Tyri- og Steinsfjorden 27-29.07.15

Derimot fikk jeg testet den nye Motorguiden skikkelig. Jeg kommer med siste del i serien om den etterhvert, monteringen, men nå fikk den virkelig kjørt seg. Jeg er strålende fornøyd!

Etter en lang og nesten fiskeløs ferie dro jeg med meg båten fra hytta i Vansjø og tilbake til Tyrifjorden mandag 27.07.15. 

Ut på tur (igjen)

Planen var å være på vannet i firetiden, men grunnet diverse forsinkelser var ikke båten sjøsatt før nærmere syv på kvelden. Etter diverse bæring mellom bil og båt kunne jeg dessuten konstatere at jeg hadde glemt minnekortene mine med kart på hjemme, sammen med boksen med røyejiggene. 

Uansett bar det ut på Tyrifjorden. Det blåste friskt så jeg holdt meg rundt øyene, mens jeg vekslet på å vertikalfiske og spinnfiske mens jeg lekte med Motorguiden. 

Motorguide Xi5 80LBS endelig på plass

Motoren fungerte prikkfritt, det eneste den ikke takler er bølger over 40-50 cm. Da vipper baugen på båten så høyt at motoren suger luft. Men den var sterk nok til å holde båten i de 5-6 sekundmeterne det blåste denne kvelden. 

Gjør jobben sin

En fordel med en slik motor er at man har hendene fri til andre ting, og når fisken ikke biter kan man i hvertfall steke pølser i fred og ro.

Middag in the making

Jeg fant ikke noe særlig med røyer på noen av stedene jeg sjekket. Ikke fant jeg gjedde eller abbor heller, så i 22.30-tiden tøffer jeg tilbake til brygga. Da hadde motoren kjørt endel, og batteriindikatoren var gul. Men siden jeg ikke hadde kjøpt kabel for å få strøm fra brygga og inn i båten fikk det stå til uten lading den første natten.

Neste morgen dro jeg på SeaSea. Der kjøpte jeg landstrømskabel og en overgang til vanlig støpsel så jeg skulle få ladet. Jeg kjøpte også to tometers Garmin droppkabler for NMEA2000-nettverket mitt, så jeg skulle få både Motorguiden og HDS Touchen på akterdekket inn i NMEA-nettverket ombord. Garmins kabler passer med Lowrance sine, og koster halvparten så mye. En tometers droppkabel kostet 200,- og det må sies å være en bra pris. Det ble også en tur hjemom for å hente minnekort, men røyejiggene glemte jeg enda en gang... Heldigvis har jeg noen små shaddjigger liggende også i de andre boksene.

Jeg rakk akkurat å koble opp NMEA-kablene og sjekke at begge laderne mine fungerte med landstrømmen før Stian dukket opp. (En 12V og en 24V.) Med Motorguiden i NMEA-nettverket kom det opp melding både på min HDS 5 Gen 2 og min HDS 7 Gen 2 Touch at Motorguiden måtte ha en softwareoppdatering. Den oppdateringen ligger i oppdateringen av alle HDS Gen 2 (touch eller knapper) og HDS Gen 3. Så da var det bare å trykke ok på en av skjermene og la oppdateringen gå. (Min HDS 8 er Gen 1, og dermed for gammel til å være kompatibel med Motorguiden.)

Vi tøffet mot Steinsfjorden for å se om det var noen bitevillige abbor og gjedder der. Ute ved Midtgrunnen dukket det opp endel fisk på ekkoloddet, så vi slo på ankerfunksjonen på Motorguiden og så vertikalfisket Stian mens jeg dengte med shaddjigger med håp om pelagisk gjedde rundt grunna. 

Midgrunnen på kartet til dybdekart.nn

Stian fikk fisk først, og nappet opp et par abbor som så ut som de var støpt i den samme formen:

Abbor 1

Abbor 2

Bildene er forresten tatt med fjernkontrollen fra Biltema som jeg skrev om for noen dager siden. Den er gull verdt for "fiskeselfies" med mobilen.

Mens Stian fisket abbor kom det inn et skikkelig ekko på HDSen, som forsvant igjen. Noen sekunder senere kom jiggen min inn etter siste kast, og da smalt det til på PW-shadden. Gjedda slapp dessverre like fort som den tok, et fenomen som skulle prege resten av ettermiddagen.

Jeg slapp ned en abborjigg i steden, og sikret meg i hvertfall mot blanketur.

Abbor 3

Det var ikke veldig fart i abboren, så vi slowtrollet i steden nordover. Selv om været var grått var det nesten helt vindstille. Summingen fra Motorguiden er knapt hørbar på akterdekket mens den drar oss avgårde i passelige 1,4 knop, det eneste som bryter stillheten er enkelte plask fra fisk som er oppe og tar noen store døgnfluer som klekket spredt utover vannoverflaten. Idyll.

En døgnflue forvillet seg inn i kabinen

Motorguiden drar Frøken Evada i ca 2,3 knop på flatt vann som maks. Men siden vi dorget med jigger var det lavere hastighet som gjaldt for oss. Slik byttet vi på å dorge, spinn- og vertikalfiske oss rundt hele fjorden. Det ble en 3-4 gjeddenapp, men selv om vi satt med stengene i hendene våre ble de ikke kroket. 

Unntaket som bekreftet regelen var det Stian og PW-shadden i 23 cm som stod for:

Stian med snipe

Gjedda var litt lengre enn jiggen, men det var ikke mye om å gjøre.

Vi avsluttet kvelden ute på Tyrifjorden, hvor røyene ihvertfall fant det for godt å nappe i jiggen til Stian en gang før de gikk tilbake i sitt vante "ignorer den der"-modus.

I farta

Stian tar styringen mens jeg biter negler?

Stian kjørte hjem, jeg overnattet i båten. Batteriindikatoren på Motorguiden var fortsatt gul, men etter så mange timers bruk aner det meg at den nok lengtet etter landstrøm. Lading av både elektriske og menneskelige batterier med andre ord. Det er ikke ofte jeg sover to netter på rad i båten, men steike hvor godt det gjør.

Onsdag morgen bøttet det ned så jeg sov godt og lenge. Etterhvert sluttet trommingen på taket, og det var på tide å kikke ut fra soveposen.

Grått, men opphold

Ni timers søvn er uvant for meg, og det holdt tydeligvis med ni timers lading av både batteriene til Motorguiden og startbatteriet i båten, for begge laderne hadde slått over på vedlikeholdslading. En konsekvens av å nesten bare kjøre med Motorguiden er at startbatteriet som også drifter all den andre elektronikken ombord ikke får motorlading. Særlig det ene batteriet mitt begynner i tillegg å bli litt slitent, så jeg bør nok ha med ett batteri til som back-up dersom jeg skal et sted hvor jeg ikke har tilgang på landstrøm. Tre HDSer, tre moduler og diverse annet gir et samlet strømforbruk på kanskje 4 ampere i timen. Et 62A-batteri er derfor litt i underkant, så batteriet tar nok kvelden rimelig fort hvis tirsdagens bruksmønster gjentar seg ofte. Men dette er egentlig et luksusproblem, da det viser hvor versatil en frontmontert elmotor egentlig er.

Ute på Tyrifjorden var det enda gråere enn inne ved Storøen.

Grått den veien

Jaggu like grått den veien også