Vårens vakreste eventyr er fisketur med det faste "vårcrewet". Denne turen starter som regel med planlegging på høsten året før, og er en tradisjon Anders og jeg har hatt i snart 10 år. De siste årene har vi utvidet gjengen med to andre lettlurte galninger også, Stian og Karl Johan. Vi har brukt de siste årenes vårturer i Vänern i Sverige, men i år skulle vi legge turen til Mjøsa.

Anders og jeg har testet våre trollingevner her før noen ganger, men det har blitt noen år siden sist. Nytt av året var dessuten utgangspunktet vårt, nemlig Sveastrand Camping rett nord for Gjøvik. Tidligere har vi vært i området rundt Hamar og Furnesfjorden.

Stian og jeg kom opp litt før de andre gutta torsdag kveld (Karl Johan hadde langt å kjøre, og Anders er Anders...) Vi brukte noen ytterst få minutter på å finne hytta, og så brukte vi litt lenger tid på å finne båtslippen. Slippen er sikkert ok ved sommervannstand, men med den lave vannstanden som vi hadde er det godt å ha liten båt og bil med 4WD. Dette var ingen spøk, med 60 cm fritt fall fra hengeren og ned til vannet. Uansett så lot vi oss ikke stoppe av slike detaljer, og fikk båten på vannet og utstyret rigget opp på nulltid. Akkurat i tid for skumringen tøffet vi ut fra flytebrygga ved campingen og slapp redskapen i vannet så fort vi var utenfor dypkanten.

Turen fikk en fin start når Stian perset med en ørret på 2 kg og 55 cm etter 10 minutter!




Team Colibri scoret høyere på antall med 5, men klarte ikke å komme opp over 1,5 kg. Men først noen bilder av forholdene:



De andre fikk heller ikke noe, og det var tross alt en trøst... Takk for turen!

Siden jentungen bestemte seg for at det passet perfekt å vekke pappa 05.30 på en søndag, benyttet vi anledningen til å kjøre til Moss og hente båten og det meste av fiskeutstyret mitt.

Da ble det endelig tid til en fisketur igjen. Isen gikk i kilen mellom Fornebulandet og Høvik for noen uker siden, så tiden var overmoden for å vifte litt med fluestangen igjen. Været var veldig bra, vekslende skydekke med en mild bris som kom og gikk litt. Vanntemperaturen i viken hvor vi startet var hele 9 grader, så her var det bare å komme i gang.




Jeg hadde med en #8 med sinktip og en #4 med flytesnøre på. Siden jeg aldri har fisket akkurat i denne kilen før, startet jeg bråkjekt med fireren, og det viste seg å være helt perfekt. Langgrunt og tilnærmet vindstille er perfekte forhold for lett utstyr og flytesnøre.

Ganske raskt så jeg det første vaket i viken hvor vi startet. Etter et par kast kjente jeg at det var noe som var borte og snuste på Mudleren min. (For anledningen satt godt inn med synkemiddel). Et par kast til, så var årets første sjøørret et faktum:



Den lille stakkaren fikk selvfølgelig friheten tilbake. (Husk minstemål på 35 cm på sjøørret, et minstemål som forøvrig er latterlig lavt. Fisk under 40 cm bør slippes ut igjen!) Stian hadde knapt nok kommet seg i vannet på dette tidspunktet, men når han hørte mitt "Øøøøy, fisk!" fikk han fart på seg. Etter et fluebytte og kassering av en hurtigsynkende polyleader (synkende fortom), fikk han også en tass:

"Tørrfluelandet" er en norsk film fra radarparet Lars Lenth og Lars Nilssen. Med seg på laget har de Andreas Fismen, og selvfølgelig en hel haug med ørret i ymse størrelser. Denne filmen er den første i en (foreløpig) serie på tre filmer. Se http://www.sherpadistribusjon.no/ for mer informasjon.

(Foto: Sherpadistribusjon)

Her satses alt på et kort, i form av en film på ca 50 minutter uten tilleggsmateriale. Vi følger Lars og Andreas gjennom en sesong, og begynner naturlig nok i hjemtraktene rundt Oslo. For oss som selv opplever gleder og frustrasjon med det tidlige vårfisket på stille vann i Oslomarka, inneholder de første 15 minuttene av filmen endel lattervekkende øyeblikk. Det er noe helt særegent ved å stå i en illeluktende myr, med råtten snø og de siste isflakene duppende i skyggefulle viker, mens man venter på at en ørret skal slurpe i seg fjærmyggen man knapt nok ser. Men for en deilig måte å starte sesongen når det faktisk klaffer med vind og vær. (For som gutta helt korrekt nevner, er det nettopp været som avgjør utfallet.)

