april 2017

Stovivannet 30.04.17

Stovivannet 30.04.17

Etter den nitriste avslutningen av trollingturen til Sverige trengte jeg å klarne hodet og bruke kroppen litt. Da passet det fint å ta med Blikkboksen ut en tur.
Stovi
Og bruk av kroppen skulle det bli. Det startet med å tømme varehengeren for alt jeg har revet ned i huset før jeg dro til Sverige på fredag. Torsdagen før avreise fikk vi en vannlekkasje, så jeg måtte rive en himling og den lå i løse deler på hengeren. På med jolla og så hive ting i bilen.

Jeg har besøkt Stovivannet med fiskestang en gang før, sist høst på trilletur da jeg hadde pappaperm. Jeg parkerte på samme sted som sist, lempet jolla over på kanotralla og så trillet den meg ned til vannet. Ja, det var mer den som trillet meg enn omvendt, her er det bratt så det var mest et spørsmål om å bremse og styre på veien ned.
Snart klar for bøljan blå

Siden sist har jeg gjort ferdig rekkverket fra åregaffelen og bak på styrbord side, fått på RAM-kuler og laget et stativ for ekkoloddgiverne.
To ganger HDS på RAM og rail.
På tidligere turer har jeg brukt HDS 5 og HDS 8, men nå som RAM-kulene er på plass er åtteren erstattet med en tier siden den står på RAM i Evadaen og dermed er lett å flytte mellom båtene. Det samme gjelder femmeren. HDS 5 har jeg på B-størrelse kule, mens HDS 10 står på D-størrelse. Bak D-kula står det en C-kule, denne er for ekkoloddgiverstativet.

Selve plasseringen kom etter "tørrtrening" hjemme. Hvis du ikke har prøvd å sitte i en båt mens du later som du ror, båten på henger og hengeren i oppkjørselen, så har du heller ikke sett hvor forbauset dine naboer kan bli. En stund der lurte jeg på når han skulle ringe 113. Det skjedde aldri, det aner meg at våre naboer etterhvert har innsett at jeg ikke er helt god og at det er best å ikke spørre....

Vel utpå startet jeg å logge og rodde tvers over vannet til sydsiden for å komme i le for den lille vinden som var.
Utsikten mot nord
Det har virkelig ikke gått helt veien for undertegnede de siste dagene. Da jeg sjekket statusen på batteriet for elektronikken ved brygga, ble det tydelig at jeg glemte å sette støpselet til laderen i veggen etter forrige tur. Ikke noe å gjøre med det, tanken på hjemreise var lite fristende så jeg bestemte meg for å fortsette. Jeg ville gjerne teste det nye giverstativet og ikke minst få litt loggdata fra denne sjøen. Kartet er allerede oppdatert, og ligger åpent HER.

Forrige tur med Blikkboksen (som jeg kaller jolla) var til Bogstadvannet, og der så jeg generelt lite fisk med ekkoloddet og ikke noe som var verdt å fiske på. I dag var historien ekkoloddskjermene fortalte langt mer oppløftende.
Stor stim med agnfisk
Samme på sidescan
Enda en stim (og litt støy)
Samme på sidescan.
Midt utpå møtte jeg dette "juletreet". Pyntet og klart.
Juletre av agnfisk
Samme på sidescan
Jeg fant noen ekko verdt å fiske på også.
Ikke det nei
Her hadde jeg VIRKELIG trua men den snudde i siste sekund
Ikke det nei
Samme på sidescan
Det ble ikke fisk i dag (heller) men det var i det minste liv. Det var godt for sjela å drive litt TV-spill-fiske igjen på fisk som faktisk viser interesse. Men etter to snaue timer skjedde det som må skje når man har glemt å lade, skjermene gikk i svart. Batteriappen talte sitt tydelige språk da jeg kom hjem og satte på laderen:
        

Stovi blir besøkt igjen. Vannet er utsatt ved vind fra syd men på grunn av sin form er det nok mulig å finne le nesten uansett vindretning. Det er dessuten mitt nærmeste fiskevann, bortsett fra Oslofjorden, og jeg har trua på at det er noen fine abbor her et eller annet sted.

