Etter massivt press fra flere ulike grupperinger av sportsfiskere har endelig Fylkesmannen i Buskerud kommet med sitt forslag til ny Fiskeforskrift i Tyrifjorden.
Undertegnede har et verv i en av disse grupperingene, Norges Trollingforbund, og har vært i møte med Fylkesmannens representanter sammen med flere andre interessenter. Som vanlig er skribleriene mine her helt og holdent noe som står for min egen kappe, de gjenspeiler ikke nødvendigvis NTF sitt syn, og kan ikke tas til inntekt eller kostnad for NTF eller noen andre. NTF sitt syn vil fremlegges fra NTF etter behandling der. Dette er min personlige mening.
 |
| Det starter bra |
Fylkesmannen bruker nesten to sider på å begrunne behovet for en ny forskrift, ref bildene over og under. Dette er neppe uten grunn, for her tråkkes det på tær i øst og vest, og sikkert i nord og syd også. Under "Forslag til endringer i forskriften" i bildet under begynner morroa.
 |
| Krigserklæring del 1 |
Fylkesmannen foreslår å
forby både planerboard og dyprigg. Begrunnelsen er "Dette er redskap som er spesielt myntet på fangst av storørret og gjedde".
Vi begynner med den første feilen, nemlig å dra disse to redskapene over en kam. Det er omtrent som å sammenlikne bunntrål og flytegarn, ja begge deler er beregnet på å fange fisk men der stanser likheten. Mangelen på kunnskap lyser igjennom, i Tyrifjorden fanges det MINIMALT med ørret med disse redskapstypene som ikke like gjerne fanges med stangparavaner eller blyparavaner.
Man bommer fullstendig på målet, altså å begrense uttaket av stor ørret. Derimot treffer man trollingfiskerne midt mellom øynene, siden det er nettopp bruken av slik redskap som definerer forskjellen på dorging og trolling. Det blir som å fortelle en fluefisker at du fint kan fiske med flue, -snelle og -snøre, så lenge du bruker en slukstang og ikke en fluestang.
Å
forby dyprigg har dessuten en uheldig bieffekt. Det kan nemlig tenkes å
ØKE presset på storørreten, siden forbudet effektivt fjerner muligheten for trolling etter røye. I dag er trolling etter røye en populær aktivitet i for eksempel Randsfjorden, og fisket etter røye gir mindre press på ørreten siden de oppholder seg på helt forskjellige dybder i innsjøen(e). Fjerner man muligheten for å fiske etter røye, blir det mer fristende å fiske ørret i steden siden dette kan gjøres med lovlig redskap. Her er Fylkesmannen på helt feil spor.
Ved å i praksis forby trolling, forsvinner trollingfolket fra dugnadene som er helt nødvendige for ørretstammen. Den økonomiske støtten blir borte, og uten trollingfolk på vannet forsvinner også de som i dag faktisk følger med på ørretens ve og vel når den forlater elva. Dette er en ren krigserklæring, og har en flau smak av at Fylkesmannen legger større vekt på kunnskapsløse og korttenkte artikler og leserbrev i lokalavisen, enn på kunnskap. Det er rett og slett flaut å se ett (tidligere antatt) fagmiljø som er så ute å kjøre.
 |
| Krigserklæring del 2 |
Krigserklæringen fortsetter på side 3, som du ser på bildet over. Her ønsker man å redusere dagens trollingfiske med fem stenger til fire. Krampelatteren tar meg når jeg leser begrunnelsen for dette, nok en gang er argumentene i beste fall tynne. Siden man ikke kan dokumentere en direkte sammenheng mellom antall stenger i bruk og uttaket av ørret, henviser man til hva som er av regler i andre vassdrag, uten at man kan si noe faglig forankret utover hva de andre gjør. Som
jeg har skrevet om tidligere har jeg veldig vondt for å se at det er en sammenheng mellom antall stenger og uttaket av ørret, det er andre faktorer som har langt større innvirkning. Som for forslaget om å forby planerboard og dyprigg, må man gjerne forby fem stenger også,
det blir neppe færre ørretnapp hos meg uansett.
Det eneste positive jeg ser her, er at forbudet mot oter skal bestå. Resten er bare tull i mine øyne.
Skjerpede restriksjoner i garnfiske ser ikke ut til å ha i nærheten av den samme drastiske tilnærmingen som innskjerpelsene i sportsfiske.
En kan nesten tro at Fylkesmannen heller vil at Tyri skal garnes, enn at det skal drives rekreasjon der. Det foreslås innført en fredningsperiode, og maksimal maskevidde i Tyrifjorden foreslås satt til 39mm.
Hva slags størrelse fisk som fanges i garn med 39mm maskevidde har jeg ikke kompetanse til å uttale meg om, men en begrensning av maskevidde virker fornuftig. Med tanke på kunnskapsløsheten som kom for en dag i forslagene rundt sportsfiske, er det dog grunn til å mistenke at 39mm er hentet ut fra den løse luften, og bør etterprøves. Det er udelt positivt at den samme begrensningen i maskevidde innføres i Steinsfjorden, men hvor er fredningstiden som tar vare på gjeddas gyting på våren der? Flytegarn foreslås fortsatt tillatt i Steinsfjorden, med samme begrensing i maskevidde. Begrunnelsen er fiske etter mort, og da kan man lure på
hvorfor ikke flytegarn pålegges langt mindre maskevidde?
Det legges IKKE opp til begrensinger i maksimal sammenlagt garnlengde per båt eller person, så
hvem som helst kan sette kilometervis med garn også i fremtiden.
