Blogg om det som fenger oss, sportsfiske, båtelektronikk, småbåter og andre artige ting som måtte dukke opp.
Søk i denne bloggen
Eriks fiske mai - Norgesrekord i møkkavær
At det regner og blåser som bare det i helgen mens arbeidsdagene byr på sol og fønvind er grunnlaget for mangt et meme. Årets mai var en av de kjipeste på mange år men det løsnet etter hvert.
Vi begynte måneden i Haldenvassdraget med langhelg og tre fiskedager. Det ble en helg med mye vær, spesielt med tanke på lave temperaturer og tidvis drøy vind. Vi hadde et lite håp om at det skulle være litt mer fart i abborene nå, men det ble seigt fiske med mest smågjedder. Turens beste abbor:
Etter tre dagers slit.
Film ble det dog, om ikke annet ble undertegnedes tabber dokumentert for ettertiden:
Tre dagers intenst spinnfiske og to abbor som så vidt bikker 30 cm er ikke noe å rope hurra for, men vi trøster oss med at vi fikk utforsket mye av innsjøen og med det ble mange potensielle godplasser for fremtidig fiske avdekket. Jeg hadde trua på innsjøen, men sikre plasser for storabbor gror ikke på trær og det krever mye tid å bli kjent. En båt full av moderne marin elektronikk og 40-ish års erfaring fra andre steder hjelper godt på, men det må fortsatt legges ned maaaange timer for å (forhåpentligvis) lykkes en gang.
Så fulgte to uker med kjølig men pent vær med lite vind og opphold helt til neste fiskemulighet og ny langhelg. For oss som ikke skal gå i barnetog måtte det bare bli fisketur, og vi la store planer. Så kom kvelden for avreise og YR gikk fra "litt ymse" til "helt ko-ko". Her var det bare å legge om de ambesiøse planene til velkjente Vansjø, utsette avreise og prøve å ikke la depresjonen ta overhånd. Andre var mer hardhudede enn oss, det kan du lese om i DENNE tråden på Fiskersiden.
I steden for å starte fisket etter jobb onsdag kveld, ble det en forsiktig start torsdag ettermiddag i det regnet i det minste skiftet fra øs-pøs til yr. Et par timers fiske resulterte bare i en liten gjedde, men det var faktisk litt godt å komme i gang til tross for været.
Det er ikke alltid størrelsen det kommer an på.
Så gikk været tilbake i pøse-modus og vi trakk tilbake til hytta, men på veien fikk vi besøk ved brygga:
Bever er vanlig i Vansjø og Mosseelva men bestanden går opp og ned etter noe jeg antar er mer eller mindre lovlig jakt. Siden beverhyttene er lette å se fra båt er de ganske enkle å jakte på om man ønsker det, og for noen år siden "forsvant" alle beverne i elva nesten over natta. Nå har det tydeligvis vært gode år for de og det er flere ungdyr å se, blant annet den på filmen.
Dagen etter ble det nesten full dag på vannet, uten det helt store å melde om. Ved mindre denne lille abborens matlyst kan defineres som "stor"? Fisken må ha tredd seg selv over 1/0 kroken for å få seg selv kroket for krokgapet er større enn fiskens kjeft der den falt for en fristende June Bug på Carolina-rigg.
Liten kar med stor matlyst.
Lørdagen var det igjen bøttregn på agendaen så vi bestemte oss for en handletur til Sverige og på veien dit måtte vi også en tur innom M&M Sportsfiske i Sarpsborg. Hos M&M ble det handlet flere pakker med nye NED-jigger, NED-skaller, offset-kroker og litt annet smågodt for videre abborfiske.
I Sverige byttet enda flere penger eier da jeg litt tilfeldig tok en kikk på stangstativet i Fladen-butikken på Nordby. Jeg har kikket litt etter en ny stang til det letteste finesse-fisket, mest fordi sønnen min har lagt sin elsk på den gamle stangen min, men jeg har ikke villet la nok penger bytte eier. Det endret seg nå, og valget ble en Fladen Fishing Rock Buddy (FF-82) med lengde 6,11 og kastevekt 0,5-7g. Som navnet antyder er dette egentlig en LRF-stang (Light Rock Fishing) men jeg likte aksjonen med tanke på NED-fisket. Vera kunne ikke være dårligere så vi endte med to nye stenger.
