Eriks fiske februar 26 - grått og kaldt.

Desember og januar var de beste vintermånedene fiskemessig jeg kan huske på flere tiår. Ville februar stå seg i dette selskapet?

Februar i fjor var grå og våt, med fokus på sjøsisfiske på grunn av Havfiskern-konkurransen. (Les den månedsrapporten HER.) Vi deltar ikke i den konkurransen i år, men utfordrer oss selv på andre måter. En av de måtene er å delta i konkurransen Abborkongen og dermed ble månedens første fiskehelg lagt til Vansjø på abborjakt. Målet var å få abbor over konkurransens minstemål på 30 centimeter, noe Vera lyktes godt med allerede den første dagen:

Det tar seg opp.

En håndfull kuldegrader, tosiffret nordavind og snøføyk er omtrent så langt fra ideelt vær man kan komme, og fisket var som forventet tregt. 

Det skal ikke stå på innsatsen.

Siden målet var større abbor ble det fisket mest med balansepilk med eller uten dropshot som opphenger, men også med pimpel. Ikke overraskende kom dagens største abbor på balanse mens dagens minste abbor tok pimpel:

Dagens minste.

For min del ble det noen abbor mellom de to ytterpunktene, men ingen nye innmeldinger i Abborkongen. Dagen etter var vi tilbake på samme sted, men nå var det tilnærmet helt dødt. En gjedde viste dog at dropshot som opphenger kan trigge hogg uansett:

Søndagen ble dagen for bifangst, for Vera klinket til med mort på balanse rett etter gjeddehogget mitt:

Den kjente rovmorten....

Det er ikke ofte Vera og jeg utgjør de øverste plasseringene i en konkurranse, så vi koster på oss et skjermbilde av begivenheten:

Fru og Herr Colibri toppen, så lenge det varer.

Så gikk det fra kaldt og grått til enda kaldere her på Østlandet. Neste helg ble stort sett tilbragt innendørs. Men da kan man i det minste rigge seg noen nye takler, for min del to nye takler for isfiske med balanse og dropshot. Jeg prøver meg frem for å finne en rigg som tåler gjeddetenner, ikke avskrekker abbor og som gir minst mulig grums på ekkoloddet. Multifilament som hovedsene er skiftet til 0,25mm monofilament (Biltema) og så laget jeg ett takkel basert på 0,8mm fluorkarbon og to takler basert på 7-strand 28lbs wire men med ulik krokstørrelse. Alle riggene fikk Mustad sin No-Twist Shot (NTS548) dropshot-krok som jeg vil teste som et alternativ til VMC sin Spinshot som jeg har brukt i mange år. Her Mustad versus VMC:

Mustad vs VMC

Merk spesielt svirvel-løsningen på de to, der Mustad har en enkel svirvel mens VMC kjører uten. Umiddelbart sier magefølelsen at VMC sin variant er et lite hakk bedre, delvis fordi krokøyet hos Mustad er såpass stort at kroken henger litt på riggen mens VMC sin krok naturlig holdes mer rett ut. Godset i selve kroken er tynnere hos Mustad enn VMC, en fordel på mindre fisk siden tynnere krokgods lettere trenger inn og kroker, men om det tynne godset tåler større fisk like godt gjenstår å se. 

Gamakatsu har også et alternativ i sin Swivel Shot, men med "knipesvirvel" under ser jeg ikke helt at den vil fungere til denne bruken i vann med mye smågjedder som lett kapper monoen både under og over kroken.

Gamakatsu Swivel Shot.

Kjenner du til andre gode alternativer ala disse tre kan du gjerne gi oss et hint om det.

Neste tur måtte nye takler testes, og forskjellen var forbausende liten:

Takkel-test

Til venstre ser du mono-versjonen og til høyre wire-versjonen. Wire gir et litt renere bilde men det tror jeg er mest fordi at crimpene der er mindre enn de jeg bruker på den grove monoen. Wire gir også bedre bevegelse i selve takkelet, så vinneren er klar - det blir wire-rigger her fremover. Neste testing må bli å finne alternativer til wiren jeg bruker, for den later til å ha gått ut av produksjon og 28 pund er strengt tatt overkill. Kanskje enda tynnere wire gir enda bedre presentasjon?

Turen gikk forresten til et vann i Haldenvassdraget, og igjen var det stor abbor som var målet. På den positive siden leverte ikke den nye wire-riggen bare gode bilder på live-ekkolodd, den leverte også abbor:

Abbor på dropshot

Abboren over var dessverre litt kort, men det den manglet på lengde tok den igjen på bredden. Dette er en av de mest "stubbtjukke" abborene jeg har fått. 

Det var mye liv under isen de første timene denne dagen, så selv om det var første gang vi isfisket her så tror jeg vi traff bra på området. Tidvis mye byttefisk og noen større fisk som jeg antar var abbor. At det så ble mest mindre fisk avskriver jeg som tilfeldigheter.

Riktig art, feil størrelse.