Så beveger vi oss over til "Skrukkedalsrenna", og noe varmere vær. Her er det perfekte forhold, og ikke overraskende drar gutta opp den ene flotte ørreten etter den andre i kjent stil. Litt entemologi (læren om insekter) og praktiske tips følger med. Dette er filmens beste del.

I motsetning til meg, bruker tydelivis gutta juli og august på andre sysler, og starter derfor opp igjen i september med mer elvefiske. Som de fleste av oss med noen timer i vadebukser vet, er gjerne dette fisket litt mer kilent, noe gutta også får erfare. Men fortsatt klarer de å lure noen ørreter, og viser oss hvordan de fikk det til. Helt greit gjennomført.

Som vanlig er filmen pakket med humor i nær sagt alle varianter, noe som vi etterhvert er blitt godt vant med fra disse gutta. Så selv om dette ikke er den beste filmen fra Lars & Lars, er den absolutt verdig en plass i DVD-hylla hjemme.

Bloggen til gutta er forresten også vel verdt en kikk. http://www.larsoglars.no/

"Ørretjakt i Norge og Sverige" er en norsk film fra Morten Minde, Flemming Wilberg og Tore Nilsen. De tre er utvilsomt ivrige ørretjegere, med fluestang som jaktvåpen, og det er ingen mangel på store ørreter i filmen som viser at gutta vet hva de holder på med. Se http://www.troutfishing.no/ for mer informasjon.

(Foto: www.ssw.no)

Filmen er ca 70 minutter lang, og viser guttas spesialiteter innen ørretfiske med fluestang. Vi følger med til små bekker og elver, til geriljafiske i skogsvann, flyteringfiske etter regnbueørret i Sverige og ikke minst et større vassdrag nordpå et sted. Hovedfilmen er bygd opp som et tilbakeblikk på en sesong, og gir et brukbart inntrykk av praktisk fluefiske. Jeg synes dog det kan bli litt mye "dill" innimellom, og savner mer om flyteringfisket i Sverige. Det meste annet her har jeg sett før, men fisket i Sverige er i hvertfall ganske ukjent for min del.

Tilleggsmaterialet består av en fluebindingsdel, hvor det vises steg for steg hvordan man binder tre av favorittfluene til gutta. Dette fungerer godt, med god forklaring av både det tekniske ved selve fluebindingen, og når disse fluene passer best. Del to av tilleggsmaterialet omhandler entomologi (læren om insekter). Dette er også godt gjennomført, selv om det kanskje er i overkant mye vekt på stille vann. De er flinke til å overføre det som formidles om insekter, til praktisk informasjon om hvilke mønstre man kan brukes til å imitere hvilke innsekter og hvordan fluene bør fiskes. Siste del av tilleggene er en knutedel, som er enkel og grei. Tilleggene er i det hele tatt noe av det bedre ved filmen. :)

Bildekvaliteten er i all hovedsak god, ikke minst med tanke på at deler av filmen omhandler fiske i vanskelige lysforhold som sikkert ikke er helt enkelt å filme på en god måte. Filme er ikke verdt 300,- men siden den nå kan fås til under 200,- leverer gutta en bra film til en fornuftig pris.

"Sjøørretlandet" er en norsk film fra Sherpa Film, ved Lars Lenth og Lars Nilssen. (Sistnevnte bak kamera). Lars Lenth kjenner de fleste fra "Bård og Lars på fisketur", som gikk sin seiersgang på NRK for noen år siden. Siden den gang har han laget flere filmer, og blitt merkbart mer kameravant. :) Se Sherpa sine nettsider for mer informasjon.


(Foto: Sherpadistribusjon)

Filmen er ca 60 minutter lang, med ca 20 minutters tilleggsmateriale. I hovedfilmen følger vi Lars på jakt etter sjøørret på diverse steder i Norge, både i elv og fjord. Underveis treffer han på flere andre, blant andre min barndoms helt Pål Krogvold. Hovedvekten ligger på Sognefjorden, Oslofjorden og en "hemmelig" elv nord i landet.

Tilleggsmaterialet består av tre deler. De to første handler om gytebekker og hvordan man kan bidra til å ta vare på disse. Den siste er et privat opptak av en kar som får en stor laks. Sistnevnte er et uklippet bevis på ren fiskeglede, mens de to første er en fin gjennomgang av viktigheten av gytebekker og bevaring/ kultivering av disse.

