Til forskjell fra tidligere år, var messa i år på Telenor arena på Fornebu. Selv om jeg sa i fjor at jeg ikke skulle bruke tid og penger på denne messa en gang til, måtte jeg selvfølgelig se om den var blitt bedre etter flyttingen. :)

Jeg prøvde først å dra i går (lørdag) i totiden. Da var det ikke mulig å finne en parkeringsplass, noe som rett og slett er ELENDIG. Det er helt utrolig at ikke arrangøren har sørget for å få tilgang til flere av parkeringsplassene i området. (Q-Park sin ytterste P-plass var for eksempel helt tom, men der er det ikke lov å stå for besøkende.) Det ble vendereis hjem igjen.

Nå dukket det opp en mulighet for å ta turen i dag (søndag), så da gjorde jeg et nytt forsøk. Denne gangen var parkering ikke noe problem, jeg fant til og med en plass hvor bilen stod gratis. Gratis var dog ikke entreen, å betale 150,- for å få lov til å se noen reklamere er egentlig helt vilt....

Vel inne gikk jeg opp på tribunene for å få litt oversikt.

Sørlig del av hallen

Nordlig del av hallen

Fordelen med mindre kvadratmeter, er at messen nå er en ren båtmesse. Borte er alle besøkende som egentlig skulle på den andre messen, borte er alle utstillere av saunaer, boblebad og annen grums. Det var trivelig å gå på båtmesse, uten å bli "overfalt" av noen som skal selge såpe. :)

Som vanlig var messen fullstendig dominert av båter langt utenfor min interesse rent størrelsesmessig. Båter i 4-4,5 metersklassen er tydeligvis ikke noe som man ønsker å vise frem? Det var dog noen unntak, og en av de som fattet min interesse var en 445 Exclusive fra Hobby (www.hobbyboat.no). Den var usedvanlig forseggjort til prisen. Ikke minst virket skroget brukbart med en vinkel på 15 grader i følge selgeren. Dette er ikke ekstremt, men tyder på en båt som tar litt sjø. At den har et relativt bredt akterspeil og tåler motor opp til 50HK (lang stamme) falt også i smak.

Hobby 445

Båtene produseres i Litauen, men hele verdikjeden er eid av norske aktører. Litauere bygger meg bekjent bra ting, og man kan faktisk også spesialbestille en variant hvis man feks vil ha endret på lukene eller liknende.

Førerplass i Hobby 445

Førerplassen er ikke ekstravagant på noe vis, men funksjonell og med god plass til all elektronikken som vi sportsfiskere liker så godt.

Alt i alt ser jeg bare to utfordringer med denne båten. Den ene er at den er av glassfiber (det er den ikke alene om, men kløner som meg gjør seg best i aluminiumsbåter.), den andre er at dobbeltskroget vil gjøre det vanskelig å montere trollingmast eller frontmontert dorgemotor. (Det er de heller ikke alene om). Vekten er kanskje litt drøy på 320 kg, men min mening er at alt i alt er dette MYE bra båt for pengene. (Tilsvarende alubåt er fort dobbelt så dyr.)

Den andre båten som jeg så nærmere på var en velkent klassiker. Buster M finnes i to varianter, med enkel eller dobbel konsoll. Prismessig er det litt forskjell (6000-7000,-), og det på en allerede dyr båt. Dog er erfaringsmessig Buster godt likt i brukmarkedet, og det er båter som tåler en trøkk.

Interiør i Buster M dobbelt konsoll

Jeg skjønner hvorfor Buster er populære båter. Som alubåter flest er det lite vedlikehold, og de holder seg godt. Interiøret har også fått seg noen løft de siste årene, selv om jeg synes feks gassspaken havner vel langt bak i forhold til rattet og den avlange oppbevaringsboksen på babord side (foran konsollen) virker litt skrøpelig.

Buster M skrog

Skrogene til Buster M fikk seg et løft for noen år siden, og tåler i dag betydelig sjø uten altfor mye hopp og sprett. Maks anbefalt motor er 40 HK, noe som jeg av egen erfaring opplever som for lite dersom man ofte er tre i båten. Jeg har ikke forsket på hvor solid akterspeilet er, men sannsynligvis tåler den en 50 HK like godt som min egen Silver.

I front har Buster definitivt noe å lære bort. Her er det rent og ryddig, og ikke minst mulig å komme til fra undersiden via luken til stuerommet! To tomler opp fra min side.

