Det ble tid til noen timer i båten midt på dagen i dag, så da var det bare å pakke i en fei og komme seg ut.

Været var bra til å begynne med, men det blåste fort opp og etterhvert kom det endel regn også. Men jeg rakk å få en liten ørret og mistet en til på utsiden av Grimsøya før en liten torsk avsluttet første runde av min min visitt ute på selve fjorden. Det ble fort litt for friskt ute i selve fjorden, så da var det bare å komme seg inn mot Sandvika/Høvik. Der dengte jeg litt med fluestanga rundt Grimsøya uten et napp. Det var bare å innse at fisken var der vinden stod på som værst.

Tilbake på utsiden satte jeg kursen sørover, og mistet to ørreter til mellom Brønnøya og Gåsøya før jeg tok opp båten igjen.

Nye vertikaljigger (i hvertfall er de nye for meg):



Jeg kjøpte de på båtmessen i Gøteborg i våres, men klarte ikke å finne de igjen når jeg kom hjem... Utrolig hva man kan finne bare man rydder litt. :)

Jiggene og hodene er fra SPRO. Hodene på skumplasten (øverst til venstre) er såkalte fireballjigger, med andre ord jigghoder med et ekstra festepunkt for en senebit med krok på. Fireballhodene er glimrende for agnfisk, men også for å bruke store jiggkropper på små hoder. (Vanlivis er problemet med å bruke små hoder og store kropper at fisken blir umulig å kroke. Ved å bruke en ekstra treblekrok, kalt "stinger", øker krokingsprosenten betydelig.)

Jeg har også kjøpt to nye snubbere. En snubber er egentlig bare en grov gummistrikk, som settes mellom dypriggloddet og wiren for å dempe slag og litt lyd. Særlig når man bruker tunge lodd på dypriggen gjør snubberen at belastningen på rigg (og dermed festene i båten) blir merkbart mindre i bølger. Snubberen fungerer altså som en strekkavlaster, ikke ulikt det man bruker på fortøyningstau for båter.


Jeg kjøpte disse på G-Sport i Storgaten for 129,- per stykk. Hensikten er å bruke de på de nye planerboardene jeg har bestilt. Belastningen på både planerboardmast og fjøler kan bli ganske stor når båten rykkes en vei i bølgene, mens planerboardet rykkes en annen vei.

Da fikk jeg endelig rotet meg til å kjøpe meg skikkelige planerboard. Jeg har hatt mast i 2-3 år, men har bare prukt stangparavaner som planerboard foreløpig. Dette har fungert ganske bra, jeg har kunnet kjøre med to stenger på hver side så lenge været har vært ok og slepet ikke for tungt. Hvis det har vært endel bølger, eller jeg har kjørt med tungt slep (les; gjeddefiske) har jeg kjørt med en stang på hver side/ paravan.

Men nå er det altså et par Steenson pulker på vei i posten:


Noe av grunnen til at jeg har ventet med å kjøpe pulker har unektelig vært prisen.... 3000-4000 for to isoporbiter med en metallbit på synes jeg er helt hinsides enhver fornuft. Men med prisen på disse ble det ikke så helt galt, så nå gjenstår det bare å se om jeg har kjøpt den berømmelige katta i sekken, eller om dette blir så bra jeg tror.

Oppdateres når jeg får testet pulkene i praksis. :)

Vårens vakreste eventyr er fisketur med det faste "vårcrewet". Denne turen starter som regel med planlegging på høsten året før, og er en tradisjon Anders og jeg har hatt i snart 10 år. De siste årene har vi utvidet gjengen med to andre lettlurte galninger også, Stian og Karl Johan. Vi har brukt de siste årenes vårturer i Vänern i Sverige, men i år skulle vi legge turen til Mjøsa.

Anders og jeg har testet våre trollingevner her før noen ganger, men det har blitt noen år siden sist. Nytt av året var dessuten utgangspunktet vårt, nemlig Sveastrand Camping rett nord for Gjøvik. Tidligere har vi vært i området rundt Hamar og Furnesfjorden.

Stian og jeg kom opp litt før de andre gutta torsdag kveld (Karl Johan hadde langt å kjøre, og Anders er Anders...) Vi brukte noen ytterst få minutter på å finne hytta, og så brukte vi litt lenger tid på å finne båtslippen. Slippen er sikkert ok ved sommervannstand, men med den lave vannstanden som vi hadde er det godt å ha liten båt og bil med 4WD. Dette var ingen spøk, med 60 cm fritt fall fra hengeren og ned til vannet. Uansett så lot vi oss ikke stoppe av slike detaljer, og fikk båten på vannet og utstyret rigget opp på nulltid. Akkurat i tid for skumringen tøffet vi ut fra flytebrygga ved campingen og slapp redskapen i vannet så fort vi var utenfor dypkanten.

Turen fikk en fin start når Stian perset med en ørret på 2 kg og 55 cm etter 10 minutter!




Team Colibri scoret høyere på antall med 5, men klarte ikke å komme opp over 1,5 kg. Men først noen bilder av forholdene:



De andre fikk heller ikke noe, og det var tross alt en trøst... Takk for turen!

Siden jentungen bestemte seg for at det passet perfekt å vekke pappa 05.30 på en søndag, benyttet vi anledningen til å kjøre til Moss og hente båten og det meste av fiskeutstyret mitt.

Da ble det endelig tid til en fisketur igjen. Isen gikk i kilen mellom Fornebulandet og Høvik for noen uker siden, så tiden var overmoden for å vifte litt med fluestangen igjen. Været var veldig bra, vekslende skydekke med en mild bris som kom og gikk litt. Vanntemperaturen i viken hvor vi startet var hele 9 grader, så her var det bare å komme i gang.