Filmen er både informativ, morsom og motiverende. Dette er ingen ren "faktafilm", men går faktisk ann å se sammen med fruen også. :) Det er mye flott natur, god bildekvalitet og selvfølgelig mye pen fisk.... Alt i alt har Lenth og Nilssen klart å få med seg "sjelen" i sjøørretfiske, og formidler det hele på en flott måte.

Pris: ca 190,-

Hei.

Jeg har ikke markedsført bloggen min på noen måte enda, men desto hyggeligere at du har funnet frem. Les det du synes er av interesse, og legg gjerne igjen en kommentar på om du synes det var bra, eller om du er helt uenig i det jeg skriver. Fortell gjerne om egne metoder også, hvis du har noe du kan/vil dele. Jeg prøver å skrive så informativt som mulig, men hvis det er noe du mener jeg bør utdype eller forklare nærmere, setter jeg stor pris på om du forteller meg det. Under hvert innlegg er det et kommentarfelt, bruk gjerne dette.

På forhåndt takk. God Jul og Godt Nytt År!

Hilsen
Erik

Vi fortsetter med gjørs:

Som tidligere nevnt er gjørsen en av de vanligste rovfiskene i Vansjø, og utgjør den tredje av fiskene i abborfamilien som du finner her. (De to andre er abbor og hork.) For andre enn østlendinger er dette kanskje en ukjent fisk, ettersom den nettopp har sitt norske kjerneområde i Østfold. Gjørsen liker relativt varmt vann, og er spesielt tilpasset jakt under dårlige lysforhold. Sannsynligvis er dette også grunnen til at bestanden ser ut til å trives godt i Vansjø. På grunn av sin lave snittdybde og tildels mye alger, blir Vansjø fort varm om våren og den dårlige sikten gir muligens gjørsen en fordel i forhold til abbor og gjedde i matfatet.


Typisk gjørs fra Vansjø.


Siden vi er i den nordligste delen av gjørsens utbredelsesområde, har den relativt kort vekstsesong her på berget. Nedover i Europa har man sett mange eksemplarer på godt over en meter og et tosifret antall kilo. Norgesrekorden er på drøye 11 kilo, og det er tatt noen eksemplarer i Norge på ca 10 kilo også etter dette, men snittstørrelsen i Vansjø er nærmere halvkiloen... Men min personlige rekord på 4,15 kilo viser i hvertfall at det finnes de som er merkbart større. Den gjørsen tok forresten en Rapala Magnum i blått og hvitt her.

For gjørs er det tre teknikker som gjelder. Pelagisk dorging, vertikalfiske og jigg. Vi gikk igjennom teknikkene i del 1, så derfor nøyer jeg meg med å si litt om tid på året og spennende steder. Men felles for alle metodene er at du må passe på å ha skikkelig skarpe kroker. Gjørsen er hard i munnen, og et krokbryne bør derfor være med. Vær også obs på at gjørsen er noe mer ømfintlig for soppangrep som konsekvens av skader i slimlaget enn de fleste andre arter, så gjørs som skal settes ut igjen må behandles meget pent. Har du tatt i fisken med tørre hender er det ingen vits i å sette den ut, den vil gå en langsom død i møte. Det ideelle er å ikke ta i fisken i det hele tatt, men riste den av i vannet.

Pelagisk dorging etter gjørs.
Bruk den samme teknikken som etter gjedde, men med litt mindre woblere. Jeg bruker primært Rapala Magnum, Husky Jerk og Jointed på omtrent 10-15 cm. Her er det flatlinedorging som gjelder, så her klarer du deg uten dyprigg og blyparavaner. Men sideparavaner eller planerboard er naturligvis en fordel, siden du da kan bruke flere stenger. Jeg dorger pelagisk etter gjørs når vannet bikker 15 grader, og en bit ut på høsten. Kveld og tidlig natt er erfaringsmessig den beste tiden, og det har blitt mange fine sommerkvelder og netter mens jeg krysser rundt etter gjørs.

Gode områder for pelagisk dorging etter gjørs i Vansjø er egentlig alle de store vannspeilene. Men her er uansett noen favoritter:
Ved Mosseelva.
Mot E6
I Storefjorden

Gjørs er forresten en fremragende matfisk, og det er min subjektive mening at gjørs og lake er de beste matfiskene i Vansjø. (Lake har jeg helt bevisst ikke skrevet noe om her, ettersom jeg bare har fått denne sporadisk i Vansjø.) Filiter og flå gjørsen, vend den i mel og krydder og stek i stekepannen. :)

Vertikalfiske etter gjørs.
Når fisket er tregt er det ingenting som slår vertikalfisket. Dette gir deg muligheten til å bokstavelig talt slippe maten i hodet på fisken, noe som gjør at selv de tregeste gjørsene kan revurdere sin beslutning om å stå og sture.