Storruse med ledegarn foreslås forbudt i Tyrifjorden, og fortsatt tillat i Steinsfjorden. Igjen er Fylkesmannen alvorlig ute å sykler i sin begrunnelse, som bærer preg av å forsøke å dekke over tidligere tiders unnlatenhet rundt oppfølging og oppsyn. Argumentet er at ledegarnet hindrer båttrafikk, og at rusen fanger ørret.
Tror virkelig Fylkesmannen at et ledegarn i Steinsfjorden er mindre til hinder for ferdsel enn i Tyrifjorden?
Har man i det hele tatt sett på kartet? Hvis det er problematisk å kjøre rundt et ledegarn i Tyrifjorden, hvordan i all verden skal man komme rundt det i Steinsfjorden som er en syttendedel så stor som Tyrifjorden?
Storruse er en effektiv metode for å fiske mort og sik, begge bestandene trenger utvilsomt beskatning. Storruse gir en unik mulighet til selektivt fiske, siden arter man ønsker beskattet kan tas opp, mens arter man ønsker beskyttet kan slippes ut igjen. Jeg kan ikke fatte eller begripe hva Fylkesmannen tenker på her, den
opplagte løsningen er å påby å slippe ørret ut igjen, sammen med stor gjedde og abbor. Et påbud som skulle vært på plass for lengst, og som hadde fjernet store deler av misnøyen mot storruse.
 |
| Krigserklæring del 3 |
I bildet over foreslås fisketiden redusert. For Storelva/ Randselva og rundt Vikersund ønsker man å forby fiske fra 1. september til 1. mai, altså en 8 måneder lang fredningsperiode! Til sammenlikning foreslås fredning mot garnfiske i Tyrifjorden på side to gjennomført fra 1. april til 1. juni og så fra 1. september til 1 desember. Dette betyr 2+3=5 måneders stans i garnfisket.
Garnfiskeren skal altså kunne fiske 3 måneder lengre enn sportsfiskeren i elva! Igjen stiller jeg spørsmålstegn ved hva Fylkesmannen ønsker å oppnå?
Pussig nok nevnes det ikke fredningstid mot trolling, som ellers hadde vært en svært naturlig ting å se på. Hvorfor ikke innføre en fredning på våren på Tyrifjordens vestside?
Minstemålet foreslås hevet fra dagens 30 cm i Tyrifjorden og 25cm i elvene til 50 cm begge steder. Dette er jeg utvilsomt enig i. Men hvor er maksmålet og baglimit?
 |
| Høringsinstanser |
Under følger Fylkesmannens forslag, slik det vil se ut i forskrifts-form.
Vedlegg to er gjeldende forskrift, den har jeg ikke lagt ut men du kan lese den her:
https://lovdata.no/forskrift/2003-03-14-382
Slik Fylkesmannens forslag står per nå, ser jeg følgende negative konsekvenser:
- Fortsatt utstrakt garnfiske i Tyrifjorden med fjordarmer
- Totalt antall garn i vannet vil fortsette å øke
- Uttaket av mort og sik vil gå ned
- Den vanligste sportsfiskeformen etter røye forsvinner
- Trollingfisket forsvinner
- Oppmøte på dugnader synker som en stein
- Det blir vanskelig å skaffe finansiering til fremtidige tiltak
- Dagens overvåkning av elver og innsjø gjennomført av sportsfisker vil desimeres, fritt frem for ulovlig fiske
- Steinsfjorden som arena for båtliv og sportsfiske desimeres pga ledegarn
- Interessen blant "folk flest" i regionen for sportsfiske desimeres
- Omsetningen hos næringsliv i området fra sportsfiskere desimeres
- Omsetning av fiskekort i elvene desimeres, med uinteresserte grunneiere som konsekvens
- Fortsatt omsetning av ørret fra Tyrifjorden i butikker, hoteller etc
- Utstrakt tjuvfiske
- Sviktende interesse for å ta vare på ressursene i Tyrifjorden
- Mer mink og skarv, hvem gidder å jakte på de nå?
- Mindre press på NVE/ konsesjonseiere av vannkraft
Oppsummert.
Jeg er i det hele tatt oppriktig imponert over slett arbeid fra Fylkesmannen i denne saken.
Forslaget er i mine øyne tannløst, lite gjennomtenkt og basert på utdatert kunnskap. Man har ikke engang evnet å se til nabofylkene Akershus og Oslo hvor maksmål fungerer godt, langt mindre til vårt naboland Sverige som ligger laaaangt foran Norge på dette området. Man velger å teppebombe der man kunne gått kirurgisk til verks, og utrydder med det alt, i steden for å gjøre noe med problemene.
Slik forslaget står, fremstår det som et angrep på de som ønsker endring, sportsfiskerne, et slags offentlig slag på lanken for å bry Fylkesmannen med dette. Jeg skjønner godt at mange blir oppgitt av sitt møte med offentlig forvaltning, det blir i hvertfall jeg.
Undertegnede kommer selvfølgelig til å kjempe mot dette våset på alle vis.
Min forrige debattartikkel vedrørende forskriften kan leses her:
http://teamcolibri.blogspot.no/2015/10/ny-fiskeforskrift-for-tyrifjorden-mine.html
 |
| Dette må stoppes. |
For ordens skyld gjentar jeg meg selv:
Denne artikkelen er skrevet av meg som privatperson, og gjenspeiler ikke noe annet enn min personlige oppfatning. Den kan ikke tas til inntekt eller kostnad for noen andre personers eller foreningers syn.
