Vi har tidligere sett på hvordan vi kan logge med Lowrance HDS, Humminbird og Raymarine. Nå er vi kommet til Lowrance Elite.

Denne fremgangsmåten fungerer med alle kombimodellene (ekkolodd og kartplotter i en enhet) av Elite HDI og Elite CHIRP. Det er å anbefale at du sørger for å ha oppdatert software, du kan hente gratis softwareoppdatering til din Elite her: http://www.lowrance.com/en-US/Software-Updates/

Med båten på vannet, begynn med å slå på Eliten. Putt inn minnekortet du skal logge på. Du bør IKKE logge på et minnekort med Navionics eller Jeppesen (C-map) sine kart på. Derimot kan du helt fint logge på en minnebrikke hvor du har kart fra dybdekart.no. Både Elite HDI og Elite CHIRP godtar Micro SD og Micro SDHD minnekort opp til 32GB. Det kan med fordel være et rimelig minnekort med lav klassifisering, gjerne ikke mer enn klasse 6. Et minnekort på 8GB holder til et stort kart og flere dager med logging, så kjøp heller flere små kort enn et stort, minnekort har begrenset levetid i et maritimt miljø.

Vent til Eliten har fått kontakt med nok satellitter til å vise din posisjon. Dette kan ta alt fra noen få sekunder til flere minutter. Hvis du ikke allerede står i et skjermbilde som viser ekkoloddet, trykk "Pages"-knappen og velg ekkolodd.

I ekkoloddbildet, trykk "Menu"-knappen og du får opp denne menyen:

Ekkoloddmeny Elite 7 CHIRP

Bruk piltastene til å gå ned til "Opptak ekkolodd" (markert med rød firkant). Trykk "Enter"-knappen og du får dette skjermbildet:

Klar for ekkoloddopptak

Bildet over viser strengt tatt menyen mens opptaket er i gang, men prinsippet er det samme. Markert med rød firkant er menypunktet du trykker på for å starte opptaket ditt, her vil det stå "Start opptak". Bruk piltastene til å markere valget og trykk "Enter"-tasten. Opptaket ditt er nå i gang og lagres direkte til minnebrikken du satte inn.

Når du er ferdig med loggingen, gjentar du trinnene over men velger "Stopp opptak" i siste punkt. Du kan starte og stoppe opptaket så ofte du vil, tidligere opptak blir ikke slettet eller skrevet over. Vi anbefaler at du stanser loggingen når båten skal i plan, og starter på nytt når båten kommer ned fra plan.

Vel hjemme igjen putter du minnekortet i en PC og sender inn til dybdekart.no. Etter en stund kan du laste ned det oppdaterte kartet fra nettsiden.

Det ligger i kortene at dette elmotorprosjektet blir en føljetong, for her må det både tenkes, spares og muligens feiles en gang eller to før jeg er i mål.

Her kan du lese om innkjøpet av selve motoren og tankene rundt det:
http://teamcolibri.blogspot.no/2015/06/drmmen-om-frontmontert-elmotor.html

Nå var tiden kommet for en nærmere kikk på det nest viktigste i prosjektet, nemlig motorens monteringsbrakett. Den delen begynte med en tur til båten for å ta noen mål og bilder, for med i tankene om braketten ligger en forutsetning om montering av baugspyd. Tidligere erfaring har vist at det er lurt å ta masse bilder av det området på båten man skal modifisere, og legge målene på bildene. Da har man en huskelapp, kan tenke seg om i ro og fred hjemme og se på forskjellige løsninger uten å stå ved båten.

Siden elmotorer er ment å stå på båter som stort sett er åpne i front, må jeg montere et baugspyd på Frøken Evada for å montere motoren. Det er rett og slett for mye annet i fronten hennes til at en brakettløsning på fordekket vil bli bra. Jeg vil helst ikke ha så mye montert på fordekket, delvis fordi det blir snublefeller under spinnfiske, og delvis fordi det er nok ujevnheter der som det er når man skal måke snø. En helt annen ting er at fronten på slike kabinbåter gjerne er noe høyere enn på åpne båter, og selv om motoren jeg har bestilt har det lengste skaftet den leveres med (60") så bør den monteres lavere enn selve frontdekket. Havner motoren for høyt vil den trekke luft, kavitere, noe som i praksis vil gjøre den ubrukelig.

Etter helgens bomhugg prøver jeg enda en vei på rigging av vertikaljigg, og så har jeg endelig fått orden i alt som har med rigging å gjøre.

