mai 2018

Kalesje på Starweld Fusion - og litt om utstyrsskinner

Kalesje på Starweld Fusion - og litt om utstyrsskinner

En av årsakene til at vi valgte denne båten, er kalesjeløsningen. Her følger diverse bilder av den for de som måtte være nyskjerrige.

Det er et faktum at vi bor i et land med 6 måneder vinter og 6 måneder dårlig skiføre. Så selv om jeg har lagt kabinbåt-fasen bak meg for denne gangen, var det en nødvendighet for min del med en skikkelig kalesjeløsning. Den skal ikke bare beskytte mot dårlig vær, den må også fungere på varme sommerdager for å gi skygge de få dagene i året hvor det faktisk er nødvendig. Kalesjen til Starweld er egentlig basert på det siste, en såkalt bimini-top, men med mulighet til å sette på flere deler. Kalesjen er gedigen, den er virkelig gjennomført med gode detaljer og skikkelig håndtverk i sømmer etc. Det gjenspeiler seg også i prisen som er ca 30.000 SEK for hele pakken. Du kan også kjøpe delene hver for seg, feks hvis du bare vil ha bimini-delen som sikkert er den det selges mest av på verdensbasis.

Biminien har allerede vært i bruk ved flere anledninger, som beskyttelse mot sol både under fiske og under mekking i båten(e) i hagen min.

Med bare bimini-delen oppe. God ståhøyde under for en på 185cm.

Bimini-delen lagt sammen - null problem å fiske eller kjøre båt med den slik. (Foto; Dag Christer Rathke)
Ser vi så på resten av delene så består de av:
  • To sidevegger
  • En bakvegg
  • En frontvegg/ vindu
  • En liten del som tetter hullet under døren i vindskjermen
  • En del som dekker kastedekket i front
Poenget med sistnevnte del er først og fremst som havnekalesje der båten ligger ute med resten av kalesjen oppe. Du kan ikke bruke det vanlige trekket i kombinasjon med kalesjen. 

Med sidevegger, bakvegg og "dørtetter" på ser det slik ut:
Godt utsyn og full ståhøyde.

Ingen mangel på vinduer i kalesjeveggene.
Kalesjen dekker ut til kanten, men ikke lenger.
Da været foreløpig har vært strålende, har vi ikke testet kalesjen i skikkelig regnvær enda. Men basert på bildet over, vil det komme noe vann inn langsmed relingen. Aluminiumskanten ytterst på relingen er høyere enn relingen, og vann som renner ned kalesjeveggen vil derfor renne tilbake under kalesjen og inn i båten. Man må med andre ord påregne at gulvet og bakre kastedekk blir vått inn mot båtens reling.

Derimot tetter kalesjen godt mot båtens motorbrønn og akterveggen på kalesjen er konstruert slik at en stor del av vannet fra tak og aktervegg vil renne ned i motorbrønnen. Motorbrønnen er igjen drenert ut så vann der forsvinner av seg selv.
Her er bare biminidelen i bruk under makrellfiske i Oslofjorden.

Med litt mild maktbruk kan biminien legges helt ned i båten under trailing. FotoD Dag Christer Rathke

Kalesjen er forresten ingen hindring for å montere utstyr på relingen. Enten må det monteres innenfor knappene til kalesjen, eller så må det være avtagbart. med skinnesystem får du til begge deler.
Cannon dyprigg med Berts deler til.

Samme sett bakfra.
På bildene over ser du en Cannon Uni-Troll 10 montert på Berts Custom Tackle skinne med en Rod Holder Ratchet stangholder på samme skinne. Dypriggen er montert på en pidestall av typen Fixed Mount Downrigger Base for å få den opp til en behagelig arbeidshøyde. Skinnen sitter permanent på båten, med en forsterkning av oljeimpregnert finerplate under relingen og 6mm gjennomgående bolter. Du må defintivt forsterke relingen hvis du skal feste dyprigger, det er ikke snakk om at den vil tåle presset uten det. Men med skinnesystem er det enkelt å ta alt av og på ettersom bruken tilsier det. 
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/24/2018
Norwegian Spin Fishing League del 1 - Hemnessjøen

Norwegian Spin Fishing League del 1 - Hemnessjøen

Søndag 13. mai var det duket for første konkurranse i Norwegian Spin fishing League, NSFL, som er inne i sitt andre år. Her følger vår beretning fra "Stage 1" med to filmer helt nederst for de som heller vil se levende bilder.

