for at sjøørret og annen fisk snart skal smake brisling med sirkelkrok i. :)

Mens vi venter på at isen går, kan man fyre opp under ventetiden med litt film.

Fly vs Jerk III

Ismeite etter pelagisk ørret kan være en tålmodighetsprøve. Når man dorger har man i hvertfall fordelen av å være i konstant bevegelse, slik at man kan dekke et stort areal i jakten på ørreten. Uansett hvor iherdig du er med isborret, er det ganske begrenset hvor mye areal du kan dekke ved isfiske, og desto større arealet på vannet du fisker er, desto større er oddsen for at du fisker et sted hvor det ikke finnes fisk.

Så hvordan skal man kunne øke oddsen for å fiske på rett sted? Hvis du har lest artikkelen min om ismeite, har du plukket opp noen tips, men når man skal ut på virkelig store flater, slik som Mjøsa eller fjordisen, er det greit med noen ekstra ledetråder. Punkt nummer en er å gjøre skikkelig research, søk på nett og snakk med folk som kjenner forholdene. Målet er å finne steder med litt dybde, og størst mulig tetthet av agnfisk.

Når man så har en brukbar ide om området, er neste steg å komme seg ut på isen og prøve seg frem. Jeg bruker fjordisen som eksempel her, men prinsippet er det samme på innlandsis. Er du sikker på området, så gjelder det å fiske over området, og variere dybden til du finner ørreten.

Ved dorging er hjelpemiddel nummer en et godt ekkolodd. I praksis ser man ikke etter ørret, men etter agnfisken som ørreten lever av. I saltvann vil dette primært være sild, i hvertfall når man er et stykke fra land. Sildespisende sjøørret er den gjeveste sjøørreten for en sportsfisker, rett og slett fordi den får god kondisjon og vokser fort. Hvorfor bruke tid på småørreten i fjæra, når man heller kan jakte pelagisk på sølvblanke torpedoer? Ekkoloddet kan selvfølgelig brukes på isen også, og gir akkurat like god informasjon der som når du sitter i en båt.

Det finnes flere ekkolodd beregnet på isfiske. Både Humminbird og Lowrance har egne modeller, som kommer ferdig i hendige bærevesker eller montert på stativ. Humminbird har også varianter som ser fremover, ikke bare nedover. Du kan dog konvertere et ekkolodd for båtbruk om til isfiske med ganske enkle midler, så hvis du allerede har et bra ekkolodd behøver du ikke å handle et til. Hvis ekkoloddet ditt står fastmontert i båten din (det gjør gjerne det....), kan du kjøpe braketten for skjermen, giver og strømkabel løst slik at du slipper å demontere.

Effekten med å se rundt hullet i 360 grader, kan du forøvrig rigge til selv også. Siden svingeren sitter i en brakett hvor vinkelen kan justeres, er det bare å vinkle giveren opp til den står loddrett, og så dreie sakte rundt på listen giveren står på. Du kan også gjøre dette med bare litt vinkel på giveren, hvis du vil se feks skrått bortover under isen. Dette er en veldig bra måte å "skanne" rundt et hull på, på leting etter stimer med agnfisk.

Jeg har valgt å gjøre dette rimelig enkelt, mange andre har lagt mye mer flid i konverteringen. En ting som kan være kjekt, ikke minst hvis oppsettet også skal flyttes mellom båter, er å lage en kasse som alt kan lagres i, og som batteriet kan stå i under bruk. (MC-batterier får du på Biltema til en billig penge, jeg bruker et stort batteri fordi jeg hadde et liggende.)

Det første du trenger er noe å montere ekkoloddgiveren på. Her er giveren den vanlige hekksvingeren til Lowrance, skrudd fast på en vegglist jeg hadde liggende.

Giver på gulvlist

Jeg har boret to og to hull oppover listen, og bruker strips til å sikre kabelen med.

Strips holder kabelen på plass

Øverst på listen har jeg frest ut et passelig hull. Gjennom hullet trer jeg en smalere list, som blir stående på tvers av hullet og holder hele stasen oppe. Nok engang ble materialvalget gjort på bakgrunn av hva jeg hadde tilgjengelig.

Enda en list som tverrstag

Selve ekkoloddskjermen er festet på en billig skjærefjøl fra Nille. Du må skru fast skjermen i noe så den står stabilt, hvis ikke tipper den fremover.

Brødfjølen ble perfekt base

Skrudd med syrefast selvfølgelig

Koblingen mot batteriet blir også gjort på enkleste måte. Den medfølgende sikringen har jeg droppet for anledningen, siden batteriet ikke er koblet mot noe annet som kan gi overbelastning på systemet. (Ekkoloddet tas selvfølgelig av batteriet før jeg kobler en lader på batteriet.) Jeg trenger riktignok noen kabelsko og batteriklyper for å fullføre el-biten, det står på innkjøpslisten i morgen.

Forhåpentligvis får jeg testet patentet allerede på mandag. Rapport kommer. :)



EDIT 1:
En runde hos Clas Ohlson og vips så var det elektriske klart også. Jeg bestemte meg for å bruke sikringen allikevel, jeg måtte uansett ha koblet den på når ekkoloddet skal monteres i båten. Bildet under viser alt ferdig koblet, med krympeslanger på.

HDS 5 i praksis på isfiske

Sildestim på HDS 5

Årets versjon av Vårens Vakreste Eventyr er spikret.