Bilder fra avreise som viser båten på kanotrallen. Etter litt prøving og feiling begynner kanotrallen å fungere godt nå. Trikset er delvis å få trallen langt nok inn under båten, og delvis å bruke to stropper. Da blir den stabil under jolla, og jolla blir lett å dra. 

. 
Bakken opp til bilen ble akkurat så tung som jeg trodde. Her en selfie midt i bakken mens jeg tar noen minutter og lar syra synke.
Syre i lårene nå
Det blir definitivt flere turer til Stovi. Delvis vil jeg bli ferdig med kartleggingen, delvis er jeg nyskjerrig på typen agnfisk, og delvis vil jeg ha revansje med ekkoene som ikke tok jiggene mine.
Litt fra dagens meny.


Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
4/30/2017
Gunki Iron Perch & Dexter Big Pike

Gunki Iron Perch & Dexter Big Pike

I dag presenterer vi to nye konkurranser for ivrige predatorfiskere. Dette er dessuten konkurranser på tvers av landegrenser, så her kommer nivået til å være meget høyt. Fiskere fra Norge, Danmark, Finland og Sverige skal gjøre opp seg i mellom for å kåre den beste abbor- og gjeddefiskeren, som gjør at vi kommer til å få se noen vanvittig flotte fisker det neste halve året!
Vi forventer å se mange imponerende innmeldinger i Dexter Big Pike!
Dexter Big Pike er lagt opp slik at man belønner de lengste fiskene fanget på et kunstagn fra Illex, med et minstekrav om 80 centimeter. 
Her kan du både lese fullstendige regler og melde inn fangst. Konkurransen startet 22. april, men strekker seg helt til 31. oktober 2017, så her er det godt med tid til å fange ikke bare en, men tre storgjedder. Det er nemlig den fiskeren med de tre lengste gjeddene ved konkurransens slutt som stikker av med hovedpremien. Dette innebærer at det ikke er noe behov for de aller tyngste gjeddene, og dette betyr at man har like stor sjanse for å innta topplasseringen enten man fisker nå på våren eller på sommeren. Som seg hør og bør er kun gjenutsatt fisk godkjent i konkurransen!

Premiebordet toppes med en fiskedag sammen med Gunki Prostaffer Martin Wasberg, kjent fra blant annet Gunki TV på YouTube i serien Fish Spotting med Frederic Jullian. I tillegg til Martin skal vinneren også fiske sammen med Henrik Sandahl, eier av Söder Sportfiske og en av Sveriges aller dyktigste gjeddefiskere. I tillegg til premiene ved konkurranseslutt premieres det også etappevis med første etappeslutt 31. mai, og deretter hver måned frem til slutten av oktober.

Vi henviser til www.splashfishing.com for videre detaljer rundt begge konkurransene!

Abboren øker i popularitet, og hva passer vel bedre enn en konkurranse?

Gunki Iron Perch er en konkurranse i liknende format som Dexter Big Pike. Forskjellen utover art er at abborene må fanges med kunstagn fra Gunki, og konkurransen avsluttes 17. september 2017. Det er også her de tre lengste fiskene ved konkurranseslutt som gir førsteplass og hovedpremie. Det er lagt opp til etappevis premiering også i Gunki Iron Perch! All abbor over 40 centimeter teller i konkurransen gitt at de er gjenutsatt. Utover det skal de fanges på lovlig måte i henhold til de vann man befinner seg på. Som med gjeddekonkurransen er førstepremien i Gunki Iron Perch en dags fiske. Vinneren får spandert reise til Holland for å fiske med Frederic Jullian! 

Når det gjelder innmelding av fangst gjøres det via Splash Fishing sine sider, som du finner her. To bilder skal sendes inn til jury, hvorav et bilde må være av fisker og fangst. Det skal naturligvis også vedlegges et bilde hvor fisken plassert mot et målebrett/målebånd som tydelig viser innrapportert lengde. Dette er felles for begge konkurransene, og viktig å overholde, da man risikerer diskvalifikasjon for unøyaktige bilder.

For begge konkurransene er det ved konkurranseslutt topp tre som premieres ut fra prestasjon. Det er i tillegg loddtrekning blant resterende deltakere med tre innmeldte fisker om øvrige premier, fjerde- og femteplass.