Front Buster M

Godkjent fra Buster altså, selv om jeg kan ønske meg litt høyere fribord, lengre festeområde for gasspak og mer fornuftig pris for båt uten motor. (97.500,- er helt tullete, uansett hva man sammenlikner med.)

Ut i naturen - Nordens krokodille

Absolutt verdt en kikk!

Etter diverse mer eller mindre mislykkede forsøk etter gjedde, var det på tide med en tur med tilnærmet fangstgaranti. Etter en rask sms-runde i går kveld, ble det klart at ismeite på Drammensfjorden ble dagens aktivitet. Lørdag kveld ble brukt til å finne frem diverse utstyr, og til å knyte tackler.

Ca 08.00 søndag morgen var Stian og jeg på vei utover isen, med pulken på slep full av diverse stæsj. Anders, som skulle ha med agnsilden, var heldigvis ikke langt unna og ca 08.30 gikk de første krokbefengte sildelikene ned i vannet. Tanken var i fiske høyt i vannet med maksimalt antall tillatte stenger (2 per person) og så ha noen stenger på dypere vann.

Vi satte basecamp på et sted med ca 45 meter vann under isen. Isen bestod forresten av ca 30 cm stålis med 10-20 cm snøis/ hardpakket snø på toppen. Ingen fare for å gå igjennom der altså, faren for overopphetede armmuskler etter å ha borret opp noen hull var derimot til stede....

Stengene som Stian og jeg satte høyt, stod 3-6 meter under isen. Vi brukte det vanlige ismeiteutstyret mitt, men med en svirvel og fortom på ca en meter med 0,35 mm fluorkarbon før en Owner Mutu Light sirkelkrok. Hver stang hadde et lite splitthaggel festet rett over svirvelen.

Drammensfjorden badet i sol

Alt klart for en sulten sjøørret

Bunnstengene ble rigget med et 60 gram søkke i bunnen, og så samme sirkelkrok på en 15 cm fluorkarbonfortom. Ideelt sett kunne vi nok brukt 40 g søkker, men det hadde jeg ikke.

Nesten umiddelbart etter at stengene som fisket høyt i vannet var plassert ut, kom det første runnet. Angeldonet løste ut og den elektroniske nappindikatoren satte i et langt hyl. Dette er ganske typisk makrellrun, men innen Stian fikk løftet stangen var fisken borte og en renspist sirkelkrok var alt som kom opp.

Det ble noen sporadiske napp i de høytfiskende stengene utover dagen, men klokken skulle bli nærmere 16.00 før de leverte for alvor igjen. Det er ganske typisk for ismeite etter sjøørret at man har markerte huggperioder i løpet av dagen, og morgenen og ettermiddagen er som regel de klart beste av disse. Mellom huggperiodene er det som oftest helt dødt.

Bunnstengene var det derimot en hel del aktivitet på gjennom hele dagen. Det meste var smått, så det ble mest tomme kroker å sveive opp. Men to torsk i halvannenkilosklassen, en liten hvitting og en hyse kom opp utover dagen. Sannsynligvis kunne vi plukket opp mengder med hvitting hvis vi hadde brukt mindre kroker og bare biter av agnsild, men personlig synes jeg det er noe begrenset hvor artig det er å plukke opp masse småhvitting. (Selv om måkene setter pris på det.)

Napp på bunnstangen

Og opp kom en hvitting

Nytt napp på bunnstangen, litt tyngre denne gangen

Undertegnede vinsjer opp

Straks oppe

Dagens største torsk

Stian med hyse

Været var rett og slett strålende, men det var kaldt nok til at polvottene stort sett forble på hele Tiden. Det var 12 kuldegrader når vi gikk på isen, og selv om kuldegradene ble betraktelig færre utover på dagen, bidro en iskald nordavind til at det var best å sitte med vinden i ryggen.

Engangrillen var med, og ymse grillpølser med eller uten bacon på gjør underverker for motivasjonen når tiden mellom nappene strekker ut. Samtidig ble det selvfølgelig en hel del juging, drittpreik og ikke minst en del snakk rundt Lofotenturen vi skal på i begynnelsen av mai. Både Anders og jeg må kalles utstyrsfreaks, og jeg er ganske overbevist om at vi kunne diskutert utstyr, teknikk og taktikk for Lofotenturen i en uke i strekk....

Rett før fire kimte det til i en av ålebjellene på stengene som Anders fisket høyt. Etter tilslaget ble det klart at det var en pen sjøørret i andre enden, og stemningen var på topp. Dessverre slapp fisken i det den var på vei opp av hullet, men det jeg så av den viste en smellfeit 1,5-2 kilos fisk. Skikkelig surt, men motivasjonen for å bli til solen gikk ned steg mange hakk.

