Eriks fiske juni - Småbåtfestivalen og annet snacks

“The definition of insanity is doing the same thing over and over again and expecting a different result.” I år var definitivt ting endret i Småbåtfestivalen, men var det endringer til vår fordel eller bare en fortsettelse av galskap?

Som før gikk konkurransen over to dager med pålagt hviletid om natten. Som før var det Oslofjorden det gikk i, og som før kan ikke Vera og undertegnede kalles artsfiskere. Vi har med andre ord ikke hatt noen enkel vei inn i denne konkurransen. Men hva gjør vel det når det passer i vår kalender, er innen akseptabel transportdistanse, er utfordrende OG hyggelig? Småbåtfestivalen dekker alt dette.

Team Colibri i farta (foto; Robin Ødegård)

De fleste av deltagerne hadde leid seg hytter rundt Engelsviken, mens vi overnattet på egen hytte i Vansjø og hadde dermed 40-ish minutter transport frem og tilbake morgen og kveld. De som bodde på leiehytter rapporterte om god stemning der, i den ene hytta ble det kanskje litt for god stemning da de ikke rakk kapteinsmøtet på søndag? 

Rampen i Engelsviken er helt topp, støpt i betong og passe bratt. Det er noe parkering rett ved rampen, og ellers mulighet for parkering på en gruset plass ved butikken man passerer på vei til rampen.

Rampen i Engelsviken.

Som du kunne lese om i mai-rapporten hadde vi fått inn en rekognoseringstur i området før konkurransen, noe som naturligvis er alt for lite. Heldigvis hadde flere vennlige sjeler delt diverse informasjon med oss, ikke minst Robin Ødegård i Team Jolla som forøvrig må sies å ha et gedigent favorittstempel i konkurransen. Vi hadde derfor "trua" som aldri før, sikkert i likhet med alle andre deltagere.

Noen av galningene.

Som vi er vant til i konkurranser Napp arrangerer så fungerte alt det praktiske godt og det var god struktur på kapteinsmøter, start og innveiing. For å gjøre en to dagers fortelling om til en meget kort rapport, så slet Vera og undertegnede med flere arter vi så på som garanterte, mens vi kom greit i mål på arter vi var mer usikre på og fikk et par arter på tampen vi egentlig ikke hadde i siktet i det hele tatt. Vi endte med disse godkjente (vår vekt/ referansevekt):

• Berggylte (780/1500)
• Bergnebb (53/70)
• Blåstål (123/500)
• Fløyfisk (64/150)
• Knurr (40/500)
• Kutling sort (40/50)
• Makrell (233/1200)
• Piggskate (3190/6000)
• Sandflyndre (119/400)
• Sypike (78/250)
• Ulke vanlig (145/400)

Etter den første dagen hadde vi 7 arter og 319 poeng men vi løftet oss den andre dagen til 11 arter og 452,8 poeng, som ga oss en 4. plass. Best uttelling i poeng ga Veras piggskate, som også ble konkurransens største fisk. Målt i prosent av oppnåelig, var det dog sortkutling som kom nærmest referanseverdien. Men når det er sagt er det ikke i å få større eksemplarer vi skal legge inn støtet til neste år, det skal legges inn på å få flere arter og ikke minst noen av de vi burde fått. Grønngylt, gressgylt, brungylt og sild er arter vi burde ha fått men som vi mislyktes med. Vi mistet også en mindre sei, delvis fordi undertegnede var for treg med håven. Til sammenlikning vant forhåndsfavoritten Team Jolla med 20 (!) arter og 934 poeng.  

Live-well før innveiing dag to.

Konkurransen er på ingen måte ny, vi deltok i 2025 og 2023 også. De årene ble konkurransen arrangert i Drøbak så vi kan ikke sammenlikne resultatene direkte, men i 2023 endte vi på 10 arter og 332,26 poeng mens 2025 endte med 8 arter og 311,5 poeng. Alle disse årene har vi endt på 4. plass så vi er i det minste konsekvente i vår evne til å ikke nå pallen......

Helgen etter gikk med til guttungens interesser utover fiske, men vi kom oss ut noen timer på søndagen og la da turen til et mindre abbor- og gjeddevann der det ikke er lov med motor så vi fikk luftet vår jon-jolle også. Det ble dessverre bare undermåls abbor på meg og gjedde på ham, så ingen av oss fikk meldt inn fisk i Abborkongen. 

Tirsdagen etter var det ikke fiske i seg selv som stod på agendaen, men en avspasseringsdag ble investert på å logge opp et vann vi tenker på som mål for isfiske. Jeg skulle gjerne fisket her i sommerhalvåret også, men siden det ikke er lov å fiske fra båt i dette vannet mister jeg litt av interessen når det er abbor, røye og ørret og vannet er såpass stort. 

Rigge jolle.

Ut på tur.

Det var meldt fint vær så Vera hang med hun også, selv om hun kanskje endte opp med å mene at dagen ble drøy siden det ikke ble fisket i det hele tatt men bare kjørt på kryss og tvers i 7-ish timer. Trøsten er at kartet ble bra og vi fant et par nye potensielle plasser som skal testes til vinteren. 

På turen testet vi forøvrig et aldri så lite impulskjøp fra min side, Biltemas rimeligste elmotor.

Art.nr. 25-2301 (foto; Biltema.no)

Jeg kommer tilbake til denne i en egen test, men så langt fungerte den fint i kombinasjon med to 100Ah LiFePo4-batterier som holdt hele dagen på full gass og en topphastighet på tre knop.

Den siste helgen i juni ble det bare tid til en fiskedag, så det gjaldt det å få maks ut av den. YR så lovende ut og turen ble lagt til en sjø i Haldenvassdraget med abbor som mål. Turen fikk en litt stresset start da vår nye vinsj på båthengeren viste seg å ikke tåle belastningen, til tross for at den nye vinsjen skal tåle mer vekt enn den gamle.