Fjorårets utgave har i år blitt fulgt opp med litt strammere regler, og en litt annen poengfordeling i sammendraget. Vi synes, etter første konkurranse, at formatet fremstår meget ryddig takket være dyktige arrangører fra Gone Fishing Pro.
Morgenfuglene fra TC på plass 07:00
Halve Team Colibri, Dag R og Lars, stiller på årets utgave av NSFL. Vi har fisket lange dager sammen tidligere, og føler begge at vi fungerer bra sammen som team. Vi fisket godt under fjorårets NM i abborfiske fra samme båt, så noe forhåpninger hadde vi i dag også til tross for at målarten var gjedde.
Foto: Giedrius Nainys, gutta gjør seg klare til sjøsetting
Planen for dagen var å fiske østsiden av en øy med en del siv og bunnvegetasjon. Her hadde vi kontakter ved prøvefisket, og området så generelt ganske hett ut. Det er tilgang på dypere vann, samt at området er vindutsatt. Problemet denne dagen var at det var nesten total mangel på byttefisk i området, noe som resulterte i at vi ikke hadde et eneste hugg på denne plassen.
Foto: Giedrius Nainys. I bakgrunnen ser man området vi trodde skulle levere fisk på direkten..
Når første plass ikke leverte i det hele tatt flyttet vi oss til ei vik lenger sør hvor vi hadde bra fiske under prøvefisket. Her fantes det store stimer med byttefisk, og fine dypkanter. Under konkurransedagen fant vi både byttefisk og gjedde på loddet, men det resulterte dessverre ikke i fisk i båten. Midtveis under konkurransen hadde vi prøvd 4-5 områder som vi mente skulle holde fisk, med det resultatet at vi hadde kontakter og følgere uten foreløpig å ha målt en eneste fisk til konkurransen.