Vi i Team Colibri skal gjøre det vi kan for å gi både svensker, dansker, finner og nordmenn kamp helt til siste kast, og ønsker alle potensielle konkurranter lykke til! :) 






Lars Horgen
Lars Horgen
4/25/2017
Konkurranse for spinnfiskere!

Konkurranse for spinnfiskere!

Det er tydelig at det skjer ting på predatorfronten også i Norge. For 2017 presenterer Gone Fishing Pro sin konkurranseserie Norwegian Spin Fishing League, heretter kalt NSFL.


Gå inn på www.nsfl.no, og registrer deg i dag!

Vi i Team Colibri synes det er meget spennende, og på høy tid at noen tør å satse skikkelig på predatorfiske i Norge ved å arrangere ikke bare en enkelt konkurranse men en hel serie for spinnfiskere. Vi skrev om Gone Fishing Pro tidligere i år i forbindelse med en isfiskekonkurranse, og det kan du lese her. Kort fortalt er Gone Fishing Pro et norsk selskap som spesialiserer seg på utstyr til predatorfiske. Med opphav i Litauen merker man fort at dette er folk som kan sitt predatorfiske!

For ihuga predatorfiskere har det vært få konkurranser å delta i her i Norge. Det arrangeres konkurranser innen visse kretser og klubber (først og fremst i Østfold), i tillegg til at mange melder inn fangster i blader som Alt Om Fiske og Jakt & Fiske. Vinterstid arrangeres det stadig konkurranser også i Norge, men det er tradisjonelle isfiskekonkurranser som føles noe utdatert både i konkurranseform og regelmessig. Ser man østover, ut av landet, finnes det flere ulike konkurranser i serieformat og enkeltkonkurranser i sommerhalvåret. Videre nedover i Europa er utvalget av konkurranser også ganske stort, og det er her Gone Fishing Pro har hentet inspirasjon, med hovedvekt på Ukranian Fishing League, en serie som er meget anerkjent i resten av Europa. Ikke bare er en slik plattform en måte å vise andre eller deg selv hvor god, eventuelt dårlig du er til å fiske, men dette er en fin mulighet til å lære fra de beste. Vi har stor tro på at dette vil tiltrekke seg meget habile fiskere, og arrangøren er godt kjent blant fiskere fra blant annet Litauen og Polen. Dette er fiskere som behersket spinnfiske etter predatorer lenge før dette ble ansett som aktuelle arter for sportsfiske i Norge.
Bildet over har vi fått tilsendt fra arrangøren, og ligger tilgjengelig på ulike grupper på Facebook med fokus på predatorfiske. Info finnes også på hjemmesiden. Vi prøver videre å oppsummere infoen om konkurransen på norsk.

Denne serien startet med fiske i Hemnessjøen i begynnelsen av mai. Alle datoer ligger på de to bildene i artikkelen, men kan måtte endres om været ødelegger. Hver delkonkurranse retter seg mot en eller flere bestemte arter, og for Hemnes er det gjedde som gjelder. Konkurransen foregår da slik at det er de seks lengste gjeddene som gir poeng i konkurransen. Videre er det regler for minstemål på fisken. Fangst skal dokumenteres, som det står i reglene, med måleutstyr og skarpe bilder. Bilder av de seks lengste fiskene overleveres jury ved konkurransens slutt. Planen er at dette skal gi jury og arrangør nok tid til å ha en offisiell liste klar innen rimelig tid etter at konkurransen avsluttes. De delkonkurransene som tar for seg flere arter er satt opp slik at man skal melde inn de seks lengste fangstene fordelt over korrekt art. Er det artene gjedde, gjørs og abbor som er mål for konkurransen skal det leveres bilde av de to lengste abborene, to lengste gjørsene og to lengste gjeddene. Der hvor målet er gjørs og abbor er det tre av hver art som teller. Mer konkret om hvordan dette gjøres rent praktisk vil bli gjennomgått av arrangør ved konkurransestart.