Vinsj med problemer.

Kort sagt var det tre problemer med denne vinsjen. Det første problemet var dårlig håndtverk i sveisingen av trommelen båndet er på, sideveggen er skjev. Det andre problemet er at konstruksjonen ikke er stiv nok, så når det kommer belastning på treffer ikke tannhjulet på spolen skikkelig på tannhjulet på akslingen sveiva er festet til, og dermed "tygger" tannhjulene på hverandre og allerede etter en runde med båten opp og ned var slitasjen på tannhjulene merkbar. Det tredje problemet var at båndet ikke var skikkelig festet til spolen, så når jeg tok av båndet for å inspisere spolen slapp bare båndet fra spolen uten forvarsel og jeg stod igjen med båndets ende i hendene. Dette er rett og slett farlig, skulle du falle for fristelsen å bestillen en Pela vinsj fra Verktygboden må du som minimum ta båndet helt av og feste det skikkelig før bruk, for det har opplagt ikke produsenten tatt seg bryet med å gjøre...

Heldigvis hadde vi med den gamle vinsjen og verktøy, så problemet kostet oss bare litt tid. Vel utpå vannet begynte vi dagen på en for oss ny plass som så lovende ut på dybdekartet, plassvalget var igjen basert på at vanntemperaturen nå lå rundt 22-23 grader i overflaten og da er det gjerne grunner i tilknytning til dypere vann som huser de litt større abborene.

Dagens startpunkt.

Plassen leverte en liten gjedde for Vera allerede på det første kastet, og skal man tro på sportsfiske-overtro så er det visstnok et skikkelig dårlig tegn å få fisk på det første kastet. Heldigvis er ingen av oss spesielt overtroiske, så det ble både en snipe til og en mindre abbor før vi dro til neste plass.

Neste plass ligger tilknyttet enda dypere vann, og her skulle vi legge ned mange timer denne dagen for plassen leverte, leverte og leverte. Vi fisket av med hell, flyttet oss til en annen plass, kom tilbake, og fisket av med hell igjen 3 ganger i løpet av dagen og kvelden. For min del leverte plassen fem "målefisk", altså abbor på minst 30 centimeter som er minstemålet for innmelding i konkurransen Abborkongen. Når jeg da fikk en målefisk på en annen plass også, endte jeg med å fylle listen med 10 abbor i konkurransen og kan nå fokusere på å forbedre allerede innmeldte fisker ut konurransens varighet. Vera fikk også inn sin siste fisk, og for en fisk det var - som vanlig er det hun som får størst mens jeg ofte får flest:

Vera med årsbeste på 44cm/1070g

Det er ikke så ofte vi veier fisk lengre, først og fremst fordi vi setter de største ut igjen og vil minimere vår håndtering av fisken, men for de aller største er det fristende så fisken over ble veid. 

Med utviklingen denne dagen endte vi begge med fin fremgang i Abborkongen:

Status i Abborkongen per 28.06.26

Når vi nå har ti godkjente på listen begge to, blir det et råkjør fremover for å forbedre. Det har tatt mye lengre tid enn jeg trodde å få fylt listen. Samtidig har året så langt bekreftet mye av det vi har antatt, men vi har også lært mye og ikke minst utforsket mange nye innsjøer og fiskeplasser. Vi er ikke helt i mål på utforskningen enda, selv om vi begynner å få endel plasser i minnebanken som leverer fisk på 40+ centimeter så må vi forbedre oss videre bare for å beholde plasseringene våre.

Tilbake til fisket så var det altså grunner med umiddelbar nærhet til dypt vann som leverte denne gangen. På utstyrsfronten var det woblere og vibrasjonsbaits det gikk i, ikke minst Rapala og May & Freds spesial:

Rapala Elite 7S - MOF edition.

En annen wobler som leverte godt var Rapala Deep Tail Dancer i 7 cm, blå rygg. 

Tail Dancer.

Som du ser er det stor forskjell på skjeen på de to, og det utløser forskjeller i hvordan de går i vannet og hvordan vi fisker med de. For Elite så synker wobleren ganske fort, samtidig som den har en liten skje som peker nesten rett ned. At skjeen peker rett ned betyr at den ikke dykker særlig i seg selv, og at skjeen er liten betyr at bevegelsen den lager på egenhånd er ganske begrenset og du må rykke til ganske hardt for å få større utslag i gangen. Etter kast vil vi da la wobleren synke mens vi teller for å få en ide om dybden den fisker på. Så fiskes det fort nok til at man kjenner at wobleren jobber, med harde rykk i stangen innimellom for å få utslag der wobleren skjener litt ut til siden og "flasher magen". 

For Tail Dancer så tar vi et par skikkelig raske runder med sveiven rett etter at wobleren har tatt vannet, slik at den lange og fremoverrettede skjeen raskt bringer wobleren ned på arbeidsdybden. I liket med for Eliten så sveives det fort nok til at man kjenner at wobleren jobber, men de harde rykkene ersattes med litt roligere smånapping og spinnpauser. 

Målet for begge er å få til urytmisk gange som kan trigge napp. Unngå monoton innsveiving, så kan det hende du belønnes med smykker som denne: 

Ikke noen kjempe, men vakker var den.

De ulike fisketeknikkene etter abbor har sine tekniske forskjeller som det krever tid å beherske, men de gir også variasjon i fisket gjennom året og er en av grunnene til at abbor er så givende å fiske etter. Så meld deg på i konkurransen for litt ekstra motivasjon og kom deg ut - det er nå Norge er på sitt fineste.

God sommer!