Grunnet en svært hyggelig sommerfest hos en kompis på lørdagen, ble avreisen litt sen. IMA-capsen var litt trangere enn normalt denne søndagen, godt jeg ikke gjør sånne ting så ofte lengre.

Familietur med uttelling!

Det beste jeg kan tenke meg er familietid og fisking. Dette er to ting det blir lite av i en ellers travel hverdag, og da passer det ekstra fint når muligheten for en familiefisketur byr seg. Vi har bygget hytte midt i Østerdalen. Herfra har jeg kort kjøreavstand til Renaelva, Trysilelva, Engeråa og Isteren, samt masse innsjøer og vann. Fiskeopplevelsene står i kø, og det er bare å finne turmål og sette kursen.


I gangavstand fra hytta ligger det et lite skogsvann. Med en høyde på 650 meter over havet i Østerdalen betyr det blanding av furuskog og bjørkeskog. I tillegg er det en del fuktig myr i området, og dette gir god tilgang på føde for fisken.
Historier i lokalmiljøet vil ha det til at vannet tidligere ble brukt av et oppdrettslag. Jeg har blitt fortalt at det ble stående igjen fisk i tjernet etter denne perioden som oppnådde en anseelig størrelse, kanskje opp mot 3 kg.
Det er kun én liten innløpsbekk der det er mulig for ørreten å gyte, så den naturlige befolkningsveksten antas å være relativt lav. Imidlertid kultiveres vannet, og det settes ut fisk hver vår. Disse består stort sett av 2-åringer på ca 250 gram. Utgangspunktet for utsettingen er prøvefiske med garn, og sammen med relativt høyt fiskepress sørges det for at vannet ikke overbefolkes, slik det dessverre er i mange andre vann.


I dag kom vi til vakfest på det jeg tror var en massiv Vespertinaklekking. Min erfaring fra fluefisket tilsier at slike enorme klekkinger kan være utfordrende fordi flua man serverer fort forsvinner i mengden ekte varer. Å få fisk kan, til tider, føles like sannsynlig som å vinne i lotto. Tema for dagen var derimot ikke fluefiske, men fiske med sluk og wobbler.

Når ørreten oppnår en viss størrelse skifter den diett. Fra å utelukkende spise insekter og smådyr i vannet begynner den å spise annen fisk. Jeg har en teori om at en del ørreter i dette tjernet har oppnådd denne størrelsen, men fordi vannet på grunn av måten det kultiveres på stort sett holder fisk over 250 gram kan de ikke ernære seg på fisk. Når de så får servert en liten wobbler eller sluk på 5-7 cm faller denne derfor godt i smak. Det vil ikke dermed si at man får mye fisk, men at man fisker etter litt større fisk. Jeg har testet wobblere og sluker her ved flere anledninger, med vekslende hell. De fleste som fisker her tyr tross alt til mark eller flue...

I dag var det kona mi som trakk det lengste strået. Fra gammelt av heter det at man ikke skal ta med kvinnfolk på fisketur, men jeg tenker at det kan være et greit påskudd til å få fiske litt hvis det er flere i heimen som vil være med på tur.
Jeg har et ønske om at det er jr på 6 år som skal lykkes, men med en tålmodighet som varer ca tre og et halvt minutt skal man ha rimelig mye flaks. Kona er ikke av de mest fiskeinteresserte, men med så mye vaking klarte hun ikke å la være. Hun valgte seg en 7cm Rapala CountDown i regnbueørretfarge fra skrinet mitt, og det tok ikke mer enn 4 kast før hun hadde fisk på.

Blid jente med fin ørret...

Rapala CountDown Rainbow Trout

Motorguide er definitivt ikke noen nykommer på elmotormarkedet, og Xi5 er altså heller ikke ny men har vært på markedet i rundt ett og et halvt år. Men nå ser det ut til at jeg tar steget ut og kjøper en, og DET er en nyhet. Planen min om ny HDS Gen 3 og autopilot er satt på vent, og Xi5 er bestilt.

Hva kan så en slik motor brukes til?