Videre er reglene ganske klare hva gjelder fangstredskaper. Vi kan legge til at fiske med wobbler er tillatt og går under kategorien twitching. Utover dette er det et fokus på jiggfiske, hvor kun en enkeltkrok er tillatt. For oss som fisker mye med store gummiagn og stingere betyr dette at vi må tilpasse oss mindre agn og kjøre en enkel jiggskalle i denne.

Vi i Team Colibri håper dette bare er starten på konkurranser for predatorfiske i Norge. Vi ønsker Gone Fishing Pro lykke til med serien, og tror at dette blir en stor suksess med mange dyktige deltakere!


Lars Horgen
Lars Horgen
4/24/2017
Testet: Digital Yachts Sonarserver

Testet: Digital Yachts Sonarserver

Jeg har tidligere skrevet om SonarServer og storebroren NaviLink, den saken finner du i DENNE ARTIKKELEN. Nå har jeg kjørt med Sonarserver vel og lenge og det er på tide med en oppsummering.

Det ligger i navnet at produsenten DigitalYachts lager morsomme dingser for båter. Ofte krever disse dingsene at du har rimelig ny elektronikk i båten din til å begynne med. Men i motsetning til storebroren NaviLink baserer SonarServer seg på NMEA0183, en nettverksvariant som også finnes i mye eldre marin elektronikk. Med SonarServer kan du sørge for at NMEA-data fra tilårskomne enheter blir trådløs, og dermed bruke dataene på siste skrik av smarttelefoner, nettbrett og PC-baserte programmer. Du behøver ikke å bruke titusenvis av kroner på å oppdatere båtens elektronikk bare for å få NMEA-data som WIFI.
SonarServer - mye morro i en liten dings

Jeg fikk låne en SonarServer via Navionics, og likte den så godt at jeg kjøpte en selv etter endt test. Bedre skussmål enn det kan neppe gis? Men først skal vi kikke litt på det tekniske.

Hva gjør SonarServer?

Når den kobles til en enhet som sender NMEA0183-data vil SonarServer ta disse dataene og sende de videre trådløst, et såkalt WIFI-signal. Disse dataene kan komme fra ekkolodd, kartplotter, kombienheter, elektronisk kompass, GPS-antenne og andre kilder. Kort sagt alt som sender NMEA0183, og det gjør utrolig mye av elektronikken vi har i båtene våre. Siden NMEA0183 er den eldste formen for nettverk der ute, kan ofte 15 år gamle modeller brukes.
Appen innstallert og klar

Det kan være verdt å nevne at WIFI i denne sammenhengen ikke har noe med Internett å gjøre. WIFI er en type trådløst signal. Til hverdags kjenner vi det som trådløs tilkobling til internett, men det kan være et hvilket som helst trådløst datasignal. "Lillebroren" til WIFI er Blåtann (Bluetooth) som også er et trådløst datasignal men som ikke kan håndtere like tunge datastrømmer som WIFI.
Med WIFI fra HDSen får IPad i båten ny mening.


Hvilke NME0183-data kan SonarServer sende?

Dette er det et enkelt svar på: Alt. Så lenge dataene kommer til SonarServer som NMEA0183 med baud 4800 vil den sende de videre trådløst. Det er mulig å bruke en annen baud også, les mer om det HER. Linken åpner et PDF-dokumnent

Sonarserver kan brukes mot mange apper og PC-programmer, men de fleste vil sikkert bruke den med Navionics Boating, som forøvrig er min foretrukne "navigasjonsapp". 

Hvilke NMEA0183-data kan Navionics-appen bruke?

  • DBT  (Depth below transducer)
  • DPT  (Depth)
  • GGA  (Position)
  • GLL  (Position)
  • RMC  (Minimum GPS sentence includes Pos/Time.COG/SOG)
  • VTG  (COG and SOG)
  • ZDA  (Time and Date)
Appen trenger ikke å motta alle disse for å fungere med Live-funksjonen. Bruker du appen på telefon/ nettbrett med innebygget GPS er strengt tatt alt som skal til dybde (dvs DBT eller DPT). Ergo kan du bruke Live-funksjonen med et rent ekkolodd, du behøver ikke engang en kombienhet. Hvis din telefon/ nettbrett ikke har egen GPS må du også ha posisjon (GGA,GLL eller RMC etc).
Navionics Boating finnes til både IOS og Android

Har du en kombienhet behøver ikke din telefon eller nettbrett ha innebygget GPS. Dette betyr at de typiske "WIFI-only" variantene av nettbrett som IPad uten SIMkort-leser kan brukes.