Jeg hadde med en #8 med sinktip og en #4 med flytesnøre på. Siden jeg aldri har fisket akkurat i denne kilen før, startet jeg bråkjekt med fireren, og det viste seg å være helt perfekt. Langgrunt og tilnærmet vindstille er perfekte forhold for lett utstyr og flytesnøre.

Ganske raskt så jeg det første vaket i viken hvor vi startet. Etter et par kast kjente jeg at det var noe som var borte og snuste på Mudleren min. (For anledningen satt godt inn med synkemiddel). Et par kast til, så var årets første sjøørret et faktum:



Den lille stakkaren fikk selvfølgelig friheten tilbake. (Husk minstemål på 35 cm på sjøørret, et minstemål som forøvrig er latterlig lavt. Fisk under 40 cm bør slippes ut igjen!) Stian hadde knapt nok kommet seg i vannet på dette tidspunktet, men når han hørte mitt "Øøøøy, fisk!" fikk han fart på seg. Etter et fluebytte og kassering av en hurtigsynkende polyleader (synkende fortom), fikk han også en tass:

"Tørrfluelandet" er en norsk film fra radarparet Lars Lenth og Lars Nilssen. Med seg på laget har de Andreas Fismen, og selvfølgelig en hel haug med ørret i ymse størrelser. Denne filmen er den første i en (foreløpig) serie på tre filmer. Se http://www.sherpadistribusjon.no/ for mer informasjon.

(Foto: Sherpadistribusjon)

Her satses alt på et kort, i form av en film på ca 50 minutter uten tilleggsmateriale. Vi følger Lars og Andreas gjennom en sesong, og begynner naturlig nok i hjemtraktene rundt Oslo. For oss som selv opplever gleder og frustrasjon med det tidlige vårfisket på stille vann i Oslomarka, inneholder de første 15 minuttene av filmen endel lattervekkende øyeblikk. Det er noe helt særegent ved å stå i en illeluktende myr, med råtten snø og de siste isflakene duppende i skyggefulle viker, mens man venter på at en ørret skal slurpe i seg fjærmyggen man knapt nok ser. Men for en deilig måte å starte sesongen når det faktisk klaffer med vind og vær. (For som gutta helt korrekt nevner, er det nettopp været som avgjør utfallet.)

Så beveger vi oss over til "Skrukkedalsrenna", og noe varmere vær. Her er det perfekte forhold, og ikke overraskende drar gutta opp den ene flotte ørreten etter den andre i kjent stil. Litt entemologi (læren om insekter) og praktiske tips følger med. Dette er filmens beste del.

I motsetning til meg, bruker tydelivis gutta juli og august på andre sysler, og starter derfor opp igjen i september med mer elvefiske. Som de fleste av oss med noen timer i vadebukser vet, er gjerne dette fisket litt mer kilent, noe gutta også får erfare. Men fortsatt klarer de å lure noen ørreter, og viser oss hvordan de fikk det til. Helt greit gjennomført.

Som vanlig er filmen pakket med humor i nær sagt alle varianter, noe som vi etterhvert er blitt godt vant med fra disse gutta. Så selv om dette ikke er den beste filmen fra Lars & Lars, er den absolutt verdig en plass i DVD-hylla hjemme.

Bloggen til gutta er forresten også vel verdt en kikk. http://www.larsoglars.no/

"Ørretjakt i Norge og Sverige" er en norsk film fra Morten Minde, Flemming Wilberg og Tore Nilsen. De tre er utvilsomt ivrige ørretjegere, med fluestang som jaktvåpen, og det er ingen mangel på store ørreter i filmen som viser at gutta vet hva de holder på med. Se http://www.troutfishing.no/ for mer informasjon.

(Foto: www.ssw.no)

Filmen er ca 70 minutter lang, og viser guttas spesialiteter innen ørretfiske med fluestang. Vi følger med til små bekker og elver, til geriljafiske i skogsvann, flyteringfiske etter regnbueørret i Sverige og ikke minst et større vassdrag nordpå et sted. Hovedfilmen er bygd opp som et tilbakeblikk på en sesong, og gir et brukbart inntrykk av praktisk fluefiske. Jeg synes dog det kan bli litt mye "dill" innimellom, og savner mer om flyteringfisket i Sverige. Det meste annet her har jeg sett før, men fisket i Sverige er i hvertfall ganske ukjent for min del.

Tilleggsmaterialet består av en fluebindingsdel, hvor det vises steg for steg hvordan man binder tre av favorittfluene til gutta. Dette fungerer godt, med god forklaring av både det tekniske ved selve fluebindingen, og når disse fluene passer best. Del to av tilleggsmaterialet omhandler entomologi (læren om insekter). Dette er også godt gjennomført, selv om det kanskje er i overkant mye vekt på stille vann. De er flinke til å overføre det som formidles om insekter, til praktisk informasjon om hvilke mønstre man kan brukes til å imitere hvilke innsekter og hvordan fluene bør fiskes. Siste del av tilleggene er en knutedel, som er enkel og grei. Tilleggene er i det hele tatt noe av det bedre ved filmen. :)

Bildekvaliteten er i all hovedsak god, ikke minst med tanke på at deler av filmen omhandler fiske i vanskelige lysforhold som sikkert ikke er helt enkelt å filme på en god måte. Filme er ikke verdt 300,- men siden den nå kan fås til under 200,- leverer gutta en bra film til en fornuftig pris.