(foto; ebay.com)
Med nye stenger måtte vi selvfølgelig ta en tur på vannet for å teste nytt utstyr. Det tok et par timer før Vera fikk sin første målefisk, altså abbor over 30 centimeter som er minstemålet i Abborkongen-konkurransen.
Belønning for strev og pengebruk
Enda noen timer senere kom det et skikkelig drag i X Zone Stealth Invader rigget på Westin 5 grams jiggskalle med 2/0-krok og pimpet med Gobble:
Endelig!!!!
Etter å ha lagt ned hundrevis av timer på abborjakt de siste månedene kunne jeg endelig la en 40+ fisk gli inn i håven. Da spilte det ingen rolle at regnet igjen bøttet ned. En aldeles nydelig abbor med hele finner, ingen bitemerker og rognstinn mage ble målt til 42cm og meldt inn. Årsbeste med god margin og en deilig følelse kronet med at den seg fint tilbake etter den obligatoriske målingen og foto.
Dagen etter ble det naturligvis en ny tur tilbake i samme område, og innenfor noen få kvadratkilometer ble det to nye målefisk på meg.
31 cm i kuling.
30 cm
Jeg hadde en avtale om å hente og bringe datteren søndag kveld, så vi måtte gi oss på et bestemt tidspunkt. Rett før vi måtte pakke sammen klinket Vera til med denne:
43 centimeter abbor
Dermed ble det årsbeste på henne også, og en foreløpig 4. plass i Abborkongen med 307 centimeter fordelt på 9 innmeldinger, et snitt på 34 centimeter. Undertegnede ligger på en 7. plass med 194 centimeter fordelt på 6 fisk, et snitt på 32 centimeter. Til sammenlikning ligger Odin Binder (Team Kaffekos) på topp med 452 centimeter på 10 fisk, 45 centimeter i snitt. Vi har noe å strekke oss etter der altså.
På den turen leverte ikke NED i det hele tatt, bortsett fra en gjedde eller tre. Slikt gjør at man blir usikker og det resulterte i en film der vi tester ulike NED-jigger:
Etter det, og en kommentar om at YUM har en annen variant ment for NED, så ble det også shoppet litt så her kommer det en oppfølger etter hvert. YUM har nemlig en egen NED-variant også, her er begge:
Dinger og NED Dinger
Den neste siste helgen i mai ble delt på to innsjøer. Velkjente Øyeren leverte null og niks, og slik er det gjerne i den sjøen hvor jeg enten har store opplevelser eller blanker helt.
Dagen etter ble vekkerklokken satt til grytidlig før vi kjørte gode to timer i bil i retning Sverige til en sjø vi har besøkt før uten de store resultatene. For å toppe usikerheten var vinden så sterk at vi endte opp med oppdagelsesferd i områder i le, og sightseeing i innsjøens slusesystem.
Turist i eget land.
For å toppe elendigheten gikk tuppen på min nye Fladenstang av i et kast:
Auda.
Jeg fikk et forvarsel i form at at glasfiberen begynte å flise seg opp rett under toppringen, men jeg hadde ikke med noen reservestang så da ble det å kaste så forsiktig som mulig. Dessverre gikk multifilamenten inn i en flis, låste seg fast og dermed gikk tuppen tvert av i et kast.
Med litt slunken lommebok og behov for en ny stang endte jeg med en Gunki Finesse Game Think S225M-ML fra Finn som midlertidig erstatning. Denne er beregnet for litt større kastevekter enn Fladen-stangen dog, så noen fullgod løsning er det ikke. Men jeg har uansett sett etter en stang i den klassen siden poden ellers knabber min 2-10g stang når vi er på tur sammen, så med Gunki i arsenalet kan han bare overta stangen han vil ha.
Om turen ellers var litt seig, så var det et lyspunkt å finne eny ny hurtiglader med plass til bil med henger. Slike er gull verdt, når man er lat som undertegnede og helst ikke vil koble av og på slepet ved lading:
Latmannslading
Mai endte i en helg og den ble igjen tilbragt på hytta. Lørdagen ble brukt til å pre-fiske området det skal være Småbåtfestivalen i om to uker. Dette er en artsfiskekonkurranse i regi av Napp, og vi har deltatt 2-3 ganger før. Området er helt nytt dog, siden det gamle området nå dekkes av den innerste av de tre nullfisk-sonene i Oslofjorden. Utgangspunktet denne gangen er Engelsviken, og da blir hytta i Vansjø naturlig sted for oss å overnatte
Vi avtalte å henge oss med Robin Ødegård & Co:
Jolla & Co
Bra rampe i Engelsviken
Vera og jeg endte på seks arter etter en dag med testfiske. Torsk, sandflynde, ulke (vanlig), hvitting, sild og sypike. Antall fisk ble ganske respektabelt, men i kommende konkurranse er det kun en fisk av hver art som teller og det er om å gjøre å få tyngst eksemplar av så mange arter som mulig.