Før vi gikk inn til land for en kjapp pause fisket vi av et område som vi så ble fisket jevnt hele morgenen. Her visste vi takket være kartet fra dybdekart, at det gikk en fin og kupert kant utenfor en langgrunn vik.
Foto: Giedrius Nainys, et populært område hele konkurransedagen
Dette området er nok ganske hardt fisket til vanlig siden det var så populært under konkurransen. Vi så at flere av båtene fisket rett på kantene, selv uten noen form for kart eller ekkolodd. Dette viser at gutta har grei kontroll på Hemnessjøen. For vår del leverte heller ikke dette området fisk, selv om vi hadde følgere og kontakter som vi mistet halvveis inn mot båten. Likevel skulle det vise seg at lykken var i ferd med å snu og at vi nå hadde kommet inn på riktig spor.
Foto: Giedrius Nainys. Det var tydelig at noen lyktes på mer tradisjonelle gjeddeområder
Vi så at det ble tatt gjedder rundt oss, uten at det så ut til å være skikkelig fart i fisket denne dagen. Vi så selvfølgelig at noen klarte å lykkes der vi ikke hadde suksess, og skiftet derfor taktikk. Vi bestemte oss for å prøve dypere vann, og fiske av ei øy med bratte kanter og en del strøm.
Foto: Giedrius Nainys
Med dypt vann rett utenfor bergkanten var det bare å kaste så tett inntil land man kunne for å se om det var noe fisk i nærheten. For å vekke opp eventuelle predatorer fisket vi nå med såkalte "tailspinners", i dette tilfellet Illex Deracoup. Jeg var først ut til å få kjenning med fisk på plassen, og etter det skiftet også Dag til Deracoup, som ble sittende på hos oss begge frem til konkurranseslutt.
Min setup siste halvdel av dagen, Daiwa Prorex AGS haspel og Illex Deracoup 14 gram
Illex Deracoup og andre bladebaits er laget for å vibrerer kraftig ved innsveiving og jigging. Tanken med å bruke et slikt agn var for å vekke interessen eller nysgjerrigheten til predatorer som vi mente måtte holde til i nærheten. Vi fisket stort sett tett på bunnen, og ganske nære land med en ganske standard jiggteknikk hvor vi lot den lande på bunnen (ofte bak en stein slik at vi måtte gjøre flere titalls forflytinger i timen for å løsne agnet igjen), for så å jigge den oppover vannlaget. Den fisker bra på nedslipp også takket være skjea bak.
Foto: Giedrius Nainys. Blade baits var dagens medisin
På kast nummer to eller tre på den nye plassen hadde jeg fast fisk, som også virket å være en ganske tung fisk. Som alltid når man fisker med abborutstyr blir det en heftig kamp. Heldigvis måtte fisken gi tapt, og den første fisken i båten for dagen målte 91 cm. Gjedda hadde spist seg opp ganske bra, og vi kunne melde inn en solid første fisk til konkurransen.
Foto fra videoen som ble overlevert juryen, dagens første fisk
Etter dette var det mer eller mindre nonstop action frem til konkurranseslutt. Dag, som fisket med en lettere Deracoup var desidert hvassest i dag, og sto for de aller fleste gjeddene som vi klarte å få inn til båten. Vi hadde også et par fisker midtveis som garantert ville vært oppgraderinger for de to minste vi meldte inn til konkurransen. Lite ante vi at det ikke hadde noen som helst betydning.
Foto: Giedrius Nainys. All fisk over 55 cm kunne meldes inn, og måtte filmes fra man målte lengde til man slapp ut igjen
Konkurranseformatet med krav om å filme fra man måler fisken til man slipper ut ble tatt godt i mot av oss. I disse tider hvor det er mye fokus på at fisk, spesielt gjedde slås ihjel over en lav sko er det fint at man kan ha fokus på at man slipper fisken uskadet tilbake. De av oss som ser dette som en selvfølge vet at det gir en veldig god følelse når en stor fisk gir et sikkelig slag med halen og forsvinner tilbake igjen til dypet. Det blir rett og slett en verdig avslutning på fighten!
Foto: Giedrius Nainys. Happy campers!
Plassen vi nå hadde funnet leverte såpass bra at vi ikke gjorde annet enn små forflytninger rundt øya resten av tiden. Det kom stadig båter forbi, og de så alle at vi kjørte, og slapp ut igjen fisk ganske regelmessig på denne plassen. Heldigvis var det en 50 meters regel som tilsier at man ikke får fiske nærmere enn 50 meter fra et konkurrerende lag. Dette er en fornuftig regel som sikrer fair play, i våre øyne. De eneste som ikke hadde samme innsikten var de som brukte øya som rundingsbøye for vannski, men de får vel være unnskyldt, kanskje...
Foto: Giedrius Nainys. Arrangøren fra GF Pro var også innom området vi fisket til slutt. Heldigvis var vi først på plass
Klokka 15.00 var konkurransen over og alle lag hadde 10 minutter utover dette til å være på plass ved start/mål i nordenden av sjøen. Vi kom inn rundt 15:00 og var da blant de aller siste som kom inn. Vi tok dette som et godt tegn, men var ikke forberedt på resultatene som skulle komme. Jeg stilte meg opp i kø for å melde inn fiskene og dele videobevisene, og skjønte fort at de fleste hadde hatt en vanskelig dag. Det var flere lag som meldte inn 0 til 2 fisker, og det virket som vi foreløpig var eneste med fullt papir.
Foto: Giedrius Nainys
Da alle lagene hadde levert inn sine resultater var det dags for å offentliggjøre topp tre fra Hemnessjøen og Stage 1 av NSFL 2018. Forhåndsfavorittene fra Zander Club Team Predator var forventet å være helt der oppe, og det stemte godt. Det var nok derfor en stor overraskelse for alle, oss inkludert at de ikke havnet helt på toppen. Det var også litt overraskende at det skulle skille såpass som det gjorde i toppen.