Hvilke andre apper og programmer kan brukes?

Her er noen jeg har testet og vet fungerer, men det finnes langt flere enn disse

  • Navionics Boating til IOS/ Android
  • OpenCPN 
  • MaxSea

Hvordan gjør man dette?

Nettsiden www.sonarserver.com har et forbilledlig informativt arkiv. Her finner du detaljert informasjon om hvilke ledninger fra din eksisterende elektronikk som skal kobles sammen med hvilke ledninger hos SonarServer. Jeg har sett igjennom flere av veilledningene og er imponert. Vanligvis er utfordringen når man skal koble sammen NMEA0183-ledninger fra forskjellige merker, at de ikke bruker samme farger og man går seg fort vill i jungelen av farger og forkortelser. Her er det ingen grunn til å gå seg vill. Klikk på http://sonarserver.com/eu/knowledge-base/, finn ditt merke på høyre side og finn det du leter etter. Jeg testet også supporten som du kan nå via http://sonarserver.com/eu/contact-us/ og fikk et godt svar på mitt spørsmål på under 24 timer. Her har andre elektronikkprodusenter mye å lære, for dette er noe av det bedre jeg har sett av dokumentasjon og brukerveilledning.

For eksempel var det et lett forståelig koblingsskjema mot mine Lowrance HDS:
Koble Lowrance mot Sonarserver.

Så enkelt var det, gul mot gul og grønn mot blå. (Svart og rød i SonarServer-kabelen er strøm og skal selvfølgelig mot batteriet, ikke mot noe annet.) Skal jeg trekke for noe, så er det at enkeltledningene er pinglete. De er så tynne at jeg ikke hadde liten nok kabelstrippetang og måtte skjære av plasten rundt ledningene med kniv før jeg koblet opp.
En sukkerbit og man er klar.
De to siste ledningene i kabelen til Sonarserveren er rød og svart, og skal mot batteriet ditt. Her bør man bruke en bryter så den kan slås av og på etter behov og ikke drar strøm fra batteriet når den ikke skal benyttes. Det er en bryter på Sonarserveren, men den er for å nullstille den, ikke for å slå av og på.

I bruk.

Jeg har brukt SonarServer i kabinbåten min i snart to år, og har nå flyttet den over i jolla hvor den har vært med på tre turer. Totalt snakker vi om flere hundre timers bruk. Jeg har aldri opplevd ustabilitet eller andre problemer underveis, Sonarserver bare fungerer og fungerer.

I jolla har jeg den installert i kassen med øvrig elektronikk.
Sonarserver til venstre

En sak med Somarserver som er virkelig smart (og som enkelte andre NMEA til WIFI-produkter har glemt) er at mobilen skjønner at den ikke kan koble mot Internett med Sonarserver. Du kan altså fint ha Sonarservers WIFI-signal tilkoblet mot mobil/ nettbrett hele tiden, og fortsatt gå på nett, sjekke Facebook etc underveis uten å koble fra Sonarserveren.

Her er et par skjermbilder fra Navionics Boating mens jeg bruker Sonarcharts Live for å kartlegge Bogstadvannet. Bildene viser før og etter:
Før

Etter

Før

Etter


Fallgruver?
Som nevnt over MÅ dataene til SonarServer være NMEA0183, så sjekk at din elektronikk i båten har NMEA0183. Du kan ikke sende flere varianter av baud på det samme nettverket, eller fra den samme enheten. Har du autopilot tilkoblet med NMEA0183 kan det hende du må endre Sonarserverens baud-oppsett for å matche det autopiloten bruker, siden du ikke kan ha to forskjellige baud på ett NMEA-nettverk. (Se DENNE LINKEN for å endre baud.)

Jeg savner en av/på-bryter på SonarServer. Slik den er nå må den kobles via bryter, så man får slått av det lille strømsuget som er der når den ikke skal være i bruk. Forsåvidt ikke noe stort problem, men med tanke på at SonarServer har gått så langt i å gjøre ting enkelt, hadde en bryter gjort enkelheten komplett.