Sandflyndre (Limanda limanda)
Vanlig ulke (Myoxocephalus scorpius)
Vi burde hatt fire arter til, så vi har noe å jobbe med på konkurransedagen. Det blir naturlig nok en hel del båtkjøring under slikt testfiske, under transportetappene liker jeg å ha dette opp på min Lowrance HDS jeg har ved førerplassen:
Det jeg ser på når det går unna.
Til venstre et godt kart, med to overlegg. Det øverste overlegget er løpende drivtsofforbruk per time, og sim du kan se rant det 14,2 liter bensin per time gjennom vår Mercury 115 ProXS da jeg tok skjermbildet. Under har jeg tall for hvor mane nautisne jeg kan regne med å få ut per liter bensin, her 1,54 nautiske per liter. Begge disse overleggene med data er hentet inn via min Mercury VesselView Link motorinterface til NMEA2000-nettverket mitt.
Til høyre ser du skjermbildet som aktiveres etter at en VV Link er tilkoblet, her er det diverse motordata, du kan legge opp det du vil men jeg har gjort det enkelt med ladespenning (til startbatteriet), drivstoffmåler, fart, turtall og trim.
SIden vi er i gang med skjermbilder kan vi ta med ett som viser fisk.
Hvitting.
Skjermbildet viser hva jeg ser etter når vi leter etter hvitting og sild ute på større flater. Her bruker jeg HST-DFSBL som ekkoloddgiver og 200kHz, siden det gir meg den smaleste konevinkelen av mine ekkoloddgivere, og målet er å plassere båten så rett over fisken jeg klarer. Når man prøver seg på dette, altås å finne små endringer tett på havbunnen på litt større dybder, er en ekkoloddgiver med smal konevinkel gull verdt, for det er mye enklere å få plassert båten nøyaktig over det man vil fiske på da, enn med vid konevinkel. Vi har skrytt av DFSBL her på bloggen før, men gjentar det igjen, her er det mye ekkoloddgiver for pengene for alle som fisker på litt dypere vann i norskje fjorder og på havet.
Månedens siste dag ble tilbragt i gode gamle Vansjø, og som før var målet abbor. Yr medlte om årest varmeste dag, og vi gledet oss til actionfylt fiske i T-skjorte og shorts. Ambisjonene var skyhøye, dessverre leverte vi ikke helt i forhold til ambisjonen og det ble bare småfisk.
Vera med en av flere gjørs.
Vera med en av mange små abbor.
Det ble både abbor, gjedde og gjørs men ikke i de størrelsene vi hadde håpet på. Samtidig leverte det litt sene ettermiddagsfisket (og tidlige kveldsfisket) ikke i det hele tatt, det ble tilnærmet helt dødt i 5-draget, omtrent stikk motsatt av hva vi forventet oss.
I juni vil vi fortsette abborjakten vår, og så skal vi gutse på i Småbåtfestivalen også. Med en litt variabel mai får vi sette vår lit til juni.
Perhaps the most repeated question in Facebookgroups and forums regarding marine electronics: "What are the best settings?" The bad news is that there is no uniform answer to that. The good news is that you can adjust settings according to conditions if you have a little knowledge as to what settings you should tweak and why. Here is part 1 of our guide to get the most out of your unit in regards to settings.
Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?
You have to hand it to Lowrance when it comes to the name of their new entry-level line of sonar and chartplotters. We all want to hook up, and what better way to do that then by having our marine electronics reveal to us where the fish are?
There are several lists and posts on what transducers are compatible with which Lowrance units, but since I don`t like any of them and tend to like doing things myself, I made a list.
When Lowrance launches a new mid-range unit, it is a big deal. Forums and Facebookgroups light up with questions on the new stuff, differences towards the old stuff and questions on compatibility. As usual, we in Team Colibri will try our best to sort that out, both on a technical level and with a more practical in-your-boat approach.
Kommentarer
Legg inn en kommentar