Foto: Giedrius Nainys. Pallen i NSFL Stage 1 2018
På tredjeplass havnet tremannslaget team Esox på 291 cm, etterfulgt av Zander Club Team Predator på 380,5 cm. På en overraskende klar førsteplass endte vi i Team Colibri med 434 cm gjedde fordelt på 6 innmeldte fisk. Overraskelsen var stor hos oss begge, og vi var først og fremst stolte av å ha fylt papiret på en vanskelig dag. Vi knakk til slutt koden som gjorde at vi hadde en reell sjanse til topplassering. At vi skulle toppe det med å vinne hele konkurransen føltes likevel ganske surrealistisk, ettersom vi kjempet mot mange gode lag og hadde minst lokalkunnskap. Vi lyktes rett og slett godt med vår taktikk til slutt, og det at vi som lag klarer å oppmuntre hverandre og holde ut lange dager var blant nøklene til vår suksess på Hemnessjøen.
Foto: Giedrius Nainys
Vi i Team Colibri takker for en godt gjennomført konkurranse på Hemnessjøen, og ser frem til fortsettelsen.

Arrangøren har lastet opp video fra konkurransen, og den finner du her:

Vår egen lille "ettersnakk", inspirert av svenskene kan du se her:











Lars Horgen
Lars Horgen
5/22/2018
Lars rapporterer fra NSFL stage 1 (video)

Lars rapporterer fra NSFL stage 1 (video)

Team Colibri ved Lars og DagR vant som kjent første runde av Norwegian SpinFishing League og her oppsummerer Lars dagen med vekt på strategi og utstyrsvalg.

Vi advarer mot en hel del nerding her, men akkurat det er neppe noe nytt for våre faste lesere/ seere.


Hvis du ikke ser filmen over kan du bruke denne direktelinken:
https://youtu.be/4DWH7ESYPAc

Vi satser på å delta videre i konkurransen som vi anser som den tøffeste spinnfiskekonkurransen i Norge pt. Du kan lese mer on NSFL i DENNE artikkelen.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/19/2018
Hvordan importere båt fra Sverige

Hvordan importere båt fra Sverige

Merverdiavgift, toll, frakt, forsikring. Disse stikkordene skal du ha kontroll på hvis du skal handle båt noe annet sted enn i Norge. Handler du utenfor EU skal du også ha kontroll på CE-merkingen. 
Ny båt - men hva gjør man så?


Forskjellen på merverdiavgift og toll. 

Nesten alle varer som skal selges i Norge eller importeres til Norge skal det betales merverdiavgift (moms/ MVA) på, inkludert båt og båtmotor. Det finnes flere merverdiavgiftsklasser, men den relevante i dette tilfellet er 25%. Du skal med andre ord betale 25% i avgift på det du tar inn til Norge, og det gjelder uansett om du kjøper nytt eller brukt. Kjøper du brukt kan du naturligvis ikke få refundert svensk avgift, og du får i praksis en 25%-merkostnad på ditt båtkjøp. Men handler du nytt, kan du få refundert svensk avgift etter import til Norge, og siden den svenske avgiften også er 25% blir det omtrent et nullspill. (Det går ikke helt i null, da du må betale et behandlingsgebyr og det er valuttaforskjell på den norske og svenske avgiften, men det er småpenger i denne sammenhengen.)

Vær obs på at du betaler merverdiavgift også på transportkostnaden. Det gjelder uavhengig av om du henter båten selv, eller bruker en speditør. Henter du selv beregner tollbetjenten en kostnad basert på hvor langt du har kjørt, og så betaler du MVA av den kostnaden. dersom beregningen viser at transportkostnaden er 700,- må du betale 25% av det, det vil si 175,-

Toll er en egen særavgift, og altså ikke noe som gjelder alle varer og heldigvis hverken båt eller båtmotor fra EU-land. Du kan få toll hvis du handler fra et land utenfra EU, du kan lese mer om toll HER, men det er altså IKKE relevant i denne omgangen.