Anders kjører sjøørret, sekunder før den slipper

De neste timene ga jevn aktivitet på sjøørretstengene. Det var liten tvil om at det var hos Anders det beit både mest og best, til tross for nogenlunde likt utstyr, identisk agnsild og samme fiskedyp som for Stian og meg. Han sleit også litt med at fisken slapp fort, og når han landet en makrell på 300-400 gram skjønte vi hvorfor. Han rakk dog i lande en liten sjøørret, som selvfølgelig gikk pent tilbake der den kom fra.

Anders beskuer (noe skuffet) makrellen sin

På stengene til Stian og meg var det også et par run, men det eneste som ble med opp var nok en torsk, denne gangen en på rundt kiloen.

Når solen forsvant ned bak åskammen kom kulda fort, og det var en enstemmig gjeng som rimelig simultant sa "nå gir vi oss eller?". Vi var tilbake i bilene ca 17.45.

Litt moral til slutt hvis du vil prøve selv:
Husk begrensinger i antall stenger og respekter minstemål. Minstemålet på sjøøret (35 cm) er forresten latterlig lavt, så tenk deg om før du kakker småørret. Vinterstøinger bør slippes pent ut igjen, men fisker du langt fra nærmeste bekk/ elv så er risikoen for støinger betraktelig mindre enn feks innerst i Drammensfjorden.

Takk for en strålende tur gutta!

Det ble tid til noen timers visitt ved Nitelva i dag. Målet var naturligvis årets første spinnfiskede gjedde.

Jeg begynte oppe ved jerbanebrua og renseanlegget i Lillestrøm. Etter å ha fisket meg derfra og et par hundre meter ned, kunne fangsten oppsummeres til en plankebit og to damebind. Under marsjen mistet jeg to jigger og et Svartzonker tailbait.

Jeg satte meg i bilen igjen og kjørte nedover til båthavna på vestsiden. Der var det allerede en kar, som lett indignert konstaterte at to timers kasting ikke hadde gitt noe. Siden han skulle pakke sammen, tok jeg noen kast der han hadde stått, før jeg fisket meg nedover. Noen hundre meter ned i elva viste ny oppsummering null fangst og enda en jigg og et tailbait i avgang.

Alt i alt en dyr bomtur.... Jeg har aldri fått helt dreisen på Nitelva, og det ser ikke ut som trenden snur i 2013 heller. Det er fortsatt mye is og veldig lavt vann, men vi snakker dager før det braker løs for alvor i Nitelva.

Ta en kikk på www.pikewallis.hooked.no for å se noen som virkelig har dreisen på Nitelva.

På den mer positive siden har jeg bestilt flybilletter til Lofotentur i mai i dag, jeg gleder meg som en unge!

Isen ligger fortsatt rundt Høvik, og er i aller høyeste grad gangbar. Jeg regner med at vi kommer til å bikke april før det blir muligheter for å få ut båten her. men mann kan alltids kjøre ut til Drøbak, der er visstnok båtslippen isfri. Også helt inne i fjorden er isen dominerende, selv om den brytes opp og ikke kan gås på.

Bildet under er fra 17. etg i Vismabygget i Bjørvika.

Siste tur på Tyrifjorden ble ingen høydare rent fiskemessig, men jeg tok noen bilder av oppsettet på meitestengene mine.

Oppsett for gjedddemeite.

Over sees angeldonet, ismeitestang med snelle, elektronisk nappvarsler på plankebit og batteriklemme fra Biltema som stangholder bakerst på stangen. Den dyreste biten av dette er utvilsomt snella, resten koster bare et par hundre kroner totalt.

Batteriklemme

Batteriklemme fra Biltema koster noen tiere, og fungerer perfekt på endebutten av mine Wigglerstenger. Ta et mål av butten på stengene dine før du løper til Biltema, så du kjøper klyper med nogenlunde riktig størrelse på klypekjeften. (De kan bøyes endel, så de behøver ikke å klaffe 100% med målene på stengene dine.)