• Ankringsfunksjon, med den innebygde GPSen kan man med et tastetrykkk sørge for at motoren holder en gitt posisjon.
• Kortere forflytninger, jeg slipper nå å starte bensinmotoren hver gang jeg skal flytte meg noen meter. Xi5 har en egen funksjon som flytter båten fem meter av gangen.
• Trolling, ved rolige vindforhold kan motoren dra båten uten bensinkostnad (hvor fort gjenstår å se).
• Autopilot, selv om jeg bruker kickeren bak, kan elmotoren stå for styringen som en autopilot via baugthruster.
• Sikkerhet, skulle begge bensinmotorene stoppe har jeg nå en tredje motor. 

Motoren har altså bruksområder innen alle fiskeformene jeg driver med; trolling, spinnfiske og vertikalfiske. Jeg har savnet en elmotor ombord siden jeg tøffet rundt i en Theri med elmotor for gode 10 år siden, og ikke minst har jeg vært misunnelig når både Dag C, Dag R og Carl har ligget rolig og pent med sine elmotorer mens jeg har drevet rundt med vind og vær. Valget ble en Motorguide Xi5-80FW 60" 24V FP SNR GPS (artikkel MG940800241). Oversatt betyr det:

• 80 - som i at den har maks 80 LBS skyvekraft.
• FW - som i at det er ferskvannsmodellen.
• 60" - som i at den har 60" skaft, det vil si det lengste skaftet.
• 24V - som i at den går på 24V strøm, i mitt tilfelle fra 2 stykk 12V batterier.
• FP - som i at det følger med fotpedal for styring
• SNR - som i at den har en innebygget ekkoloddgiver (som jeg ikke kommer til å bruke)
• GPS - som i at den har innebygget GPS

Det følger også med en fjernkontroll for å styre motoren. I tillegg har jeg bestilt en hurtigbrakett (artikkel MG90100002) for enkel montering av/ på siden motoren kun vil stå på båten når jeg er der. Et Gateway-kit (artikkel MG8M0092085) er også på vei, altså det som skal til for å koble motoren inn på NMEA2000-nettverket i båten min så den kan styres fra HDSene mine. HDS Gen 2, HDS Gen 3 og HDS Touch kan alle styre motoren via NMEA2000. Jeg har også bestilt ekstra kontakter, så jeg kan kjøre lyskasteren i front på elsystemet til Motorguiden når motoren ikke er i bruk.

Jeg trenger litt øvrig småplukk også, her er ikke ting helt spikret enda.

• Kabler og kabelsko for kobling mot batteriene
• Batterier
• Baugspyd så jeg har noe å montere på

Tanken er altså å bruke 2 stykk 12V batterier, ikke et 24V. Fordelen med to 12V er at det blir enklere å fordele vekten i båten, og så kan jeg bruke batteriladerne jeg har fra før. Totalt vekt på dette blir ikke liten, så jeg må prøve meg litt frem angående hvor batteriene skal plasseres i kabinen. Jeg kommer til å fjerne ankeret som båten har i front i dag, der sparer jeg inn endel kilo og ankeret kommer uansett ikke til å kunne brukes med et baugspyd i veien. Hele årsaken til at jeg kjøper denne motoren er nettopp ankringsfunksjonen, så får jeg resten av funksjonene med på kjøpet.

Dette ser kanskje ut som en bagatell, men i mine øyne er dette et ENORMT steg.

Da er den endelig offentlig tilgjengelig, programvaren jeg har brukt det siste året eller så får å se på mine egne ekkoloddopptak.

Jeg har altså hatt gleden (og litt frustrasjon innimellom) av å være med på å teste denne programvaren nesten hele veien fra idestadiet og til lansering. Tanken har vært å lage et program som gjør at man kan se på sine ekkoloddopptak (sonarlogger) på en PC. Programmet måtte være billig nok til å friste så mange som mulig, og enkelt nok til at alle som er i stand til å se feriebildene sine på en PC skal kunne bruke det. En lisens for inntill to PCer koster 49 USD i engangskostnad.

Men nok om meg, la oss se på hva programvaren kan gjøre.

Programvaren er kompatibel med:

• Lowrance
• Simrad
• Garmin
• Humminbird (inkludert ONIX)

Felles for alle disse merkene er at de har minst en modellserie som kan ta opp ekkolodddata fortløpende. Dette kan være både tradisjonelt ekkolodd (2D) og skannende ekkolodd (sidescan/downscan). Programmet er også CHIRP-kompatibelt for disse merkene.

Skjermbilde med kart og downscan, sidesccan og 2D

Du kan enkelt justere på paletten du ønsker, hastighet for avspilling, sette waypoints som kan eksporteres fra programmet og importeres tilbake i kartplotteren din, måle avstand mellom objekter du ser i ekkoloddopptaket og mye mer.

