Etter den nitriste avslutningen av trollingturen til Sverige trengte jeg å klarne hodet og bruke kroppen litt. Da passet det fint å ta med Blikkboksen ut en tur.

Stovi

Og bruk av kroppen skulle det bli. Det startet med å tømme varehengeren for alt jeg har revet ned i huset før jeg dro til Sverige på fredag. Torsdagen før avreise fikk vi en vannlekkasje, så jeg måtte rive en himling og den lå i løse deler på hengeren. På med jolla og så hive ting i bilen.

Jeg har besøkt Stovivannet med fiskestang en gang før, sist høst på trilletur da jeg hadde pappaperm. Jeg parkerte på samme sted som sist, lempet jolla over på kanotralla og så trillet den meg ned til vannet. Ja, det var mer den som trillet meg enn omvendt, her er det bratt så det var mest et spørsmål om å bremse og styre på veien ned.

Snart klar for bøljan blå

Siden sist har jeg gjort ferdig rekkverket fra åregaffelen og bak på styrbord side, fått på RAM-kuler og laget et stativ for ekkoloddgiverne.

To ganger HDS på RAM og rail.

På tidligere turer har jeg brukt HDS 5 og HDS 8, men nå som RAM-kulene er på plass er åtteren erstattet med en tier siden den står på RAM i Evadaen og dermed er lett å flytte mellom båtene. Det samme gjelder femmeren. HDS 5 har jeg på B-størrelse kule, mens HDS 10 står på D-størrelse. Bak D-kula står det en C-kule, denne er for ekkoloddgiverstativet.

Selve plasseringen kom etter "tørrtrening" hjemme. Hvis du ikke har prøvd å sitte i en båt mens du later som du ror, båten på henger og hengeren i oppkjørselen, så har du heller ikke sett hvor forbauset dine naboer kan bli. En stund der lurte jeg på når han skulle ringe 113. Det skjedde aldri, det aner meg at våre naboer etterhvert har innsett at jeg ikke er helt god og at det er best å ikke spørre....

Vel utpå startet jeg å logge og rodde tvers over vannet til sydsiden for å komme i le for den lille vinden som var.

Utsikten mot nord

Det har virkelig ikke gått helt veien for undertegnede de siste dagene. Da jeg sjekket statusen på batteriet for elektronikken ved brygga, ble det tydelig at jeg glemte å sette støpselet til laderen i veggen etter forrige tur. Ikke noe å gjøre med det, tanken på hjemreise var lite fristende så jeg bestemte meg for å fortsette. Jeg ville gjerne teste det nye giverstativet og ikke minst få litt loggdata fra denne sjøen. Kartet er allerede oppdatert, og ligger åpent HER.

Forrige tur med Blikkboksen (som jeg kaller jolla) var til Bogstadvannet, og der så jeg generelt lite fisk med ekkoloddet og ikke noe som var verdt å fiske på. I dag var historien ekkoloddskjermene fortalte langt mer oppløftende.

Stor stim med agnfisk

Samme på sidescan

Enda en stim (og litt støy)

Samme på sidescan.

Midt utpå møtte jeg dette "juletreet". Pyntet og klart.

Juletre av agnfisk

Samme på sidescan

Jeg fant noen ekko verdt å fiske på også.

Ikke det nei

Her hadde jeg VIRKELIG trua men den snudde i siste sekund

Ikke det nei

Samme på sidescan

Det ble ikke fisk i dag (heller) men det var i det minste liv. Det var godt for sjela å drive litt TV-spill-fiske igjen på fisk som faktisk viser interesse. Men etter to snaue timer skjedde det som må skje når man har glemt å lade, skjermene gikk i svart. Batteriappen talte sitt tydelige språk da jeg kom hjem og satte på laderen:

I dag presenterer vi to nye konkurranser for ivrige predatorfiskere. Dette er dessuten konkurranser på tvers av landegrenser, så her kommer nivået til å være meget høyt. Fiskere fra Norge, Danmark, Finland og Sverige skal gjøre opp seg i mellom for å kåre den beste abbor- og gjeddefiskeren, som gjør at vi kommer til å få se noen vanvittig flotte fisker det neste halve året!