Det er egentlig ganske enkelt å privatimportere båt til Norge, men du må ha litt kontroll på papirarbeidet og være forberedt på at du får noen dager der du har lagt ut både svensk og norsk moms, før du får refundert den svenske momsen. Det bør ikke ta mer enn 2-3 dager fra du har lagt ut norsk moms før svensk forhandler kan returnere svensk moms til din bankkonto, men du må altså ha penger nok på din konto til å dekke begge deler en liten stund.

Hva er det du kjøper?

Dette virker kanskje som et dumt spørsmål, men du må kunne dokumentere hva du har kjøpt, hva du har betalt for det, samt hva som er netto pris og hva som er prisen inkludert svensk moms. Vanligvis vil dette fremgå klart og tydelig av din kvittering (ditt kjøpsbevis eller din kontrakt) fra svensk forhandler, men hvis det ikke gjør det må du be om at forhandler skriver ut et kjøpsbevis hvor disse opplysningene står klart og tydelig. I verste fall kan du risikere at Tollmyndigheten ved grenseovergangen krever deg for norsk moms av HELE beløpet du har betalt i Sverige, altså også den svenske momsen. Nå er det mulig å få ryddet opp i det i ettertid, men alt blir mye enklere hvis papirene er i orden fra starten. Ikke minst blir utlegget ditt vesentlig lavere der og da.

Vær obs på at svensk forhandler ikke er pliktig å refundere deg svensk moms. Du må med andre ord sørge for at forhandler er klar over hva du skal gjøre, og helst få det med i kjøpekontrakten din slik at du kan dokumentere at en forutsetning for ditt kjøp var refusjon av svensk moms. Da kan du i verste fall heve hele kjøpet hvis forhandleren plutselig setter seg på bakbeina og nekter å refundere den svenske momsen. Igjen er stikkordet dokumentasjon, ha papirene og avtalen i orden, så går alt så mye bedre. Som et minimum skal kjøpsbeviset inneholde:
  • Dato for kjøp
  • Totalbeløp/ bruttobeløp
  • Nettobeløp/ beløp uten svensk MVA
  • Beskrivelse av varen(e)
  • Selgers kontaktopplysninger og firmanavn

Hva er CE-godkjenning og hva betyr det ved import?

CE, eller Communaute Europeenne, er en EU-regulert sertifisering av produkter. Via EØS-avtalen er Norge bundet opp mot dette regelverket, og det er akkurat så tungt og byråkratisk som bare EU-byråkrater kan få til. CE er rett og slett en bekreftelse (deklarasjon) fra produsenten om at produktet oppfyller de kravene EU stiller til det spesifikke produktet. Det er med andre ord ingen reell testing eller kontroll fra EUs side her, det er en ren papirmølle. Legg til at CE-merkingen går på helse, miljø og sikkerhet, ikke nødvendigvis produktets kvalitet for deg som forbruker, og du sitter igjen med en godkjenningsordning som egentlig har svært liten verdi for deg og meg som båteier. Min ublue påstand er at CE handler mer om at produsent, selger og forsikringsselskap skal kunne fraskrive seg ansvar, enn å beskytte oss båteiere. Men vi båteiere må uansett ta hensyn til CE-reglene.

Alle båter som selges i EU skal være CE-godkjent, og merket deretter. Det er unntak for båter eldre enn en viss alder (relevant ved kjøp av bruktbåt eldre enn 1998) og for båter laget på spesialbestilling, men disse er såpass sære og uvanlige at vi hopper over de i denne omgangen.