Skjermbilde med kart zoome inn, sidescan og 2D

Link til Reefmaters egen informasjon:
http://reefmaster.com.au/index.php/products/sonar-viewer


For ordens skyld: Som takk for hjelpen med testingen har jeg fått programvaren gratis. Jeg har ikke mottatt noen andre goder fra Reefmaster.

Påmeldingene kommer på rekke og rad, scenen er ferdig, det er salgsboder og liv.

Det finnes faktisk ting i vannet som ikke er fult så bra, og disse tingene vil man absolutt ikke frakte fra stedet de finnes og til et nytt sted. Eksempler er vasspest, krepsepest, Gyrodactylus salaris og ørekyte etc.

Planter og fiskearter som ørekyte er såpass synlige at man bør kunne se om de følger med på lasset når man flytter båten sitt fra ett vann og til det neste. Det er uansett en god regel å gi båt og henger en skikkelig vask når man skifter beite, høyytrykkspyling blåser av det meste. Selv om du ikke akkurat har vasspest dinglende fra hengern, er det svært sannsynlig at sporene deres følger med båten din når du tar den opp.

Noen ting kan være enda værre å se, og ikke blir det nødvendigvis borte under vask heller. Gyro og krepsepest er begge sykdommer som man absolutt ikke må spre noe sted, og her holder det ikke å vaske. Mattilsynet opererer med følgende alternativer for desinfeksjon av fiskeutstyr generelt:

• Varm opp i minst en time til over 60 grader.
• Tørk utstyret i minimum 20 grader i minimum to døgn.
• Bruk desinfisering som Virkon-S.

Ved mindre du har en ekstra stor bastue tilgjengelig, kan det bli tøft å varme opp båt og henger til 60 grader eller mer. Det er neppe særlig bra rent teknisk heller.... Men i sommerhalvåret kan man absolutt få til en tørkeperiode på land, som er det alternativet jeg selv bruker mest. Når jeg for eksempel har fisket i Øyeren eller Vansjø, står båten på land i en periode før jeg setter den ut i Tyrifjorden igjen og omvendt. Pass også på at du har tiltet motoren din opp og ned et par ganger, så du er sikker på at alt kjølevannet har rent ut. Har du skroggjennomføringer bør de blåses rene for vann før du setter båten til tørk (bruk trykkluft på en bensinstasjon).

Virkon-S er sannsynligvis det beste alternativet, og jeg undres stadig over at ikke det står slikt utstyr klart ved alle landets båtslipper, særlig båtslipper ved vassdrag som har laks eller kreps. Samvirkelaget (Felleskjøpet) har dette middelet i pulverform, du blander det ut i vann og sprayer på.

Sist men ikke minst, man må selvfølgelig ALDRI flytte fisk fra ett vassdrag til et annet, eller forbi skiller som større fosser i det samme vassdraget. Dette bør virkelig være en selvfølge, men vi ser alikevel alt for mange eksempler på at arter som gjedde, ørekyte, mort, ørret, sørv og suter dukker opp i stadig nye vann. Hvor dum er det mulig å være?

Les Mattilsynets sak HER.

Til helgen er det NM i trolling. Det er Mjøsa som er arenaen, start og slutt er på Gjøvik.

Det begynner å bli lenge siden jeg la ut en Turrapport nå. Tre uker høres kanskje ikke så mye ut, men det føles som en evighet. Det blir mye jobb på denne tiden av året, men i går kom jeg meg endelig ut på vannet igjen. 

IMA har du lest om her før, i morgen har de en event hos Torshov Sportsfiske i Oslo.

Husker du ikke hva jeg har skrevet om IMA sin Komomo så kanskje dette bildet trigger hukommelsen?

Tyrifjordørret på IMA Komomo

Uansett så har IMA ett event hos Torshov i morgen (lørdag 06.06.15) fra klokken 12.00. Forhåpentligvis kommer Team Colibri også. Gjør du?


Link til Torshov Sportsfiske på Facebook:
https://www.facebook.com/torshovsportsfiske
Link til Torshov Sportsfiskes egne nettsider:
http://www.torshovsportsfiske.com/
Link til IMA Norge på Facebook:
https://www.facebook.com/ImaFishingNorway
Link til IMAs norske nettsider:
http://www.imanorge.no/

IMA

Torshov