Bruk en shadjigg eller en agnfisk rigget på et jigghode. For begge to er det en fordel å bruke en såkalt "stinger" altså en ekstra treblekrok. Denne kan enten hektes rett på jiggkroken (greit med shadjiggen) eller festes i øyet på jigghodet med en senestump. Bruker du agnfisk, skal stingeren festes rett foran haleroten på siden av fisken. Ikke sett den for langt bak, siden det ødelegger litt av bevegelsen i agnfisken. Trekk forsiktig i agnfisken etter at du har rigget den (hold i hode og halerot og trekk forsiktig), for å strekke ryggraden litt og gi ekstra bevegelighet. Knyt opp noen tackler på forhånd, bestående av jigghoder på 15-25g, med stingere med 4-8 cm senestump. Passelig krokstørrelse på stingerkroken er 8 eller 10, og disse bør være tynne i godset for optimal kroking. Jeg vil anbefale å knyte stingeren med ganske grov multifiliament, for du kommer garantert til å få noen gjedder også. Men bruker du ca 0,35-0,45 mm multifilament på stingeren tåler den som regel en gjedde eller to før du må bytte den.

I all hovedsak ser du etter dybder på 5-15 meter, hvor det er områder med mye agnfisk i nærheten. Etter nattens raid i stimene med agnfisk, vil gjerne gjørsen finne en rolig plass med temperert vann hvor den kan fordøye maten. Mine beste plasser har som regel en dybde på 6-8 meter, med dypere vann i nærheten. Dersom det er tydelige terskler der du fisker (markert dybdeendring) er dette en fordel.

Som nevnt er gjørsen en mer varmekjær fisk enn de fleste artene vi rovfiskentusiaster vanligvis jakter på. Dette betyr at den på våren og høsten nettopp har en tendens til å stå og sture, og det er da vertikalfisket betyr forskjell på en tur uten napp og en kanontur. Plasser som kan være verdt å teste:

Utenfor Minatangen
Ved E6
Mot Storefjorden

Tradisjonelt jiggfiske.
Hvis du nå har lest deg igjennom del 1 og del 2, har du sikkert fått med deg at dette punktet går igjen..... Dette er på ingen måte tilfeldig. Særlig hvis du ikke er kjent, og derfor må lete opp gode plasser, har jiggen endel store fordeler ovenfor nær sagt alle våre rovfisk uten fettfinne. (Og jiggen er slett ikke noe dårlig valg på fettfinneartene heller.) Jiggen er god å kaste, synker fort, kan fiskes i ulike hastigheter og fisker ved bunnen eller rett over. Dette betyr altså at du bruker tiden effektivt, dekker et stort område og fisker der fisken tilbringer en stor del av sin tid. På gjørs foretrekker jeg vertikalfiske eller dorging, men særlig sommerstid på dagen er kasting med jigg effektivt. Bruk shadjigger på 5-8 cm, og hoder på 15-25g. Gjørsen tar gjerne ganske forsiktig, og er hard i munnen, så gi skikkelig tilslag så fort du kjenner liv. Siden gjørsen tar så forsiktig, kan man med fordel bruke en ekstra treblekrok i ryggen på jiggen når man bruker de litt større jiggene.

Når det kommer til plasser for dette fisket, kan du med fordel teste de steden jeg listet opp under vertikalfisket. Får du ikke noe på kasting der, så gå over til vertikalfisket.

Da har vi vært igjennom de vanligste rovfiskene i Vansjø. Etterhvert kommer det en sak om karpefiskene også, så husk å stikke innom bloggen min igjen snart! :)

Link til del 1:
http://teamcolibri.blogspot.com/2010/11/vansj-hvitfiskparadiset-i-stfold-del-1.html

EDIT 13.05.14 :
Dybdekart.no er i gang med å kartlegge Vansjø for å lage skikkelig dybdekart for innsjøen. Les mer om prosjektet her: http://dybdekart.no/Map/View/86 Hvis du fisker eller bare kjører båt i Vansjø, og har en kombienhet som kan logges med, håper jeg du også bidrar til prosjektet. :)