Det følger ikke med sikring eller sikringsholder i boksen.

Konklusjon

SonarServer gjør det som står på boksen, og mere til. Den fungerer perfekt mot Navionics Boating, den gir deg WIFI fra gamle som nye modeller og kan "fornye" brukeropplevelsen av aldrende elektronikk. To tomler opp for SonarServer.

Logge, logge logge.

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
4/21/2017
UTSTYRSTIPS: Transportstøtte for elmotor

UTSTYRSTIPS: Transportstøtte for elmotor

Min båt lever mesteparten av sitt liv på henger. Mye av tiden går med til trailing på ganske dårlige veier.
På ujevnt underlag vipper stammen på den frontmonterte elmotoren litt opp og ned. I enden av denne stammen sitter styreenheten til motoren. Om disse ujevnhetene har noe å si for levetiden til motoren er uvisst. Den er tross alt konstruert på denne måten, og bevegelsene den utsettes for på henger er ikke ulike behandlingen den får i transportposisjon på sjøen.



Poenget mitt er at håndteringen den utsettes for på hengeren er et unødvendig og langvarig tillegg til håndteringen den får på vannet. Jeg ønsket å gjøre noe med det, og begynte å se på muligheten for å støtte opp motoren. Den enkleste, og klart billigste, løsningen er å tilpasse et plastrør til avstanden mellom riggen og railsen på båten. En passende lengde på røret, med spor til rail og riggrør i hver sin ende, og en stropp rundt kan gjøre susen.



Imidlertid er ikke jeg heller rent lite utstyrsfreak, så da jeg fant ut at RAM Mounts har ferdige løsninger til formålet måtte dette sjekkes ut nærmere.


Disse består av et feste med spennbånd og C-kule til riggrøret, en 15cm arm til C-kuler, og et feste til båten. Sistnevnte finnes i to varianter; feste for rails, eller kule med sokkel for montering på skinne eller flatt underlag.
Min båt har rails, og festet måtte derfor tilpasses dette.



Jeg er veldig fornøyd med denne løsningen. Som det meste RAM leverer blir det svært stabilt og veldig solid. Nå sitter riggrøret helt fast under transport.



Dag Røberg
4/19/2017
Bogstadvannet 17.04.17 - minitur

Bogstadvannet 17.04.17 - minitur

På tide å besøke et annet av barndommens vann.

Morgenen innbød ikke akkurat til fisketur, utsikten fra kjøkkenvinduet var nitrist.
Hvem har sølt melis i hagen min?
Det åpnet seg en mulighet for en minitur på 4 timer på tampen av påsken, og det er nettopp slike turer jeg har kjøpt jolla for. Min Alumarine 10, døpt "Blikkboksen", er kjøpt for å utforske mindre vann og elver, samt for kortere turer hvor jeg ikke vil dra med meg kabinbåten.
Klar for avreise
I forrige rapport (les den HER) skrev jeg at Stovivannet nok var neste vann vi skulle besøke. Men siden denne turen kom så fort, og jeg ikke er sikker på at isen har gått på Stovi, ble dagens mål Bogstadvannet. Bogstadvannet var sammen med Holmendammen og Strømsdammen de viktigste arenaene for min sportsfiskeinteresse i barndommen. Hit ble jeg kjørt rett etter frokost, etterhvert syklet jeg selv, og hentet på kvelden. Så føyk jeg rundt med fiskestang og koste meg gløgg. Det er derfor ganske nostalgisk å være tilbake i gamle trakter, nå noen tiår eldre men trangen til å utforske er den samme.

Det er ikke bare alderen som er endret, utstyrsnivået er også "noe" høyere. Siden det bare var tid til noen få timer i dag, var jeg litt i tvil om jeg skulle ta med fiskeutstyr i det hele tatt, eller bare teste elektronikken. Jeg venter fortsatt på diverse RAM-deler men selve elektronikkkassen er nå ferdig. Kassen fikk kallenavnet "Panduras eske" ganske tidlig i prosessen, mest fordi jeg holdt på å skjære av meg en fingertupp da jeg skulle lage hull til en av gjennomføringene i kassen.