Kjøper du båt utenfor EU er det ditt ansvar som importør å få den CE-godkjent. Hvis du for eksempel importerer en båt fra USA, fungerer du som produsentens agent og har ansvaret for CE-godkjenningen etter import. Som privatperson har du lov til å importere og bruke en båt som ikke er CE-godkjent, men vi vil på det sterkeste fraråde dette. Hvis noe går galt risikerer du en solid regning i ettertid, du vil slite med å forsikre båten og skulle du påføre andre skade under bruk av båten kan du få en skikkelig baksmell. Manglende CE-merking vil vanligvis også medføre lavere salgssum den dagen du er klar for å lå båten gå videre til neste eier, selv om det ikke er forbud mot salg av bruktbåt med manglende CE-merking. (Les mer om CE-merking og salg av bruktbåt hos baatjuss.no.) 

Tidligere var det ganske enkelt å få en båt CE-godkjent ved privatimport, så lenge man hadde en samarbeidsvillig produsent. Siden godkjenningen er en ren papirprosess, kunne man be produsenten om å fremskaffe de nødvendige tekniske dokumentene, og så la båten stå på tollageret til disse var godkjent og båten CE-merket. Men reglene rundt slik godkjenning har blitt innskjerpet og i dag er det i praksis bare folk med inngående kjennskap til CE-merking som kan gjøre dette. Det finnes flere selskaper som kan hjelpe deg med dette om nødvendig, men sørg for å ha kontroll på dette før du bestiller båt. Det koster penger å ha en båt stående på tollager, så når den først er ankommet landet bør ting gå radig.

Vi gjentar vår anbefaling: Sørg for at båten er CE-godkjent FØR du kjøper den. Kjøper du ny båt innen EU er dette i praksis ikke noe problem.

Kjøpe alt i Sverige, eller noe der og noe her?

I de fleste tilfeller kjøper man ny båt og motor som en pakkeløsning. Dette har ingen betydning for din privatimport, men det kan uansett være lurt å ha et bevisst forhold til om du skal kjøpe en slik pakke, eller bare båt. Det er forskjeller på norsk og svensk kjøpslov, og i all ærlighets navn er du som forbruker bedre beskyttet med norsk kjøpslov enn svensk. Hvis vi skal generalisere litt, er det lite sannsynlig at du får problemer med båten din og må reklamere på den, men det er noe mer sannsynlig at du må reklamere på motoren. Selv om det som skjer ikke er en reklamasjon, men et rent service-spørsmål, kan det tenkes at det er lurt å ha forhandler av motor innenfor en viss geografisk nærhet. Særlig hvis du ikke er særlig bevandret i service på båtmotorer, vil du ofte få serviceavtaler og i det minste "goodwill" hvis motoren er kjøpt på det samme stedet som du planlegger å legge servicen til. Du bør i i hvertfall se på muligheten her, men vær obs på at du ofte får bedre pris på båt og motor som pakke, enn hvis de kjøpes hver for seg.

Heldigvis er det liten prisforskjell på båtmotorer i Norge og Sverige, ofte er prisen i Norge litt lavere enn i Sverige. Den særnorske HK-avgiften er for lengst historie, så hvis du kjøper motor i Sverige er det bare merverdiavgift som skal betales ved import, ingen andre avgifter.

Det samme gjelder selvfølgelig alt annet av utstyr på båten. Alt skal du betale merverdiavgift på, og alt må stå på ditt kjøpsbevis. Alt fra elektronikk til fendere og fortøyningstau.

Tilhenger - tenk deg godt om nå!

Mitt generelle råd er at du IKKE kjøper tilhenger i Sverige, men kjøper denne i Norge og så tar du den selvfølgelig med til Sverige når du henter båten. Båthengere skal inn i kjøretøyregisteret i Norge, som norsk statsborger har du IKKE lov til å kjøre en svenskregistrert henger i Norge.

Så lenge det selges identisk henger i Norge, er omregistreringen grei nok, og du kjører med tollskilter på hengeren fra grensen og til Trafikkstasjonen for omregistrering. Men hvis hengeren IKKE selges i Norge kan du fort gå deg fast i kravene til dokumentasjon for norsk registrering. Hvis du tenker deg å kjøpe henger i Sverige, så kontakt nærmeste Trafikkstasjon i god tid før kjøpet, så du finner ut av om det du tenker deg i det hele tatt er mulig. I verste fall ender du opp med en henger du ikke får registrert i Norge, og som derfor ikke kan brukes på offentlig vei. (En såkalt opplagshenger.)