Elektronisk nappvarsler

Litt lengre frem har jeg nappvarsleren. Jeg kjøpte fire stykker på Ebay, inkludert porto kostet de fire 170,- og fungerer helt fint. Man kan justere volumet, og tonen på alarmen. Jeg har skrudd nappvarsleren ned i en plankebit for at alt skal stå stabilt. Nappvarsleren setter du slik at den står mellom snella og den første stangringen, da går senen skikkelig ned på det lille hjulet i nappvarsleren som igjen gjør at den merker bevegelse i sena. De fleste varslere gir lyd fra seg uansett om sena går ut eller inn, slik at et "løftenapp", dvs at gjedda tar agnfisken og stiger litt, gir en kort tone. Et tradisjonelt utras gir en lang tone.

Angeldon

I enden av oppsettet har jeg et tradisjonelt angeldon. Jeg legger bare sena over tuppen på angeldonet, så det er tilnærmet ingen motstand når fisken tar. Du kan også dytte sena inn mellom angeldonfjøra (metallstangen) og den orange indikatoren, særlig hvis det blåser eller du har stiv sene kan sena ha en tendens til å hoppe av av seg selv.

Engangsgrill

Sist, men ikke helt uviktig for trivselen; en engangsgrill med noe godt på. :) Men husk å ta den med hjem igjen, søppel skal IKKE ligge igjen etter deg.

Helt siden jeg begynte å snuse på muligheten for a lage egne dybdekart, har jeg lurt på om ikke det også er på tide å oppgradere ekkoloddet mitt. Det har dog vært et lite problem med den tanken, og det er at jeg har vært veldig fornøyd med det ekkoloddet jeg har fra før.....

Listen med ting jeg ønsker meg:
- ekkoloddsfunksjonen på 0-40 meter må være minst like god som det jeg har.
- kompakt, siden jeg vil beholde kartplotteren min er det begrenset med plass på styrekonsollen.
- vanntett, dvs IPX7 klassifisering, jeg har åpen båt.
- kompatibelt med plotteren i nettverk, for deling av data.
- mulighet for høyfrekvensekkolodd.
- mulighet for service i Norge, jeg er en kløne.
- mulighet for motordata, jeg bruker ikke dette i dag, men har savnet det.

Jeg tygde lenge på om jeg skulle kjøpe et rent ekkolodd (siden jeg uansett beholder plotteren jeg har i dag), eller om jeg skulle legge på noen tusen til for et kombiapparat. Fordelen med kombiapparatet er at jeg vil ha en backup for plotteren og det blir enklere med datafangsten jeg tenker på for å lage dybdekart. Ulempen er helt klart prisen, ikke minst sammenliknet med å kjøpe fra USA.

Jeg endte opp med at jeg ville ha et kombiapparat, nettopp på grunn av datafangsten. Da ble neste spørsmål Humminbird eller Lowrance. (Begge har ekkolodd for min bruk på relativt grunt vann.)

Siden jeg har vært så fornøyd med det ekkoloddet jeg har, var det naturlig å se på Humminbird først. Det er Sleipner Motor AS som er importør, og den ene gangen jeg hadde et spørsmål til de om mitt gamle lodd, svarte de raskt og ga korrekt informasjon. Nok ett pluss i margen for Humminbird der altså. Oversikt over kombiapparatene har du her: http://www.sleipner.no/index.php?s=produkter&kat=kartplottere-og-kombiinstrumenter eller på www.humminbird.com.

587 Combo ligger rundt 7.000,- og det er omtrent det jeg er villig til å betale. Den er IPX7 klassifisert, og har intern GPS antenne. Størrelsen passer meg fint, og den tar Navionics Gold kartbrikker, som er det jeg bruker i dag. Oppløsningen på skjermen er 640X480, noe som ikke er kanonbra men bedre enn de 640X320 jeg har i dag. Skjermen er dog bare 4,4" og det er 0,5" MINDRE enn den jeg har. På ekkoloddsiden er 500W (RMS) heller ikke noe å skryte av, mitt eget har 1000. Sorry Sleipner og Humminbird, jeg er ikke imponert.

Neste stopp ble Lowrance, importør er Pronav, oversikt over hva de har å by på finner du her:
http://www.e-pages.dk/pronav/2/html5/
Lowrance har to modeller som jeg har sett litt nøyere på. Den ene har vært på markedet en stund, men kom nylig i sin andre generasjon, HDS 5. Den andre er splitter ny, Elite 7 HDI. Begge er IPX7, så de tåler å stå i åpen båt. Begge har også intern GPS-antenne, noe som er et poeng i båten min men en ulempe hvis du skal ha enheten inne i et styrhus av metall. (Du kan koble på ekstern antenne uansett.) Utfordringen med å forsøke å se på spesifikasjoner på Lowrance, er at det ikke er helt enkelt å finne skikkelige spesifikasjoner..... Feks er opplysningene på www.lowrance.com om utgangseffekt noe ufullstendige.