Vi har diskutert frem og tilbake i noen måneder (diskusjonen begynte egentlig siste dag av VVE 2012), og etter anbefaling fra Øyvind har valget falt på Kræmmervika i Lofoten. Dette blir første VVE uten egne båter, og forsåvidt første tur med denne gjengen uten at målet på fiskefronten har fettfinne. Flere av gutta er rimelig ferske på havfiske, det skal bli spennende å se om de blir like hektet på dette, og like hodestups forelsket i landsdelen som meg. Vi satser selvfølgelig på kveite, men området tilbyr også gode muligheter for andre arter og sågar ferskvannsfiske hvis været slår seg helt på vrangen.

Kræmmervika rorbuer ligger ved Ballstad, omtrent midt i Lofoten. Det er kun en liten kjøretur fra Leknes flyplass, som igjen nås fra Oslo via Bodø. Våre verter var snille nok til å tilby seg å hente oss på Leknes, men ellers hadde det altså bare vært en liten taxitur fra flyplassen og bort.

Informasjon og booking via www.kremmervika.no




Alle mann er i gang med forberedelser. Artikler leses med argusøyne, bilder, film og sjøkart studeres ned til minste detalj, og utstyret gås over igjen og igjen. Det blir mye prat, mail og sms med utstyrsdiskusjoner før en slik tur. (Jeg bør kanskje nevne at vi er godt over middels utstyrsinteresserte alle mann. For de som ikke ønsker å tenke så mye på dette kan man leie utstyr på stedet.) Jeg skal se om ikke jeg får lagt ut litt informasjon om hva jeg tenker på utstyrsfronten etterhvert også, forberedelsene til en slik tur er absolutt en del av morroa. :)

Jeg var faktisk ute med min egen båt i området i 2011 (Nusfjord), og gleder meg som en unge til å komme tilbake. Kræmmervika ligger få minutter med båt fra Nappstraumen, som er et sund som går tvers igjennom Lofotlandet og ut i storhavet på yttersiden. Jeg fisket dessverre ikke i Nappstraumen i 2011, men dette er et meget spennende område for flere arter. Som nevnt står havets dronning øverst på ønskelisten, men det er naturligvis mengder med torsk og sei i området også. Skulle været bli litt halvgrinete, er landnært fiske etter stor rødspette også artig, for ikke å snakke om at området har en god bestand av steinbit. Kort sagt, dette må bli bra!

Tanken var egentlig at dette skulle være en helg uten fisking (!), men siden det ble knallføre og plussgrader fikk jeg med jentene mine på en kort fisketur i dag. Turen ble tatt på sparket, men med en boks reker var i hvertfall agnfronten delvis i orden. Jeg foretrekker helt klart agnsild, men siden alternativet var nada og null så.....

Pulken ble lastet med det vanlige, pluss litt ekstra klær etc i tilfelle jentene skulle bli kalde, og bøtte og spade til jentungen. Hvis du skal ha med deg små barn på isfiske (noe som faktisk er mye enklere enn sommerfiske, siden de rent praktisk ikke kan falle i vannet), så er det lurt å ta med litt leker for å korte ned på ventetiden.

Vi ruslet ut på isen ved Høvik ca 11.00. En kjapp prøveborring viste is på 40-50 cm, så den var i hvertfall trygg å gå på. Sannsynligvis vil isen være gangbar her langt ut i april. Kuldegradene i det siste har gjort at isen heller har lagt på seg enn det motsatte, men heldigvis har snøen sunket sammen og det er fint å gå utover.

Vi gjorde første forsøk noen steinkast fra land. Her var det 15-16 meter dypt, og helt dødt. Etter en snau times tid ruslet vi derfor lengre ut, til Midtørgrunnen som ligger omtrent midt i kilen. På selve grunna er det ca 4-6 meter, men vi satte oss ned helt i kanten på grunna og fisket på ca 15 til 10 meters dyp.

Klare for fisketur!

Det ble faktisk litt smånapping på de tre stengene vi hadde ute, men ingenting som ville bli med opp. Sannsynligvis var smånappingen små hvitting, og krokene mine ble rett og slett for store for dem. Det ble derfor mest renspiste kroker som kom opp, og boksen med reker ble gradvis tømt.

Drømmeforhold i dag.

Som vanlig når jeg er på ismeite, hadde jeg med engangsgrill, og lunsjen bestod av pølse i lompe. Vår splitter nye Stanley-termos var også med, og solbærtoddy, nypete og kaffe var derfor til disposisjon. Det var i det hele tatt skikkelig kos ute på isen i dag, topp selskap, nydelig vær og god mat og drikke oppveide for manglende fangst.

Vi ga oss etter tre timer, da hadde solen allerede ført til røde kinn og neser, solfaktor 50 til tross. Husk altså på å smøre deg, og bruk mørke solbriller. Solen tar skikkelig nå, og godt er det. :)

Via Scandinavian Trolling kom det opp en link til en Dipsy som kan justeres etter dyp og eller temperatur. Den har innvendige følere for trykk og vanntemperatur, slik at du i prinsippet stiller inn det dypet og/ eller den vanntemperaturen du ønsker å dorge på, og så dykker den ned dit og holder seg der.

Høyderorene på dipsyen justerer seg selv på sin vei ned i dypet, via en liten elmotor inne i dipsyen. Ganske avanserte greier egentlig. :)

Jeg har ingen erfaring med dette produktet, men ideen er artig. Her er linken:

Liquidzone

Synes du også at såkalte "tester" av sneller i diverse blader har mer preg av produktomtale enn testing?

Det synes jeg, men her har jeg funnet en kar som får meg til å virke som en nybegynner innen fiskeutstyr. Interessen hans for haspelsneller er rett og slett imponerende, en ekte nerd. Så neste gang du skal svi av noen tusen på en ny haspelsnelle, er det vel verdt å se om den står på hans liste over sneller han har sett på.

http://www.alanhawk.com