Vi forventer å se mange imponerende innmeldinger i Dexter Big Pike!

Abboren øker i popularitet, og hva passer vel bedre enn en konkurranse?

Det er tydelig at det skjer ting på predatorfronten også i Norge. For 2017 presenterer Gone Fishing Pro sin konkurranseserie Norwegian Spin Fishing League, heretter kalt NSFL.

Gå inn på www.nsfl.no, og registrer deg i dag!

Vi i Team Colibri synes det er meget spennende, og på høy tid at noen tør å satse skikkelig på predatorfiske i Norge ved å arrangere ikke bare en enkelt konkurranse men en hel serie for spinnfiskere. Vi skrev om Gone Fishing Pro tidligere i år i forbindelse med en isfiskekonkurranse, og det kan du lese her. Kort fortalt er Gone Fishing Pro et norsk selskap som spesialiserer seg på utstyr til predatorfiske. Med opphav i Litauen merker man fort at dette er folk som kan sitt predatorfiske!

For ihuga predatorfiskere har det vært få konkurranser å delta i her i Norge. Det arrangeres konkurranser innen visse kretser og klubber (først og fremst i Østfold), i tillegg til at mange melder inn fangster i blader som Alt Om Fiske og Jakt & Fiske. Vinterstid arrangeres det stadig konkurranser også i Norge, men det er tradisjonelle isfiskekonkurranser som føles noe utdatert både i konkurranseform og regelmessig. Ser man østover, ut av landet, finnes det flere ulike konkurranser i serieformat og enkeltkonkurranser i sommerhalvåret. Videre nedover i Europa er utvalget av konkurranser også ganske stort, og det er her Gone Fishing Pro har hentet inspirasjon, med hovedvekt på Ukranian Fishing League, en serie som er meget anerkjent i resten av Europa. Ikke bare er en slik plattform en måte å vise andre eller deg selv hvor god, eventuelt dårlig du er til å fiske, men dette er en fin mulighet til å lære fra de beste. Vi har stor tro på at dette vil tiltrekke seg meget habile fiskere, og arrangøren er godt kjent blant fiskere fra blant annet Litauen og Polen. Dette er fiskere som behersket spinnfiske etter predatorer lenge før dette ble ansett som aktuelle arter for sportsfiske i Norge.
Bildet over har vi fått tilsendt fra arrangøren, og ligger tilgjengelig på ulike grupper på Facebook med fokus på predatorfiske. Info finnes også på hjemmesiden. Vi prøver videre å oppsummere infoen om konkurransen på norsk.

Denne serien startet med fiske i Hemnessjøen i begynnelsen av mai. Alle datoer ligger på de to bildene i artikkelen, men kan måtte endres om været ødelegger. Hver delkonkurranse retter seg mot en eller flere bestemte arter, og for Hemnes er det gjedde som gjelder. Konkurransen foregår da slik at det er de seks lengste gjeddene som gir poeng i konkurransen. Videre er det regler for minstemål på fisken. Fangst skal dokumenteres, som det står i reglene, med måleutstyr og skarpe bilder. Bilder av de seks lengste fiskene overleveres jury ved konkurransens slutt. Planen er at dette skal gi jury og arrangør nok tid til å ha en offisiell liste klar innen rimelig tid etter at konkurransen avsluttes. De delkonkurransene som tar for seg flere arter er satt opp slik at man skal melde inn de seks lengste fangstene fordelt over korrekt art. Er det artene gjedde, gjørs og abbor som er mål for konkurransen skal det leveres bilde av de to lengste abborene, to lengste gjørsene og to lengste gjeddene. Der hvor målet er gjørs og abbor er det tre av hver art som teller. Mer konkret om hvordan dette gjøres rent praktisk vil bli gjennomgått av arrangør ved konkurransestart.