Husk å ta med verktøy så du får justert hengeren din på stedet, og husk for all del på å ha med vognkortet for hengeren slik du alltid skal når hengeren brukes.

Hvordan gjøres det?

Dette kan dessverre ikke gjøres på nett, du må fysisk møte opp på et tollkontor, og da er det enklest å velge en grenseovergang med tollkontor.
Ørje Tollsted
Siden du har gjort hjemmeleksen din og har dokumentasjonen i orden, er den praktiske øvelsen enkel nok. Når du skal tilbake til Norge med det nye flaggskipet på hengeren din sørger du for å passere en betjent grenseovergang. (Husk å sjekke åpningstider, de ligger på nett.) Her kjører du på rødt, og så tar du med deg papirbunken din inn for fortolling. Tollbetjenten bak disken ser over kjøpsbeviset ditt, og beregner norsk merverdiavgift, som du betaler på stedet med kort. Du får kvittering på dette der og da, denne må du sørge for å ta vare på.
Du skal inn til Ekspedisjonen

Inn til tollbetjenten har du din svenske kvittering, CE-papirene og hvis båten er produsert utenfor EU: "Proof of origin". Alle disse tre dokumentene skaffer den svenske forhandleren deg, siden svenskene har mer eller mindre identiske regler de forholder seg til ved import til Sverige. Du kan betale med kort, også kredittkort.
Beviset på at alt er i orden.

Så sender du kvitteringen på betalt norsk moms til den svenske forhandleren, og denne refunderer så den svenske momsen til din bankkonto.


Forsikring.

Bruker du en speditør, vil ofte de ha en forsikring av det de frakter, men dette bør du sjekke med speditøren. Skrekken er en båt med transportskader, og ingen du kan sende regningen til. Bruker du en speditør, er det EKSTREMT VIKTIG at du ser over båten veldig nøye før du signerer på at du har mottatt den. Enhver merknad, alt fra avfarging på skroget fra emballering til mindre riper og oppover til synlige skader, må gjøres skriftlig før du signerer. Hvis ikke er det en betydelig risiko for at speditøren og dennes forsikringsselskap vil si at eventuelle skader på båten har oppstått etter at den ble ditt ansvar, og du har dermed fått det berømmelig skjegget i postkassen. Det finnes dessverre minst ett skikkelig kjedelig eksempel på dette i norsk rettspraksis, så her må du være veldig nøye!

Henter du båten selv, bør du ha en forsikring på båten klar før du reiser. Dette er ikke noe spesielt for import av båt, men gjelder egentlig uansett om du bare skal rulle noen meter bort i gaten fra deg og til båtforhandleren. I det øyeblikk båten befinner seg på din båthenger, er den å anse som levert av forhandler og er ditt ansvar. Da er det lurt å ha forsikringen klar på forhånd, i tilfelle noe går galt på hjemveien. Som et minimum bør din båt være forsikret for tyveri og transport, siden det typisk er her du får problemer. Husk å sjekke at forsikringen din er gyldig helt fra forhandler og hjem, så det ikke er skrevet noe med liten skrift nederst på bakerste side i vilkårene om at den kun er gyldig i Norge. Kjøper du en mindre båt bør du også sjekke at ikke forsikringsselskapet krever at båtens motor skal tas av ved lagring, det er dessverre noen selskaper som har begynt med dette tullet. Selv en 20HK veier i dag over 50 kilo, så det er selvfølgelig helt urimelig at du skal ta av motoren når båten lagres, men vi har sett eksempler på at dette har vært et krav. Har selskapet et slikt krav, så bytter du forsikringsselskap for dette kravet vil du neppe kunne etterleve på sikt.


Eksterne artikler verdt å lese:
Tolletaten om import av fritidsbåt.
Team Predator om kjøp av båt i Sverige.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/15/2018