Men navnet passet enda bedre på forrige tur, da jeg fikk støy på 2D-bildet når StructureScan var på. Nå har jeg koblet om og laget større mellomrom mellom strømkablene til henholdsvis StructureScan-modulen og HDSene. Det ser ikke ut til å ha hjulpet, så da får jeg gå på en ny runde med feilsøking. Jeg holder på med en egen artikkel om Panduras eske, så det kommer mer om den siden. 
Klar for å legge ut.
Blikkboksen var på vannet ca kl 09.00. Jeg begynte med å logge opp området rundt demningen. Resultatet av dette og resten av dagens logging kan du allerede se på dybdekart.no og sikkert Insight Genesis etterhvert også. Siden jeg har en Sonarserver i Pandoras eske, har også Navionics fått data. Her deles det meste med de fleste.
Du vet du har nok skjermer når en tofte går med til de alene.

Her følger to sett med før og etter logging i Navionics Boating,

Mot demningen før logging

Mot demningen etter logging

Mot Sørkedalselva før logging

Mot Sørkedalselva etter logging

Via appen får også Navionics inn dataene, så det originale kartet deres kan oppdateres. Men Navionics skal ha skryt for at det opprinnelige kartet ikke var så galt der jeg kjørte i dag.

Som du kan se av DENNE tråden på Fiskersiden er det mer snakk om dager enn uker siden isen gikk. Det er egentlig å strekke strikken å si at den har gått, over halve vannet er fortsatt islagt.
Iskant
Etter en runde med logging og litt fisking i området mot demningen, måtte jolla opp på tralla igjen for å komme til neste isfrie område på vestsiden. Det går forbausende greit å flytte den slik, men det stjeler tid så jeg ser virkelig frem til at isen går helt.
Her skal jeg utpå.
Jeg hadde med en stang for vertikalfiske og en for dropshot i dag. Men trua sank som en stein med isflakene duppende rundt meg. Det hjalp ikke at de seks første kastene resulterte i to jigger i avgang på grunn av bunnapp, enda en jigg forsvant litt senere. Det ble derfor mest å ro rundt og logge. Om ikke annet er det greit å få unna endel logging nå før det blir mer fart i selve fisket. Jeg så forbausende lite fisk på ekkoloddet også, men jeg kom ikke til i sjøens dypeste områder på grunn av isen.

Grunnen til at innholdet i jiggboksene ble så raskt desimert ser du på SideScan. Bogstadvannet var et knutepunkt i tømmerfløtingen ut fra marka og det ligger stedvis mye synketømmer på bunnen her.

Her tror jeg jeg passerte en kompakt stim med mindre fisk. 2D-bildet er ikke så godt å tyde, jeg passerte over et par ganger men det ble bare en klump mot bunnen uansett.
Muligens fisk, garantert støy.
Men på SideScan ser det mer ut som fisk.
SideScan sladrer om en stim med fisk.
De to bildene over er ikke overraskende fra ett av de dypeste punktene jeg passerte over i dag. Fisken var overhodet ikke interessert i jiggene mine, ikke antydning engang. Jeg mistenker derfor at dette var en stim karpefisk.

Her følger noen flere SideScanbilder, de forklarer hvorfor jiggene mine stadig vekk ble sittende igjen på bunnen.

Tømmer

Mer tømmer

Stående tømmer.

De to siste viser noe jeg ikke er helt sikker på hva er. Det første er omtrent der fiskestimen var, du ser fortsatt fisk tett mot bunnen, men det er den tydelige streken på styrbord side jeg er undrenes til. Det neste bildet viser samme fenomen, men et helt annet sted.
Ukjent 1.

Ukjent 2

På vei tilbake til bilen med båten på kanotralle:
Klar for hjemreise.

Noen går tur med bikkja, andre går tur med jolla.
Endel turgåere stirret voldsomt men det er bare morsomt. Noe som ikke er så morsomt er at båten vrir seg på tralla. Det går fint på asfalt, men det spørs om ikke den enkle kanotralla må erstattes med noe annet.







Henger med tipp er forresten kjekt å ha under båtvasken. 

Tipp topp.


Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
4/17/2017