Vera bruker forresten Deeper endel nå som vi jager abbor og ikke fisker så tett på hverandre at vi kan bruke samme ekkolodd. Dermed har stativet hun ellers bruker for å holde varpestikken fått alternativ bruk som mobilholder:

Lowrance Eagle Eye vs Deeper

Skulle du være nyskjerrig på Deeper så har vi en egen artikkel der vi går grundig gjennom fordeler og ulemper HER. 

Det ble uansett en flott dag på isen før det skyet til og med det ble fiskene også mindre aktive. Plassen virket lovende så vi må tilbake hit ved en senere anledning.

Den anledningen kunne blitt bare et par dager senere men vi bestemte oss for å ta noen dager på hytta i Vansjø i steden. Med det kom det dessverre også et værskifte, og denne gangen til noe som tradisjonelt sett ikke er bra for abbor. Lavere lufttrykk og gråvær, og når man legger på tidvis sterk vind blir det ikke særlig trivelig for oss som fisker heller. Men vi gønnet på uansett med to dagers fiske i Vansjø. 

Den første dagen gikk til et område vi ikke har isfisket i før, og kan oppsummeres i ett ord; "blanking". Dag to var ikke så langt unna, men en liten gjedde reddet dagen.

Bifangst.

Så var det tid for månedens siste fisketur, en litt spesiell sådann i form av deltagelse i Bunnefjorden Ice Battle 2026. Konkurransens dispensasjon fra fiskeforbudet i Indre Oslofjord er omdiskutert, men som det fremgår av vår deltagelse er hverken Vera eller jeg skeptiske. I fjor endte Vera på 9. plass med 100 poeng fordelt på en art mens undertegnede gjorde det noe bedre med en 6. plass basert på 231 poeng fra tre arter. Vi fikk begge flere arter enn det, for min del endte jeg på seks arter totalt, men på grunn av minstemål kunne ikke alle meldes inn.

I år var minstemål fjernet da man ønsket så mange innmeldte fisker som mulig, for at man igjen skulle levere data til Havforskningsinstituttet. For konkurransens del var det utvilsomt en fordel, for det ble mye smått på de aller fleste og historisk liten "lengste fisk":

31cm er ikke store greiene.

Til sammenlikning er minstemålet for hvitting 32 cm og for skrubbe 20cm. Ser vi på de med flest arter er det bare å bøye seg i støvet for den overlegne Robin Ødegård, og egentlig Ødegård-klanen i det store og det hele som gjør rent bord som vanlig.

Flest arter.

Jeg endte på en 10. plass med 353 poeng på fire arter (hvitting, sandflyndre, skrubbe, hyse), mens Vera endte på 11 med 294 poeng på tre arter (hvitting, skrubbe, sild). Vi burde fått sypike og svartkutling som vanligvis er "sikre" arter i området, men i år fikk ingen av oss disse. Til gjengjeld fikk Vera en sild, som ikke bare ga 100 poeng som konkurransens eneste sild men også var ny art for henne:

Ny art for Vera.

Øvrige resultater ble som følger (bilder fra arrangementets Facebookside):

Junior

Åpen klasse

Fangstdata er den dominerende metoden i estimater av de fleste bestander. At slike fangstdata kan kombineres med sportsfiske er vinn-vinn i mine øyne. Hvis dette blir en årlig sak fremover kan jeg ikke se at det er noe annet enn positivt. HI får en tidsserie man kan sammenlikne på og kanskje bidra til svar på noen av spørsmålene vi alle har. 

Hva skjer med snittstørrelsen på fisk man må anta har vært hardt beskattet? Vil snittet på hvitting, hyse, skrubbe og sandflyndre med flere stige? Hvis det ikke er tilfelle er det interresant i seg selv. For oss sportsfiskere får vi (forhåpentligvis) se en effekt av fredningssonene nettopp i form av stadig større enkeltindivider i denne konkurransen, som igjen gjør det enklere å forsvare fredningen ovenfor de som fortsatt er i tvil. For å forsvare et så inngripende alternativ som dagens tre nullfiskesoner må det bli bedrevet forskningsfangst i disse tre områdene de kommende årene, og da er det interessant å se på hvordan det skal gjøres. Jeg sliter med å se at det er i noens interesse å holde sportsfiskere ute fra forskning(sfangst) bare for at det skal gjøres av noen andre. For hva er alternativet? Skal vi bare la områdene ligge der uten overvåkning og håpe at alt ordner seg? Eller er det bedre å sende folk fra HI ut på skattefinansiert fisketur enn å la sportsfiskere gjøre grovjobben frivillig og uten kostnad? I mine øyne er svaret enkelt så lenge det kan kombineres med fortsatt kontroll på at det ikke fiskes utover det man har dispensasjon til. 

Med den betraktningen ebber februar ut for vår del. For å svare på spørsmålet artikkelen startet med: Nei, februar klarte ikke å holde standarden fra desember og januar. Men man kan ikke være sportsfisker uten å være en evig optimist, så vi satser på at mars drar opp snittet igjen.