Videre er reglene ganske klare hva gjelder fangstredskaper. Vi kan legge til at fiske med wobbler er tillatt og går under kategorien twitching. Utover dette er det et fokus på jiggfiske, hvor kun en enkeltkrok er tillatt. For oss som fisker mye med store gummiagn og stingere betyr dette at vi må tilpasse oss mindre agn og kjøre en enkel jiggskalle i denne.

Vi i Team Colibri håper dette bare er starten på konkurranser for predatorfiske i Norge. Vi ønsker Gone Fishing Pro lykke til med serien, og tror at dette blir en stor suksess med mange dyktige deltakere!

Jeg har tidligere skrevet om SonarServer og storebroren NaviLink, den saken finner du i DENNE ARTIKKELEN. Nå har jeg kjørt med Sonarserver vel og lenge og det er på tide med en oppsummering.

Hva gjør SonarServer?

Hvilke NME0183-data kan SonarServer sende?

Sonarserver kan brukes mot mange apper og PC-programmer, men de fleste vil sikkert bruke den med Navionics Boating, som forøvrig er min foretrukne "navigasjonsapp". 

Hvilke NMEA0183-data kan Navionics-appen bruke?

Hvilke andre apper og programmer kan brukes?

Hvordan gjør man dette?

Nettsiden www.sonarserver.com har et forbilledlig informativt arkiv. Her finner du detaljert informasjon om hvilke ledninger fra din eksisterende elektronikk som skal kobles sammen med hvilke ledninger hos SonarServer. Jeg har sett igjennom flere av veilledningene og er imponert. Vanligvis er utfordringen når man skal koble sammen NMEA0183-ledninger fra forskjellige merker, at de ikke bruker samme farger og man går seg fort vill i jungelen av farger og forkortelser. Her er det ingen grunn til å gå seg vill. Klikk på http://sonarserver.com/eu/knowledge-base/, finn ditt merke på høyre side og finn det du leter etter. Jeg testet også supporten som du kan nå via http://sonarserver.com/eu/contact-us/ og fikk et godt svar på mitt spørsmål på under 24 timer. Her har andre elektronikkprodusenter mye å lære, for dette er noe av det bedre jeg har sett av dokumentasjon og brukerveilledning.

Min båt lever mesteparten av sitt liv på henger. Mye av tiden går med til trailing på ganske dårlige veier.
På ujevnt underlag vipper stammen på den frontmonterte elmotoren litt opp og ned. I enden av denne stammen sitter styreenheten til motoren. Om disse ujevnhetene har noe å si for levetiden til motoren er uvisst. Den er tross alt konstruert på denne måten, og bevegelsene den utsettes for på henger er ikke ulike behandlingen den får i transportposisjon på sjøen.



Poenget mitt er at håndteringen den utsettes for på hengeren er et unødvendig og langvarig tillegg til håndteringen den får på vannet. Jeg ønsket å gjøre noe med det, og begynte å se på muligheten for å støtte opp motoren. Den enkleste, og klart billigste, løsningen er å tilpasse et plastrør til avstanden mellom riggen og railsen på båten. En passende lengde på røret, med spor til rail og riggrør i hver sin ende, og en stropp rundt kan gjøre susen.



Imidlertid er ikke jeg heller rent lite utstyrsfreak, så da jeg fant ut at RAM Mounts har ferdige løsninger til formålet måtte dette sjekkes ut nærmere.


Disse består av et feste med spennbånd og C-kule til riggrøret, en 15cm arm til C-kuler, og et feste til båten. Sistnevnte finnes i to varianter; feste for rails, eller kule med sokkel for montering på skinne eller flatt underlag.
Min båt har rails, og festet måtte derfor tilpasses dette.

Jeg er veldig fornøyd med denne løsningen. Som det meste RAM leverer blir det svært stabilt og veldig solid. Nå sitter riggrøret helt fast under transport.

På tide å besøke et annet av barndommens vann.