Elite 7 er tiltalende med sin brede skjerm. Jeg kikket litt nærmere på denne på båtmessen i Gøteborg, og det går kjempefint å kjøre vanlig ekkolodd og høyfrekvensekkolodd på todelt skjerm. Den virker rask på prosessorsiden, og har brukervennlige menyer. Som navnet sier har den 7" skjerm, men denne er i et slags "widescreenformat" i motsetning til feks HDS 7 som har et tradisjonelt format. Oppløsningen er 800X480, noe som må sies å være tilstrekkelig for skjermstørrelsen. Den gir riktignok bare 250W (RMS), noe som er skuffende. I følge produsenten har de til gjengjeld økt følsomheten betydelig, slik at ekkoloddet kan tyde selv svært svake retursignaler. Til gjengjeld har den en variant av høyfrekvensekkolodd (HDI), så det blir en boks mindre sammenliknet med gamle HDS. Du kan også velge om det vanlige ekkoloddsignalet skal gå på 50/200 kHz eller 83/200 kHz (det siste er best på grunt vann, det første bedre på dypt vann).

Elite 7 HDI har noen begrensinger:
- Ingen mulighet for Sidescan, HDS har dette som tilleggsutstyr.
- Ikke mulighet for motordata, HDS har dette for flere motorer som tilleggsutstyr.
- Ingen mulighet for Structurmap, dvs Lowrance sin variant av å legge ekkoloddata oppå et eksisterende dybdekart.
- Ingen mulighet for å vise ekkoloddata i nettverk. (Kun et poeng hvis du har flere skjermer.)
- Ingen mulighet for Sonic Hub, Lowrance sin variant av dockingstasjon for MP3-spillere for kobling mot musikkanlegg.

Av disse begrensningene er det helt klart de to første som skurrer litt hos meg. Særlig med tanke på fremtidig datafangst for å lage dybdekart, vil Sidescan være en kjempefordel siden den dekker et mye større område enn bare med et tradisjonelt ekkolodd. Sidescan vil også være en stor fordel ved trolling, i form av å finne stimer av agnfisk. Synd, for ellers er dette et imponerende apparat i forhold til prisen. Nå finnes det et apparat hos Lowrance som har alle fordelene, og ingen av ulempene, men i en helt annen prisklasse (HDS 7 Touch).

Siste utfordrer er Lowrance HDS 5 Gen 2. Skjermen er som navnet sier 5", i normalt format. Oppløsningen på skjermen er 480X480. Effekten er lik som Elite 7, men HDS har alle mulighetene for tillegsduppeditter. Prismessig er den mer eller mindre lik Elite 7, men så kommer selvfølgelig duppedittene i tillegg.

Det ble en HDS 5 gitt..... Gutta på Mjøsservice viste seg å være billigst, inkludert frakt. Så nå er denne på vei i posten:
http://mjosservice.no/produkt/lowrance/kombimaskiner/lowrance-hds-5-gen2

Enda en grunn til å glede seg til isen går. :)

Jeg bevilget meg en fridag fra jobben, trengte frisk luft og "öppna landskap".

Jeg var litt i tvil om hvor jeg skulle dra, men etter å ha sjekket fryseren og funnet ut at jeg fortsatt hadde fire mort/ sørv igjen av lageret fra i høst, ble det nok et gjeddeforsøk på Tyrifjorden. At det hadde dukket opp flere brukbare gjedder i fangstrapporter både hos Pikewallis og på Fiskersiden, hadde nok også litt med saken å gjøre.

Jeg parkerte ved Utvika Camping og labbet over til Utøya hvor jeg satte meg til på innsiden av øya. Fire stenger ble satt ut, på 4 til 9 meters dyp. Så var det bare å slå ut campingstolen, fyre opp engangsgrillen og sette seg ned.

Trass i strålende vær, ble det lite kos dog. Den strenge kulden (14 blå når jeg gikk ut av bilen) førte til at det ble en evig traving mellom hullene for å renske is. Når nappvarslerne forble stille, og jeg presterte å miste den ene av mine fire agnfisk, forbannet jeg hele gjeddegreia og ga meg i 14.30-tiden. Ikke et pip fra nappvarslerene, ikke et napp på hverken balanse, pimpel eller mormyscha.

På tide med vår nå kjenner jeg. :)